Hvordan skal man klare å ha en normal hverdag mens man venter på utredning for sykdom?

[AnonymBruker]

Noen som har tips? Er det vanlig å kunne "skru av" bekymringer? Jeg får antakelig vite litt mer oppunder jul så det er jo lenge til. Så ja, hvordan få bort tankene i hodet som dukker opp hele tiden om "hva dette kan være for noe"? 

Anonymkode: 8b4ec...ed9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen som har tips? Er det vanlig å kunne "skru av" bekymringer? Jeg får antakelig vite litt mer oppunder jul så det er jo lenge til. Så ja, hvordan få bort tankene i hodet som dukker opp hele tiden om "hva dette kan være for noe"? 

Anonymkode: 8b4ec...ed9

Jeg har visst et helt år at leg har en livstruende sykdom, først for noen uker siden fikk jeg endelig diagnose. 
Man kan verdenslitteraturen å leve så normalt som mulig, eller skru av tankevirksomheten rundt situasjonen. 
Så du må bare finne en balansegang som fungerer for deg.

Ingen kan rømme fra sin egen kropp, der tanker og følelser styrer, men vi kan velge hvordan vil prøver å leve i den kroppen vi har. 

Anonymkode: 9618b...43c

[AnonymBruker]

Tre tanker som har hjulpet meg:

1.  Hvis det er utenfor min kontroll, er det lite poeng i å bekymre seg. Bedre å fokusere på ting man faktisk kan påvirke.

2. Hvis utredning vil vise sykdom, er jeg jo syk allerede. Det er ikke noe "nytt" som oppstår idet jeg får en dårlig beskjed. Bare en fordel å få vite det.

3. Hvis jeg får dårlige nyheter vil jeg i alle fall ikke tenke på all den tiden jeg kastet bort på å bekymre meg og deppe. Livet skjer, dø skal vi alle, men jeg skal prøve å ha det gøy den tiden jeg har på jorden.

Hjelper sikkert ikke for alle, men for meg har denne måten å tenke på hjulpet betraktelig.

Anonymkode: dfe27...c16

[AnonymBruker]

Det går an å prøve bekymringstime. Hvis du er enig med deg selv i at det ikke er nyttig og at du ikke får noe ut av det å bekymre deg hele døgnet så kan du sette av en viss tid til bekymring. For eksempel en halv time midt på dagen eller ettermiddagen (helst ikke for nær leggetid). Utenom dette må du stoppe deg selv hvis du begynner med bekymring og si til deg selv at dette må vente til bekymringstimen. Det er ikke gjort i en håndvending, så det kan hende du må øve litt før du får det til.

Anonymkode: 66981...07a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det går an å prøve bekymringstime. Hvis du er enig med deg selv i at det ikke er nyttig og at du ikke får noe ut av det å bekymre deg hele døgnet så kan du sette av en viss tid til bekymring. For eksempel en halv time midt på dagen eller ettermiddagen (helst ikke for nær leggetid). Utenom dette må du stoppe deg selv hvis du begynner med bekymring og si til deg selv at dette må vente til bekymringstimen. Det er ikke gjort i en håndvending, så det kan hende du må øve litt før du får det til.

Anonymkode: 66981...07a

Dette er også et godt tips, vet om mange som har brukt det med gode resultater og mindre tankekjør. Men som det sies over her, det er en treningssak- ikke sikkert man klarer det på to dager. Men verdt å teste hvis tankene ikke slipper taket. Forvis dem til en gitt tid av døgnet!

Anonymkode: dfe27...c16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tre tanker som har hjulpet meg:

1.  Hvis det er utenfor min kontroll, er det lite poeng i å bekymre seg. Bedre å fokusere på ting man faktisk kan påvirke.

2. Hvis utredning vil vise sykdom, er jeg jo syk allerede. Det er ikke noe "nytt" som oppstår idet jeg får en dårlig beskjed. Bare en fordel å få vite det.

3. Hvis jeg får dårlige nyheter vil jeg i alle fall ikke tenke på all den tiden jeg kastet bort på å bekymre meg og deppe. Livet skjer, dø skal vi alle, men jeg skal prøve å ha det gøy den tiden jeg har på jorden.

Hjelper sikkert ikke for alle, men for meg har denne måten å tenke på hjulpet betraktelig.

Anonymkode: dfe27...c16

I mitt hode glemte du et viktig poeng, er man syk og får en diagnose, så kan man få en medisin og få det bedre. 
Jeg fikk en ekstremt dyr medisin, som hjelper. 

Anonymkode: 9618b...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det går an å prøve bekymringstime. Hvis du er enig med deg selv i at det ikke er nyttig og at du ikke får noe ut av det å bekymre deg hele døgnet så kan du sette av en viss tid til bekymring. For eksempel en halv time midt på dagen eller ettermiddagen (helst ikke for nær leggetid). Utenom dette må du stoppe deg selv hvis du begynner med bekymring og si til deg selv at dette må vente til bekymringstimen. Det er ikke gjort i en håndvending, så det kan hende du må øve litt før du får det til.

Anonymkode: 66981...07a

Hvem har lært deg dette? Aldri hørt om før, men fremstår høyst fornuftig måte å håndtere bekymringer på.

Anonymkode: 9618b...43c

[AnonymBruker]

Kjent metode innenfor kognitiv terapi bla. 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvem har lært deg dette? Aldri hørt om før, men fremstår høyst fornuftig måte å håndtere bekymringer på.

Anonymkode: 9618b...43c

 

Anonymkode: 90732...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvem har lært deg dette? Aldri hørt om før, men fremstår høyst fornuftig måte å håndtere bekymringer på.

Anonymkode: 9618b...43c

Legespesialist og psykiatrisk sykepleier på DPS. 👍 Det hører vel inn under kognitiv terapi, ja, som AB ovenfor her sier.

Anonymkode: 66981...07a