Tilbakefall - angst redd for å virke dramatisk

[AnonymBruker]

Jeg er så redd folk skal tro jeg dramatiserer. Og jeg bagatelliserer nok meg selv også. Begge er like slitsomt. Kroppen min er i fult beredskap. Jeg kommer ofte i flukt og frys tilstand. Det er som om kroppen tar over noen ganger. Noen ganger kan jeg vite at kroppen bare er redd nå men at hode skjønner at det ikke er reel fare, men noen ganger tror jeg jo at jeg er i reel fare. Vet ikke om det gir mening.

Poenget jeg vil frem til her er at dette går utover min funksjon i hverdagen. Jeg henger ikke med og ligger etter i gjøremål. Er mye sliten, så jeg er veldig bevisst på hvor jeg bruker energien min. Jeg prioriterer heller det som gir meg energi fremfor det som tar i denne vanskelige perioden for å ikke komme noe lenger ned. Jeg vil ikke bli så syk som jeg ble sist. Det var helt grusomt. Det vil si jeg prioriterer mindre studier, og heller er ute i skog og mark, leser en god bok som ikke er pensum. Går turer, og fokuser mer på helsa enn studier. Men jeg går på de aller fleste forelesninger, men det går trått med oppgaver. Men jeg har hittil klart meg, selvom jeg føler jeg snart synker. Med andre ord jeg gjør det jeg MÅ, resten lar jeg ligge fordi jeg har ikke det overskuddet akkurat nå. Og der kommer mitt problem. Jeg er redd folk skal tro at jeg dramatiserer om det når jeg snakker med fagfolk. For jeg er jo ute i marka, kan lese en god bok og ta vare på meg selv. Selvom jeg lever under et stort press med masse obligatorisk, det er som om hode akkurat når over vann. Men at nesen snart blir dekt. Og jeg bagateliserer det nok litt selv, men samtidig har jeg allerede vært litt i kjelleren de siste dagene. Hvor jeg har vært mye sinna og tårene bare har kommet. Men samtidig, jeg vet jeg gjør det beste jeg kan og prøver å ikke klandre meg selv. Så jeg skal ikke bagatellisere det, jeg prøver bare å være bevisst på hvor jeg legger energien min akkurat nå. Likevel er jeg redd for å virke dramatisk.

Er dette normalt?

Anonymkode: 128cd...36b