AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2024 #1 Skrevet 19. oktober 2024 Hei! Jeg har er lite dilemma. Hentet en kattunge (gutt) igår. Har en voksen hunnkatt fra før av. Så problemet er; Når det stod «leveringsklar» så antok jeg da at det betyr leveringsklar. Så jeg fikk meg et lite sjokk da jeg fant ut at kattungen er 8,5 uker, og ikke 12, som er anbefalt. Jeg fant ikke ut av dette før jeg kom hjem, så jeg valgte å prøve å gjøre det beste av situasjonen. Installerte han på gjesterommet med mat, do, leker, seng you name it. Så igår kveld byttet jeg og samboer på å være der sammen med han, holde han med selskap og kose. Han fikk hilse på vår voksne hunnkatt (under tilsyn) som var VELDIG nysgjerrig, men viste seg å ikke være såå begeistret heller. Kort sagt, hun freste. Kattungen freste også, så han virker selvsikker. Bestemte for å holde de helt adskilt uten noen flere møter. Han fikk komme ut i stua når den voksne katten var ute. Der lekte han, koste seg på sofaen og snuste rundt. Leste at det var greit å legge igjen duftspor, så den andre katten kan bli vant med det. Jeg klarer dessverre ikke å slå meg helt til ro med at han kanskje burde vært lenger hos familien sin. Eier sa at moren hadde begynt å støte han bort, dette er visst helt normalt ifl Google, og det må bare gå sin gang. (Jeg burde ikke visst dette, da jeg ikke har hatt en drektig katt, men eier burde visst det) Så lurer veldig på hva jeg skal gjøre🥺 Har gjort meg opp noen refleksjoner; Det positive er: At kattungen virker trygg, kosete, leken Han går på kassen, flink å vaske seg Fin balanse mellom kontaktsøkende og å leke alene med en ball feks. Legger seg å sover når han føler for det Spiser ifl eier, Alt Han er vokst opp med mange katter, hund og mange mennesker, så han virker supersosial. Det negative er: At han kanskje virker litt for «på» ift den eldre katten, har kanskje ikke lært grensesetting og kattekodeks enda. Sutter veldig på halen sin (vet ikke om det egentlig er negativt) Så mulighetene mine er: Ringe eier og dele mine bekymringer, spørre om han kan være sammen med mor, søsken og familien i noen uker til. Beholde han og gjøre det beste utav situasjonen. Ps, jeg er så redd dette ikke skal gå bra😭 Setter eldste katten først - alltid, siden hun var her først💔 Elsker henne og vil ikke gjøre henne opprørt. Litt av grunnen til at vi ville ha en kattunge, var at det kunne bli en fin ting for henne🐈 På forhånd, takk🌷 Anonymkode: 6ab18...70c
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2024 #2 Skrevet 19. oktober 2024 Jeg har hatt gode erfaringer med kattunge og voksen katt. Det har vært litt fresing helt i begynnelsen, men gått over veldig raskt. Det at din er nysgjerrig på den lille er et godt tegn tror jeg. Angående det at du har fått han for tidlig har jeg ikke noen erfaring med dessverre. Men jeg tror jeg ville forsøkt å få den store til å se den lille jevnlig, for da går det fortere enn om de er i ulike rom (vet folk har ulik praksis på dette). Mener ikke at de skal gå sammen hele tiden, men at dere f.eks kan holde den lille mens hun får være i rommet, kanskje spise noe godt ved siden av der dere sitter med den lille eller lignende. Jeg har også hatt god erfaring med å ta dem ut sammen, men det er kanskje litt i tidligste laget for veslemann forsløpig? Om du ikke har et bånd eller noe du kan bruke på han. Det er også mulig å bruke en slags grind eller noe til å skille dem bare litt, mens de fortsatt kan se hverandre. F.eks noe han ikke klarer å klatre over ennå, mens hun lett klarer å hoppe over dersom hun skulle ønske det ❤️ Da får hun mulighet til å ta det i sitt tempo. Kattungen er nok den som fortest blir varm i trøya, i hvert fall etter mine erfaringer. Anonymkode: cd807...a02
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2024 #3 Skrevet 19. oktober 2024 Vær også obs på at førstepus kan gi kattungen litt bank. Et lite slag her og der. Det er helt normalt. Bare ha dem sammen så lenge førstemann ikke virkelig pryler kattungen, og kattungen er frisk. Anonymkode: d81fa...0c7 1
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2024 #4 Skrevet 19. oktober 2024 AnonymBruker skrev (15 timer siden): Hei! Jeg har er lite dilemma. Hentet en kattunge (gutt) igår. Har en voksen hunnkatt fra før av. Så problemet er; Når det stod «leveringsklar» så antok jeg da at det betyr leveringsklar. Så jeg fikk meg et lite sjokk da jeg fant ut at kattungen er 8,5 uker, og ikke 12, som er anbefalt. Jeg fant ikke ut av dette før jeg kom hjem, så jeg valgte å prøve å gjøre det beste av situasjonen. Installerte han på gjesterommet med mat, do, leker, seng you name it. Så igår kveld byttet jeg og samboer på å være der sammen med han, holde han med selskap og kose. Han fikk hilse på vår voksne hunnkatt (under tilsyn) som var VELDIG nysgjerrig, men viste seg å ikke være såå begeistret heller. Kort sagt, hun freste. Kattungen freste også, så han virker selvsikker. Bestemte for å holde de helt adskilt uten noen flere møter. Han fikk komme ut i stua når den voksne katten var ute. Der lekte han, koste seg på sofaen og snuste rundt. Leste at det var greit å legge igjen duftspor, så den andre katten kan bli vant med det. Jeg klarer dessverre ikke å slå meg helt til ro med at han kanskje burde vært lenger hos familien sin. Eier sa at moren hadde begynt å støte han bort, dette er visst helt normalt ifl Google, og det må bare gå sin gang. (Jeg burde ikke visst dette, da jeg ikke har hatt en drektig katt, men eier burde visst det) Så lurer veldig på hva jeg skal gjøre🥺 Har gjort meg opp noen refleksjoner; Det positive er: At kattungen virker trygg, kosete, leken Han går på kassen, flink å vaske seg Fin balanse mellom kontaktsøkende og å leke alene med en ball feks. Legger seg å sover når han føler for det Spiser ifl eier, Alt Han er vokst opp med mange katter, hund og mange mennesker, så han virker supersosial. Det negative er: At han kanskje virker litt for «på» ift den eldre katten, har kanskje ikke lært grensesetting og kattekodeks enda. Sutter veldig på halen sin (vet ikke om det egentlig er negativt) Så mulighetene mine er: Ringe eier og dele mine bekymringer, spørre om han kan være sammen med mor, søsken og familien i noen uker til. Beholde han og gjøre det beste utav situasjonen. Ps, jeg er så redd dette ikke skal gå bra😭 Setter eldste katten først - alltid, siden hun var her først💔 Elsker henne og vil ikke gjøre henne opprørt. Litt av grunnen til at vi ville ha en kattunge, var at det kunne bli en fin ting for henne🐈 På forhånd, takk🌷 Anonymkode: 6ab18...70c Det absolutt beste for kattungen er å få de fire ekstra ukene sammen mammaen sin. Det er mye som skal læres de ukene og katter som blir tatt for tidlig fra mammaen sin kan utvikle adferdsproblemer. Anonymkode: 67dc0...6ca
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2024 #5 Skrevet 19. oktober 2024 Kattunger bør helst være 14 uker, 12 uker er "absolutt laveste alder". En av grunnene til at kattunger bør være 12-14 uker er nettopp behov for sosialisering, så det beste du kan gjøre for å forhindre adferdsproblemer er å la kattene få sosialiserer. Sutingen er ett typisk tegn på at han er tatt fra mor for tidlig. Normalt ville han diet mamma enda. Kattemor støtet neppe fra seg kattungene, det er veldig vanlig at man mistolker kattemammas oppdragelse som at hun er lei og støter de fra seg. Kattemor trekker seg unna kattungene etterhvert, ikke bare fordi hun er sliten men det er ett superviktig element for at kattungene skal bli selvstendig. Fresingen er kommunikasjon for å bli kjent og etablere grenser. Det verste dere kan gjøre er å holde de helt adskilt uten møter, dere fratar kattene alle muligheter for å bli kjent og dere fratar den lille mulighetene for oppdragelse og sosialisering. Og for en kattunge som er vant til å bo med søsken og flere dyr, og som er vant til å være en del av flokken, så fratar dere han nå muligheten til å være en del av flokken. Anonymkode: 3b3dc...53b
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2024 #6 Skrevet 19. oktober 2024 Min eldste katt var voksen å livredd første dag jeg tok inn yngstemann, ho løp å gjemte seg , hadde ingen plan om å bli kjent med han. Men han lille tassen der var skikkelig høy på pæra å presset seg på i alle kanter. Ho voksene godtok han ikke de første 2 dagene, jeg trodde jeg kom til å sitte med katter som ikke likte hverandre. Men fra dag 3 var de bestevenner får livet å nå er han yngste 2 år 😁 hjalp at han presset seg på 🥰 Anonymkode: ad610...650
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå