«Jeg er ikke klar for det enda», var svaret hans på mitt jeg elsker deg.

[AnonymBruker]

Han oppfører seg jo helt rart og gir miksede signaler , nei, vet du, jeg hadde spurt han hvorfor han ikke er klar for det .

Anonymkode: 9cd8d...d20

[AnonymBruker]

Å herregud. Hvordan kan du være sammen med en mann som ikke klarer å si at han elsker deg engang? Noen kvinner er sååå rare, unnskyld altså men, menn vet virkelig om de elsker eller ikke en kvinne etter 1 år, og faktisk mye mye tidligere til vanelig. Tydeligvis kommer du nok bare med noen goder, eller så er du bra nok for imens han leter etter en han virkelig er tiltrukket. 

Anonymkode: 977c7...974

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Slik jeg leser noen svar her inne, er på en måte alt håp ute om man ikke besvarer et "jeg elsker deg" med konkret det samme svaret tilbake. Derimot så er det andre som tenker annerledes.

Han har sagt at han vil flytte sammen etterhvert, og det er hans innspill. Det var også han som sa "Jeg er glad i deg" først.
Det var han som inviterte meg på date og vi bor hos hverandre 50/50.

Sånn i det praktiske er jo alt kjempebra, men så var det disse tre ordene da, som ikke ble gjengjeldt.

Det er kanskje dumt jeg ikke stilte han noen flere spørsmål rundt det, men jeg tenkte faktisk bare ikke på det der og da. Det eneste jeg tenkte på var å sørge for at jeg fikk sagt at jeg faktisk elsker han, at jeg står trygt i det, at jeg ikke kommer til å si det til han daglig eller overrumple han med de ordene framover.

Viktigste for meg er at han forstod meg. Iallfall der og da. Så kan man jo være etterpåklok alltid, men samtidig er det ikke sikkert det hadde gjort saken noe bedre eller enklere om jeg hadde krevd mer konkrete svar enn det han avga.

Da hadde det fort blitt en "sak" og ukomfortabelt for oss begge.

Jeg sa det, jeg mente det - så får han enten ta det eller hoppe videre. Det kan jo være han i dag er vettskrem, eller eventuelt bare tenker på hva han føler og når han ev skal si det/ikke si det. Umulig å vite 😕 

 

Anonymkode: 55863...40f

Jaja, stikk du bare hodet i sanden og lat som alt er greit. 

Anonymkode: a3e07...79e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her er jeg veldig uenig..

Jeg er ikke glad i slikt prat, og blir ubekvem.

Det vil ikke si at jeg ikke elsker noen. 

Noen er bare ikke skapt for å si det.

Folk har forskjellig kjærlighetsspråk, og mitt er absolutt ikke å si slikt. Jeg sier det ved å gjøre ting for ham som jeg vet han liker. Han forteller meg det ved å gjøre ting for meg. 

For noen er det veldig viktig, og jeg tror forskjellig kjærlighetsspråk kan være en dealbreaker om man ikke er veldig bevisst og ærlige om det..

Lykke til ts 😊

 

Anonymkode: 2d37b...982

Hvorfor skal DITT kjærlighetsspråk alltid trumfe hans? Dere er to i et forhold.

Anonymkode: 57427...b07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Slik jeg leser noen svar her inne, er på en måte alt håp ute om man ikke besvarer et "jeg elsker deg" med konkret det samme svaret tilbake. Derimot så er det andre som tenker annerledes.

Han har sagt at han vil flytte sammen etterhvert, og det er hans innspill. Det var også han som sa "Jeg er glad i deg" først.
Det var han som inviterte meg på date og vi bor hos hverandre 50/50.

Sånn i det praktiske er jo alt kjempebra, men så var det disse tre ordene da, som ikke ble gjengjeldt.

Det er kanskje dumt jeg ikke stilte han noen flere spørsmål rundt det, men jeg tenkte faktisk bare ikke på det der og da. Det eneste jeg tenkte på var å sørge for at jeg fikk sagt at jeg faktisk elsker han, at jeg står trygt i det, at jeg ikke kommer til å si det til han daglig eller overrumple han med de ordene framover.

Viktigste for meg er at han forstod meg. Iallfall der og da. Så kan man jo være etterpåklok alltid, men samtidig er det ikke sikkert det hadde gjort saken noe bedre eller enklere om jeg hadde krevd mer konkrete svar enn det han avga.

Da hadde det fort blitt en "sak" og ukomfortabelt for oss begge.

Jeg sa det, jeg mente det - så får han enten ta det eller hoppe videre. Det kan jo være han i dag er vettskrem, eller eventuelt bare tenker på hva han føler og når han ev skal si det/ikke si det. Umulig å vite 😕 

 

Anonymkode: 55863...40f

Ikke flytt sammen med en som ikke er klar for å elske. Da blir du et prøveprosjekt. "La oss bo sammen og se hvordan det går".

Anonymkode: 57427...b07

[AnonymBruker]

Minner om Carrie og Big. Et av de mest usunne forholdene på tv.

 

Man vet etter 1 år.

Anonymkode: 6c257...2db

[Lava Anne]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mann er nordfra og sier det mange ganger iløpet av en dag. Har hatt ekser som hadde problemer med å si det, og det de har hatt til felles var at de var emosjonelt utilgjengelige, umodne og selvsentrerte. 

Anonymkode: a9a4e...399

Jeg er faktisk litt enig i denne, TS, kanskje uten like sterk dom.

Jeg er ikke enig i at han ikke nødvendigvis føler sterkt for deg. Men det sier likevel noe om fokuset hans når du sier fine ting du føler for ham. I tillegg gjør du deg sårbar i denne situasjonen, men det merker han ikke engang, fordi han er altfor opptatt med sitt eget ubehag. Derfor klarer han heller ikke gjøre situasjonen noe ok for deg.

Kanskje lurt å ta praten om hva dere trenger av hverandre? Greit nok at man har ulikt kjærlighetsspråk, men man øver seg gjerne på å gi partneren noe av det den trenger selv om man ikke er vant med det. Det er langt viktigere enn å henge seg opp i at man synes visse ord er teite o.l.

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette! 
Jeg er selv nordfra, og for meg er det ikke naturlig å bruke "elsker deg". 
Det er for meg uttrykk man bruker kun til spesielle anledninger, og ikke før man er etablert nok til å bo sammen. 
Og handlinger sier mer enn ord! 

Anonymkode: 93b34...fa0

Det er jo helt greit, men jeg tror ikke en som synes "elsker deg" er unaturlig å si ville svart det samme som TS' kjæreste. Da ville han vel sagt at han ikke er vant til å si det e.l. Mens han valgte å si "nei, det gjør du ikke" og "jeg er ikke klar for det". Det synes jeg ikke tyder på at det er ordene som er problemet, men følelsene. 

Jeg ville blitt usikker på hele forholdet om jeg hadde fått de svarene TS fikk.

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar.

Jeg kjenner vel at det er sårt ja, men allermest fordi det etterlater en slags form for usikkerhet. Ikke i det han gjør og hvordan han er, for der er han super. Det er nok den lille stemmen inni en som sier: Hva om han bare ikke kommer dit, eller han kjenner at jeg ikke er helt det store?

Det skal også legges til at vi har hatt andre prater om hva jeg trenger, han trenger etc. og der følger han virkelig veldig godt opp.

Det kan være en så enkel sak som at jeg gjerne ønsker at vi sier god morgen og god natt når vi ikke er med hverandre, feks. Det lyttet han til og har fulgt opp. Jeg har mange gode eksempler på at han lytter og tar til seg.

Jeg opplevde ikke at han sa det slemt: "Nei det gjør du ikke", men mer som et spontant svar som i "Nehei gjør du? Neeei det gjør du vel ikke". 

Han sa ikke bastant og slemt: DET GJØR DU IKKE! Om det gir mening?

Han så også ned da han sa: Jeg er ikke klar for det enda. Kroppspråket hans var jo kjempefint til tross. Holdt meg, kysset meg og sa at han er veldig veldig glad i meg. Klart jeg kan ta opp dette emnet og spørre han mer om det, men jeg tror ikke det vil føre noe positivt med seg?

I tillegg er jeg jo overhodet ikke der hvor jeg bare klarer å dumpe han. Når så og si alt annet er fint. Ting er rett og slett mindre sort hvitt enn som så i livet.

Men - ikke til å stikke under en stol at man tenker gjennom slikt som dette og det vil jeg jo gjøre fram til han ev sier "Elsker deg", eller til det har gått så lang tid at jeg føler det er alt for lenge, og sprekker.

Akkurat for nå, føler jeg ikke at jeg har så mye mer jeg kan gjøre enn å stå i det, se an hva som skjer og ta dag for dag.

Anonymkode: 55863...40f

[exictence]

Jeg tenker han er veldig glad i deg, elsker deg, og bryr seg veldig om deg. Men at han ikke helt har lært seg å ta imot komplimenter.

Noe helt annet: F.eks hvis noen gir et kompliment og ser hvor fin kjole du har. Så sier noen tusen takk. Det var hyggelig å høre, jeg liker den så godt selv. Mens noen sier: Nei, den er gammel, og passer egentlig ikke så godt til.....jeg kjøpte den på salg.....

Hvem er det hyggeligst å gi komplimenter til? Jo, selvsagt til den som svarer: Tusen takk. Så hyggelig.......

Jeg tror begge parter som her fikk komplimenter var glade for komplimentene, kanskje like mye. Men den ene typen føler hun må unnskylde seg selv, for hun mener selv at hun er jo ikke fin. Eller at hun ikke har lært å ta imot et hyggelig kompliment.

Så selv om jeg ikke føler at jeg fortjener komplimentet, så sier jeg tusen takk, og viser at jeg blir glad.

Dette kan selvsagt læres med tiden. Jeg tror du har funnet en kjernekar, Ts

[Bombasi]

Mange mennesker og særlig menn liker ikke store ord og tunge kjærlighetserklæringer. Det sitter dypt i å dele følsomme ord med andre. 
Det i seg selv trenger ikke være alarmerende. Da handler det om å se hva han ellers viser av kjærlighet. 

Jeg tenker man kan dele mennesker i 4 kategorier rundt dette:

1) De som viser kjærlighet og prater kjærlighet. 
2) De som viser kjærlighet, men ikke prater kjærlighet
3) De som ikke viser kjærlighet, men prater kjærlighet 
4) De som ikke viser kjærlighet og heller ikke prater kjærlighet. 

Forskjellene mellom 1 og 2 er som regel helt uproblematisk, med mindre den ene part har et veldig verbalt bekreftelsesbehov der vedkommende ikke føler seg elsket om ordene mangler på tross for at handlingen er der. 

Hvis du er 1 og han er 2 så tenker jeg at når hverdagen ellers er full av fysisk kjærlighet og tillit mellom dere så bør du se imellom fingrene på at han ikke får seg til å prate kjærlighet. Du må altså føle om du er elsket på tross for at du ikke får den verbale bekreftelsen på det. Og så må du finne en ro med dette. 

Likevel er ikke alt svart/hvitt. Selv om man ikke prater kjærlighet til vanlig så burde man vite etter 1 år hva man føler eller ikke. Så på tross for at man ikke prater kjærlighet så følger det en viss obligatorisk repons når du sier det for første gang og hvis han faktisk elsker deg. Så kunne han heller gjort deg oppmerksom på at han er ukomfortabel med så store ord. 

At han ikke følte seg emosjonell klar etter 1 år til å ta steget med å gi deg en "obligatorisk" respons synes jeg er stusselig og rart. Hvorvidt dette er alarmerende eller ikke må du se utifra helhetsinntrykket. På hva han ellers viser, på kjærlighetsspråket, på kjemien, på framdriften i forholdet, tilliten mellom dere osv. 

Men du har helt klar lov til å føle på skuffelse. For du ble regelrett avvist på noe som er ganske stort, der han i teorien burde kjent på sin besøkelsestid om han følte det samme, på tross for at det var vanskelig for han å si det.
Det tenker iallfall jeg. Men ta forbehold om at jeg er en kategori 1 selv og forstår ikke helt problemet hans hvis det kun dreier seg om verbal kjærlighetsvegring.

Endret 21. oktober 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Du fikk iallfall en respons på det, men jeg skjønner tankene dine rundt responsen du fikk. Jeg er litt samme situasjon selv, der jeg føler sterkere enn han. Det skaper liksom en liten usikkerhet. 

Anonymkode: 94ef3...11d

[Stor pike]

Min kjæreste sa det / kom dit lenge før meg. Men han ga seg ikke, uten å bli anmassende og jeg kom dit til slutt. Og nå er alt "perfekt". Vi er på samme sted, det tok bare litt tid. 

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (Akkurat nå):

Mange mennesker og særlig menn liker ikke store ord og tunge kjærlighetserklæringer. Det sitter dypt i å dele slike ord med andre. 
Det i seg selv trenger overhodet ikke være alarmerende. Da handler det om å se hva han ellers viser av kjærlighet. 

Jeg tenker man kan dele mennesker i 4 kategorier rundt dette:

1) De som viser kjærlighet og prater kjærlighet. 
2) De som viser kjærlighet, men ikke prater kjærlighet
3) De som ikke viser kjærlighet, men prater kjærlighet 
4) De som ikke viser kjærlighet og heller ikke prater kjærlighet. 

Forskjellene mellom 1 og 2 er som regel helt uproblematisk, med mindre den ene part har et veldig verbalt bekreftelsesbehov der dem ikke føler seg elsket om ordene mangler på tross for at handlingen er der. 

I hovedgrunn tenker jeg at når hverdagen ellers er full av fysisk kjærlighet og tillit mellom dere så bør du se imellom fingrene på at han ikke får seg til å prate kjærlighet. Du må altså føle om du er elsket på tross for at du ikke får den verbale bekreftelsen på det. Og så må du finne en ro med dette. 

Likevel er ikke alt svart/hvitt. Jeg tenker at selv om man ikke prater kjærlighet til vanlig så burde man vite etter 1 år hva man føler eller ikke. Så på tross for at man ikke prater kjærlighet så følger det en viss obligatorisk repons når du sier det for første gang og hvis han faktisk elsker deg. Så kunne han heller gjort deg oppmerksom på at han er ukomfortabel med så store ord. 

At han ikke følte seg emosjonell klar etter 1 år til å ta steget med å gi deg en "obligatorisk" respons synes jeg er stusselig og rart. Hvorvidt dette er alarmerende eller ikke må du se utifra helhetsinntrykket. På hva han ellers viser, på kjærlighetsspråket, på kjemien, på framdriften i forholdet, tilliten mellom dere osv. 

Men du har helt klar lov til å føle på skuffelse. For du ble regelrett avvist på noe som er ganske stort, der han i teorien burde kjent på sin besøkelsestid om han følte det samme.

Ts her.

Takk for svar.

Jeg tenker jeg helt klart kategoriserer han i kategori nr 2; En som viser masse kjærlighet, men ikke prater så mye kjærlighet.
Til tross sier han jo støtt: Så fin du er, du er go, jenta mi, gleder meg til å se deg, han kommer innimellom med roser, så fin du er i dag, glad i deg osv.

Jeg tror også at det kom han veldig plutselig på, at jeg sa disse ordene akkurat der og da. Det er bare som sagt for meg slik at jeg nesten har sagt det så mange ganger. Til og med begynt med "Els..." og stoppet meg selv og klart å ro meg "unna" å si det sånn i forbifarta. For det er faktisk i forbifarta jeg gjerne har tatt meg i å nesten plumpe det ut. 

Han er helt tydelig på at han ser en framtid med meg, ikke vil være meg foruten og at han står utrolig støtt. Derfor dette er litt forvirrende også kanskje. Han har utrykt at han ikke lett sier: "Savner deg", "Glad i deg" etc.

Vi hadde tidligere i forholdet en samtale om akkurat dette, nettopp da jeg syntes det kom litt sjeldent. Da forklarte han at han ikke så lett sier disse tingene og virkelig føler det tar piffen av meningen, om man sier det hele tiden. Vi diskuterte bla at han ikke ønsker å si det hver gang han legger på tlf: "Glad i deg", da han føler det da bare blir en setning man sier, og ikke får fram meningen med. Jeg stod da opp for min side av saken, og sa at jeg personlig, synes det er nitrist om man skal si det svært sjeldent, da jeg personlig føler man ikke kan få sagt det nok.

Dette tok han til seg, og økte på - for min skyld. Jeg opplever ikke at han sier det oftere da han ikke mener det, men fordi han møter meg på mine behov. Som med andre ting jeg har behov for, som han ikke har samme behovet rundt.

Desto vanskeligere er jo dette, for når han ikke sier det tilbake, vet jeg jo også at han ikke er der hvor han føler det er rett av han. Ergo han selv føler nok ikke at han elsker meg - enda.

Kanskje 1 år er for tidlig for han. Han har et utrolig stygt brudd bak seg, så det kan selvsagt også medvirke. Det må jo bli opp til meg om jeg føler jeg tør å gå videre med en som ikke er klar for å si det til meg enda, og helt ærlig: Det føler jeg at jeg vil. Nettopp da han er kjempefin ellers. Fysisk utrolig nær meg, holde hender, holde på låret, ta rundt meg. Mer enn de fleste jeg har vært med. Han liker å tenne lys hjemme, ordne middag og tar med små oppmerksomheter for å vise meg at han er glad i meg. Det kan være alt fra favorittsjokoladen min, til å planlegge en hyggelig date.

Det er så mange bra ting med forholdet, at jeg ene og alene pga dette ikke kan slippe han. Jeg elsker han jo og har det så fint med han at jeg føler jeg elsker han.

Så å pakke sakene sine å gå, er på dette tidspunktet helt utenkelig, rett og slett.

Anonymkode: 55863...40f

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (2 minutter siden):

Min kjæreste sa det / kom dit lenge før meg. Men han ga seg ikke, uten å bli anmassende og jeg kom dit til slutt. Og nå er alt "perfekt". Vi er på samme sted, det tok bare litt tid. 

Ts her. Det var litt godt å høre. Takk for at du svarer. Kan jeg spørre hvordan du responderte han når han sa det første gangen da?

Anonymkode: 55863...40f

[AnonymBruker]

exictence skrev (13 minutter siden):

Jeg tenker han er veldig glad i deg, elsker deg, og bryr seg veldig om deg. Men at han ikke helt har lært seg å ta imot komplimenter.

Noe helt annet: F.eks hvis noen gir et kompliment og ser hvor fin kjole du har. Så sier noen tusen takk. Det var hyggelig å høre, jeg liker den så godt selv. Mens noen sier: Nei, den er gammel, og passer egentlig ikke så godt til.....jeg kjøpte den på salg.....

Hvem er det hyggeligst å gi komplimenter til? Jo, selvsagt til den som svarer: Tusen takk. Så hyggelig.......

Jeg tror begge parter som her fikk komplimenter var glade for komplimentene, kanskje like mye. Men den ene typen føler hun må unnskylde seg selv, for hun mener selv at hun er jo ikke fin. Eller at hun ikke har lært å ta imot et hyggelig kompliment.

Så selv om jeg ikke føler at jeg fortjener komplimentet, så sier jeg tusen takk, og viser at jeg blir glad.

Dette kan selvsagt læres med tiden. Jeg tror du har funnet en kjernekar, Ts

Ts her. Jeg skrev nettopp et litt lengre svar rett over her, tenker det funker fint som svar til også deg. På hvordan han er ellers i hverdagen. Han ringer meg, han vil snakke med meg gjerne i et par timer de dagene vi ikke sees. Jeg føler virkelig han er en utrolig bra mann! Så svarte han ikke elsker deg tilbake, men alt annet er jo så fint.

Anonymkode: 55863...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du fikk iallfall en respons på det, men jeg skjønner tankene dine rundt responsen du fikk. Jeg er litt samme situasjon selv, der jeg føler sterkere enn han. Det skaper liksom en liten usikkerhet. 

Anonymkode: 94ef3...11d

Ts her. Ja sant, det gjør jo sånn at man tenker. Det er helt klart. Hvordan er deres forhold ellers da? Føler du deg elsket? For det gjør jo nemlig så utvilsomt jeg, derfor dette blir ekstra rart.

Anonymkode: 55863...40f

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ts her.

Takk for svar.

Jeg tenker jeg helt klart kategoriserer han i kategori nr 2; En som viser masse kjærlighet, men ikke prater så mye kjærlighet.
Til tross sier han jo støtt: Så fin du er, du er go, jenta mi, gleder meg til å se deg, han kommer innimellom med roser, så fin du er i dag, glad i deg osv.

Jeg tror også at det kom han veldig plutselig på, at jeg sa disse ordene akkurat der og da. Det er bare som sagt for meg slik at jeg nesten har sagt det så mange ganger. Til og med begynt med "Els..." og stoppet meg selv og klart å ro meg "unna" å si det sånn i forbifarta. For det er faktisk i forbifarta jeg gjerne har tatt meg i å nesten plumpe det ut. 

Han er helt tydelig på at han ser en framtid med meg, ikke vil være meg foruten og at han står utrolig støtt. Derfor dette er litt forvirrende også kanskje. Han har utrykt at han ikke lett sier: "Savner deg", "Glad i deg" etc.

Vi hadde tidligere i forholdet en samtale om akkurat dette, nettopp da jeg syntes det kom litt sjeldent. Da forklarte han at han ikke så lett sier disse tingene og virkelig føler det tar piffen av meningen, om man sier det hele tiden. Vi diskuterte bla at han ikke ønsker å si det hver gang han legger på tlf: "Glad i deg", da han føler det da bare blir en setning man sier, og ikke får fram meningen med. Jeg stod da opp for min side av saken, og sa at jeg personlig, synes det er nitrist om man skal si det svært sjeldent, da jeg personlig føler man ikke kan få sagt det nok.

Dette tok han til seg, og økte på - for min skyld. Jeg opplever ikke at han sier det oftere da han ikke mener det, men fordi han møter meg på mine behov. Som med andre ting jeg har behov for, som han ikke har samme behovet rundt.

Desto vanskeligere er jo dette, for når han ikke sier det tilbake, vet jeg jo også at han ikke er der hvor han føler det er rett av han. Ergo han selv føler nok ikke at han elsker meg - enda.

Kanskje 1 år er for tidlig for han. Han har et utrolig stygt brudd bak seg, så det kan selvsagt også medvirke. Det må jo bli opp til meg om jeg føler jeg tør å gå videre med en som ikke er klar for å si det til meg enda, og helt ærlig: Det føler jeg at jeg vil. Nettopp da han er kjempefin ellers. Fysisk utrolig nær meg, holde hender, holde på låret, ta rundt meg. Mer enn de fleste jeg har vært med. Han liker å tenne lys hjemme, ordne middag og tar med små oppmerksomheter for å vise meg at han er glad i meg. Det kan være alt fra favorittsjokoladen min, til å planlegge en hyggelig date.

Det er så mange bra ting med forholdet, at jeg ene og alene pga dette ikke kan slippe han. Jeg elsker han jo og har det så fint med han at jeg føler jeg elsker han.

Så å pakke sakene sine å gå, er på dette tidspunktet helt utenkelig, rett og slett.

Anonymkode: 55863...40f

Bra. Selv om jeg synes han kom med en stusselig og rar avvisning i et kritisk øyeblikk, så har du egentlig ingen bekymring rundt dette. Og så får du heller klappe deg på skuldra med at du har gitt han beskjed om hvor du emosjonelt ligger i løypa, og så blir det opp til han når tid han er klar for å klekke "bomba" på vegne av han. Imellomtiden holder du tilbake ordene, siden han ikke var klar nok for dem, og så nyter dere hverdagen sammen.

Endret 21. oktober 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skal DITT kjærlighetsspråk alltid trumfe hans? Dere er to i et forhold.

Anonymkode: 57427...b07

Hæ??

Vi har SAMME kjærlighetsspråk 😂

Når jeg da gjør ting for ham, er det med fokus på HAM og visa versa.

Var det vanskelig å forstå? 

Anonymkode: 2d37b...982

[AnonymBruker]

Han er ikke klar for hva??? Er han ikke glad i deg, elsker han deg ikke som en kjæreste skal? Var sammen med en sånn en. Han klarte ikke å si noe fint. Klarte ikke å si «elsker». Hvorfor? Fordi han bare elska seg selv. Å si det til en annen person ble helt feil fordi den type mennesker ikke klarer å elske andre enn seg selv. Han klarte heller ikke å si at jeg er vakker. Hvorfor? Fordi han skulle alltid sette seg selv høyest. Sto og speila seg hver kveld og poserte og trakk inn mage og ordna håret. Han så bare seg selv, og elska kun seg selv. Kasta vekk to av mine beste år på den narsissisten. Ikke gjør samme feil som meg. Løp.

Anonymkode: 750f0...4df