Uenige om å bli gift, så andre parten på gli

[AnonymBruker]

Jeg har hintet tydelig flere ganger, noe han tydeligvis ikke har tatt seriøst. Så ble det dessverre en opphetet diskusjon da jeg tok det opp direkte der han følte seg angrepet eller presset.

Han kunne i utgangspunktet ikke se for seg det, på grunnlag at han synes vi har det fint som nå og har rett og slett ikke sett for seg giftemål noen gang, men nå som han har forstått hvor viktig det er for meg så skal han tenke på saken. Problemet er at jeg nå er usikker på om jeg egentlig ønsker det når det bare isåfall blir til kun fordi det er mitt ønske. Samtidig er denne pakka jo nettopp veldig viktig for meg.
 

Er det andre her som har vært i lignende situasjon eller har noen tanker? 

Anonymkode: fa784...477

[AnonymBruker]

Ja, enten går du rundt skuffa eller så blir han pressa inn i det..

Jeg støtter din partner i å aldri ville gifte meg. Men nå er det noe jeg er åpen om..

Hvorfor betyr det så mye for deg om dere har det bra sammen som det er..?

Anonymkode: e4468...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, enten går du rundt skuffa eller så blir han pressa inn i det..

Jeg støtter din partner i å aldri ville gifte meg. Men nå er det noe jeg er åpen om..

Hvorfor betyr det så mye for deg om dere har det bra sammen som det er..?

Anonymkode: e4468...b64

Grunnene er ikke viktig å utdype her, det er svært viktig for meg bare. 

Anonymkode: fa784...477

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: a91d2...738

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som ønsket sterkt å gifte seg. Alle viste at han ikke ønsket det. Hun klarte å få han på andre tanker. Vi var sjokkert helle gjengen. Men så stakk han av ei uke før bryllupet. Han ville ikke gifte seg. Så han gjorde det slutt isteden for og flyttet fra henne og ungene. 

Anonymkode: 73a86...88d

[AnonymBruker]

Du kan jo evt si at dere ikke trenger å gjøre noe voldsomt ut av det, men signere papirene osv 

Anonymkode: ebf88...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: a91d2...738

Lenge, men det er først når vi har begynt å bli etablerte at jeg nå kjenner ordentlig på at jeg vil dette og det er på tide. 
 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan jo evt si at dere ikke trenger å gjøre noe voldsomt ut av det, men signere papirene osv 

Anonymkode: ebf88...28b

Ønsker ikke bryllup, bare å bli gift med han og det har jeg vært klar på.

Anonymkode: fa784...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Grunnene er ikke viktig å utdype her, det er svært viktig for meg bare. 

Anonymkode: fa784...477

Viktig nok til å pushe det på noen som har sagt at de ikke vil..?

Hvis det virkelig veier tyngre enn det forholdet du er i, eller den personens standpunkt, gjør du nok best i å finne noen som vil gifte seg.

Jeg vet ikke om et tilfelle der har vært vellykket i, der ikke begge parter har hatt en sterkt ønske om det.

Du spør om råd til å "få en person på gli" aka lure noen til alters..? 

Anonymkode: e4468...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lenge, men det er først når vi har begynt å bli etablerte at jeg nå kjenner ordentlig på at jeg vil dette og det er på tide. 
 

Ønsker ikke bryllup, bare å bli gift med han og det har jeg vært klar på.

Anonymkode: fa784...477

Hva betyr lenge? Et par-tre år, eller ti år? For det sier litt om modningsprosessen. 

Anonymkode: a91d2...738

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Viktig nok til å pushe det på noen som har sagt at de ikke vil..?

Hvis det virkelig veier tyngre enn det forholdet du er i, eller den personens standpunkt, gjør du nok best i å finne noen som vil gifte seg.

Jeg vet ikke om et tilfelle der har vært vellykket i, der ikke begge parter har hatt en sterkt ønske om det.

Du spør om råd til å "få en person på gli" aka lure noen til alters..? 

Anonymkode: e4468...b64

Han er på gli fordi han nå vet hvor viktig det er for meg. Spørsmålet er om vi skal gjennomføre det om han sier han vil egentlig bare for å blidgjøre meg.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva betyr lenge? Et par-tre år, eller ti år? For det sier litt om modningsprosessen. 

Anonymkode: a91d2...738

Over 5.

Anonymkode: fa784...477

[AnonymBruker]

Jeg var det inntil ganske nylig. Jeg har vært klar og tydelig på at jeg vil gifte meg i mange år mens han var litt mer på gjerdet. For 4-5 år siden tok vi en dypere prat om det der han sa at han kunne gifte seg om det var så viktig for meg. Det var ikke akkurat slik jeg ville bli gift så jeg la fra meg hele greia etter å ha gått i meg selv og funnet ut at forholdet var viktigere for meg enn giftemålet.

Tiden gikk og jeg skal ærlig inrømme å ha tenkt litt på med savn og en form for sorg innimellom men jeg ville heller ikke gifte meg med noen som bare gjorde det for å glede meg så det var aldri noe jeg tok opp eller hinta om.

I sommer tok han opp temaet, han hadde tenkt mye på det og lurte på om jeg fortsatt ville gifte meg med han, det vil jeg så nå er datoen satt, gjester invitert og alt er klart for et enkelt og intimt bryllup i slutten av november. Han gleder seg nesten mer enn meg og har vært veldig involvert i hele prosessen.

Anonymkode: 97abe...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er på gli fordi han nå vet hvor viktig det er for meg. Spørsmålet er om vi skal gjennomføre det om han sier han vil egentlig bare for å blidgjøre meg.

Over 5.

Anonymkode: fa784...477

Jeg ville gått i meg selv og spurt meg selv hvorfor dette er så innmari viktig. Hvis det dreier seg om økonomi, kan det løses på andre måter med kontrakter? Er det religion? Jeg er også sammen med en som ikke ser noe poeng i å gifte seg, og jeg kunne aldri ha pushet han til det slik det virker som du gjør. Jeg ønsker også å gifte meg av juridiske (og litt tradisjonelle) årsaker, men inngår heller andre avtaler med han dersom han ikke vil gifte seg. Han vet at jeg ønsker meg det og det må komme ekte fra han selv dersom han finner ut at han vil være gift med meg. Det er dessverre oppskrift på brudd å tvinge det frem. 

Anonymkode: a91d2...738

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var det inntil ganske nylig. Jeg har vært klar og tydelig på at jeg vil gifte meg i mange år mens han var litt mer på gjerdet. For 4-5 år siden tok vi en dypere prat om det der han sa at han kunne gifte seg om det var så viktig for meg. Det var ikke akkurat slik jeg ville bli gift så jeg la fra meg hele greia etter å ha gått i meg selv og funnet ut at forholdet var viktigere for meg enn giftemålet.

Tiden gikk og jeg skal ærlig inrømme å ha tenkt litt på med savn og en form for sorg innimellom men jeg ville heller ikke gifte meg med noen som bare gjorde det for å glede meg så det var aldri noe jeg tok opp eller hinta om.

I sommer tok han opp temaet, han hadde tenkt mye på det og lurte på om jeg fortsatt ville gifte meg med han, det vil jeg så nå er datoen satt, gjester invitert og alt er klart for et enkelt og intimt bryllup i slutten av november. Han gleder seg nesten mer enn meg og har vært veldig involvert i hele prosessen.

Anonymkode: 97abe...fbf

Så hyggelig det ordnet seg for dere, glad på deres vegne ❤️

Kjenner på det samme, blir det ikke noe av vil det for alltid være en sorg for meg… Selv om jeg mye heller vil dele livet mitt med denne mannen, ring på fingeren eller ikke.

Anonymkode: fa784...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville gått i meg selv og spurt meg selv hvorfor dette er så innmari viktig. Hvis det dreier seg om økonomi, kan det løses på andre måter med kontrakter? Er det religion? Jeg er også sammen med en som ikke ser noe poeng i å gifte seg, og jeg kunne aldri ha pushet han til det slik det virker som du gjør. Jeg ønsker også å gifte meg av juridiske (og litt tradisjonelle) årsaker, men inngår heller andre avtaler med han dersom han ikke vil gifte seg. Han vet at jeg ønsker meg det og det må komme ekte fra han selv dersom han finner ut at han vil være gift med meg. Det er dessverre oppskrift på brudd å tvinge det frem. 

Anonymkode: a91d2...738

Ja, har sagt at vi må få ordnet det juridiske med advokat dersom vi bestemmer oss for at giftemål er utelukket. Det er absolutt ikke kun det juridiske, men det er også viktig.

Anonymkode: fa784...477

[Trolltunge]

Her var det mannen som ville gifte seg. Han sa rett ut at han hadde alltid betraktet et ekteskap som mer seriøs forpliktelse enn bare samboerskap, og dersom jeg ikke ville gifte meg med ham tolket han det som at jeg ikke ville forplikte meg skikkelig til ham og en felles fremtid. Den han skulle dele livet med skulle han være gift med. Ferdig snakka. (Vil du være med så heng på. 😉)

Så gift ble vi, og det er jeg glad for. Jeg er når alt kommer til alt litt enig, og var helt ærlig ikke så lysten på å gifte meg akkurat fordi det var litt skummelt forpliktende liksom. 😆

Dessuten har jeg absolutt ikke drømt om stort bryllup, men heller følt at det ønsket jeg ikke å styre med og stå i sentrum av. Så vi ble gift, men med lite bryllup.

 

Endret 20. oktober av Trolltunge

[AnonymBruker]

Har dere en skikkelig samboerkontrakt? 

Det hadde ikke vi, og jeg sa til mannen at enten måtte vi få hjelp av advokat og sette opp en skikkelig samboerkontrakt, eller så kunne vi like godt gifte oss. 

Vi gifta oss på tinghuset, enkelt og greit. Ingen av oss syns det var viktig å bli gift, men ingen av oss hadde noe i mot det heller. 

Og nå har vi vært gift i mange, mange år. Og ja, jeg syns faktisk det er litt stas å være gift. 

Anonymkode: 680eb...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så hyggelig det ordnet seg for dere, glad på deres vegne ❤️

Kjenner på det samme, blir det ikke noe av vil det for alltid være en sorg for meg… Selv om jeg mye heller vil dele livet mitt med denne mannen, ring på fingeren eller ikke.

Anonymkode: fa784...477

For meg var det viktig å ta et valg der, å velge å akseptere at den sorgen og det savnet var noe jeg valgte, ikke noe jeg ble påført eller pålagt. Samboer var tross alt helt åpen og ærlig på sin kant og det er en enormt viktig del av et forhold mener jeg. 
Jeg mener ikke at man skal ta til takke med alt eller at man skal droppe egne drømmer for partner. Du må finne ut av hva som er viktigst og riktigst for deg.

Det kan hende din aldri blir klar, er du klar for å da gifte deg med noen som ikke vil det på samme måte eller vil det være en annen sorg for eksempel.

Anonymkode: 97abe...fbf

[AnonymBruker]

Jeg synes også det å bli gift viser at man er skikkelig seriøse, og at det er et steg opp fra bare å være samboere.

Men, jeg ville aldri ha giftet meg med noen som kun gjorde det for min del, og som ellers ikke ville ha giftet seg. Det blir helt feil for meg.

Når temaet kom opp i samtaler, ville jeg ha sagt at jeg kunne tenke meg å gifte meg med ham, men så ville jeg latt det ligge om han var lunken til det. Det ville nok vært sårt for meg, og jeg ville tenkt mitt om hvor glad han egentlig var i meg, og sett an hvordan jeg skulle forholde meg til det om det aldri ble aktuelt for ham.

Anonymkode: 04618...fa4

[AnonymBruker]

Vi har begge vært gift før og jeg minnes mitt første bryllup som en forferdelig ensom dag som handlet om alle andre og ikke meg (eller oss) i det hele tatt.

Folk var sure fordi kun nærmeste familie ble invitert til middag mens alle vennene våre ble invitert til kaffe og kake. Vi hadde ikke råd til å ha større bryllup og vi følte det vanskelig å velge hvem som event kunne komme til middag og ikke så vi satte strek ved nærmeste familie. Det ble lite godt motatt og la seg som en sur tone over hele "festen". I tillegg  var det familiedrama. Aldri har jeg kjent med så liten som den dagen. 

I senere år har folk som kaller seg for mine venner igjen sviktet meg når jeg har hatt bursdag eller ønske om kontakt. Jeg blir valgt bort igjen og igjen.

Men denne mannen velger meg og har nærmest en krampaktig behov for å gifte seg. Jeg ønsker å gjøre noe for han, for å glede han, og har gått med på å forlove meg. Bryllup utsetter jeg og jeg har mange gode grunn til å skjule meg bak, ihvertfall frem til barna er store, men sannheten er at jeg kjenner på den vonde følelsen fra sist og hvordan det påvirker meg enda den dag i dag. At ingen utenom min partner og våre barn oppriktig deler gleden vår er vond å kjenne på.

En dag stikker vi ned til byfogden og skriver under på papirene, men det blir ikke i nær fremtid. Hadde vært det samme for meg om det aldri skjedde.

Jeg er glad i han, han er glad i meg og ingen papir gjør noe forskjell fra eller til.

Anonymkode: 87763...3f8

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift. Det tok slutt. Det er 0% mer forpliktende å være gift. 

Jeg kommer aldri til å gifte meg igjen. Jeg og samboeren har valgt hverandre og vi velger hver dag å fortsette å være sammen selv om vi ikke er "forpliktet" gjennom et ekteskap. Vi har nå vært sammen i over 12 år.

Anonymkode: 4a32f...4bd