Når man inviterer til middag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Som kronisk syk ville en slik innbydelse være et mareritt, og i hvert fall hvis vertinnen presser på for å få svar eller grunn til manglende svar. 

Jeg aner ikke hvordan formen er om tre uker, og jeg har ikke lyst til å dele med "hele verden" hva det er som feiler meg. Mine nærmeste venner, ja, men absolutt ikke til en "vennegjeng". 

Lysten til å dra på middag med vennegjengen vil jo være der, men jeg ville nok ha takket nei til en vertinne som ikke er villig til å se det litt an til nærmere selskapet. 

Det trenger ikke å være snakk om prioritering, men ei helse som varierer mye, og som ikke kan ignoreres.

Anonymkode: 6d0c8...c45

Samme her.

Heldigvis er ingen av mine venner av typen som TS, og dermed heller ingen problem. Vi brys oss om hverandres velvære mer enn noe annet, så hvis noen avlyser samme dagen er det ikke et snev av kjipe følelser mot vedkommende. Ei heller føler vi på et behov for å måtte invitere hverandre tilbake annenhver gang, eller binde oss til ting lang tid i forveien for å unngå følelser som TS beskriver. Ingen av oss i gjengen vår gjenkjenner den tankegangen.

Anonymkode: 8d25b...d36

[Daria]

Hvor formelle middagsselskap inviterer folk til, hvor man må ha klart svar tre uker i forveien? Og ikke minst - hvor lite takhøyde er det i vennskapene hvis et litt avventende og ikke godt begrunnet svar anses som så respektløst at man ikke kan regne med å bli invitert igjen? Hva med respekten for at andre også har et liv som ikke er 100% forutsigbart, og som man kanskje ikke kan eller vil dele alt om? 

 

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (3 timer siden):

Enig . Det kan være små barn i bildet som krever oppfølging på en eller annen aktivitet . Turnusarbeid etc . Og ps til Ts:  det mest vanlige ang å svare på en middagsinvitasjon ( utenom bryllup / konfirmasjon ,  er ca en uke i forveien . Da rekker man fint å planlegge og handle inn nok råvarer etc . 

Det er jo nettopp derfor man planlegger slik i god tid. Så man rekker å legge inn feriedag i turnusen, rekker å skaffe barnevakt, rekker å bytte helg med eksen osv. En uke er alt, altfor kort tid for de fleste voksne som har mange forpliktelser. 

Anonymkode: 3fb02...55b

[AnonymBruker]

Er det tre uker i forveien og helg, og de ikke jobber helg, så pleier de fleste å vite om de kan eller ikke. Men hvis noen har barn er det kanskje vanskeligere da de må prioriteres. Feks hvis det plutselig inviteres til en bursdag el. 

Er det tre uker frem og en vanlig arbeidsdag så forstår jeg at ikke alle kan svare før nærmere. Noen må av og til jobben overtid, noen kan bli sliten etter jobb og kan ikke forutse det før samme dag, noen jobber deltid og må grunnet lønn si ja til ekstravakter om det dukker opp. 

Jeg skjønner ikke helt problemet ditt. Alle bortsett fra en har sagt ja. Da kjøper du inn til riktig antall. Og som regel lager man en raus porsjon ved gjester, så om det blir en ekstra så går det fint. 

Jeg syns man skal ha lov til å si at man ikke vet enda om man ikke vet, og uten grunn. Du har ikke noe med hvorfor. Og det blir for dumt om folk må komme med unnskyldninger og beklagelser for å unngå kryssavhør.

Anonymkode: 9b9b6...ed3

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og ingen fremtidige invitasjoner. Ingen ønsker å føle seg som et annetvalg. Utrolig ufint mot venner. 

Anonymkode: 0ae03...c87

Min krets er heldigvis ikke så lettkrenket, så her er det lov å svare at man må se an, og likevel bli invitert gang på gang. 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er jo nettopp derfor man planlegger slik i god tid. Så man rekker å legge inn feriedag i turnusen, rekker å skaffe barnevakt, rekker å bytte helg med eksen osv. En uke er alt, altfor kort tid for de fleste voksne som har mange forpliktelser. 

Anonymkode: 3fb02...55b

Helt greit å sende invitasjon i god tid. Men de aller fleste ( vertfall småbarnsfamilier ) har så stramt program at å drive å bytte ferie / fridager for et middagsselskap ikke er et tema . Med mindre det er store feiringer som bryllup , barndåp og konfirmasjon . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er jo nettopp derfor man planlegger slik i god tid. Så man rekker å legge inn feriedag i turnusen, rekker å skaffe barnevakt, rekker å bytte helg med eksen osv. En uke er alt, altfor kort tid for de fleste voksne som har mange forpliktelser. 

Anonymkode: 3fb02...55b

Jeg hadde ikke tatt ut en feriedag for å gå middag, men jeg jobber turnus, og den har oppsigelsestid, så jeg vet når jeg skal jobbe de neste 6 ukene. 

Anonymkode: 727be...9a8

[AnonymBruker]

Jeg levde med en veldig kontrollerende og voldelig mann en gang i tiden. Å gå i en vennemiddag krevde lang bearbeidelse og listighet, og var alltid høyst usikkert om jeg fikk til. Og selvsagt var jeg ikke åpen om dette med mindre nærmeste, de fikk vage tilbakemeldinger. 

Noen venner følte nok som deg, at de var andreprioritet - og det var de jo på en måte, da førsteprioritert var å beholde husfreden. Andre venner tålte også en periode hvor jeg kanskje ikke var sosialt på topp, uten å kutte meg ut. 

Anonymkode: 7118b...13d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Når man inviterer en del venner til middag hjem til seg 3 uker på  forhånd, sier at det hadde vært koselig om dere kommer til middag, sier dag og klokke., og spør/sier at håper det passer. 

Da tenker jeg at man vet 3 uker i forveien om man kan komme eller ikke. De fleste svarte med en gang i dette tilfelle mitt. Men en svarte at han ikke visste om han kunne eller ikke, uten noen forklaring. 

Om jeg får en invitasjon svarer jeg så snart som mulig om jeg kommer eller ikke. Kanskje vet man ikke alltid om det går, men da begrunner jeg det kort, og svarer at jeg vil takke ja så snart jeg vet at jeg kan, og spør om det er greit.

Føler det er liten respekt i å ikke svare om man kan 3 uker i forveien. Akkurat som man er nedprioritert.

Anonymkode: 55fdc...074

Tja.. Kommer ann på hvor godt jeg kjenner personen og/eller hvilken relasjon jeg har til personen som sier det..
 

Generellt så kjenner jeg de jeg inviterer hjem  så godt at jeg kan spørre videre, evt: ``Ok, si fra før da og da om det passer☺️``
 

Anonymkode: 97b56...ddf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Som kronisk syk ville en slik innbydelse være et mareritt, og i hvert fall hvis vertinnen presser på for å få svar eller grunn til manglende svar. 

Jeg aner ikke hvordan formen er om tre uker, og jeg har ikke lyst til å dele med "hele verden" hva det er som feiler meg. Mine nærmeste venner, ja, men absolutt ikke til en "vennegjeng". 

Lysten til å dra på middag med vennegjengen vil jo være der, men jeg ville nok ha takket nei til en vertinne som ikke er villig til å se det litt an til nærmere selskapet. 

Det trenger ikke å være snakk om prioritering, men ei helse som varierer mye, og som ikke kan ignoreres.

Anonymkode: 6d0c8...c45

Da takker du ja eller nei i forhold til om du ønsker å komme hvis formen er bra. Hvis dagen kommer og formen sier stopp Sier du bare "Dessverre er jeg ikke i form idag og må holde meg hjemme. Synd da jeg hadde gledet meg til middagen."

Anonymkode: d777b...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg levde med en veldig kontrollerende og voldelig mann en gang i tiden. Å gå i en vennemiddag krevde lang bearbeidelse og listighet, og var alltid høyst usikkert om jeg fikk til. Og selvsagt var jeg ikke åpen om dette med mindre nærmeste, de fikk vage tilbakemeldinger. 

Noen venner følte nok som deg, at de var andreprioritet - og det var de jo på en måte, da førsteprioritert var å beholde husfreden. Andre venner tålte også en periode hvor jeg kanskje ikke var sosialt på topp, uten å kutte meg ut. 

Anonymkode: 7118b...13d

Been there, done that😭 
 

Anonymkode: 97b56...ddf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Når man inviterer en del venner til middag hjem til seg 3 uker på  forhånd, sier at det hadde vært koselig om dere kommer til middag, sier dag og klokke., og spør/sier at håper det passer. 

Da tenker jeg at man vet 3 uker i forveien om man kan komme eller ikke. De fleste svarte med en gang i dette tilfelle mitt. Men en svarte at han ikke visste om han kunne eller ikke, uten noen forklaring. 

Om jeg får en invitasjon svarer jeg så snart som mulig om jeg kommer eller ikke. Kanskje vet man ikke alltid om det går, men da begrunner jeg det kort, og svarer at jeg vil takke ja så snart jeg vet at jeg kan, og spør om det er greit.

Føler det er liten respekt i å ikke svare om man kan 3 uker i forveien. Akkurat som man er nedprioritert.

Anonymkode: 55fdc...074

Det kan være mange grunner til at folk svarer vagt. 
At du ville gjort noe på en måte, betyr ikke at alle andre tenker og handler slik som deg.  

Jeg kan i mange tilfeller binde meg til ting langt frem i tid, dersom det er noe som ikke er mulig å endre (konsert, bryllup, ferie), eller som er muligheter som ikke kommer igjen. Da kan jeg svare på om jeg skal eller ikke, et år i forveien. 
Det er jo snakk om ting jeg planlegger med, og tilpasser livet mitt etter. 

Men dersom det er snakk om å møte venner, dra på besøk til noen, eller slike ting, så er jo det ofte ting som skjer oftere. Det er ting som er lettere å flytte etter når det faktisk passer, og kanskje ta litt på sparket også. Slike ting forsøker jeg å få til når det passer. Men det kommer jo gjerne en ny anledning om ikke så lenge. 

Og så finnes det ting litt mellom der. Som må planlegges litt, men også kan tilpasses litt. 

Poenget er at 3 uker frem i tid, og noe sånt som å besøke venner. Så kan jeg gjerne svare ting som "jeg tror jeg kan", "Det ser ut som jeg er ledig" eller "Jeg satser på å komme". 
Men samtidig så kan det være det dukker opp noe i løpet av de 3 ukene, som gjør at jeg plutselig ikke kan likevel. 
Det kan komme opp ting med barna, som gjør at jeg må tilpasse mine planer til deres planer. 
Eller barna har planer jeg vet om nå, så for å kunne delta er jeg avhengig av at noen andre følger opp deres planer. Og det vil ta litt tid for meg å ordne.

Min samboer kan bli pålagt jobbreise på kort varsel, som gjør at jeg må være hjemme med barna. (Jeg vil sjelden prioritere barnevakt for å spise middag med venner. Da tenker jeg det enten kan flyttes, eller jeg står over en gang.) 
Selv om jeg føler meg frisk og fin i dag, kan jeg få en "down" periode når denne avtalen er, og ikke orke å være sosial. 
Det er kanskje lettere å vite om er på vei når det er en uke til, enn å tro noe om 3 uker i forveien. 

Det kan også være at jeg er i en intens periode på jobb, og at jeg er usikker på om den er over om 3 uker. 
Eller at jeg allerede har spilt inn denne datoen som en mulig dato for noe annet sosialt, og at jeg må vente til det er avklart før jeg kan love meg bort til noe annet. 

Eller det kan være noe med noen rundt meg. Kanskje har jeg et sykt familiemedlem som trenger tilsyn, og som jeg ikke vet om er i bra eller dårlig form om 3 uker, og derfor ikke vet om jeg kan planlegge noe på det tidspunktet. Eller noen hjemme som nå er syke, og som jeg ikke vet om/når er friske. 

Joda, det hadde sikkert vært lettere å forstå et "Jeg vet ikke om jeg kan" dersom man får en forklaring. 
Men man har faktisk ikke krav på en forklaring fra andre i alle tilfeller. Noen ganger vil man kanskje ikke utlevere alle grunner for alt, med mindre det er til noen man vet forstår. 

På samme måte som du synes det er respektløst å ikke kunne svare 3 uker i forveien, og at det gjør at du føler deg nedprioritert. Så kan det være at den du spør føler det er respektløst av deg å ikke akseptere og forstå et "Jeg vet ikke om jeg kan" uten utdypende forklaring. Uten å lage en stor sak ut av det og legge masse underliggende betydning i det. 

Er dette noe som skjer HVER gang du inviterer vedkommende? 
Er det noe dere har snakket om? Har du spurt om det er noen grunn til at det svares slik, hvis det er HVER GANG? 
Hadde du følt det var bedre om vedkommende ikke svarte noe før denne visste om svaret var kommer/kommer ikke? Altså at du først fikk svar på spørsmålet ditt om 2 uker? 

Du har ikke fått et "Nei, vil ikke komme til deg!" Du har fått et "Jeg vet ikke om jeg kan." 
For min del ville jeg lest det som "Jeg vil gjerne komme, og skal forsøke å få det til, men jeg kan ikke love noe." 
Med mindre du vet dette er en person som bare vil holde kalenderen åpen i tilfelle "noe morsommere" skjer.



 

Anonymkode: c29b3...2c7

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det kan være mange grunner til at folk svarer vagt. 
At du ville gjort noe på en måte, betyr ikke at alle andre tenker og handler slik som deg.  

Jeg kan i mange tilfeller binde meg til ting langt frem i tid, dersom det er noe som ikke er mulig å endre (konsert, bryllup, ferie), eller som er muligheter som ikke kommer igjen. Da kan jeg svare på om jeg skal eller ikke, et år i forveien. 
Det er jo snakk om ting jeg planlegger med, og tilpasser livet mitt etter. 

Men dersom det er snakk om å møte venner, dra på besøk til noen, eller slike ting, så er jo det ofte ting som skjer oftere. Det er ting som er lettere å flytte etter når det faktisk passer, og kanskje ta litt på sparket også. Slike ting forsøker jeg å få til når det passer. Men det kommer jo gjerne en ny anledning om ikke så lenge. 

Og så finnes det ting litt mellom der. Som må planlegges litt, men også kan tilpasses litt. 

Poenget er at 3 uker frem i tid, og noe sånt som å besøke venner. Så kan jeg gjerne svare ting som "jeg tror jeg kan", "Det ser ut som jeg er ledig" eller "Jeg satser på å komme". 
Men samtidig så kan det være det dukker opp noe i løpet av de 3 ukene, som gjør at jeg plutselig ikke kan likevel. 
Det kan komme opp ting med barna, som gjør at jeg må tilpasse mine planer til deres planer. 
Eller barna har planer jeg vet om nå, så for å kunne delta er jeg avhengig av at noen andre følger opp deres planer. Og det vil ta litt tid for meg å ordne.

Min samboer kan bli pålagt jobbreise på kort varsel, som gjør at jeg må være hjemme med barna. (Jeg vil sjelden prioritere barnevakt for å spise middag med venner. Da tenker jeg det enten kan flyttes, eller jeg står over en gang.) 
Selv om jeg føler meg frisk og fin i dag, kan jeg få en "down" periode når denne avtalen er, og ikke orke å være sosial. 
Det er kanskje lettere å vite om er på vei når det er en uke til, enn å tro noe om 3 uker i forveien. 

Det kan også være at jeg er i en intens periode på jobb, og at jeg er usikker på om den er over om 3 uker. 
Eller at jeg allerede har spilt inn denne datoen som en mulig dato for noe annet sosialt, og at jeg må vente til det er avklart før jeg kan love meg bort til noe annet. 

Eller det kan være noe med noen rundt meg. Kanskje har jeg et sykt familiemedlem som trenger tilsyn, og som jeg ikke vet om er i bra eller dårlig form om 3 uker, og derfor ikke vet om jeg kan planlegge noe på det tidspunktet. Eller noen hjemme som nå er syke, og som jeg ikke vet om/når er friske. 

Joda, det hadde sikkert vært lettere å forstå et "Jeg vet ikke om jeg kan" dersom man får en forklaring. 
Men man har faktisk ikke krav på en forklaring fra andre i alle tilfeller. Noen ganger vil man kanskje ikke utlevere alle grunner for alt, med mindre det er til noen man vet forstår. 

På samme måte som du synes det er respektløst å ikke kunne svare 3 uker i forveien, og at det gjør at du føler deg nedprioritert. Så kan det være at den du spør føler det er respektløst av deg å ikke akseptere og forstå et "Jeg vet ikke om jeg kan" uten utdypende forklaring. Uten å lage en stor sak ut av det og legge masse underliggende betydning i det. 

Er dette noe som skjer HVER gang du inviterer vedkommende? 
Er det noe dere har snakket om? Har du spurt om det er noen grunn til at det svares slik, hvis det er HVER GANG? 
Hadde du følt det var bedre om vedkommende ikke svarte noe før denne visste om svaret var kommer/kommer ikke? Altså at du først fikk svar på spørsmålet ditt om 2 uker? 

Du har ikke fått et "Nei, vil ikke komme til deg!" Du har fått et "Jeg vet ikke om jeg kan." 
For min del ville jeg lest det som "Jeg vil gjerne komme, og skal forsøke å få det til, men jeg kan ikke love noe." 
Med mindre du vet dette er en person som bare vil holde kalenderen åpen i tilfelle "noe morsommere" skjer.



 

Anonymkode: c29b3...2c7

Dette☝️. Disse følelsene av «respektløshet « handler nok mer om initiativtaker sin egen usikkerhet . 

[AnonymBruker]

Det handler om EN person.

Jeg ville bare ha laget godt med mat, om det ble igjen noe på grunn av at denne vennen likevel ikke kunne komme, så er jo ikke det noen krise.

Skjønner godt at ikke alle vet om det passer såpass lang tid i forveien. Folk jobber kanskje turnus, har yrker som gjør at de plutselig kan måtte på jobb, har sykdom som gjør at hverdagen er uforutsigbar, ja, det kan være mange årsaker. Ikke noe jeg ville ha laget noe nummer av.

Anonymkode: 54ad8...8b8

[Reign]

Har det virkelig noe å si da? En porsjon fra eller til er da virkelig ikke noe å fare opp over?

[AnonymBruker]

Syns det hørtes greit ut. Med mindre denne personen gjør det samme hver gang. Kan være gode grunner. Jeg ville ha spurt når du måtte ha endelig beskjed. 

Dette med invitasjoner er håpløst for meg pga kronisk sykdom, så jeg sier ofte nei takk. Dette for å ikke lage noe krøll for vertskapet. Er det nære venner/familie, så kjenner de til min situasjon, og tilrettelegger for det 

Anonymkode: a1cc0...8ea

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til at for folk som jobber turnus, så vet man gjerne hvordan turnusen er frem i tid, MEN man vet ikke hvordan man alltid føler seg i periodene hvor man har nattvakter og dagvakter om hverandre. For min partner gjelder det ca en uke av måneden, hvor det av og til går kjempebra, men andre ganger sliter han skikkelig med søvn og overskudd rudnr og mellom slike vakter 

Anonymkode: 8d25b...d36

[AnonymBruker]

Jeg synes det er urimelig å forlange svar på sekundet når man inviterer.  

Inviterer man med tre ukers varsel (til en middag for «en del venner» som beskrevet), skal svarfristen ikke være mer enn en uke før. 

Anonymkode: 4b5dc...b41

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle kommentarene dine, men jeg vet hvordan du har det. 
 

Jeg fylte 30 i sommerferien, og ba inn 30 personer til et kjempelag her hjemme. Ba inn to måneder i forveien, siden dette var i slutten av ferien og jeg ønsket at alle skulle få kommet. Gledet meg spesielt mye til å feire med svoger og mannen, da de er svært nære og gode venner med min mann og jeg. Jeg anser de som et av mine aller nærmeste. Fikk til svar at de måtte se an litt nærmere. De er begge uføre og har all verden med tid. Det viste seg, etter litt prat innad i familien, at de ville holde kvelden åpen i tilfelle det dukket opp noe mer interessant de heller ville brukt tiden sin på. Jeg ble helt knust når jeg fikk vite det. Det endte faktisk opp med at de reiste for å besøke en kompis som bodde noen timer unna, og kom ikke. Forholdet vårt har ikke vært det samme siden. Men, jeg har lært hvor viktig jeg er for de, og det var mindre enn jeg trodde. Det var lærdom i det, og man blir klokere av det, men det er vondt. 
Mitt råd til deg (hvis du ønsker råd) er å bare holde denne personen en armslengde unna. En person som bryr seg om deg hadde takket ja til invitasjonen din, eller gitt deg en oppriktig grunn til hvorfor de må avvente. 

Anonymkode: 44367...acc

[AnonymBruker]

Hvis det var meg du hadde invitert hadde du fått samme svar. Etter jeg fikk baby er alt et ork og ikke sikkert jeg hadde fått barnevakt eller om jeg hadde orket hvis jeg hadde hatt barnevakt. Hadde vært deiligere å få en tur i skogen eller sove hvis jeg først hadde fri. Måtte svart en dag eller to før middagen om det hadde gått eller om jeg hadde orket.

Anonymkode: fcf86...9fa