Tror du på ekte kjærlighet?

[AnonymBruker]

Vi er et par i starten av 30-åra. Vært sammen i 11år. Har det veldig fint. 
 

Men en etter en har vi vennepar som går fra hverandre. Det er utroskap, løgn, bedrag, styr å 50/50 deling av barn. Nye bonusforeldre.. Sjeldent vi bevitner voksne mennesker som går fra hverandre på en fin/sunn måte. 

Nå mener jeg ikke at alle skal være sammen for alltid. Jeg siktet til måten det blir gjort på. 

Jeg mister troen på kjærlighet. Og må jobbe mye med meg selv for å stole på samboeren min. Vi snakker mye om temaet, jeg vet jeg kan stole på han. Men samtidig er det en liten del av meg som er livredd for å være naiv i denne verden. 

Og jeg opplever fler å fler venninner som tilgir utroskap?? Jeg skjønner det bare ikke 

Anonymkode: 6b7f4...6a6

[AnonymBruker]

Skjønner at du mister troen. Jeg tror på den, men tror ikke at alle har egenskapene som gjør at du vil dele den med dem. 

Anonymkode: d2725...a30

[Cornix]

Ja. 

[AnonymBruker]

Nei, jeg vil jeg vil, men får ikke til. Etter to ekteskap der jeg fikk " the bare minimum" og ett kjæresteforhold med lovebomber-løgner og nå fuck friend som vil også gi meg "bare minimum". Nei jeg tror ikke på det lenger, nå er jeg gammel 50 ish, setter pris på å få kuk i ni og ne, og den kuken skal være bra!

Anonymkode: acbd2...7eb

[AnonymBruker]

Jeg tror på ekte kjærlighet ja 😊 Men ikke alle finner dem først.

Anonymkode: dfd28...760

[PM75]

Jeg tror på kjærligheten. Men den må vedlikeholdes! 

[SPOCA]

Ja, jeg tror helt klart på kjærligheten, og har funnet min store kjærlighet. De fleste rundt meg er i lange, faste forhold. Begge våre foreldre er for øvrig gift fremdeles, og det virker som de er veldig glad i hverandre.

Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i din beskrivelse ts, heldigvis.  

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg. Ikke for min egen del, men generelt er det absolutt mulig å oppleve.

Anonymkode: 12f04...55e

[Trolltunge]

Ja jeg tror på ekte kjærlighet. Jeg lever i det. Det er faktisk ingenting annet som kunne vevd og holdt oss to sammen. Kun ekte og gjensidig kjærlighet har den kraften, så ulike som vi er, og så sta som vi begge to er. 

Men kjærlighet må holdes vedlike. Det er en relativt tynn linje mellom kjærlighet og hat, siden sterk kjærlighet medfører at man kan bli så ufattelig dypt såret, og jeg har snust over den linja. At det er ekte og gjensidig kjærlighet reddet oss da også, men det skjer ikke bestandig for alle, for det kan ha blitt for vondt og vanskelig til det. 

De fleste i min slekt er i livslange forhold med ekte kjærlighet. Det merker man. Blant venner er det litt mer ulikt. Der er en del blitt skilt. 

Endret 2 timer siden av Trolltunge

[AnonymBruker]

Ja, jeg føler at jeg har funnet ekte kjærlighet med mannen min gjennom 30 år. 

Ikke sånn at jeg tror at vi aldri kan bli skilt, så blåøyd er jeg ikke. 

Men de 30 årene som har gått, føler jeg har inneholdt ekte kjærlighet. 

Anonymkode: cfb7c...f32

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg. Om jeg selv blir å få oppleve den er derimot en annen sak. 

Anonymkode: 63ac0...967

[goodbeforelong]

Cornix skrev (45 minutter siden):

Ja. 

Så bra... 😊

[AnonymBruker]

Ja det gjør jeg.Har funnet min bedre halvdel,vi utfyller hverandre veldig godt.Føles som om at jeg har vunnet i lotto.

Anonymkode: 54575...6a7