Leser sjeldent psykologer epikrisen fra andre behandlere?

[AnonymBruker]

Jeg har begynt igjen hos DPS etter å ha vært en periode uten behandling. Da vi startet den nye behandlingen så spurte jeg om psykologen hadde lest epikrisen min og hun sa nei det har hun ikke. Det samme spørsmålet silte jeg da jeg begynte behandling sist gang også. Så jeg har spurt 2 behandlere om de har lest epikrisen min og begge gangene sa de nei. 

Det fikk meg til å lure om det er vanlig å ikke lese epikrisen. Jeg spurte også psykologen min hvorfor hun ikke hadde lest epikrisen og hun svarte at hun ønsket å få historien min fra meg og ikke noen andre. Som egentlig er et godt poeng. Men ulempen er at man ofte må fortelle mye på nytt.  Jeg er også en som gråter hele tiden av å fortelle om livet mitt så de kan være ekstremt slitsomt  å tidgrevende for meg å gi informasjonen som står i epikrisen muntlig. 

Anonymkode: 806f7...2d3

[AnonymBruker]

Min erfaring er at innen psykiatri leses sjeldent epikrisen for å kunne starte med blanke ark. Har og opplevd at ny behandler ikke har lest henvisningen.

Anonymkode: 064b9...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min erfaring er at innen psykiatri leses sjeldent epikrisen for å kunne starte med blanke ark. Har og opplevd at ny behandler ikke har lest henvisningen.

Anonymkode: 064b9...4a0

Takk. Det var som sagt også det psykologen fortalte meg.

TS

Anonymkode: 806f7...2d3

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis forskjell på behandlere. Jeg leser epikrise og litt av journal også. Tenker at pasienter skal slippe å fortelle meg alt på nytt 

Anonymkode: 8958e...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er tydeligvis forskjell på behandlere. Jeg leser epikrise og litt av journal også. Tenker at pasienter skal slippe å fortelle meg alt på nytt 

Anonymkode: 8958e...1eb

Takk for svar. Jeg foretrekker din strategi. Det kan som jeg sa ta mye tid og være emosjonelt svært tungt å måtte fortelle alt på nytt. I tillegg så kan det jo også gå en tid mellom hver psykologtime. Så det kan fort ta en del uker kun å oppsummere det som uansett står i epikrisen. 

I tillegg så er det etter min erfaring nesten alltid noe som dukker opp slik at det tar ekstra tid mellom psykolog-timene. Psykologen skal på kurs,  juleferie, påskeferie, sommerferie, barna er syke, osv.  

TS

Anonymkode: 806f7...2d3

[AnonymBruker]

Fremstår som litt rart at psykologen ikke setter seg inn i historikken. Jada, det høres bra ut å starte med blanke ark, men det gjør ikke pasienten. Mange har en lang historikk i psykiatrien som man må ta i betraktning. 

Anonymkode: dbed1...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fremstår som litt rart at psykologen ikke setter seg inn i historikken. Jada, det høres bra ut å starte med blanke ark, men det gjør ikke pasienten. Mange har en lang historikk i psykiatrien som man må ta i betraktning. 

Anonymkode: dbed1...bb0

Det krever mye mindre av psykologen når de ikke leser. Det kan være en faktor, og så sier de at de bevisst ønsker å starte med blanke ark for å gi inntrykk av det handler om noe annet enn å slippe jobb.

Anonymkode: 064b9...4a0

[AnonymBruker]

Jeg leser både epikriser og journal, men det er fordi jeg er nysgjerrig på tidligere vurderinger og forløp. Det farger mitt syn til en grad, men jeg er fortsatt kapabel til å trekke egne konklusjoner. Jeg vet at mange ikke leser journal, og det skal heller ikke være et «krav», men lese epikrise og henvisning er det det minste man kan gjøre. Pasienter kan dog ikke forvente at en psykolog/lege skal lese journal fra flere år tilbake. De er tross alt ikke den eneste pasienten i systemet. 

Anonymkode: 9b574...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2024 den 12.30):

Jeg har begynt igjen hos DPS etter å ha vært en periode uten behandling. Da vi startet den nye behandlingen så spurte jeg om psykologen hadde lest epikrisen min og hun sa nei det har hun ikke. Det samme spørsmålet silte jeg da jeg begynte behandling sist gang også. Så jeg har spurt 2 behandlere om de har lest epikrisen min og begge gangene sa de nei. 

Det fikk meg til å lure om det er vanlig å ikke lese epikrisen. Jeg spurte også psykologen min hvorfor hun ikke hadde lest epikrisen og hun svarte at hun ønsket å få historien min fra meg og ikke noen andre. Som egentlig er et godt poeng. Men ulempen er at man ofte må fortelle mye på nytt.  Jeg er også en som gråter hele tiden av å fortelle om livet mitt så de kan være ekstremt slitsomt  å tidgrevende for meg å gi informasjonen som står i epikrisen muntlig. 

Anonymkode: 806f7...2d3

Min erfaring er typisk " jeg vet litt om deg" "lest litt" som de ikke gidder lese alt. Jeg burde vite,er tifligere helsesekretær. Leger og psykologer gjør ikke mer enn de må,de har nok makt.🤢

Anonymkode: 2a324...d00

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dersom ikke behandlere leser epikriser, henvisninger og rapporter kan det fort bli mye kluss. 

Greit nok å starte med blanke ark og være interessert i hva personen selv opplevd er og forteller . 

Men som dere sier, det er alitsomt å alltid måtte starte på nytt. Og om en ikke vet hva som er forsøkt før kan pasienter risikere å bli utsatt for mye unødig og gjentakende behandling som det har vært igjennom før og som ikke fungerer for dem.. f eks. 

Anonymkode: ecea5...f3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Min erfaring er typisk " jeg vet litt om deg" "lest litt" som de ikke gidder lese alt. Jeg burde vite,er tifligere helsesekretær. Leger og psykologer gjør ikke mer enn de må,de har nok makt.🤢

Anonymkode: 2a324...d00

De har mye makt, ja, men husk at de ofte er også veldig overarbeidet, har veldig lange pasientlister og for å ikke nevne administrasjon. Mange pasienter føler seg som verdens navle, og har høye forventninger til hva en offentlig ansatt lege/psykolog kan rekke å gjøre imellom timene, men de gjør det mest nødvendige fordi de må fordele arbeidet sitt på 30-40 pasienter (utredninger, vurderinger, møter, uttalelser, journal, telefoner fra pårørende osv. lista er lang). 

Anonymkode: 9b574...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Min erfaring er typisk " jeg vet litt om deg" "lest litt" som de ikke gidder lese alt. Jeg burde vite,er tifligere helsesekretær. Leger og psykologer gjør ikke mer enn de må,de har nok makt.🤢

Anonymkode: 2a324...d00

Tror ingen med lange journaler forventer at psykologen har lest årevis med journaler. Ikke bare har ikke psykologen tid til det, men det ender jo også med at man ikke husker ting om man leser drøssevis av detaljer. Bedre å lese det viktigste og huske det enn å lese alt og kanskje ende med å huske ting som ikke er viktig og glemme det som er viktig. 

Synes som andre at epikrisen bør leses og at henvisningen bør leses. Det tar lite tid og kan også spare mye tid under behandlingen. Så å ikke lese disse tingene blir etter min mening litt som å pare seg til fant. 

Men det er jo gjerne sånn at når man er stresset så  prøver man å ta snarveier som straffer seg i det lange løp. 

Anonymkode: 50680...e94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2024 den 15.39):

Det krever mye mindre av psykologen når de ikke leser. Det kan være en faktor, og så sier de at de bevisst ønsker å starte med blanke ark for å gi inntrykk av det handler om noe annet enn å slippe jobb.

Anonymkode: 064b9...4a0

Det tror jeg også det er noe sannhet i.  Det er ikke som om psykologen kan være helt ærlig når vedkommende nedprioriterer pasienten.  Visse ting sier man ikke høyt. 

Anonymkode: 50680...e94