Dilema! Min sykepleierkollega har litt rare relasjoner med enkelte pasienter!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kanskje hvis samfunnet tok litt bedre vare på hverandre trengte ikke dette sosiale behovet å skulle bli dekket av sykepleieren som er egentlig der for ett sårstell, som har 7 andre sår hun også skal stelle den dagen. 

Anonymkode: 384c1...fc9

Et viktig poeng. Ikke alt kan lastes helsevesenet.

Folk kunne blitt flinkere til å besøke eldre og ensomme bekjente. Det kan være alt fra slekt til naboer. Vise at man bryr seg om hverandre.

Anonymkode: f0e92...127

[Druid]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Når spennet i tjenesten går fra å ta inn avisa til å organisere digitalt legemøte med fastlege og pårørende, sier det seg selv at arbeidsoppgavene er UENDELIGE.

Hjemmetjenesten er i ferd med å knekke nakken, før eller siden må man begynne å grensesette hvilke tjenester man skal gi. 

Dette er utfordringen med Hjemmetjenesten. Jeg kunne sikkert plukke på et tjuetalls andre «livsstøtte» tjenester som det er naturlig at blir ytt på denne måten. 

Mange av disse er prisen av å levere helsetjenester i folks hjem og i menneskers kontekst. 

(Bare så det er sagt: jeg ønsker «gamlehjemmene» tilbake. Når jeg er kommet dit at jeg sliter med å ta vare på meg selv alene, ønsker jeg å flytte et sted jeg kan droppe belastningen av boevne. Men politikerne får ikke bestemme noe!!! Barskapet skal med!)

 

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig ikke greit som helsepersonell å omgåes pasienter etter arbeidstid. Heller ikke forskjellsbehandle pasienter, bruke mer ressurser på favoritter og gjøre at andre pasienter med mer akutte tilstander ikke får hjelpen de trenger.

De her som snakker som om dette er noe positivt kan man bare overse, rett og slett. De har ikke greie helsepersonelloven, kan ikke noe om reglene en sykepleier må forholde seg til. Regler som er til for å beskytte pasienten!

Du har jo fått svar på spørsmålet ditt i hovedinnlegget TS, du må ta dette opp med leder på nytt og hvis det ikke nytter må du gå over hodet på leder.

Anonymkode: ee891...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er selvfølgelig ikke greit som helsepersonell å omgåes pasienter etter arbeidstid. Heller ikke forskjellsbehandle pasienter, bruke mer ressurser på favoritter og gjøre at andre pasienter med mer akutte tilstander ikke får hjelpen de trenger.

De her som snakker som om dette er noe positivt kan man bare overse, rett og slett. De har ikke greie helsepersonelloven, kan ikke noe om reglene en sykepleier må forholde seg til. Regler som er til for å beskytte pasienten!

Du har jo fått svar på spørsmålet ditt i hovedinnlegget TS, du må ta dette opp med leder på nytt og hvis det ikke nytter må du gå over hodet på leder.

Anonymkode: ee891...075

Enig x 1000 med deg. Ingen sykepleier med vettet og fagkunnskapen i behold prioriterer kaffebesøk og koseprat foran smertelindring til alvorlig syke! Det høres ut som denne sykepleieren faktisk sliter med sine egne udekte behov for menneskekontakt og at hun utnytter pasientenes ensomhet. Meld fra. 

Anonymkode: 70898...41b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har så mye respekt for hjemmeykepleien og den tjenesten som helhet, fra øverste til nederste ledd. Hjemmetjenesten er genuint helsesektoren sin Askepott.

Alle roper «Askepott, askepoooott» når de skal ha noe. Det er ALLTID «hjemmetjenesten» som skal fikse det.
 

Jeg kjenner til tilfeller hvor hjemmetjenesten har hatt som oppdrag å mate husdyr, legge til rette for at pasienten skal ha sitt eget sexliv, samtidig som de skal vaske kopper og klær, og ha et medisinsk ansvar.
Hjemmetjensten får ikke tak i pasienter de skal levere ut medisiner til, fordi pasienten er på shopping. Om du klarer å dra på shopping, så klarer du å hente dine egne medisiner fra apoteket! Hjemmetjenesten har hatt oppdrag i å vekke tenåringer som ikke klarer å stå opp, å smøre matpakker fordi foreldre klarer ikke smøre dem. Det er som sagt nærmest grenseløst! 

Når spennet i tjenesten går fra å ta inn avisa til å organisere digitalt legemøte med fastlege og pårørende, sier det seg selv at arbeidsoppgavene er UENDELIGE.

Hjemmetjenesten er i ferd med å knekke nakken, før eller siden må man begynne å grensesette hvilke tjenester man skal gi. 

De som klager på tjenestene i denne tråden er åpenlyst de som vet og kan minst, om det de snakker om. Det er også typisk; «Askepott er udugelig». 

Anonymkode: 384c1...fc9

Det Askepott-bildet er pokker meg noe av det beste bildet jeg har lest om hjemmetjenesten noen gang! 👏🏼

Anonymkode: 870d0...5ff

[Druid]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje hvis samfunnet tok litt bedre vare på hverandre trengte ikke dette sosiale behovet å skulle bli dekket av sykepleieren som er egentlig der for ett sårstell, som har 7 andre sår hun også skal stelle den dagen. 

Anonymkode: 384c1...fc9

Du forsto ikke poenget. Dette sosiale behovet kan ikke dekkes av noen andre: det er det sosiale behovet knyttet til at pasienten skal ha tillit til behandler. Dette er grunnen til at kontinutet er ekstremt mye viktigere på hjemmesykepleien enn på institusjon. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det Askepott-bildet er pokker meg noe av det beste bildet jeg har lest om hjemmetjenesten noen gang! 👏🏼

Anonymkode: 870d0...5ff

Det er dessverre sant…

- Trenger pasienten fysioterapi? - Hjemmetjenesten.

- Trenger pasienten hjelp mot ensomhet?

Hjemmetjenesten.

- Begynner pasienten å bli dement?

Hjemmetjenesten.

- Er pasienten underernært?

Hjemmetjenesten.

- Er det konfliktnivå mellom pasient og ektefelle?

Hjemmetjenesten.

- Klarer ikke pasienten holde orden hjemme hos seg selv?

Hjemmetjenesten.

- Roter pasienten litt med medisinene sine?

Hjemmetjenesten.

- Sover pasienten til langt på dagen?

Hjemmetjenesten.

Hjemmetjenesten skal visstnok være løsningen på alle problemer og utfordringer som måtte oppstå for de som er hjemmeboende og over 60.

«Alle» kan henvise til hva de mener hjemmetjenesten skal gjøre, og det fremstår dessverre ofte som løsningen fra «alle» hold:

pårørende, fastlegen, sykehuset, fysioterapeuter, ergoterapeuter, demenskontakter, sosionomer, saksbehandlere - alle kan de bare henvise til at «hjemmetjenesten» kan ta seg av det. 
 

Det er en lang vei å gå, og ett langt lerret å bleke, å få hjemmetjenestene til å begynne å sette grenser for seg selv. Før eller siden må man sørge for at andre instanser slutter å love bort (som en enkle løsning for seg selv) - hva hjemmetjenesten kan gjøre for pasienten. Det er i praksis ikke mulig for hjemmetjenesten å tilby alt det som forventes, før eller siden må det settes noen grenser. 

Anonymkode: 384c1...fc9

[AnonymBruker]

Høres ut som hun er gira på arv via testamente, eller bli påspandert lunsj og gaver

Anonymkode: 6d567...41d

[AnonymBruker]

Druid skrev (Akkurat nå):

Du forsto ikke poenget. Dette sosiale behovet kan ikke dekkes av noen andre: det er det sosiale behovet knyttet til at pasienten skal ha tillit til behandler. Dette er grunnen til at kontinutet er ekstremt mye viktigere på hjemmesykepleien enn på institusjon. 

For noe VISSVASS. Hvis du legges inn på sykehuset med slag; hvor mye sosial «tillit» mener du at lege og sykepleier skal ta seg tid til å bygge opp før de starter med behandling og hvor lenge mener du pasienten skal okkupere ei seng på slagavdelingen for «sosiale behov» til hinder for at neste pasient får tilstrekkelig behandling av riktig kompetanse?!

Hjemmetjenesten sin hovedfunksjon er å tilby helsetjenester der hvor pasienten ikke klarer å ivareta eller dekke egne behov. Hjemmetjenesten er IKKE en selskapsdame ! Hvis du trenger timesvis av sosialisering med personalet for å bygge «tillit» til at helsefagarbeider Hans  er kompetent til å trekke på deg støttestrømpene og gi deg medisin: så er du blitt bortskjemt! Du forventer FOR MYE. Du må faktisk ha den tilliten uten at Hans skal sitte i timesvis ved hvert besøk for å imøtekomme ditt sosiale behov. Det er IKKE derfor han er der! Dette er ganske ÅPENLYST når det gjelder spesialisthelsetjenesten; vi har tillit til at kirurgen opererer uten å nødvendigvis vite hva hun heter, men når det gjelder kommunale tjenester er det altså en forventing om at her skal det brukes uendelig med ressurser må smalltalk og trygging. Da er du fullstendig på villspor når det gjelder KAPSITETEN til hjemmetjenesten. Som sagt: vi har en gigantisk eldrebølge, det er IKKE hjemmetjenesten sin rolle å være selskapsdame for disse.

Det er FLAUT å se deg forsøke å belære meg om at jeg «ikke forsto poenget» Du er et prakt eksempel på hvor uvitende du er om din egen uvitenhet. Hva med å benytte denne anledningen til å LÆRE fremfor BElære?! 

Anonymkode: 384c1...fc9

[Druid]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hjemmebaserte tjenester består av så mangt. Vi har hjemmehjelp som bistår med vasking og evt innkjøp. Så er det hjemmesykepleien som bistår med blant annet medisiner og medisinske prosedyrer, daglig stell, sårbehandling, kosthold, behandling av ulike sykdommer, førstehjelp osv. For å forebygge ensomhet og dekke sosiale behov så er det blant annet dagsenter, støttekontakt, besøksvenn o.l

Hjemmebaserte tjenester består av flere tilbud som samarbeider om best mulige tilrettelagte tjenester for hver enkelt etter ønske og behov. Ts jobber etter hva jeg forstår i hjemmesykepleien, og det er altså ikke en tjeneste som bistår med å dekke sosiale behov. Da henviser vi til andre tjenester.

Anonymkode: f0e92...127

Ja, og poenget mitt er at den totale økonomiske konsekvensen av hjemmebaserte tjenester, er samfunnsøkonomisk dyrere enn institusjon. Det er ikke mulig å si at brukere må over på hjemmebaserte ytelser for at systemet skal gå rundt økonomisk. 

Utfordring er at det blir ikke mindre tjenestebehov. Over kort tid kan man kutte hjørner i de kommunale tjenestene, men på slutten vil dette komme til betaling. Hvordan TS forteller om SIN hverdag med belastning og hvilken avgrensninger de gjør, forteller at vi nærmer oss en kollaps med at det er for mye arbeid på for få mennesker. 

[Druid]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For noe VISSVASS. Hvis du legges inn på sykehuset med slag; hvor mye sosial «tillit» mener du at lege og sykepleier skal ta seg tid til å bygge opp før de starter med behandling og hvor lenge mener du pasienten skal okkupere ei seng på slagavdelingen for «sosiale behov» til hinder for at neste pasient får tilstrekkelig behandling av riktig kompetanse?!

Fordi de behøver ikke det.

Det er hele forskjellen mellom det at du havner på sykehuset, eller akuttteamet står på døren, og det at det kommer en sykepleier på døren. Det endrer hele konteksten for relasjonen. På sykehuset vil du stort sett ha tillit til systemet, det samme med akkuttteam. Hjemmesykepleien MÅ bygge en viss grad av tillit. 

[AnonymBruker]

Druid skrev (4 minutter siden):

Ja, og poenget mitt er at den totale økonomiske konsekvensen av hjemmebaserte tjenester, er samfunnsøkonomisk dyrere enn institusjon. Det er ikke mulig å si at brukere må over på hjemmebaserte ytelser for at systemet skal gå rundt økonomisk. 

Utfordring er at det blir ikke mindre tjenestebehov. Over kort tid kan man kutte hjørner i de kommunale tjenestene, men på slutten vil dette komme til betaling. Hvordan TS forteller om SIN hverdag med belastning og hvilken avgrensninger de gjør, forteller at vi nærmer oss en kollaps med at det er for mye arbeid på for få mennesker. 

Nei sier du det.. 

Som noen allerede har påpekt i tråden så finnes det andre sosiale tiltak/vedtak som tilbys hjemmeboende.
 

Dette handler til syvende og sist om å styre den knappe ressursbruken riktig.

Jeg ønsker helst at eventuell kreftmedisin som håndteres i hjemmet blir håndtert av en sykepleier med kompetanse på dette, også kan noen andre lese avisen eller spille jatzy med meg, om det skulle være ett sosialt behov. 

Dette er helt riktig og naturlig oppgavefordeling. Slik er det også i andre bransjer, så det er merkelig hvordan det kun er i helsesektoren det forventes at en sykepleier helst skal dekke ALLE behov til den tiden pasienten ønsker det. Hvis ikke er vedkommende en dårlig sykepleier eller tjenesten «gjør ikke jobben sin».

De fleste respekterer at politi, brannvesen og ingeniører gjør det de er utdannet til, ikke alt mulig annet. Konseptet om «ressursbruk» er langt mer akseptabelt der.

Merkelig hvordan dette tilsynelatende IKKE gjelder helsepersonell og helsetjenester. 

Anonymkode: 384c1...fc9

[AnonymBruker]

Druid skrev (3 minutter siden):

Fordi de behøver ikke det.

Det er hele forskjellen mellom det at du havner på sykehuset, eller akuttteamet står på døren, og det at det kommer en sykepleier på døren. Det endrer hele konteksten for relasjonen. På sykehuset vil du stort sett ha tillit til systemet, det samme med akkuttteam. Hjemmesykepleien MÅ bygge en viss grad av tillit. 

Alle MÅ «bygge en viss grad av tillit». Men hvordan tillit bygges og oppstår handler i stor grad om forventninger. Og forventningen til hjemmetjenesten er enkelt og greit: For voldsom.

Vi har som sagt en eldrebølge vi aldri har sett maken til, i et samfunn som mener at omsorg er en statlig/kommunal oppgave. Da er det mange som kommer til å bli skuffet, gitt.

Hvis du er nyoperert må du ta en blodtynnende sprøyte x-antall dager etter operasjonen, også etter du sendes hjem. Hvor mange timer og dager mener du helsepersonell skal bruke på at du føler «tillit» til at de klarer å sette denne sprøyta riktig? Det tar forøvrig 5 minutter å sette en slik sprøyte, men du insinuerer her at x-antall helsepersonell skal bruke mange timer på å «bygge tillit» for å sette ei sprøyte som tar i praksis nærmest bare sekunder?

Nei, bare nei. Forventningene er for høy. Hjemmetjenesten er ikke en selskapsdame.
 

De yter, akkurat som spesialisthelsetjenesten: en helsetjeneste.
 

Det er også påfallende ironisk hvordan du påpeker at «tillit» er så viktig, i en tråd hvor du selv heier frem helsepersonell som bryter helsepersonell loven, og kritiserer helsepersonell (TS) - som følger den.

 

Anonymkode: 384c1...fc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet hvem jeg hadde ønsket tok seg av mine gamle slektninger, og det er ikke deg TS.. 

Allmenningens tragedie. I stedet for å endre systemet som alle er enige ikke fungerer, så vil folkene i systemet de misliker slå ned på menneskene som ikke tilpasser seg systemet. Også lurer man på hvorfor systemet ikke endres.. 

Anonymkode: 3a336...31c

Så du vil at moren din skal ligge i et smertehelvete fordi sykepleieren som har ansvar for henne heller vil sitte og drikke kaffe med Ole, som hun liker bedre enn moren din? For det er det som er problemet til kollegaen til ts. 

Anonymkode: ca7c1...9fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du vil at moren din skal ligge i et smertehelvete fordi sykepleieren som har ansvar for henne heller vil sitte og drikke kaffe med Ole, som hun liker bedre enn moren din? For det er det som er problemet til kollegaen til ts. 

Anonymkode: ca7c1...9fb

Nemlig. Ingen vil det. Men det finnes faktisk, på ordentlig, pårørende som er andre veien: Driter i om andre ligger med redsel og smerte så lenge deres egen mor får selskap og en pratestund. Og den praten kan de selvsagt ikke tilby selv, må vite, for det får jo helsepersonell betalt for å gjøre! 

Anonymkode: 70898...41b

[Druid]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette handler til syvende og sist om å styre den knappe ressursbruken riktig.

Det er fullt mulig, men DET er ikke en profesjonsjobb. Det er ikke opp til helsevesenet å tilpasse definisjonen av tjenestkvalitet til politisk målsetning. Når ressursene blir for knappe er det deres oppgave å synliggjøre konsekvensen og kreve nødvendige ressurser. 

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

De fleste respekterer at politi, brannvesen og ingeniører gjør det de er utdannet til, ikke alt mulig annet. Konseptet om «ressursbruk» er langt mer akseptabelt der.

Dette er ikke helt korrekt. Både Politi og Brannfolk bruker mye publikumsrettet tid. Hvis du vil se hvor galt det går når politiet blir satt til kun å gjøre politioppgaver, kan du se til Sverige. 

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg ønsker helst at eventuell kreftmedisin som håndteres i hjemmet blir håndtert av en sykepleier med kompetanse på dette, også kan noen andre lese avisen eller spille jatzy med meg, om det skulle være ett sosialt behov. 

Dette er helt riktig og naturlig oppgavefordeling. Slik er det også i andre bransjer, så det er merkelig hvordan det kun er i helsesektoren det forventes at en sykepleier helst skal dekke ALLE behov til den tiden pasienten ønsker det. Hvis ikke er vedkommende en dårlig sykepleier eller tjenesten «gjør ikke jobben sin».

Det er det ingen som krever. Man krever at Sykepleier har en helt normal personlig samtale med brukeren under behandling, Hvilket betyr at hvis sårbehandlingen tar ekstra tid, betyr at  pasienten har mere på hjerte til sykepleieren, som vil kunne trenge oppmerksomhet av andre.  Man kan ikke gå inn å si at sårbehandling ta 15 minutter og så er det andres tur. 

Du ønsker å komme dit at tilliten er der at pasienten forteller om bivirkningene av medisinen, for mange ønsker ikke være til bry, og sykepleier  er ikke legen.  Det vil øke noe av tiden på alle, den tiden MÅ brukes. 

Det ingen som krever at sykepleier skal gjøre noe annet enn jobben sin, men jobben innebærer :

- Trenger pasienten fysioterapi?  Det må antagelig bestilles. Noen må  vurdere det.

- Trenger pasienten hjelp mot ensomhet? Det må følges opp

- Begynner pasienten å bli dement? Det vil kreve eskalering av tjenestetilbud, og hjelpemiddelsentralen må inn og pårørende må varsles. De er gjerne de siste som ser det.

- Er pasienten underernært? Det må følges opp.

- Klarer ikke pasienten holde orden hjemme hos seg selv? Det kan være tegn på demens, depresjon, det kan være personen har helseskader som ikke er tatt opp med lege

- Roter pasienten litt med medisinene sine? Kan være tegn på demens

- Sover pasienten til langt på dagen? Bivirkninger av medisin, depresjon, mange andre helseutfordringer. 

Målet er ikke at Sykepleieren skal gjøre så mye med dette, men den må ha tid til å SE det. Fordi de er den som er kvalifisert til det.  Man kan ikke legge dette på vaskehjelpa. Man kan ikke engang legge det på pårørende. 

Det man også krever er en noenlunde konsistent kontaktperson. En som kan holde sammenhengen i pasientens liv. Kan ha hvilken som helst oppgave som del av den totale pakken av tjenester, bare at det er en de er i stand til å snakke med om hva de trenger. Man kan ikke forvente at mennesker som har så lav evne til å ta vare på eget liv, skal orientere seg gjennom kommunens skjemavelde.

Totalbildet av dette kravet , er at man krever at Brukeren er i sentrum. Det er brukeren som definerer tjenestebehovet, ikke politikerene, ikke vaktplanen og stillingshireakiet. 

Hvis det blir for dyrt, så får man slå kommunen konkurs og legge oppgavene over til staten, For oppgavene skal gjøres. 

 

[Druid]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er også påfallende ironisk hvordan du påpeker at «tillit» er så viktig, i en tråd hvor du selv heier frem helsepersonell som bryter helsepersonell loven, og kritiserer helsepersonell (TS) - som følger den.

Jeg har ikke heiet på noen som bryter helsepersonell loven; jeg har allerde påpekt at jeg ikke ser noen grunn til å diskutere rundt TS sin veninne fordi jeg kun har TS sin oppfatning av saken, og det kan være mengder med andre fakta som kan skape et bedre bilde og som TS ikke kjenner til og derfor ikke tar med.

Jeg har en del kritikk av Helsepersonell loven gjennom at den setter grenser som ikke nødvendigvis  er konstruktive, og jeg kritiserte profesjonsynet og profesjonsetikken , der jeg  spesifikt skrev at jeg antok at dette gjalt nok helsepersonell til at jeg ikke ønsker å bruke norsk helsevesen når jeg bli uten egen evne til å ta vare på meg selv. Sånn sett ikke en kritikk av TS.

Jeg har hatt tillit til Norsk helsevesen, fordi jeg er gammel og tilhører en generasjon som hadde mest erfaring med tidligere helsepolitiske disposisjoner.  Og kansje fordi de personene jeg har møtt har gått over sine fullmakter eller vært kompetent ledet. 

Men når helsepersonell begynner å henvise til ressurser og belastning som definisjonskriterier, begynner man å skjønne hvor alle presseoppslagene kommer fra. 

Hvis jeg skulle sendt et varsel ang  noe  i denne tråden, ville det vært på lederen til hun som måtte slåss for å flytte en time ut av det som helsearbeideren visste var hviletiden, for der TS sin vennine i verste fall er en kriminell personalsak, er den saken en total systemsvikt for faggruppen.  

[AnonymBruker]

Meldeplikt. Høyere instanser virker det som det er behov for her. Jeg hadde ikke godtatt at noen sluntret unna på bekostning av meg og min arbeidshverdag/ mitt arbeidsmiljø. 

Anonymkode: c75e8...20b

[AnonymBruker]

Druid skrev (9 timer siden):

Hvis dette er ansett som profesjonalitet og etisk i i Norsk helsevesen, skal jeg bli gammel et annet sted.

Dette var det mest hjerteløse, byråkratiske og mekaniske synet på helsehjelp jeg noen gang har hørt, og jeg er ganske trygg på at dette ikke kun er deg.

Faktisk vil jeg tro dette profesjonsynet er grunnen til mange feil i Norsk helsevesen. 

Likevel er du en av få som gang på gang forsvarer myndighetene på diverse områder. Hvorfor tenker du en underbetalt hjelpe eller sykepleier er så hjerteløs når du digger politikerne som faktisk har skyld for dette?

Nok en usmakelig kommentar fra deg på et meget viktig tema. På tide å legge opp...

Anonymkode: 21216...896

[AnonymBruker]

Druid skrev (28 minutter siden):

Det er fullt mulig, men DET er ikke en profesjonsjobb. Det er ikke opp til helsevesenet å tilpasse definisjonen av tjenestkvalitet til politisk målsetning. Når ressursene blir for knappe er det deres oppgave å synliggjøre konsekvensen og kreve nødvendige ressurser. 

 

Dette er ikke helt korrekt. Både Politi og Brannfolk bruker mye publikumsrettet tid. Hvis du vil se hvor galt det går når politiet blir satt til kun å gjøre politioppgaver, kan du se til Sverige. 

 

Det er det ingen som krever. Man krever at Sykepleier har en helt normal personlig samtale med brukeren under behandling, Hvilket betyr at hvis sårbehandlingen tar ekstra tid, betyr at  pasienten har mere på hjerte til sykepleieren, som vil kunne trenge oppmerksomhet av andre.  Man kan ikke gå inn å si at sårbehandling ta 15 minutter og så er det andres tur. 

Du ønsker å komme dit at tilliten er der at pasienten forteller om bivirkningene av medisinen, for mange ønsker ikke være til bry, og sykepleier  er ikke legen.  Det vil øke noe av tiden på alle, den tiden MÅ brukes. 

Det ingen som krever at sykepleier skal gjøre noe annet enn jobben sin, men jobben innebærer :

- Trenger pasienten fysioterapi?  Det må antagelig bestilles. Noen må  vurdere det.

- Trenger pasienten hjelp mot ensomhet? Det må følges opp

- Begynner pasienten å bli dement? Det vil kreve eskalering av tjenestetilbud, og hjelpemiddelsentralen må inn og pårørende må varsles. De er gjerne de siste som ser det.

- Er pasienten underernært? Det må følges opp.

- Klarer ikke pasienten holde orden hjemme hos seg selv? Det kan være tegn på demens, depresjon, det kan være personen har helseskader som ikke er tatt opp med lege

- Roter pasienten litt med medisinene sine? Kan være tegn på demens

- Sover pasienten til langt på dagen? Bivirkninger av medisin, depresjon, mange andre helseutfordringer. 

Målet er ikke at Sykepleieren skal gjøre så mye med dette, men den må ha tid til å SE det. Fordi de er den som er kvalifisert til det.  Man kan ikke legge dette på vaskehjelpa. Man kan ikke engang legge det på pårørende. 

Det man også krever er en noenlunde konsistent kontaktperson. En som kan holde sammenhengen i pasientens liv. Kan ha hvilken som helst oppgave som del av den totale pakken av tjenester, bare at det er en de er i stand til å snakke med om hva de trenger. Man kan ikke forvente at mennesker som har så lav evne til å ta vare på eget liv, skal orientere seg gjennom kommunens skjemavelde.

Totalbildet av dette kravet , er at man krever at Brukeren er i sentrum. Det er brukeren som definerer tjenestebehovet, ikke politikerene, ikke vaktplanen og stillingshireakiet. 

Hvis det blir for dyrt, så får man slå kommunen konkurs og legge oppgavene over til staten, For oppgavene skal gjøres. 

 

Alt dette gjør hjemmetjenesten. Og det er mulig nettopp via fantastiske ansatte og god ressursstyring. 
TS tar opp at en kollega prioriterer noen få brukere på bekostning av andre, at kollega hvisker ut grenser, drar dit på privaten og spiser middag med brukerne, og hun vet at kollega mottar private gaver utover det de skal ta imot. Dette er ikke tillitsskapende tiltak, tvert imot så er det grenseoverskridende adferd, og TS gjør rett i å reagere.
 

Du går krasst ut i denne tråden mot TS, og hevder vel noe i stil av at hvis kollegaen ikke kan holde på sånn er det helsevesenet det er noe galt med, som ikke gir rammer for at sykepleierkollega av TS kan bruke av sin arbeidstid til å spise kebab og pizza med ett bestemt utvalg av pasienter for å «bygge tillit».

Hjemmetjenesten har til og med «tillitsskapende tiltak» som en oppgave, så dette gjøres. Og: jeg tror ingen er så god på å danne tillit, lese pasienten og forstå pasienten sitt behov, som ansatte i hjemmetjenesten. De får en helt unik erfaringskompetanse på dette. Lovverket i Norge er forøvrig også slik at hjemmetjenesten foretar en kartlegging av alle nye pasienter, denne kartleggingen settes det som regel av minst en time til. Og de fleste hjemmetjenesten opererer med at alle pasienter har en «primærkontakt» som helst skal ha en overordnet kunnskap og relasjon til pasienten. Alt dette får altså hjemmetjenesten til, uten at ansatte trenger å spise kebab med pasienten på fritida. Så det som jeg finner provoserende med dine innlegg i denne tråden er at du kritiserte TS som observerer en kollega som bryter helsepersonell loven, og hevder at det faktisk er kollegaen som gjør noe riktig her. Da er du ute på dypt farvann.

For det skal også sies at i alle bransjer vil du ha noen dårlige epler i kurva. Hvis du som helsepersonell ønsker å utnytte sårbare, er hjemmetjenesten ett av de beste stedene å operere: du jobber selvstendig, uten at noen kan vandre inn på deg når du gjør noe du ikke burde, med fri tilgang til pasientene sitt hjem og derav større tilgang til eventuelle goder man måtte ønske å utnytte seg av.

Å kritisere TS fordi hun ser at en kollega hvisker ut grensene mellom seg selv og pasienten er mildt sagt naivt, TS trenger støtte i at hun har rett, ikke kritikk fordi kollegaen yter «bedre tjenester». 

Anonymkode: 384c1...fc9