Hygiene og mental helse

[AnonymBruker]

Jeg er nå 30. Bodde hjemme til jeg var 16, og barnevernet til jeg ble 18 grunnet omsorgssvikt og en far med sinneproblemer. Jeg husker at på den tiden jeg ble diagnostisert med depresjon, slet jeg svært mye med hygiene og orden, og synes det er sykt ubehagelig å tenke på. Jeg var engstelig og redd mye av tiden, og turte noen ganger ikke engang å forlate rommet mitt. Det hendte at jeg ofte var redd for at min far skulle høre meg om jeg stod opp om natta for å tisse, så da ble det desverre sånn at jeg gjorde det på rommet. Helt sykt å si, men det var jo en grunn til at det skjedde. Noen her som skjønner situasjonen?

Anonymkode: 71dba...cf4

[AnonymBruker]

Skjønner situasjonen? Ja så absolutt. Men hva vil du med innlegget her på kvinneguiden?

Anonymkode: 25527...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner situasjonen? Ja så absolutt. Men hva vil du med innlegget her på kvinneguiden?

Anonymkode: 25527...4f7

Lurer bare på om jeg var helt syk som gjorde det eller om det er forståelig. For klarer liksom ikke skjønne at det har skjedd

Anonymkode: 71dba...cf4

[AnonymBruker]

Ja, du er heldig som ble i allefall diagnosert med depresjon og fikk en diagnose for mange går som deg uten å i det hele tatt få en diagnose.

Anonymkode: de08b...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ja, du er heldig som ble i allefall diagnosert med depresjon og fikk en diagnose for mange går som deg uten å i det hele tatt få en diagnose.

Anonymkode: de08b...98a

Eh...det er da sannelig ikke diagnosen som er viktig her, men omstendighetene. 

Anonymkode: 0e8ce...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lurer bare på om jeg var helt syk som gjorde det eller om det er forståelig. For klarer liksom ikke skjønne at det har skjedd

Anonymkode: 71dba...cf4

Det er ikke sykt at et barn av voldelige foreldre gjør det de må for å komme seg gjennom hverdagen uten altfor mye av den nevnte volden, nei. Å vokse opp i et voldelig hjem er en sammenfallende opplevelse som å leve under vilkårlig organisert tortur, i mange tilfeller. 

Jeg håper du har ting i orden nå. Og at du ikke lengre har foreldrene dine i livet ditt.

Anonymkode: 25294...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er nå 30. Bodde hjemme til jeg var 16, og barnevernet til jeg ble 18 grunnet omsorgssvikt og en far med sinneproblemer. Jeg husker at på den tiden jeg ble diagnostisert med depresjon, slet jeg svært mye med hygiene og orden, og synes det er sykt ubehagelig å tenke på. Jeg var engstelig og redd mye av tiden, og turte noen ganger ikke engang å forlate rommet mitt. Det hendte at jeg ofte var redd for at min far skulle høre meg om jeg stod opp om natta for å tisse, så da ble det desverre sånn at jeg gjorde det på rommet. Helt sykt å si, men det var jo en grunn til at det skjedde. Noen her som skjønner situasjonen?

Anonymkode: 71dba...cf4

Du gjorde det du trengte for å overleve. Gå videre i livet og se på alt du har klart ikke alt su ikke klarte. 

Anonymkode: 9c287...296