Tror du på ekte kjærlighet?

[Irak]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja. Og så tror jeg at man må velge hverandre hver dag likevel. Man må jobbe hvis det trengs, og man må ta hensyn til at man er to individer med ulike behov. 

Anonymkode: 2eaa4...4a8

Godt skrevet 👏👏👏👏.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja absolutt, har funnet min store kjærlighet. Var kjempe kynisk frem til jeg traff ham, og trodde virkelig ikke på ekte kjærlighet. Så sa det bare pang, og jeg visste at jeg hadde funnet den rette.

Anonymkode: af087...7df

Mange som har funnet den rette, men alikevel tar forhold slutt. Kan du forklare dette? 😂

RealityCheck.

Anonymkode: f4f51...7fa

[Lava Anne]

Ja, det gjør jeg Jeg har sett det også og det er vakkert. Det betyr jo ikke at ting ikke kan være vanskelig underveis.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mange som har funnet den rette, men alikevel tar forhold slutt. Kan du forklare dette? 😂

RealityCheck.

Anonymkode: f4f51...7fa

Det må de jo nesten forklare selv. Vet ikke helt hvorfor du siterte meg?😊

Anonymkode: af087...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det må de jo nesten forklare selv. Vet ikke helt hvorfor du siterte meg?😊

Anonymkode: af087...7df

Jeg svarte jo på det du skrev, tror du virkelig at dette er mannen i ditt liv? At dette skal vare i flere tiår, er du så naiv?

Anonymkode: f4f51...7fa

[AnonymBruker]

Ja. Er lykkelig, etter 23 år sammen. Ting er bare godt og trygt. Og har ikke vært usikker eller i tvil et sekund.

Vi er flinke til å se hverandre, og gjøre ting for hverandre. Vi bruker tid sammen, og det er ofte klemmer, eller en armkrok. Det er jo ikke den brennende romantiske kjærligheten lenger. Men en dyp følelse av å være hverandres nærmeste familie, men på en måte man aldri kan føle for noen andre. 

Før jeg traff han var jeg redd jeg var alt for kresen, hadde en eviglang liste med dealbreakers. Tror det mulig også er derfor det har fungert så bra, fordi jeg var så veldig bevisst hva som var rett for meg. 

Anonymkode: 0eb7e...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg svarte jo på det du skrev, tror du virkelig at dette er mannen i ditt liv? At dette skal vare i flere tiår, er du så naiv?

Anonymkode: f4f51...7fa

Nå har vi vært sammen i nesten 20 år da, så ja tror jo egentlig det😂 Trist at du ikke har fått opplevd kjærligheten, men den finnes faktisk. Håper du også får oppleve det en dag.

Anonymkode: af087...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå har vi vært sammen i nesten 20 år da, så ja tror jo egentlig det😂 Trist at du ikke har fått opplevd kjærligheten, men den finnes faktisk. Håper du også får oppleve det en dag.

Anonymkode: af087...7df

Hvorfor har jeg ikke opplevd det?

Er du sikker på han er fornøyd med forholdet, ser det fra din side?

Anonymkode: f4f51...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor har jeg ikke opplevd det?

Er du sikker på han er fornøyd med forholdet, ser det fra din side?

Anonymkode: f4f51...7fa

Det vet nok du bedre enn meg.

Ja det er jeg helt sikker på. 😊

Anonymkode: af087...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor har jeg ikke opplevd det?

Er du sikker på han er fornøyd med forholdet, ser det fra din side?

Anonymkode: f4f51...7fa

Oi, dette var bittert. Har du ingen tro på at noen kan leve godt sammen resten av livet? 

Anonymkode: 5f863...9c5

[AnonymBruker]

Jeg trodde på den før.. til jeg møtte en mann på KG av alle plasser og falt helt for han. 

Trodde vi var sjelevenner og alt det der. Aldri hadde jeg følt meg så sett og så godtatt for den jeg var. 

Bare det var ikke kjærlighet.. han manipulerte meg, han løy og svikter meg fullstendig. 

Jeg tror ikke på kjærligheten mer.. det er ikke verdt det.. 

Anonymkode: 4b087...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor har jeg ikke opplevd det?

Er du sikker på han er fornøyd med forholdet, ser det fra din side?

Anonymkode: f4f51...7fa

Om noen har det bra, så må det være noe galt som de ikke kjenner til?

Hva har skjedd deg i livet som gjør at du har kommet dit? 

Anonymkode: 0eb7e...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg trodde på den før.. til jeg møtte en mann på KG av alle plasser og falt helt for han. 

Trodde vi var sjelevenner og alt det der. Aldri hadde jeg følt meg så sett og så godtatt for den jeg var. 

Bare det var ikke kjærlighet.. han manipulerte meg, han løy og svikter meg fullstendig. 

Jeg tror ikke på kjærligheten mer.. det er ikke verdt det.. 

Anonymkode: 4b087...27f

Mann på KG; et stort rødt flagg som slår deg i hodet. 

Anonymkode: 0eb7e...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mann på KG; et stort rødt flagg som slår deg i hodet. 

Anonymkode: 0eb7e...a38

Absolutt! Jeg var naiv og dum. 

Den eneste ekte og ubetingede kjærligheten man kan ha er egentlig til seg selv.. og selv da svikter man jo innimellom. 

Det å tro at noen andre evner å elske deg mer enn, eller likt som hva du selv gjør er i beste fall en herlig og deilig naivitet som føles godt. Det gjør det ikke ekte av den grunn. 

Så skal jeg ikke nekte andre menneskers kjærlighet om de føler på den. Jeg synes jo det er en fin ting. Jeg har bare sett for mange par, foreldre og elskere som er stygge med hverandre og kaller det kjærlighet til å klare å tro på den selv. 

Anonymkode: 4b087...27f

[AnonymBruker]

Jeg tror på det, men jeg har mistet troen på at jeg kommer til å få møte den personen og oppleve det selv. Har aldri vært heldig med menn, tiltrekker meg feil typer og for å si det sånn, så har jeg mange odds imot meg.

Anonymkode: 84976...956

[TLR]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi er et par i starten av 30-åra. Vært sammen i 11år. Har det veldig fint. 
 

Men en etter en har vi vennepar som går fra hverandre. Det er utroskap, løgn, bedrag, styr å 50/50 deling av barn. Nye bonusforeldre.. Sjeldent vi bevitner voksne mennesker som går fra hverandre på en fin/sunn måte. 

Nå mener jeg ikke at alle skal være sammen for alltid. Jeg siktet til måten det blir gjort på. 

Jeg mister troen på kjærlighet. Og må jobbe mye med meg selv for å stole på samboeren min. Vi snakker mye om temaet, jeg vet jeg kan stole på han. Men samtidig er det en liten del av meg som er livredd for å være naiv i denne verden. 

Og jeg opplever fler å fler venninner som tilgir utroskap?? Jeg skjønner det bare ikke 

Anonymkode: 6b7f4...6a6

Jeg vet ikke om jeg tror på ekte kjærlighet. Jeg forstår heller ikke kvinner som aksepterer utroskap vold utnyttelse etc men jeg tror økonomien er en av grunnene til at mange kvinner blir i disse dårlige forholdene. Jeg synes faktisk det er vanskelig å vite hva man skal akseptere som kvinne? Men jeg tror at mye av handligene(dritten) handler om hva slags miljø man er i? Noen tenker på sitt rykte andre ikke. Det med 50 % delt ansvar med barn det er ikke lett hvis den ene parten setter all skyld på den andre? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Absolutt! Jeg var naiv og dum. 

Den eneste ekte og ubetingede kjærligheten man kan ha er egentlig til seg selv.. og selv da svikter man jo innimellom. 

Det å tro at noen andre evner å elske deg mer enn, eller likt som hva du selv gjør er i beste fall en herlig og deilig naivitet som føles godt. Det gjør det ikke ekte av den grunn. 

Så skal jeg ikke nekte andre menneskers kjærlighet om de føler på den. Jeg synes jo det er en fin ting. Jeg har bare sett for mange par, foreldre og elskere som er stygge med hverandre og kaller det kjærlighet til å klare å tro på den selv. 

Anonymkode: 4b087...27f

Trist å føle det slik.... 

Føler jeg har det med mannen. Etter så mange år er han nærmere familie enn egne foreldre. Ting kan jo skje, men på 23 år har jeg aldri vært i tvil et minutt. Hver gang jeg har trengt det har han vært der og bært familien, og satt oss foran seg selv. 

Og jeg er jo at egne foreldre og svigers har det veldig bra sammen, ca 50 år inn i sine forhold. 

Anonymkode: 0eb7e...a38

[AnonymBruker]

Nei, ikke nå lengre.

Men idéen om ekte kjærlighet er fin da.😌

Anonymkode: 28fb1...c06

[Uanonym bruker]

Ja, hva skulle det ellers være? Falsk kjærlighet? At et forhold ikke varer livet ut, betyr ikke nødvendigvis at det ikke var ekte kjærlighet mens man var sammen.

[AnonymBruker]

Jeg var skeptisk før, på grensen til kynisk. Det virket som et absurd konsept - å elske et annet menneske så høyt og ubetinget at man er villig til å gå på bekostning av seg selv? Greit nok å føle slik for ens eget barn, men en potensiell mann? Også å legge hjertet sitt i et annet menneske sitt hånd og stole på at det blir ivaretatt? Skummelt. Lite trolig. Dessuten elsket jeg å være alene!

Dette gikk ikke på at jeg var mannevond, for det var jeg ikke, men jeg trodde ikke helt på konseptet forhold og ekte kjærlighet. Så tok mine venner også noen ukloke valg, både vedrørende valg av partner, og ting de selv påførte partner, og jeg følte jeg fikk mitt standpunkt bekreftet. 

Så traff jeg mannen da, og det var da jeg fikk min faktiske reality check: ekte kjærlighet - dvs fra mitt ståsted og den kjærligheten vi har oss i mellom - går ikke på bekostning av noe eller noen, og medførte (for vår del) ikke et offer. Ekte kjærlighet er det fineste som finnes, og like naturlig som å puste. Å velge hverandre, hver dag, er ikke vanskelig, det er en selvfølge. De tøffe tidene står vi i sammen, og det gjør alt mindre vondt og lettere å håndtere.

Så ja, jeg har måtte spise mine egne ord. Men det går helt fint, jeg kan hvertfall si at jeg er en erfaring rikere. 

 

 

Anonymkode: db645...9e5