Å gå fra noen man elsker...

[AnonymBruker]

Har vært i et forhold i 6 måneder (begge i slutten av 40-åra) hvorav mesteparten av tiden har vært veldig vond. Ikke pga krangling men pga hans usikkerhet og problemer med kommunikasjon. Da vi er sammen har vi det helt fantastisk og kjemien er virkelig på plass. Jeg er veldig åpen og kan snakke om alt. Han vet at jeg elsker han over alt og vil ha en fremtid sammen med han. Han har vært alene mesteparten av livet og er ikke god på å uttrykke verken hva han tenker eller føler men han sier han er glad i meg og han stiller opp på sitt vis. 

Problemet er at jeg aldri blir sikker på han. Jeg vet ikke om han ser for seg en fremtid med meg og hvis jeg spør blir han bare vag og sier det er vanskelig siden han alltid har vært alene. Så jeg får ingen svar... Jeg vet jo at ingen har noen garantier for sånt, men jeg er alltid usikker. Han er klønete til å uttrykke seg og på direkte spørsmål blir han bare unnvikende. Han sier at det er enten meg eller ingen og akkurat det er jeg sikker på at han mener, men alt annet er vanskelig. Og spør jeg for å få klarhet blir han mer oppgitt over å måtte snakke om vanskelige følelser. Nå har det blitt slik at jeg gjorde det slutt, men angret bittert og han ga meg en ny sjanse. Men jeg er jo fortsatt akkurat like usikker som før...... Han slipper meg liksom ikke inn. Jeg er åpen som en bok og gir og gir og gir. Han er veldig kosete, når vi er sammen holder han meg alltid i hånden eller rundt meg, han kysser på meg og viser sånn sett at han er glad i meg. Han er ikke kun ute etter sex, der er jeg mer den som er "på", men vi har det fint på den måten også.

Nå tenker jeg på hvor lenge jeg kan holde ut uten noen bekreftelser. Jeg blir sjuk av det her. Alltid en uvisshet om han vil bli eller om han velger å bli alene igjen. For han syntes det er vanskelig å gi det man burde gi i et forhold, som tid, f.eks. Eller bekreftelser. Jeg elsker han over alt på jord og vil bare vite at han er investert i forholdet vårt og er "all inn", men det får jeg aldri en klarhet i og jeg har det bare vondt..... Kan man gå fra noen man elsker og få det bedre eller er det en idiotisk "move"?

Anonymkode: d724c...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

 Kan man gå fra noen man elsker og få det bedre eller er det en idiotisk "move"?

Anonymkode: d724c...202

Det kan man absolutt.

Å gå i fra min fantastiske eks-samboer som jeg elsket høyt for 6 år siden, viste seg å være en av mine beste avgjørelser i livet. Det var utrolig tungt og vanskelig i starten da.

Mine årsaker var att jeg ville bli singel, egentlig for første gang i livet. Det dro meg sterkere enn en mann jeg elsket.

Anonymkode: a6152...3db

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra samboer som jeg elsket og hadde barn i sammen med. Det var nødvendig for å ivareta meg selv. Aldri angret. 

Anonymkode: 787ce...c95

[AnonymBruker]

Altså, dere har vært sammen i et halvt år og mesteparten av tiden har vært dårlig?

Dette er ikke å elske, kanskje forelska ja, kanskje en hang up.. Men kjærlighet er jo noe litt dypere 

Anonymkode: 03865...757

[AnonymBruker]

Du sier at du elsker ham, men gjør du det? Elsker du alt han er med usikkerheten hans og hans manglende trening i kommunikasjon? For meg virker det kanskje som at det er du som er mest usikker og minst investert… 

Anonymkode: e053b...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du sier at du elsker ham, men gjør du det? Elsker du alt han er med usikkerheten hans og hans manglende trening i kommunikasjon? For meg virker det kanskje som at det er du som er mest usikker og minst investert… 

Anonymkode: e053b...59c

Ja, jeg gjør det. Han er den som alltid er usikker og som alltid sier ting som «jeg har det kanskje best alene». Å høre det gang på gang på gang gjør meg jo ikke akkurat mer sikker på han.

Anonymkode: d724c...202

[AnonymBruker]

Dere har vært sammen i kun 6 måneder...og allerede så mye usikkerhet og et brudd attpåtil. 

Hvorfor skal det være du som jager etter bekreftelser? Hvorfor er du så avhengig av ham? Elsker du ham mer enn du elsker deg selv?

Jeg har alltid valgt å sette selvrespekten min høyere enn følelsene mine. Jeg har gått fra noen jeg elsket fordi jeg ikke hadde det bra i forholdet. Hvorfor skulle jeg tåle så mye vondt, eller dårlig behandling bare fordi jeg elsket ham? Selv om han sa han elsket meg, tydet handlingene hans på det motsatte. Han kunne ikke gi meg det jeg hadde behov for, og ville heller ikke gjøre en innsats for å forstå. Hvorfor skulle jeg da gidde å jobbe så hardt for ham og imøtekomme hans behov?

Nå er jeg sammen med en mann som viser seg å være atskillig mer moden enn min "elskede eks". En mann som er tilgjengelig, moden, og bevisst hva han vil ha, vil ikke gjøre deg usikker på hvor mye du betyr! Han er ikke spesielt flink med ord eller snakke om følelser, men han gjør mye for å vise meg at han vil ha meg, at han bryr seg og er glad i meg. Jeg trenger ikke å jage etter ham...Vi er i 40-årene og har vært sammen i litt over ett år. Ingen drama, ingen store konflikter, masse kos og fine opplevelser sammen. Og ja, jeg elsker ham, og gir ham også det han trenger - det må gå begge veier. 

Jobb med deg selv og finn trygghet i deg selv, så blir du ikke så avhengig av bekreftelser fra en mann for å føle deg bra. Lever han ikke opp til dine forventninger eller behov, er han dessverre ikke den rette for deg. Du fortjener bedre enn det. 

Anonymkode: e3dbd...579

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det og fikk et bedre liv etterpå. Det hjelper ikke hvor mye man elsker noen om han ikke gjør deg lykkelig!

Anonymkode: 0e81f...8e3