Gråter av det her. Med grunn?

[AnonymBruker]

Har en stor vennegjeng. Har noen ganger lunsj sammen siden alle jobber i nærheten av hverandre. Vi møtes oftes i bursdager, fester og andre settinger. Jeg kjenner alle veldig godt. Men det siste året har jeg følt meg ignorert, lite verdt og usynelig. Jeg er beskjeden og det er de klar over. Men blir alltid "rejected" når jeg for eksempel jeg spør om noen vil komme på middag hos meg, møtes for en kaffe osv. De sier det ikke passer og at vi må få til det snart. Men hører aldri noe mer. Dette har skjedd så mange ganger at jeg ikke vil spørre noen igjen. Har hendt at jeg har blitt "left on read" også. Ingen spør heller meg om noen ting. Blir alltid invitert via en fellesmelding på snapchat gruppen vår. 

Har en vond følelse i meg nå. Er det jeg som overtenker og overreagerer?

Anonymkode: 5ae1f...729

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt at det føles leit. Dessverre er det slik av og til, og det er jo ikke slik at man kan tvinge fram den slags initiativ hos andre heller.. Uansett hvor mye man skulle ønske det.

Du kan forsøke å snu på tanken; hvorfor ønsker du å nære oppunder relasjoner hvor det er en ubalanse? Enten må du fokusere på tanken om at du ønsker vennskap som går begge veier på naturlig vis og trekke deg unna disse, eller se om du kan klare å akseptere slik det er. Det er lite sannsynlig at du kan endre situasjonen.

Hvis du ønsker å gå i dybden, kan du kanskje beskrive mer om hvordan vennskapene er. Hvem snakker mest? Hvem er mest positiv? Hvem er mest negativ? Hvem stiller mest opp for de andre? Hvem stiller minst opp? Hvem er mest needy? Hvem er minst needy? Hvem er best likt og hvorfor?

Osv. Disse spørsmålene kan kanskje hjelpe komme i bunns i hvorfor situasjonen er som den er?

Anonymkode: 39dc1...f2e