Hvordan ivareta seg selv når barnet krever mye?

[AnonymBruker]

Hvordan klarer dere å ivareta dere selv når barnet krever mye? F eks barn med spesielle behov eller som har store reguleringsvansker og er intense? Her er det situasjoner og utagering og kaos nærmest ustoppelig, i tillegg til søvnvansker. Begynner å bli sliten, lurer på om jeg snart må gå til legen for å få sykemelding. Tar i mot tips

Anonymkode: 77f67...210

[AnonymBruker]

Avlastning? Ta seg en time på tur hver hvis dere er to

Anonymkode: 4d783...fcd

[AnonymBruker]

Får dere noe hjelp med situasjonen? Foreldreveiledning eller noe. 

Anonymkode: c2c6a...257

[AnonymBruker]

Kontakt fastlege, helsestasjon eller barnevernet, for å se hvilke tilbud som finnes i din kommune. Regner med at barnet er utredet…

Lykke til❤️ 

Anonymkode: fa621...cd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan klarer dere å ivareta dere selv når barnet krever mye? F eks barn med spesielle behov eller som har store reguleringsvansker og er intense? Her er det situasjoner og utagering og kaos nærmest ustoppelig, i tillegg til søvnvansker. Begynner å bli sliten, lurer på om jeg snart må gå til legen for å få sykemelding. Tar i mot tips

Anonymkode: 77f67...210

Har andre typer utfordringer, men vi har valgt å ha avlastning med familie med faste dager. Kan ikke gå 24/7 og passe på et fysisk sykt barn, når søsken også skal ivaretas. 
Har du ikke nettverk, så må du vurdere om barnevernet kan hjelpe deg med å finne avlastning. Ingen barn er tjent med at den voksne bikker under fordi den voksne ikke klarer å be om hjelp. Du kan heller ikke gjøre en god jobb overfor barnet når du er tom for krefter. Da møter du veggen tilslutt. 

Anonymkode: b6e3f...ca4

[AnonymBruker]

Var helt umulig for meg, var helt ødelagt i flere år. Så smått begynt å komme meg nå, etter fem år med barnet. 

Anonymkode: 28466...cc0

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: 407b7...563

[AnonymBruker]

Klarer det ikke. 

Altså, med ujevne mellomrom blir jeg så sliten at det føles som total utbrenthet. Pauser med egentid i blant hjelper noe. 

Anonymkode: 082ee...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klarer det ikke. 

Altså, med ujevne mellomrom blir jeg så sliten at det føles som total utbrenthet. Pauser med egentid i blant hjelper noe. 

Anonymkode: 082ee...f78

Hva gjør du da?

Anonymkode: 77f67...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: 407b7...563

11 år

Anonymkode: 77f67...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kontakt fastlege, helsestasjon eller barnevernet, for å se hvilke tilbud som finnes i din kommune. Regner med at barnet er utredet…

Lykke til❤️ 

Anonymkode: fa621...cd6

Takk! Ja, er utredet og har flere diagnoser 

Anonymkode: 77f67...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får dere noe hjelp med situasjonen? Foreldreveiledning eller noe. 

Anonymkode: c2c6a...257

Ja, men føler det hjelper lite. Er utredet

Anonymkode: 77f67...210

[AnonymBruker]

Lite hjelp å få. Jeg får egentlig mest høre at jeg kjenner barnet mitt best. Og jeg føler jeg kjenner ham for lite til å klare å være en god mamma. Men vi er heldigvis to, så vi støtter hverandre. Jeg er på AAP etter å ha blitt utbrent, må bytte karriere når jeg skal ut i jobb. Har fått flere helsetilstander (magesykdom, eksem mm) av stress, og har bare nok overskudd til å være mamma nå, knapt bok det. Hadde mab bare kunnet sykemlde seg fra mammarollen… Beintøft å ha to barn med diagnoser som krever så ulike ting. Samtidig er vi for ressurssterke til å få annet enn støttekontakt 10 t i mnd per unge. Og det må jeg administrere mye selv, så er ofte mer jobb enn hjelp. Men bra for ungene da. Mye negativt her nå, men det er søndag kveld. Ny dag i morgen. 

Anonymkode: 90752...2b0

[AnonymBruker]

Skaff avlastning og hjelp, det er det eneste som virkelig nytter om barnet må ha nærmest konstant oppfølging.

Er dere to voksne, så skap små lommer i hverdagen der en av gangen kan koble helt av å gjøre noe bare for seg selv.

 

Anonymkode: 05556...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lite hjelp å få. Jeg får egentlig mest høre at jeg kjenner barnet mitt best. Og jeg føler jeg kjenner ham for lite til å klare å være en god mamma. Men vi er heldigvis to, så vi støtter hverandre. Jeg er på AAP etter å ha blitt utbrent, må bytte karriere når jeg skal ut i jobb. Har fått flere helsetilstander (magesykdom, eksem mm) av stress, og har bare nok overskudd til å være mamma nå, knapt bok det. Hadde mab bare kunnet sykemlde seg fra mammarollen… Beintøft å ha to barn med diagnoser som krever så ulike ting. Samtidig er vi for ressurssterke til å få annet enn støttekontakt 10 t i mnd per unge. Og det må jeg administrere mye selv, så er ofte mer jobb enn hjelp. Men bra for ungene da. Mye negativt her nå, men det er søndag kveld. Ny dag i morgen. 

Anonymkode: 90752...2b0

Edit: To barn med diagnose, den ene krever mye mer av oss enn den andre. 

Anonymkode: 90752...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva gjør du da?

Anonymkode: 77f67...210

Hviler når jeg kan. Går i naturen når jeg kan.  Det blir som oftest bedre, går litt i perioder. 

Har pleiepenger, jobber litt - opplever det som positivt, selv om det er et mas å få til. Det er noe med å ha en annen rolle en bitteliten del av uka.  

Barnet fikser ikke avlastning og er minimalt på skole. Heldigvis har det en forelder til som virker. 

Anonymkode: 082ee...f78

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som livet jeg frykter, men som jeg mistenker kan bli mitt. Har et barn på snart 2. Har fra første dag kjent på at barnet krever langt mer enn andre. Til og med de som « klagde» i barselgruppen hadde barn som kunne sitte og spise, var relativt rolige på tur. Mitt barn kan ingen passe uten at det skjer ulykker og selv den mest tålmodige ender med å kjefte. Selv er vi to og gleder oss til mandagene for å få litt pause. Hvis jeg ikke tar morgenene, våkner jeg av at barnet løper over gulvet, frem og tilbake, frem og tilbake.  Barnehagen klarer knapt passe på han.

Mener ikke å kuppe tråden. Hvordan var barnet ditt i barnehagealder?

 

 

Anonymkode: bd5de...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

 

Mener ikke å kuppe tråden. Hvordan var barnet ditt i barnehagealder?

Anonymkode: bd5de...a6a

Intens. Mildt sagt. Trolig en medvirkende årsak til at vi ble skilt (som egentlig anbefales, da finnes plutselig et snev av tid for seg selv - på tross av nødvendigheten for tett, daglig kontakt med eksen - og søsken kan skjermes mer).

Men dette er jo bare i perioder, denne utbrentheten. Mesteparten av tiden er det bedre. Ungen er verdt det, liksom. 

Anonymkode: 082ee...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvordan klarer dere å ivareta dere selv når barnet krever mye? F eks barn med spesielle behov eller som har store reguleringsvansker og er intense? Her er det situasjoner og utagering og kaos nærmest ustoppelig, i tillegg til søvnvansker. Begynner å bli sliten, lurer på om jeg snart må gå til legen for å få sykemelding. Tar i mot tips

Anonymkode: 77f67...210

Kan du få pleiepenger?

Anonymkode: 9d675...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvordan klarer dere å ivareta dere selv når barnet krever mye? F eks barn med spesielle behov eller som har store reguleringsvansker og er intense? Her er det situasjoner og utagering og kaos nærmest ustoppelig, i tillegg til søvnvansker. Begynner å bli sliten, lurer på om jeg snart må gå til legen for å få sykemelding. Tar i mot tips

Anonymkode: 77f67...210

Har selv 2 barn med diagnoser og ikke mye hjelp å få indet offentlige desverre. Jobben må du nok gjøre selv.  Jeg valgte å være hjemme med de, mannen har godt betalt jobb så vi klarer oss greit.

Søk grunn/hjelpestønad.

Tålmodighet, tålmodighet,tålmodighet har hjulpet her. 

Krever ganske mye selv som ungdommer. Ekstra godt når.æ andre sier så deilig npr de e så store og klarer seg selv. Ja de skukle bare visst hvor mange søvnløse netter og lange tunge dager det kan bli. Og er det ikke den ene så er det den andre. Men de er utrolig snille og greie så det hjelper på. 

De er jo og like lenge våken som oss så ikke mye "alenetid". 

Men de kan game litt med venner så da må jeg bare legge meg nedpå sofaen litt å lade. Gå en tur i frisk luft i nærheten osv.

Står opp før de i helgene og begynner med kaffe i sofaen før det er full kjør!

Ut på tur med de og ut ned energi. 

Cruise, snakke sammen. Prøve å gjøre kjekke ting sammen.

Ikke stress, det stresser de mer så blir du mer stresset. 

Ja det er lettere sagt enn gjort. Men du må regulere deg selv og dine følelser for å kunne få de rolig igjen.

 La de få utløp for følelser på en god og trygg måte.  Vær der når utbrudd er over.

Ikke kjeft. Lytt, klem, snakk med de.

Har en som sover på rommet vårt på madrass hver dag. H*n sover godt da (når h*n ble eldre). Så da får alle mer søvn.

Gå til psykolog eller legen og snakk med de. Unn deg å slappe av de pausene du har innimellom. Kom nedpå! Sykemeld deg om du er i jobb. Så du får litt tid på dagen(om det ikke er kjøring,henting, og hjelpe,behandlinger osv for barna da).

Søk hjelp hos bup om det blir for vanskelig. Desverre så er ikke alle like flinke der, har vært hos mange, og kun truffet noen få fantastiske!

BV om du ikke klarer å stå i det, så kanskje de kan hjelpe deg videre med hva og hvor, evt avlasting?

 

Anonymkode: 2f429...931