Hvorfor er vennskap og sosiale relasjoner så vanskelig?

[AnonymBruker]

Som det står i overskriften, hvorfor er vennskap og sosiale relasjoner så vanskelig? 

Når jeg ser ut i verden virker det som om "alle" andre får til vennskap og sosiale relasjoner. 

Er det noen her inne som ikke får det til? 

Anonymkode: c8ce0...c7b

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at du synes det er vanskelig og som gjør at du ikke får det til?

Anonymkode: ad3e4...8fe

[AnonymBruker]

‘Alle’ andre får det til - hva er det de gjør som du ikke gjør?

 

Anonymkode: 24f27...53e

[exictence]

Jeg tror det er vanskelig fordi vi alle tenker og føler så mye, ofte forskjellig. 

Vi kommer fra forskjellige familier hvor vi har lært å uttrykke oss på  hver vår måte, som gjør at vi tolker hverandre forskjell8ig og dermed misforstår vi hverandre. Vi godtar ikke at vi har forskjellige meninger. Vi må respektere hverandres ulikheter mer.

 

[AnonymBruker]

Kanskje du bare ikke har truffet de rette personene for deg? For da blir det ganske lett, når begge ser og respekterer hverandre. 

Anonymkode: 1a567...184

[Nowayback]

Ja, det er for å "luke ut" noen av oss.

[AnonymBruker]

Ja, det er håpløst. noen blir skuddskive og da er det fritt fram for resten av gjengen å skyte på, de føler seg bedre, du ender opp med å ikke føle du mestrer sosiale settinger. 

Anonymkode: 11444...1f1

[Sparkling_Pink]

Uh. Jeg vet ikke hvor vellykket jeg er på området. Jeg har familie og venner og det er givende, nydelige, utfordrende og frustrerende relasjoner mellom meg, med et visst sosialt handicap, og andre nydelige, men like ufullkomne mennesker.

Utfordringene står i kø. Er støffet oppå en annen. Ramler i en litt røff hverdagsbris. Og er akkompagnert av dyp kjærlighet fra min side. Det er mellom nødvendighet og kjærligheta jeg føler jeg finner rommet til å fortsette å relatere, for der finner jeg god kontakt som gir meg mening.

Ikke ved å forsøke å få glimt av hvordan andre har det med folk. Jeg kjenner folk som prioriterer famile, prioriterer ensomheta, som vil ha de kuleste kontaktene, som vil ha de riktige vennene, men når jeg bare ser det fra avstand og gjennom sosiale media ser jeg ikke hvordan det er ambivalens, ulykkelige stunder, personligheter på kollisjonskurs eller knuste drømmer.

[AnonymBruker]

I dagens samfunn er det blitt slik. Alle de hinsides kravene en stiller til seg selv, partnere, venner er helt ødeleggende.

Anonymkode: adfca...ba3

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

I dagens samfunn er det blitt slik. Alle de hinsides kravene en stiller til seg selv, partnere, venner er helt ødeleggende.

Anonymkode: adfca...ba3

Var det ikke slik før? Siden du sier dagens samfunn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det er håpløst. noen blir skuddskive og da er det fritt fram for resten av gjengen å skyte på, de føler seg bedre, du ender opp med å ikke føle du mestrer sosiale settinger. 

Anonymkode: 11444...1f1

Gjeng? Er dere enten 13-år gamle jenter eller kriminelle innvandrermenn i 15-25-års alderen?

 

Anonymkode: ca176...7bf