MAMMAROLLEN

[AnonymBruker]

Jeg er sliten. Mye følelser. Og føler jeg ikke henger med - morsrollen er så mye!

Føles unaturlig å levere fra meg barna i barnehagen. Det går lettere nå, nå som de har venner. Og vet de får mye erfaringer og mye læring, som de trenger videre i livet. 
 

Men morsrollen. Påkledning, matlaging, levering, henting, middag, skvise inn litt lek/kos, kveldsmat, vask, tannpuss og legging, mer kos/nuss og tøys før natta. Rydde hus, gjøre klart til dagen etter. Repeat.
 

Vet man må samle de gode øyeblikkene. Men barna er ofte slitne, og vil koble av på egenhånd. Mulig de bare er blitt større, og har ikke det store behovet for å være oppå meg, konstant, hele tiden. Uvant. 
 

Finner på ulike ting i helger. Hjemme, småturer, svømme, lek, tur ute. Alt for å skape så mange gode øyeblikk som mulig, før mandag (uten å overstimulere så klart). Har fokus på ro.

Og dette sosiale. Jeg orker ikke playdate, bli kjent med nye, når jeg er sliten. Barna sier vel ifra når de vil møte venner? Er fokuset deres «tid med foreldrene», frem til barna heller vil være med egne venner.  Eller bør man som mor oppsøke foreldre/barn, så barna får lekt med jevnaldrende?

Anonymkode: 14dfa...ffb

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn, ei på 12. Hun er supersosial og vi hadde venner på besøk fra bhg tid. Hun fant seg en bestevenn ganske tidlig, jeg og mor ble gode venninner, og mor som var alene sleit litt økonomisk, så jeg passet han masse så hun kunne jobbe litt ekstra.

Barna var fornøyd, og det var aldri noe vanskelig å passe eller en belastning, heller en glede.  Hun har klart å aktivisere seg mye selv. Hun er også et skikkelig b-menneske, så jeg var jo stadig vekk uthvilt jeg. Drømmeunge på mange måter. 

Nr 2 og 3 er gutter, der 2 og 4. Flotte gutter, de er litt ulike, mellomste på 4 er TURBO, han må passes på som en hauk, plutselig kan kan finne på å stå på toppen av hustaket om han finner en vei å klatre opp. Han er heldigvis enkel å legge og sover gjennom natten og står opp rundt 7. Supersnill gutt, men kan ikke snu ryggen til i 2 sekunder. 

Nr 3, gutt på 2 år. Han har slitt med kolikk, og er enda en del våken om natten, og våkner alt fra 05-07. Blir gøy til helgen når klokken skal stilles, da står han vel opp kl 04🤣 Han er forsiktig av seg, han snur henter krakken og setter inntil når han skal opp i sofaen, snur seg og går rett vei ned når han skal ned fra sofaen igjen osv. Gutta er superavhengig av hverandre, i dag f.eks ble nr 2 hentet fordi han var syk, ventet med å hente minstemann i tilfelle vi fikk legetime. Da pappa og lillebror kom hjem, løp han og sa: ÅÅÅÅÅÅÅ, jeg har savnet deg sånn. ❤️

Så her har mine to minste mye glede i hverandre, de er riktignok små enda, så behovet for andre venner melder seg nok etter som de blir større. Han på 4 har masse venner i bhg. 

Er det stor aldersforskjell mellom dine TS? 

Jeg tar en dag av gangen, noen dager føler man at morsrollen er overveldende, og at i dag var det slitsomt, andre dager føler jeg på mestring. Men det jeg vet, det er at jeg er her, jeg  er tilgjengelig, jeg er trygg, og at jeg har faste rammer som barna forholder seg til. 

Det er middag ca kl 17, Det er lov å se på tv mellom kl x og x på ukedagene, det er bading hver onsdag og søndag. Vi skal ut en gang om dagen i helgene. (med mindre det er helt forferdelig vær eller for kaldt) 

Noen ganger sitter vi bare sammen i sofaen og gjør ikke noe, de tegner og da er det stas at jeg eller far også gjør det, noen ganger aktiviserer de seg selv. 

Stol på deg selv, ang siste spm ditt der med lekekamerater så kommer det jo an på alder, samt at noen ganger må vi jo tilrettelegge for at de skal leke siden de ikke har tlf og avtaler selv. 

 

Anonymkode: e6d69...18b