Andre som er sjeleglad de tok abort?

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid når jeg var 21 år med en halvkriminell tøffing. Jeg husker jeg var såååå forelsket i han og han hadde virkelig lyst å beholde barnet og lovet gull og grønne skoger.  Vi hadde vært sammen i en mnd. 
Jeg husker jeg var så i tvil, men en god venninne sa at «du skal ikke ha noe barn med han her, du må ta abort». Jeg hadde ikke lyst, men hun stilte opp, kjørte meg og støttet meg. Jeg måtte ta kirurgisk abort.

 

Ofte tenker jeg at jeg er SÅ glad. Noen mnd senere røk denne mannen inn i fengsel og har vært der mye siden. Han har også flere andre barn med flere. 
Hadde jeg ikke tatt abort hadde jeg aldri møtt mannen min nå, på det tidspunktet hadde jeg da sittet med en nyfødt hvor far var i fengsel. 
Jeg brukte p-piller, så jeg orker ikke slike kommentarer, men om jeg var nøye nok vet jeg ikke. Jeg vet at abort ikke er prevensjon, men takk gud for at dette kan løses. 
Flere som er glad for det? Og til dere kvinner som evt angrer, så kan det være du er sjeleglad for det mange år etter, som meg❤️

Anonymkode: 5ede2...fd0

[AnonymBruker]

Lignende situasjon her, er det en ting jeg aldri har angret på så er det at jeg valgte å ta abort når jeg ble gravid med x'en for mange år siden. Har aldri opplevd verken anger eller andre utfordringer etter inngrepet heller, kun ren skjær lettelse og følelsen av at jeg gjorde riktig valg.

Og jeg lærte den harde måten at visse typer penicillin og antibiotika kunne påvirke prevensjon. Dette var før den kunnskapen ble mer allment kjent.

Anonymkode: d4e40...da8

[AnonymBruker]

Ja. Men ikke bare pga barnefar men hele omstendigheten. Nå er det 17 år siden og jeg priser meg enda lykkelig for at jeg tok abort. Jeg er en abortforkjemper og har ikke noe dårlig samvittighet og tenker det er en helt normal rettighet vi kvinner har. Det ble som det ble og det var den aller beste løsningen på problemet. Hadde ingen senskader da det skjedde heller, gjekk ikke hjemme og gråt i ukesvis men var bare sjeleglad for at det fantes en løsning på problemet og at jeg bodde i Norge med de prinsipper og rettigheter den norske loven er bygget på. Det er uten tvil den beste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv.

Anonymkode: 73374...658

[AnonymBruker]

"Sjeleglad" vet jeg ikke, men mer lettet eller nesten likegyldig til det både da og nå. Har aldri angret. Graviditeten var resultat av en ONS. DET er 28(!) år siden og da var kun kirurgisk abort alternativet.

Anonymkode: f11b8...309

[AnonymBruker]

Glad er jeg ikke. Men jeg vet jeg tok det rette valget. Jeg var nøye med bruken av p-piller, hadde vært sammen med kjæresten i 1 år. Jeg ble gravid, og fortalte han at jeg ønsket å beholde. Da fikk jeg en på trynet, og beskjed om at tok jeg ikke abort, så kom han til å drepe meg. Så jeg tok abort. Før dette, så hadde han aldri slått meg, truet meg, eller sagt noe stygt til meg. Han hadde bare behandlet meg bra, fram til den dagen. Og jeg gikk selvfølgelig fra han den dagen.

Anonymkode: 79562...157

[AnonymBruker]

Jeg var i en lignende situasjon men det endte med spontanabort for min del. Lettet er veldig adjektivet som oftest dukker opp når jeg tenker på det nå..

Anonymkode: 81575...b9d

[Melus]

Ja, jeg ble uplanlagt gravid med en psykisk voldelig partner. Han ønsket å beholde barnet. Jeg kom meg vekk fra han og løy om at jeg hadde hatt en spontanabort fordi jeg var så redd han. 

[AnonymBruker]

Jeg tok abort som 19-åring da jeg ble uplanlagt gravid med en eks. Ett år senere var han utro mot meg. Han var ingen dårlig person, psykisk syk eller noe sånt, men jeg er jammen glad jeg ikke har barn med ham uansett. Ser hvordan venninner som har gått fra partnerne har det mtp samarbeid osv., så jeg er veldig glad for at jeg er i et stabilt forhold med samme partner over mange år, det er fint å ha ham. Også glad for at jeg fikk tatt utdanning før barn, det er veldig tøft i forhold etterpå. Man må i alle fall være mer strukturert enn meg 😄

Anonymkode: add5d...082

[AnonymBruker]

Er veldig glad for muligheten til abort var der da jeg var 16 år og gravid. Også veldig glad for at ingen sa noe til de der hjemme, for der jeg ikke sikker på de hadde tillatt aborten. Kjæresten min og hans foreldre visste om det og støttet meg og oss. De var gode mennesker og alt slikt, men å bli foreldre som 17-åringer var ikke noe for oss! 
Har aldri angret og er veldig glad for at jeg gjorde det. Helt klart det beste valgt. 

Anonymkode: a8ddb...3a8

[AnonymBruker]

Ja! Skal aldri ha barn og prevensjonen sviktet 

Herregud, jeg hadde hatt en 10-åring nå, om abort ikke var en mulighet. Det hadde vært et stakkars barn 

Anonymkode: d1d08...53f

[AnonymBruker]

I ettertid er jeg fryktelig glad for at jeg spontanaborterte når jeg ble gravid med eksen for 12 år siden. Det barnet hadde fått en vanvittig ustabil oppvekst når jeg ser på hvordan faren lever livet i dag. 

Anonymkode: 8fe23...e3f

[AnonymBruker]

Ja, priser meg lykkelig hver gang jeg kommer på det. Var 1 år inn i et forhold da jeg var 20, og ble gravid. Rakk ikke å bestemme meg før jeg mistet (trodde jeg). Det han rakk derimot var å prøve å ta kontroll over meg, hva jeg spiste og når, tvang meg ut på løpetur, tvang meg til å ta ekstra vakter på jobb. Jeg hadde ekstremt svangerskapskvalme og han hadde ikke jobb, han kunne fint funnet en jobb selv. Da det viste seg at jeg ikke hadde mistet likevel tok jeg abort, det var ikke snakk om å få et barn med den fyren. Evig takknemlig for at jeg gjorde det

Anonymkode: b7072...92d

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad for at jeg bodde i et vesteuropeisk land da jeg ble gravid på et tidspunkt som absolutt ikke passet. Ble behandlet bra av helsevesenet, fikk kirurgisk abort og null komplikasjoner og smerter. Har ikke angret et sekund, selv om det beste selvfølgelig hadde vært at ting hadde vært annerledes.

Anonymkode: 5515f...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I ettertid er jeg fryktelig glad for at jeg spontanaborterte når jeg ble gravid med eksen for 12 år siden. Det barnet hadde fått en vanvittig ustabil oppvekst når jeg ser på hvordan faren lever livet i dag. 

Anonymkode: 8fe23...e3f

Ser at jeg var rimelig bortreist når jeg skrev. *når jeg ser på hvordan HAN lever livet i dag* 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 8fe23...e3f

[AnonymBruker]

Jeg skal so noe så fælt som at jeg angrer av og til litt på at jeg ikke gjorde det. Hadde tenkt å gjøre det, men så viste gynekologen meg hjertet som banket og da greide jeg ikke det.

Jeg elsket barnet over alt på jord og gjorde/gjør alt for det. Men dessverre viste ikke barnet seg å være psykisk friskt. Har flere diagnoser. Deriblant kronisk suicidalitet. Barnet vet ikke at jeg vurderte abort. Ingen vet det utenom meg. Men det har likevel sagt at hen skulle ønske jeg hadde tatt abort og at hen har et vondt liv pga alle psykiske problemene og diagnosene. Da får jeg fryktelig dårlig samvittighet for å ha satt hen til verden.

Anonymkode: d0de9...0a7

[AnonymBruker]

Definitivt.

I ettertid har jeg forstått at jeg ble utsatt for psykisk og emosjonell mishandling. Jeg både fortjener og fant bedre.

Dessuten burde ikke en 33 år gammel mann legge seg etter en 19 år gammel jente han har kjent siden hun var 15.

Anonymkode: e4a1f...62b

[AnonymBruker]

Jeg tok abort da jeg var tidlig i 30-årene. Ble gravid med en jeg datet en kort stund og det var egentlig aldri aktuelt for meg å beholde. Reaksjonen hans da jeg fortalte at jeg var gravid var uventet og skremmende. Var vanskelig å se for seg at jeg måtte forholde meg til et så irrasjonelt menneske resten av livet pga felles barn.
 

Livet skjer og jeg fikk aldri barn senere. Nå er det for sent, men angrer likevel ikke på aborten min i 30-årene. Under andre omstendigheter skulle jeg gjerne beholdt, men slik gikk det ikke. 

Anonymkode: 06450...c1e

[AnonymBruker]

Jeg er fremdeles trist over det. Vi har to barn fra før og ble gravid igjen, men uplanlagt. Kondomen sprakk… jeg hadde rukket å bli 40 år. Helsen var virkelig skjørt og økonomien også. Det som veide tyngst var at det skulle gå utover de to vi har fra før. At vi måtte stramme inn og jeg kanskje ble enda dårligere helsemessig.

Så da gjorde vi det. Jeg har prøvd å distansere meg mest mulig og nektet å se på fosteret ved UL for å klare å gjennomføre. Men jeg kjenner ennå på det etter 4 år at det er tungt å tenke på. Vi er veletablerte og hadde sikkert klart oss ok likevel. 😔

Anonymkode: f5a99...4e7

[AnonymBruker]

Angrer ikke på at jeg tok abort nei. Er noe jeg ikke tenker så mye på. Veldig glad for at jeg ikke har det barnet. 

Anonymkode: 88bb6...ad9

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt og avsporinger. 

Christina82, mod