Noen som har mistet hele sitt sosiale nettverk?

[AnonymBruker]

Hvordan skjedde det?

🍁

Anonymkode: 46255...85c

[Gjest Lykkedykker]

Jeg var ikke interessert i alkohol. Så i løpet av vgs så ble jeg mer og mer kuttet ut. 

[AnonymBruker]

Kombinasjonen alvorlig syk, hvor all tid og krefter går til behandling, timer, hvile og helsen generelt, samt at det miljøet jeg var i ble radikalisert. 
Tenkte jeg kom til å komme tilbake, men ting skjedde altså i miljøet og jeg går nok ikke tilbake dit hen, om jeg skulle bli frisk. 

Jeg er veldig takknemlig for KG 💚  

Anonymkode: d555d...8d7

[AnonymBruker]

Opplevde å miste hele mitt nettverk der jeg vokste opp. Først med de venninne jeg hadde hatt gjennom hele skolen. Opplevde at de syns jeg var for synlig i gruppen, samtidig følte jeg at vi ikke hadde noe til felles lengre. 

Så har jeg vel ikke hatt noen fast vennegjeng etter det, men hadde noen her og noen der. Etter et stygt brudd med eksen valgte mange av de å høre på ryktene. Følte meg veldig alene og syns det var ufint at ingen spurte om flere sider av en sak. 

Møtte ny kjæreste 8 mnd etter brudd og da jeg la det ut på fb så var det flere av jentene som kommenterte med overrasket smiley. Jeg vet fremdeles ikke hvorfor, jeg orket ikke spørre om slikt etter vi mistet kontakt. 

Jeg flyttet på meg, til nye kjæresten sitt hjemsted og har funnet mine. Har nå 5 venninner jeg omgås fast. De har et helt annet inntrykk av meg enn vennene fra hjembyen. Så kanskje man bare ikke har funnet rette folka, om man ender opp med å miste sitt sosiale nettverk. 

Anonymkode: 47afa...288

[AnonymBruker]

Ja, etter sykdom og skade og flyttinger.

Måtte sette meg et mål om å bygge meg opp et nytt nettverk. Nå, fem år etter jeg satte det målet - og jobbet veldig målbevisst for det - så begynner jeg å få et greit nettverk. Måtte være veldig bevisst hva jeg skulle gjøre, selv ta initiativ til å snakke med folk, aktivt søke nye miljøer, gå på kulturelle ting, frivillig arbeid, ny hobby.

 

Anonymkode: 561de...820

[AnonymBruker]

Ble skilt, og venninnene jeg hadde hatt siden tenårene trakk seg unna. Nå er jeg gift på nytt, og har funnet meg gode venninner. De gamle tar kontakt, og vi møtes sporadisk og overfladisk. 

Anonymkode: a4aaf...e2e

[AnonymBruker]

Ja, tre ganger.

Første gangen ble jeg syk. Da forsvant alle. 

Etter noen år giftet jeg meg og fikk et nytt nettverk. Så ble han syk (psykisk) og bare jeg forsto hva som skjedde. Han rakk å snu alle mot meg og gjøre det slutt med meg før han til slutt tok imot hjelp. 

Etter noen år giftet jeg meg på nytt og hadde opparbeidet meg et nytt nettverk. Så ble han syk og alle forsvant. Så døde han og nå sitter jeg igjen som enke, helt alene.

Det er ensomt og jeg savner noen å snakke med så det verker i hele meg, men jeg tror ikke jeg orker å miste flere nå. Det får holde med hund. 

Anonymkode: 8a363...2af

[AnonymBruker]

Ja, ble syk på VGS. Mistet kontakten med barndomsvennene fordi jeg ikke kunne bli med ut på ting. Og fikk heller ikke nye venner fordi jeg hadde så mye fravær på skolen. Kunne aldri studere fordi jeg lå på sykehuset i mange år. Nå har jeg bodd hjemme i mange år men mangler hjelp til å komme meg ut så treffer aldri noen. Jeg trenger hjelp med alt, mating, påkledning osv. Så er ikke bare å stikke ut og treffe folk. Er snart 40 og føler at livet er veldig tomt. 

Anonymkode: f2475...77d

[Sitronterte]

Ja, men heldigvis så var det en god kollega som introduserte meg for hennes venner. Og da ordnet alt seg. Jeg ønsker ikke helt å gå inn på hva som skjedde den tiden. Det var en stor "krise" i livet mitt. Men det ordner seg som oftest. 

[AnonymBruker]

Ja, har mista hele nettverket gradvis over de siste årene fra pandemien til alle vennene fikk barn de siste årene. Hører ikke fra dem etter barna kom. De nye vennene og kollegaene slo seg etterhvert ned, det gikk kun i parmiddager osv.

Jeg ser nettverket mitt kun et par ganger i året. Prøver å starte på nytt i Oslo nå - som singel i trettiårene 

Anonymkode: ade2e...3a6

[AnonymBruker]

De giftet seg og fikk ett barn og det meste var som før. Men innen de fikk barn nummer to, flyttet de i stor grad i hver sin retning og gjengen gikk i oppløsning. Er ikke uvenner, er mer bare det at det ikke er like lett å tromme sammen mennesker.

Alternativt, tiden gikk, vi vi ble eldre. 

Anonymkode: c8027...186

[AnonymBruker]

Jeg er syk og kan ikke lenger delta på ting som jeg var med på før.Blir gjerne litt svart hvitt og si at jeg er «forlatt», men noen dager føles det sånn, når andre ikke er villig til å møtes litt på halvveien. Som kroniker med store smerter kan jeg ikke hive meg med på aktivitetene til de andre. Jeg reiser heller ikke 3 t(t/r) for en kopp kaffe. Og det vil heller ikke andre, som jeg respekterer. Og om jeg foreslår noe midt i mellom blir det nei. Det er ikke andre sin feil at jeg er blitt syk, og jeg forstår også at det er kjedelig å hele tiden måtte komme hjem til meg for å treffes. Det er ingen som har mer lyst ut i verden enn meg💔

Anonymkode: 3e4e1...8e8