Planleggingsdag på skole og sosialt utenforskap

[AnonymBruker]

Hater planleggingsdager! Jeg jobber på skole, men er ikke lærer. Jobber ofte en-til-en med barna, og det funker greit. Selv om jeg av og til føler meg dårlig der også. Hverdagene funker greit nok fordi jeg hovedsaklig har med barna å gjøre og ikke voksne.

Jeg sliter sosialt med de andre voksne. Når vi er 80 ansatte som sitter og har lunsj eller er samlet, blir jeg nervøs. Føler meg dum og asosial. Jeg kan fint sitte og snakke med en annen, men hvis det kommer en tredje person inn kan du banne på at de to andre "finner hverandre" og jeg blit sittende utenfor. Det skjer HVER eneste gang. Uansett hvilke andre voksne det er. Folk snakker til meg når de "må", men ikke ellers. Vet ikke hva jeg utstråler, men vet at jeg er introvert. Men det må være noe mer som gjør at folk ikke er interessert i meg.

Jeg har ikke en eneste god relasjon til en kollega. Mange jeg snakker overfladisk med, men det er det. Det er noe med meg som ikke får til å bygge relasjoner. For jeg har ingen venner i privatlivet heller. Jeg er så ensom som man kan få blitt, egentlig.

Når jeg ser andre kolleger snakke sammen, så virker det som om de har en helt annen connection enn det jeg får med noen. De bare "klikker", på en måte. De tuller og har bare en felles forståelse.

Det virker bare helt uforanderlig, noe jeg ikke kan endre på. Hva er galt med meg?

Anonymkode: f55aa...34c

[AnonymBruker]

Det er ikke bare deg, jeg har det akkurat slik jeg også. Kan godt sitte og prate med én, men blir det flere så føler jeg meg med en gang utenfor og jeg blir redusert til en passiv tilskuer. På jobb er jeg den som har minst kontakt med de andre, de andre ser ut til å ha veldig bra connection, de prater og tuller, sitter sammen i pausene og skravler, mens jeg er veldig utenfor. Også nye kollegaer blir raskt innlemmet i fellesskapet, mens jeg som har jobbet der i et halvt liv er like utenfor. Men jeg klandrer ikke kollegaene mine for dette, det er helt og holdent min egen feil fordi jeg er alt for introvert til å få til å passe inn og connecte med andre. Og at jeg er så reservert kan lett tolkes av andre som at jeg ikke er interessert, så de tar ikke initiativ til å connecte med meg heller. Jeg er blid og hyggelig og høflig og alt det der, men føler jeg utstråler et "ligg unna". Har heller ingen venner privat.

Anonymkode: 67fe5...ecd

[AnonymBruker]

Jeg føler det på akkurat samme måte!! Jeg opplever at det aldri er en naturlig samtale med meg og at jeg stadig får kollegene mine til å føle seg ukomfortable av en eller annen grunn. Føler de heller vil snakke med hverandre enn å snakke med meg, dette uavhengig av om de er nye eller ikke. Utrolig slitsomt!! Jeg prøver å være hyggelig, smile og gi andre respons, men det er et eller annet jeg gjør feil. Alt jeg vil er å bli likt. 

Anonymkode: 209e6...d4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg føler det på akkurat samme måte!! Jeg opplever at det aldri er en naturlig samtale med meg og at jeg stadig får kollegene mine til å føle seg ukomfortable av en eller annen grunn. Føler de heller vil snakke med hverandre enn å snakke med meg, dette uavhengig av om de er nye eller ikke. Utrolig slitsomt!! Jeg prøver å være hyggelig, smile og gi andre respons, men det er et eller annet jeg gjør feil. Alt jeg vil er å bli likt. 

Anonymkode: 209e6...d4d

Kjipt.

Og jeg vet at det ikke er bare noe jeg føler. Jeg VET at alle andre får bedre kjemi, for jeg ser og hører det med det blotte øyet (og øret😅).

Føler jeg prater normalt, det er ikke slik at jeg har asperger og sier ting for direkte. Jeg er heller motsatt. Litt forsiktig, redd for å si noe feil eller sårende. Og ser ikke alltid vitsen med å snakke bare for å si noe. Føler også jeg er til bry.

Jeg er sosialt smart i teorien, for jeg er egentlig medfølende og empatisk. Stiller spørsmål til de jeg prater med etc.

Men noe galt gjør jeg.

Anonymkode: f55aa...34c

[AnonymBruker]

Måten du skriver på gir egentlig inntrykk av høy sosial kompetanse. Kan det vær at du «blokkerer» for deg selv? At su er nevrotisk/ har angst i større eller mindre grad i sosiale settinger? Føler deg underlegen, og at det på en måte blir en selvoppfyllende profeti? 

Anonymkode: 5b6d3...05b

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme båd i mange grupper, men ikke andre.

Kan det være dere trekker dere tilbake? For sosialisering er jo to veis, om vi ikke viser at vi er lystne på å tulle, vil folk automatisk forholde seg til det. Eller veldig ofte. 

Anonymkode: f2ab0...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har vært i samme båd i mange grupper, men ikke andre.

Kan det være dere trekker dere tilbake? For sosialisering er jo to veis, om vi ikke viser at vi er lystne på å tulle, vil folk automatisk forholde seg til det. Eller veldig ofte. 

Anonymkode: f2ab0...462

Opplever å bli motatt hvor jeg er trygg og utagerer sosialt.

Anonymkode: f2ab0...462