14 åring som gir meg grå hår 😓

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er den evinnelige rekningen etter skoletid. Han har inne grense til kl 20.30 på ukedager , og det klarer han å holde, men vi bor landlig til, så da må jeg hente han senere om han ikke kommer med siste buss som går helt hjem.  Han kan mase hull i hodet på meg om jeg sier nei til at han kan dra ut en dag. Jeg prøver å sette grenser og møte han på midten, men det er en kamp. Jeg ønsker jo at han skal få fritid, og være med venner, men samtidig er han bare 14 og trenger rammer rundt seg. Og han trenger å fokusere litt mer på skole arbeid. Faren er ikke inn i bildet til orientering. Redselen handler jo også om at jeg ikke vet hvem han omgås med er ( i hvert fall mange av dem) , han innrømmer at noen røyker/snuser osv. Så er jo tedd for påvirkningen vennene har på han.

Anonymkode: c6cfe...0fb

Igjen: Høres helt normalt ut 😀

Anonymkode: 7b9ac...d88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Pust med magen, vis at du stoler på han, og vis at du blir skuffa.

Anonymkode: 78417...7da

Jeg tok screenshoot av innlegget ditt, fordi jeg liker din tilnærming når det gjelder oppdragelse. Å stille spørsmål og få barnet til å reflektere selv, istedenfor å straffe for de handlingene som blir gjort❤️

Ikke Ts.

Anonymkode: 3e200...ae2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2024 den 22.40):

Hei dere. Er det noen her som er tenårings foreldre som kan hjelpe meg litt/komme med noen gode råd? Har en gutt på 14, som plutselig er blitt veldig «voksen» ( tror han i allefal selv ) Han skal kun være med venner og kjæresten, og ingenting annet betyr noe. Jeg vet jo at dette er normale prosesser og endringer i et tenårings liv, men jeg kjennet at jeg får angst. Jeg prøver å sette klare grenser, som han tøyer daglig, for han vet hvordan han spiller på samvittigheten min. Han er en av de «populære» gutta, og det er vel og bra at han har venner, men føler at han nærmest er blitt litt «høy på seg selv» , i søken på å finne sin identitet 😔 Jeg er så redd for at han skal tøye grenser ift rus o.l. Det gir meg magesår å tenke på. Jeg har snakket mye med han om dette, og sett programmet RUS med han osv. Har ingen indikasjon for at han driver med sånt, men han innrømme at noen i gjengen hans snuser og røyker. Jeg kan jo ikke akkurat bure han inne heller, selv om jeg har lyst. Noen som har noen erfaringer å dele? Hilsen bekymret mor. 

Anonymkode: c6cfe...0fb

Kjør på med åpenhet, ubetinget kjærlighet og vis at du lytter og lytter og lytter! Hvordan er han i forhold til løgn? Lyger han lett, og tar du han stadig i små og store løgner? Hvis ikke så er det lettere å vise han at du stoler på han men at du alltid står klar til å plukke han opp om det trengs. Har en nå som er i midten av 20 årene. Han har alltid vært veldig åpen, også som 14 åring, og det er jeg veldig glad for. Han sier enda at det er så godt at han kan snakke med meg om alt. Men så har jeg heller aldri opplevd at han har direkte løyet om noe - det har selvsagt vært ting han har holdt litt for seg selv opp gjennom årene - der er heller ikke alt vi foreldre skal vite. Men når han kom småfull fra kompisen som 15 åring fordi kompisen hadde tatt Cognac hos foreldrene som han delte ut, så fortalte han det umiddelbart… Da handler det om hvordan vi møter dem. Skuffelse er lov å vise ja - men bare ikke over ungen selv, men på grunn av det de har gjort. Ikke bli sjokkert over noe han vil fortelle men vær klar på at hvis han eller noen av hans venner trenger hjelp, er beruset etter havner i en dårlig situasjon så er du der, klar for å hjelpe uansett hva som har skjedd. Det verste er ikke å plukke opp ungen sterkt beruset og holde panna hans mens han kaster opp, det verste er å få en telefon om at ungen din er skadet eller død fordi han ikke turte å kontakte deg når ting gikk ut av kontroll av redsel for at du skulle bli skuffet eller sint.

Anonymkode: dc6d0...a8d

[AnonymBruker]

Det beste er å prøve å tenke tilbake...hvordan du hadde ville hatt det....ellers: ikke legg så stor vekt i utbrudd/aggresjon...men prat om det etterpå....kanskje han kunne fått seg en jobb og tjent penger.      ....

Anonymkode: 10774...5cf

[AnonymBruker]

Nei, da! De grå hårene kommer ikke av bekymringer for tenåringer.

Har selv vært igjennom mine 4 tenåringer. Føler helt oppriktig at jeg må ha hatt de største «tenåringsmonstrene» av alle. Disse årene var et renspikka helvete! Alle med sine utfordrende væremåte. Tenåringer samtidig var de også en periode
 

I ettertid tenke jeg det er godt gjort at jeg overlevde. 
 

Men grå hår, nei det har jeg faktisk ikke 🙃

Anonymkode: bde26...f01

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, jeg har alltid bekymret meg for slike ting, egentlig helt uten grunn. Min er nå snart 19 år, og jeg har roet ned bekymringene mine. Hun er en rolig jente som sjelden går ut, og når hun er ute på byn eller fest, så drikker hun lite. Hun vet at hun alltid kan ringe hjem om det er noe og da kommer enten jeg eller min mann (bonusfar), og vi har alltid hentet når hun har vært ute.

Min tilnærming har vært at jeg har snakket om rus, gutter osv, i alle slags situasjoner. Jeg har lagt vekt på åpenhet og trygghet, slikt at hun vet at hun kan komme til oss med alt. 

AnonymBruker skrev (På 23.10.2024 den 10.41):

 

Det at ungdommen i dag blir så påvirket av hverandre og ungdsomskulturen i stedet for foreldrene er den nye normalen, men ikke naturlig og ikke sunt. Så lenge ungdommen er "påkoblet" sine venner istedet for foreldrene er det nesten det samme hva man prøver for å få ungene til å høre - de vil gjøre det som vennene og ungdomskulturen synes er riktig, og det foreldrene sier vil ikke bety så mye. Dette gjør at det blir stadig mer rus, vold, mobbing, og merkeklær/status osv blir veldig viktig.

 

Anonymkode: 836ed...0af

Det er ikke et nytt fenomen at ungdommen hører mer på venner, enn på foreldre, slik har det alltid vært og er en naturlig del av det å løsrive seg fra foreldrene og "finne seg selv".

Anonymkode: 26689...366

[AnonymBruker]

Jeg tror jo det vil jobbe imot deg og skulle forlange at han har mamma dager. Man må liksom spørre om han vil sette av tid til å være med deg. 

Sålenge han følger innetiden din og gjør lekser. 

Og når det kommer til dop, alkohol, snus å røyk, så er min fremgangsmåte å informere om hva slags virkning det kan ha på hjernen, hvilke farer det kan medføre og jeg gir å opplysninger om testkit etc om h*n faktisk vil prøve. Så dør h*n ikke om de tross all formodning alikevel velger å prøve. Ja, det er en mye mere avskrekkende fremgangsmåte enn hva det høres ut som. 

Jeg sier når du er 20+ er det mye tryggere for hjernen å prøve forskjellig rus. Velger du å ta risken, si ihvertfall ifra så jeg kan gi deg et testkit, så du ikke prøver noe som du kan dø av. 

Jeg legger frem fakta, og jeg gjør de beviste om at nå ute i verden uten meg, er det helt opp til de å ta gode avgjørelser for seg selv og framtiden sin. 

Mine barn... 😆 Jeg føler meg veldig trygg og på at de føler på et tungt ansvar, som det jo faktisk er, og de tør ikke!!.. 

Også snuser jeg da, og ja herregud hvor mange gang har ikke jeg prøvd. Slutte, om de velger å være så dumme å starte så får de bare ta det valget da . Men, utrolig dårlig og dumt valg! Good luck sier jeg . 

Det er avskrekkende og gi de ansvaret, bare husk det! 

Anonymkode: 7fd14...d62

[tracida]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2024 den 22.47):

Ja, hovudsakleg det. Og at jeg ikke kjenner de han er med. Dette er ungdommer fra andre kretser som møtes noen dager i uken på ungdoms treff, eller at de «henger» på det lokale senteret . Han er voksen for alderen, og har venner som er eldre enn han. 

Anonymkode: c6cfe...0fb

Inviter vennene hans hjem på pizzakveld eller film eller noe sånnt. Blir kjent med gjengen hans så du ser hvem han henger med . Vis at de er velkommen hos deg, så ser du hvem/ hvordan de er 🙂 så må du vise sønnen din at du har tillit til at du vet at han vet hvor grensen går hjemme hos dere når det kommer til rus, og gi han selvtillit nok til å si nei hvis han blir tilbudt rusmidler. Ikke driv å nægg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2024 den 16.00):

Er den evinnelige rekningen etter skoletid. Han har inne grense til kl 20.30 på ukedager , og det klarer han å holde, men vi bor landlig til, så da må jeg hente han senere om han ikke kommer med siste buss som går helt hjem.  Han kan mase hull i hodet på meg om jeg sier nei til at han kan dra ut en dag. Jeg prøver å sette grenser og møte han på midten, men det er en kamp. Jeg ønsker jo at han skal få fritid, og være med venner, men samtidig er han bare 14 og trenger rammer rundt seg. Og han trenger å fokusere litt mer på skole arbeid. Faren er ikke inn i bildet til orientering. Redselen handler jo også om at jeg ikke vet hvem han omgås med er ( i hvert fall mange av dem) , han innrømmer at noen røyker/snuser osv. Så er jo tedd for påvirkningen vennene har på han.

Anonymkode: c6cfe...0fb

Viktigste er som du sier, rammer og konsekvenser dersom de brytes. Ikke gi etter, du har grenser av en grunn. Å la ham manipulere deg til å gi etter er ris til både din og hans bak. Han er 14, er barn. Barn trenger grenser. 

Anonymkode: 969bd...d04