6-åring som ikke tar beskjeder - hva gjør jeg feil?

[AnonymBruker]

Har en 6-åring som omtales positivt av de ansatte i barnehagen og også nå som hun er startet på skolen. I barnehagen karakteriserte de henne som et viljesterkt barn, men likevel en som tok i mot beskjeder og rettet seg etter dem. Men med oss foreldre er hun ganske krevende.

I dag skulle vi f.eks. ha noe alenetid mens far og lillebror var hjemme. Vi dro til biblioteket der hun ønsket å gå, og hadde det veldig hyggelig der. Så skulle vi en rask tur til kjøpesenteret etterpå for et ærend. På vei fra butikken tok hun gjentatte ganger opp boken hun hadde lånt på biblioteket fra posen og skulle bla i den mens hun gikk inne på senteret. Jeg sa vi skal lese boken når vi kommer hjem, og ba henne legge den i posen igjen. Vi har før turen til biblioteket snakket om at det er biblioteket sine bøker, og at vi må passe på at de vi låner ikke blir ødelagt. Jeg gjentok dette og la til at sånt fort kan skje om hun skal bla i den midt i folkemengden og noen dulter borti henne.

Da hun fortsatt ikke gjorde som jeg sa, tok jeg boken i fra henne og sa at nå går vi rett hjem. Hun ble helt ifra seg og nektet å gå videre. Sutret og prøvde å løpe i fra meg. Fikk med litt overtalelse henne med ut noen minutter senere. Men det er ofte slike episoder om hun får beskjeder, ikke gjør som hun skal og deretter får en motreaksjon hun ikke liker. Og noen ganger gir hun seg ikke så raskt som i dag.

Hva gjør jeg feil her? Burde jeg håndtert dette på en annen måte? Vi snakker alltid om hendelser som dette i "fredstid", og det virker som hun skjønner hva jeg mener. Likevel skjer det igjen og igjen, og slik har det vært i et par år nå. Både far og jeg er samstemte og konsekvente på disse tingene. Jeg hadde håpet det ble færre slike kamper når hun nå snart er 7 år.. Andre som har samme type utfordringer med sine skolestartere?

 

Anonymkode: 5ce4f...1ba

[AnonymBruker]

Synes det er en overreaksjon å dra hjem i dette tilfellet jeg da. Jeg hadde gitt en beskjed, ikke flere. Så hadde jeg rolig puttet boken i posen og fortsatt turen. Ikke gi gjentatte beskjeder. 

Anonymkode: 8d8de...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Synes det er en overreaksjon å dra hjem i dette tilfellet jeg da. Jeg hadde gitt en beskjed, ikke flere. Så hadde jeg rolig puttet boken i posen og fortsatt turen. Ikke gi gjentatte beskjeder. 

Anonymkode: 8d8de...ff1

Det var det jeg prøvde på.  Det var ikke bare bare å få boken lagt i posen, for hun ville absolutt ikke gi den i fra seg og jeg hørte toneleiet hennes ble høyere og høyere. Jeg orker ikke dra rundt på ærend med en sint og sur unge som ikke oppfører seg. Synes hun bør se at alle har en grense? Var til og med en fremmed person som kom bort og sa hun måtte høre på mammaen sin 😅

 

TS 

Anonymkode: 5ce4f...1ba

[AnonymBruker]

Du forventer for mye av en 6-åring. Kjøpesenter er dørgende kjedelig.. 

Det lureste er vel å ta en artig aktivitet etter det kjedelige. Eller droppe kjøpesenter med barn. 

Anonymkode: 8d123...8d3

[AnonymBruker]

Hun gleder seg til å lese boken. Det er kjempepositivt. Her burde dere faktisk ha tatt kjøpesenteret først, og så biblioteket. 
 

Og så synes jeg du var litt streng, det er en bok. 

Anonymkode: 9860c...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Har en 6-åring som omtales positivt av de ansatte i barnehagen og også nå som hun er startet på skolen. I barnehagen karakteriserte de henne som et viljesterkt barn, men likevel en som tok i mot beskjeder og rettet seg etter dem. Men med oss foreldre er hun ganske krevende.

I dag skulle vi f.eks. ha noe alenetid mens far og lillebror var hjemme. Vi dro til biblioteket der hun ønsket å gå, og hadde det veldig hyggelig der. Så skulle vi en rask tur til kjøpesenteret etterpå for et ærend. På vei fra butikken tok hun gjentatte ganger opp boken hun hadde lånt på biblioteket fra posen og skulle bla i den mens hun gikk inne på senteret. Jeg sa vi skal lese boken når vi kommer hjem, og ba henne legge den i posen igjen. Vi har før turen til biblioteket snakket om at det er biblioteket sine bøker, og at vi må passe på at de vi låner ikke blir ødelagt. Jeg gjentok dette og la til at sånt fort kan skje om hun skal bla i den midt i folkemengden og noen dulter borti henne.

Da hun fortsatt ikke gjorde som jeg sa, tok jeg boken i fra henne og sa at nå går vi rett hjem. Hun ble helt ifra seg og nektet å gå videre. Sutret og prøvde å løpe i fra meg. Fikk med litt overtalelse henne med ut noen minutter senere. Men det er ofte slike episoder om hun får beskjeder, ikke gjør som hun skal og deretter får en motreaksjon hun ikke liker. Og noen ganger gir hun seg ikke så raskt som i dag.

Hva gjør jeg feil her? Burde jeg håndtert dette på en annen måte? Vi snakker alltid om hendelser som dette i "fredstid", og det virker som hun skjønner hva jeg mener. Likevel skjer det igjen og igjen, og slik har det vært i et par år nå. Både far og jeg er samstemte og konsekvente på disse tingene. Jeg hadde håpet det ble færre slike kamper når hun nå snart er 7 år.. Andre som har samme type utfordringer med sine skolestartere?

 

Anonymkode: 5ce4f...1ba

Hadde dette vært en av mine jenter så hadde jeg sag fra en gang. 
Neste gang hun hadde tatt opp boka, hadde hun fått beskjed om at nå får du en advarsel, legg boka ned i posen igjen, eller jeg må ta den ifra deg. Så hadde jeg lagt til, jeg forstår at boka er spennende men vi går ikke i butikker og leser papirbøker. 
 

Å gå rett hjem er en overdrivelse fra din side i denne situasjonen. 
 

Hjemme hadde jeg forklart at vi må erstatte boka fra biblioteket dersom vi kommer tilbake med en skadet bok. I tillegg må vi betale ekstra for boka for strekkoder (vet ikke hva de tar ekstra betalt for egentlig, men det koster å ødelegge eller miste bibliotekbøker).,

Videre hadde hun fått høre om at andre skal låne boka etter oss, da må boka være penest mulig brukt av oss. 
 

Et annet alternativ, dersom dette er et barn som ikke stikker av, hadde vært å plassere barnet på en benk utenfor den butikken du skulle inn i, og sagt at hun kunne sitte der og bla i boka. Da hadde du løst dette på en mindre dramatisk måte.

At hun er et barn, betyr ikke at hun skal prates med og om som et barn, hun er også et menneske. Hvordan ville du kommunisert med en voksen om temaet? Eller en kollega, barnefar eller andre som ikke kan vente på noe? 
Advarsel og konsekens må henge samen. Situasjonen og reaksjonen bør være i balanse med hverandre. Begynn å tenke på henne. Som stort menneske, ikke som et lite barn.

Anonymkode: 5b315...3d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det var det jeg prøvde på.  Det var ikke bare bare å få boken lagt i posen, for hun ville absolutt ikke gi den i fra seg og jeg hørte toneleiet hennes ble høyere og høyere. Jeg orker ikke dra rundt på ærend med en sint og sur unge som ikke oppfører seg. Synes hun bør se at alle har en grense? Var til og med en fremmed person som kom bort og sa hun måtte høre på mammaen sin 😅

 

TS 

Anonymkode: 5ce4f...1ba

Av erfaring, visste du at noe slikt ville kunne komme til å skje? 
Da hadde jeg selv bært boka, samme søren protester, for å være føre var. 
Du må og tenke noen sjakktrekk frem for å unngå situasjoner ingen liker å være i. 

Anonymkode: 5b315...3d0

[AnonymBruker]

Har selv et barn som alltid måtte holde nye ting i hendene og titte på hele veien hjem. Om det så var en Lego boks, kul t-skjorte, bok, tegneserie, lekebil, kosedyr, sko. Altså hva som helst som er nytt for barnet. Eneste regelen jeg har på dette er at leker med små deler ikke pakkes opp fra boksen da de vil bli borte på vei hjem. Å nekte barnet å titte på noe det gleder seg til fordi jeg skal gjøre æren på butikken det er ikke en kamp jeg ser på som viktig. Barnet mitt hører for det aller meste på meg når jeg gir beskjed om ting men jeg er også veldig forståelsesfull over barnets behov og så lenge disse behovene ikke kræsjer med sikkerhet, vil ende opp med å plage andre, stor sannsynlighet for å miste og lignende så lar jeg barnet få lov til å ta slike avgjørelser selv.

Jeg var samme typen. Jeg insisterte også på og sove med alt av nye ting uavhengig av hva det var. Dette var heller ikke en kamp min mor tokk så lenge det ikke var skjerf, glassfigurer eller annet som kunne være farlig.

Men ja viss noen dufter så hardt borti barnet ditt at boken går istykker så vil jeg være mer bekymret for om det gikk bra med barnet.

 

Anonymkode: ba214...fdb

[AnonymBruker]

Hvis du validerer følelsen hennes i tillegg kan du si "jeg skjønner godt at du gleder deg så mye til å lese i boken." Vent og se om/hva hun svarer, så kan du etter det si:

"Nå skal vi bare handle x og y og så kan du lese i boken etterpå"

Anonymkode: f5056...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du forventer for mye av en 6-åring. Kjøpesenter er dørgende kjedelig.. 

Det lureste er vel å ta en artig aktivitet etter det kjedelige. Eller droppe kjøpesenter med barn. 

Anonymkode: 8d123...8d3

En rask tur for å kjøpe lørdagsgodt tror jeg ikke hun synes var kjedelig. 

TS

Anonymkode: 5ce4f...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du validerer følelsen hennes i tillegg kan du si "jeg skjønner godt at du gleder deg så mye til å lese i boken." Vent og se om/hva hun svarer, så kan du etter det si:

"Nå skal vi bare handle x og y og så kan du lese i boken etterpå"

Anonymkode: f5056...c71

Ja, det sa jeg. Prøver alltid å validere hennes følelser. Da ropte hun tilbake at hun vil lese den nå.

TS 

Anonymkode: 5ce4f...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har selv et barn som alltid måtte holde nye ting i hendene og titte på hele veien hjem. Om det så var en Lego boks, kul t-skjorte, bok, tegneserie, lekebil, kosedyr, sko. Altså hva som helst som er nytt for barnet. Eneste regelen jeg har på dette er at leker med små deler ikke pakkes opp fra boksen da de vil bli borte på vei hjem. Å nekte barnet å titte på noe det gleder seg til fordi jeg skal gjøre æren på butikken det er ikke en kamp jeg ser på som viktig. Barnet mitt hører for det aller meste på meg når jeg gir beskjed om ting men jeg er også veldig forståelsesfull over barnets behov og så lenge disse behovene ikke kræsjer med sikkerhet, vil ende opp med å plage andre, stor sannsynlighet for å miste og lignende så lar jeg barnet få lov til å ta slike avgjørelser selv.

Jeg var samme typen. Jeg insisterte også på og sove med alt av nye ting uavhengig av hva det var. Dette var heller ikke en kamp min mor tokk så lenge det ikke var skjerf, glassfigurer eller annet som kunne være farlig.

Men ja viss noen dufter så hardt borti barnet ditt at boken går istykker så vil jeg være mer bekymret for om det gikk bra med barnet.

 

Anonymkode: ba214...fdb

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hadde dette vært en av mine jenter så hadde jeg sag fra en gang. 
Neste gang hun hadde tatt opp boka, hadde hun fått beskjed om at nå får du en advarsel, legg boka ned i posen igjen, eller jeg må ta den ifra deg. Så hadde jeg lagt til, jeg forstår at boka er spennende men vi går ikke i butikker og leser papirbøker. 
 

Å gå rett hjem er en overdrivelse fra din side i denne situasjonen. 
 

Hjemme hadde jeg forklart at vi må erstatte boka fra biblioteket dersom vi kommer tilbake med en skadet bok. I tillegg må vi betale ekstra for boka for strekkoder (vet ikke hva de tar ekstra betalt for egentlig, men det koster å ødelegge eller miste bibliotekbøker).,

Videre hadde hun fått høre om at andre skal låne boka etter oss, da må boka være penest mulig brukt av oss. 
 

Et annet alternativ, dersom dette er et barn som ikke stikker av, hadde vært å plassere barnet på en benk utenfor den butikken du skulle inn i, og sagt at hun kunne sitte der og bla i boka. Da hadde du løst dette på en mindre dramatisk måte.

At hun er et barn, betyr ikke at hun skal prates med og om som et barn, hun er også et menneske. Hvordan ville du kommunisert med en voksen om temaet? Eller en kollega, barnefar eller andre som ikke kan vente på noe? 
Advarsel og konsekens må henge samen. Situasjonen og reaksjonen bør være i balanse med hverandre. Begynn å tenke på henne. Som stort menneske, ikke som et lite barn.

Anonymkode: 5b315...3d0

Dette har jeg allerede gjort, som jeg skrev.

 

TS

Anonymkode: 5ce4f...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det sa jeg. Prøver alltid å validere hennes følelser. Da ropte hun tilbake at hun vil lese den nå.

TS 

Anonymkode: 5ce4f...1ba

Så står du i det. Jeg har en slik jente selv altså i samme alder og jeg vet man blir svett, men en beskjed holder, ellers vet de at de bare kan fortsette å lukke ørene. Jeg måtte bære henne et stykke i dag og ta en butikkrunde med verdens sureste unge, men vi fikk gjennomført. 

Anonymkode: 8d8de...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det sa jeg. Prøver alltid å validere hennes følelser. Da ropte hun tilbake at hun vil lese den nå.

TS 

Anonymkode: 5ce4f...1ba

Kan du gi eksempel på hvordan du gjør det? Hva sa du? For eksempel hvis man sier "jeg skjønner godt at du hadde gledet deg så mye til å lese boken, MEN du må xxx" så faller hele den valideringen i grus. Det er denne "fellen" veldig mange av oss går i, for vi har sååå lyst å si det som kommer etterpå, men så ødelegger det for valideringen.

Anonymkode: f5056...c71

[AnonymBruker]

Jeg har også ei veldig viljesterk og bestemt (og intelligent) frøken på 6 år. Hun er eksemplarisk på skolen og hos andre, så utbruddene hennes ser vi kun hjemme. Jeg er lærer og har også eldre barn, så jeg er trygg på at hun vil vokse av seg dramaet og utbruddene. Det har blitt mye bedre enn for noen år siden. 
 

Jeg syns du håndterte situasjonen helt fint. Sutrete barn som styrer og lager mye lyd skal ikke gå i butikken. Da er det hjem. Du ga beskjed først om boka, så tok du den fra henne. Et tips, om du ikke bruker det allerede, er belønningssystem. Det fungerer kjempebra på mi bestemte frøken. Da skjerper hun seg enormt, for motivasjonen til god oppførsel er så stor. Og vi snakker myyyyye om hva som er god/dårlig oppførsel.

Anonymkode: 23a1f...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

Dette har jeg allerede gjort, som jeg skrev.

 

TS

Anonymkode: 5ce4f...1ba

Det må være noe i måten du kommuniserte på eller situasjonen som gjorde at du hadde behov for å eskalere situasjonen sånn du gjorde. Ab531(…) gav mange gode råd på alternative måter å håndtere situasjonen fra din side.

Anonymkode: 349bc...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

En rask tur for å kjøpe lørdagsgodt tror jeg ikke hun synes var kjedelig. 

TS

Anonymkode: 5ce4f...1ba

Du svarte kun på en del av det. 

Du kommer til å få mange konflikter med barna fordi du forventer at en 6-åring alltid skal høre etter og at hun uten problemer kan vente med ting hun gleder seg til. 

Du virker lite villig til å se på din egen del av dette. Hva om du har urealistiske krav til din datter, hva gjør du med det? 

Anonymkode: 8d123...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en 6-åring som omtales positivt av de ansatte i barnehagen og også nå som hun er startet på skolen. I barnehagen karakteriserte de henne som et viljesterkt barn, men likevel en som tok i mot beskjeder og rettet seg etter dem. Men med oss foreldre er hun ganske krevende.

I dag skulle vi f.eks. ha noe alenetid mens far og lillebror var hjemme. Vi dro til biblioteket der hun ønsket å gå, og hadde det veldig hyggelig der. Så skulle vi en rask tur til kjøpesenteret etterpå for et ærend. På vei fra butikken tok hun gjentatte ganger opp boken hun hadde lånt på biblioteket fra posen og skulle bla i den mens hun gikk inne på senteret. Jeg sa vi skal lese boken når vi kommer hjem, og ba henne legge den i posen igjen. Vi har før turen til biblioteket snakket om at det er biblioteket sine bøker, og at vi må passe på at de vi låner ikke blir ødelagt. Jeg gjentok dette og la til at sånt fort kan skje om hun skal bla i den midt i folkemengden og noen dulter borti henne.

Da hun fortsatt ikke gjorde som jeg sa, tok jeg boken i fra henne og sa at nå går vi rett hjem. Hun ble helt ifra seg og nektet å gå videre. Sutret og prøvde å løpe i fra meg. Fikk med litt overtalelse henne med ut noen minutter senere. Men det er ofte slike episoder om hun får beskjeder, ikke gjør som hun skal og deretter får en motreaksjon hun ikke liker. Og noen ganger gir hun seg ikke så raskt som i dag.

Hva gjør jeg feil her? Burde jeg håndtert dette på en annen måte? Vi snakker alltid om hendelser som dette i "fredstid", og det virker som hun skjønner hva jeg mener. Likevel skjer det igjen og igjen, og slik har det vært i et par år nå. Både far og jeg er samstemte og konsekvente på disse tingene. Jeg hadde håpet det ble færre slike kamper når hun nå snart er 7 år.. Andre som har samme type utfordringer med sine skolestartere?

 

Anonymkode: 5ce4f...1ba

1. Hun er 6 år

2. Du stiller et krav/gir en instruksjon - dette responderer 6-åringer SÆRDELES dårlig på.

Og du overreagerte.

Anonymkode: c43b3...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en 6-åring som omtales positivt av de ansatte i barnehagen og også nå som hun er startet på skolen. I barnehagen karakteriserte de henne som et viljesterkt barn, men likevel en som tok i mot beskjeder og rettet seg etter dem. Men med oss foreldre er hun ganske krevende.

I dag skulle vi f.eks. ha noe alenetid mens far og lillebror var hjemme. Vi dro til biblioteket der hun ønsket å gå, og hadde det veldig hyggelig der. Så skulle vi en rask tur til kjøpesenteret etterpå for et ærend. På vei fra butikken tok hun gjentatte ganger opp boken hun hadde lånt på biblioteket fra posen og skulle bla i den mens hun gikk inne på senteret. Jeg sa vi skal lese boken når vi kommer hjem, og ba henne legge den i posen igjen. Vi har før turen til biblioteket snakket om at det er biblioteket sine bøker, og at vi må passe på at de vi låner ikke blir ødelagt. Jeg gjentok dette og la til at sånt fort kan skje om hun skal bla i den midt i folkemengden og noen dulter borti henne.

Da hun fortsatt ikke gjorde som jeg sa, tok jeg boken i fra henne og sa at nå går vi rett hjem. Hun ble helt ifra seg og nektet å gå videre. Sutret og prøvde å løpe i fra meg. Fikk med litt overtalelse henne med ut noen minutter senere. Men det er ofte slike episoder om hun får beskjeder, ikke gjør som hun skal og deretter får en motreaksjon hun ikke liker. Og noen ganger gir hun seg ikke så raskt som i dag.

Hva gjør jeg feil her? Burde jeg håndtert dette på en annen måte? Vi snakker alltid om hendelser som dette i "fredstid", og det virker som hun skjønner hva jeg mener. Likevel skjer det igjen og igjen, og slik har det vært i et par år nå. Både far og jeg er samstemte og konsekvente på disse tingene. Jeg hadde håpet det ble færre slike kamper når hun nå snart er 7 år.. Andre som har samme type utfordringer med sine skolestartere?

 

Anonymkode: 5ce4f...1ba

Du skriver at hun er ganske krevende med dere foreldre og samtidig at "hun gir seg ikke så raskt som i dag" - det betyr at du selv går inn i maktkamp og forventer at hun skal gi seg på ting. Du skal ha RETT og du overreagerer når du ikke får det. 
Er det noe galt i å lese en bok på kjøpesenteret? Er det virkelig en risiko for at noen dulter borti henne? Når du finner på fiktive ting fordi du selv får et oppheng i at boken ikke skal leses, så er det umulig for henne å finne deg rimelig. 
Men uansett. Du gir henne en sjanse til, sier "Vil du at jeg legger boken i posen eller skal du gjøre det?". 
Du derimot skal straffe henne ved å si dere går rett hjem? Og så lurer du på hvorfor hun er viljesterk? Når hun skal straffes for at hun ikke lyder deg?

Anonymkode: c43b3...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ja, det sa jeg. Prøver alltid å validere hennes følelser. Da ropte hun tilbake at hun vil lese den nå.

TS 

Anonymkode: 5ce4f...1ba

Og hva sa du da? For ekte validering av følelser er da å si: "Vil du så gjerne lese boken nå? Du gleder deg skikkelig til å lese boken, eller hva?". DET er validering.

Anonymkode: c43b3...e4f