Uenige om å bli gift, så andre parten på gli

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min ble forlovet etter 7 år som kjærester, og det var fordi jeg måtte eksplisitt fortelle ham at det var viktig for meg.

Det var ikke viktig for ham, og han hadde egentlig ikke sett for seg å gifte seg. Når jeg fikk fortalt ham hvor viktig det var for meg, så ble han til slutt med på det, og vi kjøpte en ring og fant en dato. Vi endte opp med å gifte oss på 10-årsjubileumet vårt, med borgerlig vielse og en liten feiring med bare familie dagen etterpå, akkurat som vi begge følte oss komfortable med.

Tror ikke han angrer. Vi har det fint og holder sammen, har fått barn og hus og hele pakken. Det handlet aldri om at han ikke var sikker på om han ville være med meg, men et forskjellig syn på tradisjoner og trygghet. For meg føltes det trygt å gifte seg, da har man liksom lovet hverandre å holde sammen. Han tenkte at man ikke trenger å dra et sted og skrive under papirer for å love det, og det er forsåvidt helt forståelig det også, men han valgte å gjøre det for meg. Det setter jeg utrolig mye pris på ❤️

Hvis han har endret mening for å gjøre deg glad, så prøv heller å se på det som at han gjør det fordi han ønsker å glede deg fordi han elsker deg. Hadde han følt seg tvunget, så tror jeg nok at han heller hadde gått. Han er en mann av fri vilje, og velger han å ombestemme seg og gifte seg med deg, så er det tross alt hans valg

Anonymkode: 0083c...cc5

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri funnet meg i å være sammen med en mann som ikke genuint ønsket å være gift med meg. Så trist det må være. Du fortjener bedre, ts. 

Anonymkode: 89def...960

[AnonymBruker]

Finn en annnen partner, en som tilber deg

Anonymkode: 176bc...234

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2024 den 13.28):

Jeg og mannen min ble forlovet etter 7 år som kjærester, og det var fordi jeg måtte eksplisitt fortelle ham at det var viktig for meg.

Det var ikke viktig for ham, og han hadde egentlig ikke sett for seg å gifte seg. Når jeg fikk fortalt ham hvor viktig det var for meg, så ble han til slutt med på det, og vi kjøpte en ring og fant en dato. Vi endte opp med å gifte oss på 10-årsjubileumet vårt, med borgerlig vielse og en liten feiring med bare familie dagen etterpå, akkurat som vi begge følte oss komfortable med.

Tror ikke han angrer. Vi har det fint og holder sammen, har fått barn og hus og hele pakken. Det handlet aldri om at han ikke var sikker på om han ville være med meg, men et forskjellig syn på tradisjoner og trygghet. For meg føltes det trygt å gifte seg, da har man liksom lovet hverandre å holde sammen. Han tenkte at man ikke trenger å dra et sted og skrive under papirer for å love det, og det er forsåvidt helt forståelig det også, men han valgte å gjøre det for meg. Det setter jeg utrolig mye pris på ❤️

Hvis han har endret mening for å gjøre deg glad, så prøv heller å se på det som at han gjør det fordi han ønsker å glede deg fordi han elsker deg. Hadde han følt seg tvunget, så tror jeg nok at han heller hadde gått. Han er en mann av fri vilje, og velger han å ombestemme seg og gifte seg med deg, så er det tross alt hans valg

Anonymkode: 0083c...cc5

Så flott at dere ble enige. Søt historie 💕.