Å bli usikker på seg selv når man har tatt litt plass

[AnonymBruker]

Urk...

Har en jobb det jeg har en del ansvar, og der samarbeider både med kollegaer, ledelse, samt samarbeidspartnere. 

Jeg får gode tilbakemeldinger på jobben jeg gjør og jeg er i utgangspunktet trygg i min rolle. Men så kjenner jeg innimellom på at når jeg sier meningen min, er tydelig, snakker i plenum,  så kan jeg bli usikker etterpå. Jeg snakker ofte ut fra et faglig ståsted og lovverk, da jeg sitter på mye kunnskap. Og jeg føler også behov for å få formidlet det jeg har av kunnskap. Jeg opplever også at jeg er lydhør - ikke arrogant. 

Men allikevel kommer av og til styggen på ryggen og sier at nå sier du for mye, tar for mye plass, er masete. Mulig jeg er det innimellom også, men ikke noe jeg har fått tilbakemelding om. Kanskje må man også regne med å oppleves som litt masete og ikke bli "likt" av alle, når man har en sentral rolle på en arbeidsplass.  

Så hva gjør man for å stå tryggere i sin rolle? Coaching? Snakker med ledelse? Kollega? Skrive på kvinneguiden for råd? 😁

Jeg er åpen for å bedre meg i min rolle der det er behov, men kunne tenkt meg å få bort irrasjonelle tanker som ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten. Samtidig som man også vil stå støtt i at andre ikke  nødvendigvis er enige med meg, eller evt. blir lei av oppgavene (og meg) som jeg må pålegge de i kraft av min rolle. 

Andre som opplever det samme? 

Anonymkode: 2daa7...106

[Rebecca30]

Det er helt normalt å føle seg usikker av og til, selv når man får gode tilbakemeldinger. Mange opplever det samme, spesielt i roller med mye ansvar. Kanskje det kan hjelpe å erkjenne at det er en del av jobben å bli oppfattet ulikt av forskjellige mennesker. Det er ikke alltid man kan være «likt» av alle. Det kan være nyttig å jobbe med å akseptere den usikkerheten og fokusere på å formidle kunnskapen din på en måte som føles autentisk for deg. Ignorer styggen på ryggen, og husk at du har rett til å ta plass!

[AnonymBruker]

Tja, er du sikker på at tankene er irrasjonell? Det er slitsomt med mennesker som alltid må ta plass, og alltid må si sin mening om alt. Spesielt når den som (hele tiden) snakker ikke er så intelligent som den tror selv. Dette gis det naturlig nok sjelden tilbakemelding om. Når du sitter med en slik følelse - er det mulig lurt å gå i seg selv.
 

Ellers, for meg selv, så bruker jeg «let them» teorien. Jeg har sluttet å bry meg hva andre tenker. Jeg gir rett og slett en god f. 

Anonymkode: bc7f7...4f9

[AnonymBruker]

Jeg har vel ikke påstått at jeg ikke er intelligent, men at jeg sitter på mye kunnskap innen mitt fagfelt - og det er jeg trygg på jeg har (kun jeg som har den rollen jeg har på jobb). Jeg er faglig trygg. 

Det viktige slik jeg anser det, er hvordan jeg formidler denne kunnskapen og det ansvaret som jeg har i min jobb. Og det er der styggen på ryggen innimellom kommer, siden det innebærer nye informasjon og kommunikasjon med kollegaer og andre. 

Takk for tilbakemeldinger - alle er nyttige 😊

Anonymkode: 2daa7...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2024 den 21.52):

Urk...

Har en jobb det jeg har en del ansvar, og der samarbeider både med kollegaer, ledelse, samt samarbeidspartnere. 

Jeg får gode tilbakemeldinger på jobben jeg gjør og jeg er i utgangspunktet trygg i min rolle. Men så kjenner jeg innimellom på at når jeg sier meningen min, er tydelig, snakker i plenum,  så kan jeg bli usikker etterpå. Jeg snakker ofte ut fra et faglig ståsted og lovverk, da jeg sitter på mye kunnskap. Og jeg føler også behov for å få formidlet det jeg har av kunnskap. Jeg opplever også at jeg er lydhør - ikke arrogant. 

Men allikevel kommer av og til styggen på ryggen og sier at nå sier du for mye, tar for mye plass, er masete. Mulig jeg er det innimellom også, men ikke noe jeg har fått tilbakemelding om. Kanskje må man også regne med å oppleves som litt masete og ikke bli "likt" av alle, når man har en sentral rolle på en arbeidsplass.  

Så hva gjør man for å stå tryggere i sin rolle? Coaching? Snakker med ledelse? Kollega? Skrive på kvinneguiden for råd? 😁

Jeg er åpen for å bedre meg i min rolle der det er behov, men kunne tenkt meg å få bort irrasjonelle tanker som ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten. Samtidig som man også vil stå støtt i at andre ikke  nødvendigvis er enige med meg, eller evt. blir lei av oppgavene (og meg) som jeg må pålegge de i kraft av min rolle. 

Andre som opplever det samme? 

Anonymkode: 2daa7...106

Jeg kunne skrevet det samme. Har lurt på hvorfor jeg er sånn selv. Tror det har med oppvekst med mye jantelov å gjøre. Jeg er veldig flink i faget mitt, men kan også tone ned kunnskapen min, fordi jeg er redd for å fremstå som bedrevitende. Kjenner mindre på det når jeg er i miljøer hvor jeg føler meg helt trygg.

Anonymkode: 63570...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2024 den 22.14):

Jeg har vel ikke påstått at jeg ikke er intelligent, men at jeg sitter på mye kunnskap innen mitt fagfelt - og det er jeg trygg på jeg har (kun jeg som har den rollen jeg har på jobb). Jeg er faglig trygg. 

Det viktige slik jeg anser det, er hvordan jeg formidler denne kunnskapen og det ansvaret som jeg har i min jobb. Og det er der styggen på ryggen innimellom kommer, siden det innebærer nye informasjon og kommunikasjon med kollegaer og andre. 

Takk for tilbakemeldinger - alle er nyttige 😊

Anonymkode: 2daa7...106

Det viktigaste her er jo at du veit at dette er Styggen på ryggen, og ikkje nødvendigvis reelt. 

Ville kanskje kontakta ein coach eller liknande og gått litt gjennom tema som "kva er følelser?", "kvifor har vi følelsar?", osv. For meg var det veldig nyttig å få litt kunnskap om dette, både i forhold til jobb og privat ❤️ 

Anonymkode: 280d5...e0b

[AnonymBruker]

Du høres egentlig ut som en drømmeleder for meg. En som er opptatt av å formidle fag på en tydelig måte, men som samtidig er selvbevisst og sosialt dreven nok til å ta hensyn til fremføringen av kunnskapen. 

Når du bare får gode tilbakemeldinger, så er det jo ikke noe problem, da har du funnet den rette balansen, og må jobbe med å ikke selvsabotere. 

Anonymkode: d9c70...78c

[AnonymBruker]

Jeg tenker, ts, at vi ikke aldri skal kalle vår egen evaluering av oss selv for «styggen på ryggen». For vi skal evaluere oss selv, vår adferd, vår valg av ord, hvor mye rom vi tok vs andre i rommet, hva vi kan forbedre til neste gang og hva vi ville gjort bare annerledes. Vi skal tilpasse formuleringer til publikum, vi skal bruke tid og krefter på å evaluere hvordan vi ble mottatt, ikke bare i rent verbale tilbakemeldinger, men i kroppsspråk og folks reelle forståelse.

Alt dette er ikke «styggen på ryggen» selv om vi gjør det flere ganger daglig. Det er bare å være et reflektert menneske som har fokus på selvutvikling. Det blir kun destruktivt dersom vi kverner uten mål om forbedring eller endring heller enn å ta en rask gjennomgang på 5-15 minutter.

For hvem av oss ønsker vel å være det motsatte av på jakt etter forbedring? Stagnert, selvsentrert og sikker på egen kunnskap, selv i møte med en verden som himler med øynene og overser oss? 

Verbale tilbakemeldinger på at du er a-ok er selvsagt greit å ha med seg. Men de har ikke reell verdi. Folk flest kommer med noe positivt når de blir bedt om tilbakemelding - vi lever i en profesjonell verden som ikke trives med negativ omtale uavhengig av dens konstruktivitet. 

Anonymkode: 9038e...3c1