Nei, mat er ikke dyrt i Norge

[thomH]

Uanonym bruker skrev (4 minutter siden):

Når det kommer til hvor mange prosent av lønna man bruker på mat, er mat billigere i dag i forhold til for 50 eller 100 år siden. Sånn sett kan man godt si at det ikke er dyrt. 

Jeg er likevel helt uenig i at dagligvarebransjen ikke tjener fett på mat. Det er jo bare å se på inntektene deres. Det finnes også statistikk på hvor stor andel av prisen på en matvare som tilfaller bonden, og den er mye lavere enn før (se på melkeprisene f.eks.). Dermed er det tydelig at en stadig større andel går til dagligvarebransjen. Maten kunne dermed vært billigere, eller bøndene kunne tjent mer (noe som ville bidratt til å beholde flere norske bønder, noe som er ønskelig med tanke på både større grad av selvberging og miljøvennlighet). 

Dette er feil. Det er produsenter/leverandører, mao bøndene og deres organisasjoner (Tine, Nortura m.fl.) som har klart høyeste driftsmarginer i verdikjeden.

https://www.menon.no/wp-content/uploads/2023-13-Marginanalyse-dagligvareverdikjeden-Menon-januar-2023.pdf

[jegerrinne]

thomH skrev (56 minutter siden):

Resten av Europa og fisk. De ville ha fått olje og gass av oss. Det kalles handel og er noe allierte land gjør, også i krig.

Tja vi hadde nå handelsavtale under korona å. Enda så ble ting stoppet før Norge fordi andre land trengte det.

Så tviler sterkt den dagen  noe skjer står du der. Men bare å fortsette å tro en kan stole på avtaler ved e  krig og krise

[Hateridioter]

thomH skrev (6 minutter siden):

Nei, det er ikke naivt. Det er naivt å tro at hvert land er isolert i en krisesituasjon. Stoppet handel på tvers av land under pandemien? Nei, selvfølgelig. Land som importerer mat, fortsatte å importere mat. Land som importerer energi, fortsatte å importere energi. Det er derfor man har nære allierte land som man handler med. Det tjener alle på. Norge har gode forutsetninger for bl.a. energi-eksport (særlig olje og gass). Andre europeiske land har gode forutsetninger for matproduksjon. Det fornuftige er handel mellom landene, slik at hvert land kan utnytte sine fordeler.

Matproduksjon i de fleste land ble oppretthold under pandemien. 

Det er snakk om kriser som går ut over matproduksjon som f.eks tørke, skogbranner, flom osv som det blir stadig mer av i tillegg til krig og ødeleggelser.

[Jdz]

  

thomH skrev (12 minutter siden):

Nei, det er ikke naivt. Det er naivt å tro at hvert land er isolert i en krisesituasjon. Stoppet handel på tvers av land under pandemien? Nei, selvfølgelig. Land som importerer mat, fortsatte å importere mat. Land som importerer energi, fortsatte å importere energi. Det er derfor man har nære allierte land som man handler med. Det tjener alle på. Norge har gode forutsetninger for bl.a. energi-eksport (særlig olje og gass). Andre europeiske land har gode forutsetninger for matproduksjon. Det fornuftige er handel mellom landene, slik at hvert land kan utnytte sine fordeler.

Det du skriver er jo helt feil. Lider du av hukommelsestap? Det var STORE utfordringer med vareflyt under korona og det var en situasjon som for en del varegrupper vedvarte også etter at pandemien var over.

Jeg er helt for internasjonal varehandel, men i en krisesituasjon er det faktisk superviktig å ha egen matforsyning. Som sagt vil også oljeinstallasjoner være et opplagt første mål dersom en krig skulle bryte ut, og uten olje har faktisk Norge veldig lite annet å drive handel med.

thomH skrev (17 minutter siden):

Dette er feil. Det er produsenter/leverandører, mao bøndene og deres organisasjoner (Tine, Nortura m.fl.) som har klart høyeste driftsmarginer i verdikjeden.

https://www.menon.no/wp-content/uploads/2023-13-Marginanalyse-dagligvareverdikjeden-Menon-januar-2023.pdf

Og det bør de også ha. Det er typisk for dagligvarebransjen å vise til lave marginer når de kritiseres for høye priser, men det sier egentlig veldig lite om lønnsomhet. Å kjøpe inn varer og selge dem videre krever lite arbeid og små investeringer, så du behøver faktisk ikke å ha så veldig høye marginer. I forhold til hvor mye man må investere i butikkdriften vil avkastningen være høyere enn for de andre leddene i næringskjeden, noe denne rapporten elegant hopper over.

Så skal vi heller glemme at grossist og detaljist i all hovedsak er ett og samme selskap. For en del varegrupper er det samme selskap eier produksjonsleddet også. Alle de store dagligvarekjedene eier for eksempel sine egne bakerier og Reitan-gruppen og Norgesgruppen er de største eierne i BAMA. På toppen av det hele er det ofte også kjedenes egne eiendomsselskaper som eier lokalene som butikkene drives i. 

Her fås det i pose og sekk, og enda litt til. Det er selvsagt helt greit at dagligvarekjedene tjener penger, men det blir for dumt å utpeke bøndene som syndebukken her når du ser hva de faktisk sitter igjen med på bunnlinja.

[thomH]

Hateridioter skrev (20 minutter siden):

Matproduksjon i de fleste land ble oppretthold under pandemien. 

Det er snakk om kriser som går ut over matproduksjon som f.eks tørke, skogbranner, flom osv som det blir stadig mer av i tillegg til krig og ødeleggelser.

Igjen, det er feil. Hver gang kriser har oppstått, det være seg tørke, krig, flom, pandemier osv, så har allierte land fortsatt handel og delt på ressurser.

Dette er generelt en håpløs grunn til å opprettholde landbruket i Norge. De direkte subsidiene utgjør ca. 30 mrd kr per år, og de indirekte subsidiene utgjør ca. 50 mrd kr per år. Det er 80 mrd kr fra skattebetalerne til bøndene hvert år. Det er f.eks. 25% mer enn Norge bruker på høyere utdanning hvert år. En mer fornuftig landbrukspolitikk hadde i realiteten vært en skattelette på ca. 80 mrd kr. Det er 32000 kr til hver husholdning.

[thomH]

Jdz skrev (2 minutter siden):

Det du skriver er jo helt feil. Lider du av hukommelsestap? Det var STORE utfordringer med vareflyt under korona og det var en situasjon som for en del varegrupper vedvarte også etter at pandemien var over.

Mer vås. 1) Selv med en verdensomspennende pandemi vedvarte handel. 2) Inflasjonen/prisveksten var minst like høy blant særnorske varer som blant importvarer. Noe som helt entydig viser at ditt hysteri om "selvforsyning" er bare tull. Handel mellom allierte land har aldri stanset opp, uansett hva slags type krise som inntraff.

[thomH]

Jdz skrev (5 minutter siden):

Det er typisk for dagligvarebransjen å vise til lave marginer når de kritiseres for høye priser, men det sier egentlig veldig lite om lønnsomhet

Kanskje det dummeste jeg har lest her inne noensinne. Marginer ER lønnsomhet.

[Hateridioter]

thomH skrev (1 minutt siden):

Igjen, det er feil. Hver gang kriser har oppstått, det være seg tørke, krig, flom, pandemier osv, så har allierte land fortsatt handel og delt på ressurser.

Dette er generelt en håpløs grunn til å opprettholde landbruket i Norge. De direkte subsidiene utgjør ca. 30 mrd kr per år, og de indirekte subsidiene utgjør ca. 50 mrd kr per år. Det er 80 mrd kr fra skattebetalerne til bøndene hvert år. Det er f.eks. 25% mer enn Norge bruker på høyere utdanning hvert år. En mer fornuftig landbrukspolitikk hadde i realiteten vært en skattelette på ca. 80 mrd kr. Det er 32000 kr til hver husholdning.

Nå har verden aldri stått foran slike klimautfordringene som nå. 

Jeg skulle likt å se den statslederen som sa til sine innbyggere: Sorry, dere må nok sulte - Norge ønsker å kjøpe maten.

[Druid]

miniomelett skrev (På 19.10.2024 den 22.22):

Ja, Reitan og Hagen satt faktisk med hver sin pappkopp og tagg etter mynt på togstasjonen her forleden 🙄 

Det virker på meg som svært mange i Norge fantaserer om at dette skulle være virkeligheten : at Reitan og Hagen sin verdiskapning skulle vært ubetydelig i tilknytning til varehandelen. Utfordringen her, er at det ville enten bety at maten ville vært mye dyrere, eller at hele systemet ville kollapset.

 

veslemms skrev (På 19.10.2024 den 22.53):

Hvorfor er så eierene av kjedene blant Norges rikeste hvis det ikke er noe å tjene? 

Odd Reitan - formue: 64 milliarder kroner

Johan Johannson: 62 milliarder kroner

Stein Erik Hagen - formue: 33 milliarder kroner

Selvfølgelig tjener de penger. Fundamentet for ett fungerende samfunn er et fungerende næringsliv. og formue SKAL forrentes. 

I gamle dager ville det bety at Odd Reitan burde ha 12-13 milliarder i inntekt. Hvis ikke, var de delene av bedriften som ikke klarte marginene i praksis konkurs: forentingen fra verdiskapning i bedriften var lavere enn det han kunne forvente fra finansielle instrument. 

I dag er det anerkjent at marginene i varehandelen ikke har grunnlag for å bli økonomisk forsvarlig.  Dette er grunnen til utfordringene vi har med antall operatører : den totale omsetningen i Norge er ikke høy nok til at det er bedriftsøkonomisk forsvarlig for så mange flere operatører, selv om de skulle klare få på plass en funksjonell infrastruktur.  Vi er i en situasjon der Norsk varehandel i stor grad er subsidiert av selskapenes utenlandsdivisjoner : Rema1000 tjener siginifikant mer i Danmark enn i Norge.    

[Jdz]

thomH skrev (2 minutter siden):

Mer vås. 1) Selv med en verdensomspennende pandemi vedvarte handel. 2) Inflasjonen/prisveksten var minst like høy blant særnorske varer som blant importvarer. Noe som helt entydig viser at ditt hysteri om "selvforsyning" er bare tull. Handel mellom allierte land har aldri stanset opp, uansett hva slags type krise som inntraff.

Jeg skrev store utfordringer med vareflyt, jeg skrev aldri at den stoppet opp. Dersom det er knapphet på en vare vil prisen øke, uansett hvor varen har sitt opphav fra. I nær sagt alle kriser har det gått utover handel og vareflyt, det at det ikke stopper fullstendig opp betyr ikke at det ikke får alvorlige konsekvenser.

thomH skrev (6 minutter siden):

Kanskje det dummeste jeg har lest her inne noensinne. Marginer ER lønnsomhet.

Marginer er marginer. Det er fullt mulig å gjøre lønnsomme investeringer i et marked med lave marginer.

For å operere med enkle tall: La oss si at du investerer 10 millioner i å bygge en butikk og kjøpe inn varelager. Gjennom denne investeringer kan du i løpet av et år kjøpe inn og selge varer for 100 millioner kroner, med en nettofortjenste på 3%.

Hvor høy er da avkastningen på den opprinnelige investeringen?

[aksase]

thomH skrev (1 time siden):

Feil. Pris er bestemt av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, gitt en viss produksjonskostnad. Med konkurranse fra Europa ville vi ha fått 1) lavere produksjonskostnader (bedre forutsetninger lenger sør i Europa), og 2) økt konkurranse på tilbudssiden. Dermed hadde prisene stupt kraftig i Norge.

Det med lavere produksjonskostnader er jeg enig i, men økt konkurranse er jeg mer usikker på. Økt konkurranse tror jeg ikke vil komme før nåværende dagligvarekjeder blir splittet opp i mindre enheter som kan konkurrere, og før kjedene ikke lenger kan eie distribusjonen og produksjonen. Slik det er nå, må jo nye konkurrerende butikker kjøpe varer av konkurrentene, fordi nåværende kjeder eier snart alt av produksjon og distribusjon her i landet. Det er ikke så lett å konkurrere mot Norgesgruppen og Coop dersom du starter en ny butikk og må kjøpe mye av varene dine fra Norgesgruppen og Coop. De kommer jo ikke til å gi deg de samme prisene som de selv har og da blir det ikke konkurranse på like vilkår. Lidl ga opp Norge for noen år siden tross storsatsing, og Iceland-kjeden gikk konkurs nå i høst etter å ha satset i Norge. Det er to eksempler på at de eksisterende kjedene har så mye makt over markedet at konkurrenter ikke klarer seg.

[Druid]

Hateridioter skrev (6 minutter siden):

Jeg skulle likt å se den statslederen som sa til sine innbyggere: Sorry, dere må nok sulte - Norge ønsker å kjøpe maten.

Dette er allerede ett problem i dag.

Dette er utfordringen med at matvaremarkedet stort sett ikke er nasjonalisert. Og det ville ikke fungert på noen annen måte heller. Vi er 100% avhengig av den grønne revolusjonen for å fø mennesker, og de produktene selges internasjonalt og bestemmer kostbildet. 

thomH skrev (12 minutter siden):

1) Selv med en verdensomspennende pandemi vedvarte handel.

Den ble markant svekket, og er fortsatt svekket. Fordelen Norge har, er at vi er tilknyttet til EU, og utfordringene var mindre i alle aspekter av infrastruktur knyttet til internt i EU. 

Men i resten av verden, er vi fortsatt ikke tilbake på normalen. 

thomH skrev (29 minutter siden):

Inflasjonen/prisveksten var minst like høy blant særnorske varer som blant importvarer.

Dette er helt naturlig. Kostutvikling vil gi samme utfordring som markedspris. Det er et separat problem i forhold til faktisk varetilgang.

Vi skal ikke undervurdere behovet vi har for å bli mer selvforsynt. Vi ER 100% avhengig av internasjonal handel, det har Norge vært siden vikingtiden, men vi skal ha et fokus på at matvareproduksjon per definisjon er kostbasert og følgelig representerer en stor økonomisk  risiko i samfunnssikkerheten.

 "Put your trust in God, but keep your powder dry...." 

 

[Druid]

Jdz skrev (31 minutter siden):

Marginer er marginer. Det er fullt mulig å gjøre lønnsomme investeringer i et marked med lave marginer.

For å operere med enkle tall: La oss si at du investerer 10 millioner i å bygge en butikk og kjøpe inn varelager. Gjennom denne investeringer kan du i løpet av et år kjøpe inn og selge varer for 100 millioner kroner, med en nettofortjenste på 3%.

Hvor høy er da avkastningen på den opprinnelige investeringen?

Vel, det er jo irrelevant.  Du kan ha 35% avkastning på investeringen, du har fortsatt bare en 3 % fortjeneste av den totale bedriften. Siden vi ikke regner med inflasjon i netto, hadde du i praksis tapt penger i fjor fordi de 100 millene du nå skal kjøpe varer for koster 105.  

[velociraptor]

Bacteria skrev (17 timer siden):

Har ikke tall på det, men mat er ikke dyrt i Norge når man ser på hvor stor prosent gjennomsnittsnirdmannen bruker av lønna si på dette, sammenlignet med for 50 år siden. 

Mager trøst for de mange hundre tusen som tjener betraktelig dårligere enn gjennomsnittet. 

[thomH]

Jdz skrev (1 time siden):

Jeg skrev store utfordringer med vareflyt, jeg skrev aldri at den stoppet opp. Dersom det er knapphet på en vare vil prisen øke, uansett hvor varen har sitt opphav fra. I nær sagt alle kriser har det gått utover handel og vareflyt, det at det ikke stopper fullstendig opp betyr ikke at det ikke får alvorlige konsekvenser.

Marginer er marginer. Det er fullt mulig å gjøre lønnsomme investeringer i et marked med lave marginer.

For å operere med enkle tall: La oss si at du investerer 10 millioner i å bygge en butikk og kjøpe inn varelager. Gjennom denne investeringer kan du i løpet av et år kjøpe inn og selge varer for 100 millioner kroner, med en nettofortjenste på 3%.

Hvor høy er da avkastningen på den opprinnelige investeringen?

Det var du som påsto at kriser førte til knapphet, og det dermed var viktig å være selvforsynt. Jeg plukket det argumentet fra hverandre ved å vise til at inflasjonen var ikke lavere for "nasjonale" varer enn importvarer. Dersom du hadde forstått hva pris faktisk er, så hadde du også forstått hvorfor du tar feil.

Videre, marginer i denne konteksten ER lønnsomhet. At du ikke forstår forskjellen på relative og absolutte størrelser er ditt problem.

[thomH]

Druid skrev (1 time siden):

Kostutvikling vil gi samme utfordring som markedspris. Det er et separat problem i forhold til faktisk varetilgang.

Feil. Pris ER (informasjon om) varetilgang/knapphet.

[A-hunter]

veslemms skrev (På 19.10.2024 den 22.53):

Er du kan hende selv i dagligvarebransjen? Har sett deg forsvare dagligvarekjeder i en tråd tidligere.

Hvorfor er så eierene av kjedene blant Norges rikeste hvis det ikke er noe å tjene? 

Odd Reitan - formue: 64 milliarder kroner

Johan Johannson: 62 milliarder kroner

Stein Erik Hagen - formue: 33 milliarder kroner

 

 

Nei, har ingenting med den bransjen å gjøre, men det har virkelig ingenting med saken å gjøre.

Hvem har sagt at det ikke er noe å tjene? Hvor står det? Bare finner du på ting og så dundrer du løs på det?

Formuene til de tre nevnte herrer sier ingenting om at mat er dyrt. Jeg er 100% sikkert på at disse formuene hadde vært vesentlig større om de hadde valgt seg hvilken som helst annen bransje.

[Flintis]

A-hunter skrev (2 minutter siden):

Nei, har ingenting med den bransjen å gjøre, men det har virkelig ingenting med saken å gjøre.

Hvem har sagt at det ikke er noe å tjene? Hvor står det? Bare finner du på ting og så dundrer du løs på det?

Formuene til de tre nevnte herrer sier ingenting om at mat er dyrt. Jeg er 100% sikkert på at disse formuene hadde vært vesentlig større om de hadde valgt seg hvilken som helst annen bransje.

Hm... hvordan går det med de som startet samtidig med dem i andre bransjer da?

[A-hunter]

Hololo skrev (17 timer siden):

Så hvorfor er Norges rikeste de som eier dagligvarekjedene da?
Men du må gjerne komme med dokument på argumentet ditt, ellers er det mindre verdt enn slitasjen på tastaturet jeg fikk for å skrive dette.

Fordi de eier enorme mengder. Det er altså summen av alt - med et ekstremt høyt volum og omsetning som gjør disse formuene.

Likevel ville disse formuene vært mange ganger høyere om de hadde drevet i (nesten) alle andre næringer. 

De tre formuene er ikke så enorme. Ihvertfall ikke i en sånn størrelse at det kan ligge bak påstanden om at mat er dyrt.

[Flintis]

thomH skrev (4 timer siden):

Dette er feil. Det er produsenter/leverandører, mao bøndene og deres organisasjoner (Tine, Nortura m.fl.) som har klart høyeste driftsmarginer i verdikjeden.

https://www.menon.no/wp-content/uploads/2023-13-Marginanalyse-dagligvareverdikjeden-Menon-januar-2023.pdf

Nja, bøndene vil vel for en stor del måtte leve av driftsmarginen og ikke kunne trekke fra utgifter til lønn. Omsetningshastigheten er ofte mye tregere enn i de andre leddene også, ahvengig av produksjon da.