Hvorfor må livet være så trist og ensomt for menn med Asperger?

[AnonymBruker]

Jeg føler at det ikke er noe håp. Som mann med Asperger, har jeg innsett at vi bare ikke har sjans på "markedet". Det er som om vi er usynlige. Kvinner ønsker menn som kan navigere sosialt, som kan sjarmere, som kan forstå uuttalte signaler og forventninger. Dette er ting som vi med Asperger sliter med å forstå, enda mer å utføre i praksis.

Og før noen kommer med den typiske kommentaren om at "du kan jo finne en kvinne med Asperger", så er det ikke så enkelt. Jeg har vært mange år på Asperger-forum, og det er helt tydelig: Kvinner med Asperger ønsker seg ofte en partner uten diagnosen, en som kan være deres "normale" kompass i en sosialt forvirrende verden. Dermed står vi tilbake uten alternativer. Vi er de som blir igjen alene.

En undersøkelse fra Danmark viste at mer enn 70 % av voksne menn med Asperger er enslige, uten partner eller barn. Det sier jo sitt, gjør det ikke? For mange av oss betyr dette å leve uten den livsgleden og tilhørigheten som et kjærlighetsforhold kan gi. Det er som om vi er dømt til å være alene, uten den typen menneskelig forbindelse som andre tar for gitt.

Hvorfor må livet være så trist? Hvorfor må vi føle oss uønsket, uelsket, og uverdige av kjærlighet bare fordi vi tenker og fungerer annerledes?

Det føles som vi er fanget i et samfunn som ikke har plass for oss, hvor vi aldri kan passe inn. Og ærlig talt, som 58-åring, jeg begynner å miste troen på at det noen gang vil forandre seg.

Anonymkode: 2caa2...12e

[AnonymBruker]

Kan en hund/katt og en avansert dukke med ai hjelpe litt?

Anonymkode: 6372f...3ce

[AnonymBruker]

Det er mer utfordrende men ikke umulig. Jeg kjenner flere med Asperger som er gift og har barn, noen er sammen med andre nevro-atypiske (feks kvinner med ADHD). Er også en del tråder her på KG med tema det å være gift med en aspie. 

Anonymkode: fdc95...d67

[AnonymBruker]

Hvor mye innsats legger du inn da?

En ganske heftig prosent at de mest suksessfulle i samfunnet vårt, som lett får seg partner er autistiske.

Anonymkode: 56df5...350

[lillevill]

Hva med en dame som er litt eldre da? 

Jeg tenker at man har tapt når man har bestemt seg for at det er "umulig" da kan du like greit bare heller satse på en skjønn hund, eller bli støttekontakt. Du får det ikke til før du tenker det går an. 

[AnonymBruker]

Er du oppriktig interessert i et forhold til en kvinne? Ønsker du å være så nært på noen? Bo sammen? En som forventer at du kommuniserer godt og tar initiativ?

Jeg tenker at det fort kan bli for overveldende. Det er krevende å være en partner. Det innebærer mye hensyn og livet ditt blir mer uforutsigbart. 

Anonymkode: fdfd3...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler at det ikke er noe håp. Som mann med Asperger, har jeg innsett at vi bare ikke har sjans på "markedet". Det er som om vi er usynlige. Kvinner ønsker menn som kan navigere sosialt, som kan sjarmere, som kan forstå uuttalte signaler og forventninger. Dette er ting som vi med Asperger sliter med å forstå, enda mer å utføre i praksis.

Og før noen kommer med den typiske kommentaren om at "du kan jo finne en kvinne med Asperger", så er det ikke så enkelt. Jeg har vært mange år på Asperger-forum, og det er helt tydelig: Kvinner med Asperger ønsker seg ofte en partner uten diagnosen, en som kan være deres "normale" kompass i en sosialt forvirrende verden. Dermed står vi tilbake uten alternativer. Vi er de som blir igjen alene.

En undersøkelse fra Danmark viste at mer enn 70 % av voksne menn med Asperger er enslige, uten partner eller barn. Det sier jo sitt, gjør det ikke? For mange av oss betyr dette å leve uten den livsgleden og tilhørigheten som et kjærlighetsforhold kan gi. Det er som om vi er dømt til å være alene, uten den typen menneskelig forbindelse som andre tar for gitt.

Hvorfor må livet være så trist? Hvorfor må vi føle oss uønsket, uelsket, og uverdige av kjærlighet bare fordi vi tenker og fungerer annerledes?

Det føles som vi er fanget i et samfunn som ikke har plass for oss, hvor vi aldri kan passe inn. Og ærlig talt, som 58-åring, jeg begynner å miste troen på at det noen gang vil forandre seg.

Anonymkode: 2caa2...12e

Det et jo en kjent sak at asperger-symtomene avtar endel når man blir eldre og har mer efaring i sosiale settinger.

Det største problemet ditt, det er nok at du dømmer deg for hardt! De fleste med asperger merker man faktisk ikke merke til, og i en alder av 58, så har de aller fleste begynnt å få sin egen, kanskje sære holdning uansett.

Du har faktisk kanskje sterke, fine egenskaper som en kvinne kan verdsette høyt, og på måten du beskriver deg så skinner det gjennom at du er har et bra intellekt.

Hva taper du på å prøve å legge de vonde tankene til side nå? Ingen vil dømme deg om du prøver å få et godt øye hos en dame på din alder? Hvis du ikke prøver så kommer du iallefall ingen veg.

Og husk at i din alder så er det mange som er single, uavhengig av om de har asperger eller ikke. Det er stor sannsynlighet for at du vil finne ei som venter på deg også!

Prøv, ikke gi opp! Du lever kun 1 gang, og du vil lykkes! Jeg er helt overbevist på det!

Bare vær deg selv, og ikke stress. Vis hva dine sterke sider er. Si at du har sosial angst, f.eks. Det er en logisk forklaring på at du er single. Du trenger nødvendigvis ikke nevne asperger først, men det kan du nevne gradvis etter en god stund. Har du sosial angst, så vil ingen automatisk si at du er asperger. Det står jo ikke skrevet i panna di? 🙂

Anonymkode: 1a3b5...079

[AnonymBruker]

Jeg sitter alltid igjen med to store spørsmål i sånne "menn sutrer over at ingen damer vil ha dem"- tråder. 1) Har du prøvd å faktisk gjøre en innsats for å være interessant og attraktiv? 2) Hvilken løsning ser du for deg? For jeg får ofte følelsen av at det som er det egentlige budskapet er at kvinner burde tilpasse seg, være forståelsesfulle og ta hensyn til disse mennenes utfordringer og tilkortkommenheter, og det er ikke sånn verden fungerer. Vil du ha en likestilt partner eller vil du være noens veldedighetsprosjekt?

Og dette sier jeg som kronisk singel kvinne, som aldri har tenkt tanken på at menn har noe ansvar for det. Det skyldes ting ved meg - noe kan jeg noe for, andre ting er utenfor min kontroll, men det er uansett opp til meg å gjøre noe med min situasjon om jeg skulle ha ønske om endringer. 

Anonymkode: 129b0...a43

[AnonymBruker]

I vårt forhold er han autist. Jeg skal ikke si at det er uproblematisk, men det er absolutt ikke noe som gjør at jeg ikke vil være sammen med han. 

Han har noen særinteresser som krever en del av oss rundt ham, fordi han lever mye i sin egen boble og eget hode. Han er ganske rigid og lever livet i sort/hvitt med lite nyanser. Han foretrekker å ikke se på meg, men se en annen vei når vi snakker sammen/ikke så glad i øyekontakt. Han har en del sensoriske "greier" ift lyd og taktil opplevelse. Han er ekstremt dårlig på å tolke/oppfatte nonverbal kommunikasjon, så det er hensiktsløst å si at alt er bra om det ikke er det. For han er bokstavelig og om han spør går han ut fra at jeg svarer sant.  Det har lært meg å være mer tydelig og direkte i min kommunikasjon.                             

Han er forresten en superdeilig elsker, men tar aldri initiativet om ikke jeg har vært tydelig på at jeg ønsker å ha sex. Han er med andre ord svært lite seksuelt pågående, og det hender jeg savner at han "tar litt for seg" og er litt mer dominant, men det ville vært svært unaturlig og stressende for han. 

Det jeg falt for ved han var at han var svært intelligent med en humor som reflekterte dette. Han var og er utrolig sexy, og han er genuint snill. Men hadde han ikke vært så deilig som han er, hadde jeg nok aldri gitt han en sjanse. Veien til hjertet mitt gikk først gjennom underlivet. 🤭🙈

Anonymkode: 8c82d...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2024 den 16.39):

Jeg føler at det ikke er noe håp. Som mann med Asperger, har jeg innsett at vi bare ikke har sjans på "markedet". Det er som om vi er usynlige. Kvinner ønsker menn som kan navigere sosialt, som kan sjarmere, som kan forstå uuttalte signaler og forventninger. Dette er ting som vi med Asperger sliter med å forstå, enda mer å utføre i praksis.

Og før noen kommer med den typiske kommentaren om at "du kan jo finne en kvinne med Asperger", så er det ikke så enkelt. Jeg har vært mange år på Asperger-forum, og det er helt tydelig: Kvinner med Asperger ønsker seg ofte en partner uten diagnosen, en som kan være deres "normale" kompass i en sosialt forvirrende verden. Dermed står vi tilbake uten alternativer. Vi er de som blir igjen alene.

En undersøkelse fra Danmark viste at mer enn 70 % av voksne menn med Asperger er enslige, uten partner eller barn. Det sier jo sitt, gjør det ikke? For mange av oss betyr dette å leve uten den livsgleden og tilhørigheten som et kjærlighetsforhold kan gi. Det er som om vi er dømt til å være alene, uten den typen menneskelig forbindelse som andre tar for gitt.

Hvorfor må livet være så trist? Hvorfor må vi føle oss uønsket, uelsket, og uverdige av kjærlighet bare fordi vi tenker og fungerer annerledes?

Det føles som vi er fanget i et samfunn som ikke har plass for oss, hvor vi aldri kan passe inn. Og ærlig talt, som 58-åring, jeg begynner å miste troen på at det noen gang vil forandre seg.

Anonymkode: 2caa2...12e

Jeg vil si at du selv setter begrensninger, hvis du vil ha en kjæreste må du ut og date mange. MANGE!! Selvsagt etter å ha snakket med de først så du vet at det er en aktuell kandidat. 

Alle er forskjellige og en dag treffer du henne som du kan passe sammen med. 

Fokuser på dine sterke sider og ikke "svakheter" 🥰 

 

-kvinne på 50 år med autistdiagnose.

Anonymkode: e53e5...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2024 den 18.16):

Det et jo en kjent sak at asperger-symtomene avtar endel når man blir eldre og har mer efaring i sosiale settinger.

Det største problemet ditt, det er nok at du dømmer deg for hardt! De fleste med asperger merker man faktisk ikke merke til, og i en alder av 58, så har de aller fleste begynnt å få sin egen, kanskje sære holdning uansett.

Du har faktisk kanskje sterke, fine egenskaper som en kvinne kan verdsette høyt, og på måten du beskriver deg så skinner det gjennom at du er har et bra intellekt.

Hva taper du på å prøve å legge de vonde tankene til side nå? Ingen vil dømme deg om du prøver å få et godt øye hos en dame på din alder? Hvis du ikke prøver så kommer du iallefall ingen veg.

Og husk at i din alder så er det mange som er single, uavhengig av om de har asperger eller ikke. Det er stor sannsynlighet for at du vil finne ei som venter på deg også!

Prøv, ikke gi opp! Du lever kun 1 gang, og du vil lykkes! Jeg er helt overbevist på det!

Bare vær deg selv, og ikke stress. Vis hva dine sterke sider er. Si at du har sosial angst, f.eks. Det er en logisk forklaring på at du er single. Du trenger nødvendigvis ikke nevne asperger først, men det kan du nevne gradvis etter en god stund. Har du sosial angst, så vil ingen automatisk si at du er asperger. Det står jo ikke skrevet i panna di? 🙂

Anonymkode: 1a3b5...079

Hvor lenge kan man vente før man forteller om asberger? 

😅🤔 Lurer faktisk på dette siden jeg skal møte en mann for tredje gang. 

Og jeg er Audhd("asberger" og adhd) 

Adhd får meg til å være uredd og gjøre alt jeg har lyst til, asberger bremser og sier at jeg trenger klare linjer og ro, mye tid alene. 

Anonymkode: e53e5...4d4

[DelvisPresley]

Vet ikke om jeg har asperger, tror ikke det. Jeg er ganske fjern og drømmende, og sliter med å holde fokuset i samtaler. Syns generelt det er vanskelig å holde i gang en samtale. Har et lite behov for å være sosial.

Jeg er 38 og føler løpet er kjørt. Så å være 58 og føle slik må være kjipt. Det er vanskelig å forandre seg i den alderen, såpass ærlig må man kunne være. Å bli 58 er ikke noe jeg ønsker for meg selv.

Har ingen gode råd å komme med. Livet er ganske kynisk og brutalt mot oss som ikke er skreddersydd for samfunnet anno 2024.

[AnonymBruker]

Noen spekter-diagnoser later til å gi en monomani som er velegnet til å ha suksess i karrieren, starte bedrifter og (pussig nok) ta lederansvar. Jeg vil foreslå å bli skikkelig god i en eller to ting og la damene komme til deg. Vær så sosial og utadvendt som personligheten din tillater men aldri klengete og needy. Vær pen i tøyet og nyvasket. La damer se at andre kommer til deg for hjelp.

Anonymkode: c6ea6...2e0

[AnonymBruker]

lillevill skrev (På 20.10.2024 den 18.00):

Hva med en dame som er litt eldre da? 

Jeg tenker at man har tapt når man har bestemt seg for at det er "umulig" da kan du like greit bare heller satse på en skjønn hund, eller bli støttekontakt. Du får det ikke til før du tenker det går an. 

Dame som er litt eldre? Hvorfor det? Hva mener du egentlig?

Anonymkode: e8aa6...944

[AnonymBruker]

Finn deg en i utlandet mann. Kjærlighet ved første øyeblikk er falskt, kjærlighet er noe man bygger sammen.

Anonymkode: 50ba7...be0

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann med asperger. Men, nå har jeg adhd da. Kunne ikke tenkt meg å dele livet med en nevrotypisk! Da tror jeg at jeg hadde blitt utslitt! Vi lever i vår egen lille boble hvor vi ikke er så veldig sosiale, men har det utrolig koselig sammen bare jeg og han. Mener du virkelig at Asperger jenter leter etter nevrotypiske menn? Alle er jo ikke like, men jeg har veldig sensoriske utfordringer og trenger en person som virkelig forstår hva jeg opplever og snakker om. Hvis jeg hadde vært sammen med en nevrotypisk hadde han nok vært skuffet over at jeg har en tendens til å isolere meg veldig + at jeg veldig kresen i matveien. 🤪  Heldigvis fant jeg kjæresten min. Jeg tror dama di finnes der ute. Men, forstår at man blir motløs når det ikke klaffer. 

Anonymkode: 85788...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Finn deg en i utlandet mann. Kjærlighet ved første øyeblikk er falskt, kjærlighet er noe man bygger sammen.

Anonymkode: 50ba7...be0

Tror du ikke kvinner i utlandet har hørt om eller kan  ønske kjærlighet med første blikk? Eller at det ikke er ei kvinne i Norge som ikke vet at kjærlighet er noe som bygges også?

Vi har jo erfaringer i livet. Det finnes ingen land hvor et helt kjønn tror på bare en ting. 

Anonymkode: 73d92...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2024 den 17.08):

Hvor mye innsats legger du inn da?

En ganske heftig prosent at de mest suksessfulle i samfunnet vårt, som lett får seg partner er autistiske.

Anonymkode: 56df5...350

Nei.

 

De fleste med autisme/aspergers er utenfor arbeidslivet, eller stuck på en institusjon. Du ser bare de 2-3 med suksess som sier "lol jeg har aspergers og se hva jeg har fått til". Bak dem står de 99,99% andre og lurer på hvordan man i det hele tatt kommuniserer med andre mennesker.

Anonymkode: 2703e...e91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Tror du ikke kvinner i utlandet har hørt om eller kan  ønske kjærlighet med første blikk? Eller at det ikke er ei kvinne i Norge som ikke vet at kjærlighet er noe som bygges også?

Vi har jo erfaringer i livet. Det finnes ingen land hvor et helt kjønn tror på bare en ting. 

Anonymkode: 73d92...c1f

Jeg tror kvinner utenfor vesten prioriterer andre ting enn at mannen er sjarmerende og attraktiv. Det er ikke noe kritikk av vestlige kvinner det her, bare et råd til TS.

Anonymkode: 50ba7...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nei.

 

De fleste med autisme/aspergers er utenfor arbeidslivet, eller stuck på en institusjon. Du ser bare de 2-3 med suksess som sier "lol jeg har aspergers og se hva jeg har fått til". Bak dem står de 99,99% andre og lurer på hvordan man i det hele tatt kommuniserer med andre mennesker.

Anonymkode: 2703e...e91

Det er faktisk feil. Jeg trodde det samme og to psykologer og en nevropsykolog uavhengig av hverandre sa at det ikke er sånn. De er jo gjerne de som møter disse og utreder dem. De sa også at det viser seg at det er ganske mange med Asperger som får diagnosen i voksen alder, som gjerne har jobb/familie da de får diagnosen. Det er ikke rent sjeldent at de som får diagnosen får den etter at barna deres har vært gjennom et utredningsløp og de kjenner seg igjen selv. Det var det som skjedde her.
 

Nå kjenner ikke jeg mange med Asperger og det er gjerne tenåringer jeg ser mest av og de går på «vanlig» skole og følger normalt skoleløp og de har også venner, selv om det kanskje er få og utvalgte.

Og det er ikke uvanlig at mennesker med Asperger trekkes til jobber som feks ingeniør eller forsker. De er ikke dumme selv om de kan slite med sosiale koder. De med Asperger har ofte normal til høy Iq. 

Anonymkode: a5772...86a