Flere mistenker ADHD: - Helt normalt å surre.

[Majer]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så alle med ADHD skal la være å gå på skole og være i arbeid for å unngå å føle seg håpløse? Hvordan tenker du samfunnet hadde blitt hvis alle som hadde ADHD, autisme, angst, bipolar, etc, ikke skulle jobbet? 

Jeg er forørvrig enig i at dette med å oppleve mestring er kjempeviktig, og derfor er det viktig med riktig oppfølging og tilrettelegging - og et godt støttesystem. Men hvordan i all verden skal man kjenne på mestring uten jobb og evne til å forsørge seg selv? 

Dessverre kan de færreste livnære seg av de yrkene du nevner. Noen er født med kunstneriske evner eller har idrettstalent som gjør at det kan gi inntekt og stabil økonomi, men de fleste må nøye seg med å ha det som hobby. 

Anonymkode: 74e5f...214

Nei, men skolen kan tilpasses at folk lærer på ulike måter. Når folk opplever mestring vil de lettere unngå belastning som senere gjør de uføre. Jeg klarte ikke få middels karakterer på ungdomsskolen selv med hard jobbing, men jeg kan enkelt studere på fulltid ved siden av full jobb så lenge jeg får lære på en måte som passer meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg er enig i at de jentene som faktisk har ADHD og er usynlige bør få hjelp, men når det kommer til utbrente kvinner som er etablerte med høgskoleutdanning, jobb og familie, så bør det sees på hva som egentlig er problemet, og ikke bare gi en ADHD-diagnose pga at det er populært! Diagnosen er til de grader romantisert nå, og man et vel både kul og kvikk med diagnosen, men det er nok mange som spiller et skuespill for å bli en av disse med «superkreftene». Da oversvømmes DPS med henvisninger fra «usynlige» kvinner, og mange andre som virkelig trenger hjelp står fast i kø for utredning, og disse står også fast i livet. Dette inkluderer da dessverre også usynlige jenter i skolelalder som sliter. 

Anonymkode: 5c1fb...807

Tror ikke folk anser adhd som populært, kult, romantisk ect. Helt latterlig at du mener folk spiller et skuespill for å få adhd diagnosen. 

Det handler mer om at vi har en livsstil/levestil som påvirker det psykiske og fysiske, hvor en konsekvens er flere lignende symptomer som adhd og/eller andre sykdommer. Så søker vi etter en forklaring og løsning utenfor oss selv. Mye pga vi mangler kunnskapen om hva livsstilen vår faktisk gjør med og påvirker kroppen og hode, og hva vi kan og bør gjøre med det. Også blant annet at vi ønsker en rask løsning, leger undersøker sjeldent om livsstilen kan være en årsak til symptomene, vi får mye misvisende og motsigelsende informasjon, vi ser andre med lik livsstil som takler det, vi påvirkes av some og sammenligner oss med det perfekte osv osv. 

Bare se på eksplosjonen av depresjon, angst, IBS, overvekt etc etc.

Se dermed på endringene generelt i samfunnet. Som mer press, stress, høyere krav, mer skjermbruk, some, mer prosessert og ultra prosessert mat, mindre sollys og frisk luft, sykdom og plager behandles med piller osv osv - vi beveger oss lengre og lengre unna det naturlige. Og mer og mer mot det unaturlige. At vi blir mer syke er ikke rart, det er en konsekvens av alle endringene. Ikke mote, populært eller et ønske. 

Det er et symptom som gir oss verdifull informasjon om at vi utvikler oss i feil retning. Det er et enormt samfunnsproblem som går sterkt utover enkelt individer. 

I stede for å skylde på enkelt individer, at ting er hipt, folk ønsker en diagnose, man bare faker etc. Må vi begynne å ta det seriøst. Da kan vi faktisk gjøre noe med det, både på individnivå og samfunnet generelt. 

 

 

 

Anonymkode: eac98...81a

[AnonymBruker]

Majer skrev (På 20.10.2024 den 19.47):

Nei, men skolen kan tilpasses at folk lærer på ulike måter. Når folk opplever mestring vil de lettere unngå belastning som senere gjør de uføre. Jeg klarte ikke få middels karakterer på ungdomsskolen selv med hard jobbing, men jeg kan enkelt studere på fulltid ved siden av full jobb så lenge jeg får lære på en måte som passer meg

Her kan det vel kanskje også være at du lærte det strategier for å lære i voksen alder og ikke kunne dem da du gikk på ungdomskolen?

Enig i at man bør tilpasse læringen etter elevene. Da jeg gikk på ungdomskolen droppet jeg også C-språk fordi jeg var dårlig på skolen. Endte med å et valgfag som var ment for folk som var skoleleie. Tror det  også var en lur ordning. For jeg hadde mer enn nok med de andre fagene på skolen. Så det var fint å få en litt lettere skoledag. 

Det viktigste er at barna lærer de grunnleggende ferdighetene. Man kan klare seg fint uten å kunne fransk og tysk. 

For mange kan det blir for mange fag på skolen. Spesielt når man først har falt bak de andre faglig. 

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

Majer skrev (På 20.10.2024 den 14.01):

Det er klart. Men jo flere krav samfunnet stiller som er vanskelig å takle for folk med adhd jo flere vil trenge diagnosen for å fungere!

Jeg er heldig som har en ADHD jeg anser som en superkraft, men jeg er samtidig irritert på at min ikke er "verre". Hadde den vært det hadde jeg fått diagnosen tidligere, sluppet å kaste bort tid på studier, og sluppet å betale for diagnosen av egen lomme 

Om min ADHD hadde vært på et nivå hvor jeg tenkte på den som en superkraft hadde jeg vært veldig glad. Og tro meg du skal være glad for at at din ADHD ikke er verre.

Anonymkode: a94e1...297

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2024 den 20.12):

Tror ikke folk anser adhd som populært, kult, romantisk ect. Helt latterlig at du mener folk spiller et skuespill for å få adhd diagnosen. 

Det handler mer om at vi har en livsstil/levestil som påvirker det psykiske og fysiske, hvor en konsekvens er flere lignende symptomer som adhd og/eller andre sykdommer. Så søker vi etter en forklaring og løsning utenfor oss selv. Mye pga vi mangler kunnskapen om hva livsstilen vår faktisk gjør med og påvirker kroppen og hode, og hva vi kan og bør gjøre med det. Også blant annet at vi ønsker en rask løsning, leger undersøker sjeldent om livsstilen kan være en årsak til symptomene, vi får mye misvisende og motsigelsende informasjon, vi ser andre med lik livsstil som takler det, vi påvirkes av some og sammenligner oss med det perfekte osv osv. 

Bare se på eksplosjonen av depresjon, angst, IBS, overvekt etc etc.

Se dermed på endringene generelt i samfunnet. Som mer press, stress, høyere krav, mer skjermbruk, some, mer prosessert og ultra prosessert mat, mindre sollys og frisk luft, sykdom og plager behandles med piller osv osv - vi beveger oss lengre og lengre unna det naturlige. Og mer og mer mot det unaturlige. At vi blir mer syke er ikke rart, det er en konsekvens av alle endringene. Ikke mote, populært eller et ønske. 

Det er et symptom som gir oss verdifull informasjon om at vi utvikler oss i feil retning. Det er et enormt samfunnsproblem som går sterkt utover enkelt individer. 

I stede for å skylde på enkelt individer, at ting er hipt, folk ønsker en diagnose, man bare faker etc. Må vi begynne å ta det seriøst. Da kan vi faktisk gjøre noe med det, både på individnivå og samfunnet generelt. 

 

 

 

Anonymkode: eac98...81a

Dette er bare en av mange artikler man finner et raskt Google søk  så les og lær.

 

https://www.dagbladet.no/nyheter/galskap/79348754

Anonymkode: a94e1...297

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette er bare en av mange artikler man finner et raskt Google søk  så les og lær.

 

https://www.dagbladet.no/nyheter/galskap/79348754

Anonymkode: a94e1...297

Det er helt klart en del "kjøtthuer" som misbruker betydningen av å ha ADHD, og bruker diagnosen løst uten å forstå hva ADHD faktisk er. Men for min egen del, som faktisk har gått nesten 50 år med udiagnosert ADHD, så vet at det er mange i samme båt som meg. 

Jeg ba faktisk ikke om å bli utredet heller, det var tilfeldigheter hos psykiater som gjorde at det ble oppdaget. Heldigvis. Jeg har ikke ADHD med hyperaktivitet, jeg har den uoppmerksomme typen. Ca 30 % av alle med ADHD har denne varianten, og disse er de som ofte går under radaren. 

Siden flere senere år forteller om egne erfaringer og har funnet ut at mange år med feildiagnosering med f.eks depresjon og angst faktisk viste seg å være ADHD (som igjen krever helt annen behandling og tilrettelegging), så får det en ringvirkning. 
"Å det er AKKURAT sånn jeg har det", også skyter det inn ønsker om utredning. 

En dyktig psykiater gir uansett riktig diagnose, og fastlegen har sitt ansvar for å sile ut der h*n kan. 

Anonymkode: 74e5f...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er helt klart en del "kjøtthuer" som misbruker betydningen av å ha ADHD, og bruker diagnosen løst uten å forstå hva ADHD faktisk er. Men for min egen del, som faktisk har gått nesten 50 år med udiagnosert ADHD, så vet at det er mange i samme båt som meg. 

Jeg ba faktisk ikke om å bli utredet heller, det var tilfeldigheter hos psykiater som gjorde at det ble oppdaget. Heldigvis. Jeg har ikke ADHD med hyperaktivitet, jeg har den uoppmerksomme typen. Ca 30 % av alle med ADHD har denne varianten, og disse er de som ofte går under radaren. 

Siden flere senere år forteller om egne erfaringer og har funnet ut at mange år med feildiagnosering med f.eks depresjon og angst faktisk viste seg å være ADHD (som igjen krever helt annen behandling og tilrettelegging), så får det en ringvirkning. 
"Å det er AKKURAT sånn jeg har det", også skyter det inn ønsker om utredning. 

En dyktig psykiater gir uansett riktig diagnose, og fastlegen har sitt ansvar for å sile ut der h*n kan. 

Anonymkode: 74e5f...214

Var noe lignende med meg. Synes problemet er dobbelt. Det ene er at det ikke er så lett å se om noen har uoppmerksom ADHD og ikke andre diagnoser. Det andre er at det er manglende kapasitet på ADHD-utredning så DPS ønsker å utrede for depresjon og angst og ikke ADHD.  Det blir jo ofte slik at man finner det man leter etter.   

Selv om jeg er veldig glad det i dag er stort fokus på ADHD i mediene slik at folk kan få hjelp. Så er det også leit at det er så lite kapasitet i det offentlige til ADHD-utredning. Mange av de som sliter mest har også dårligst økonomi. 

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Var noe lignende med meg. Synes problemet er dobbelt. Det ene er at det ikke er så lett å se om noen har uoppmerksom ADHD og ikke andre diagnoser. Det andre er at det er manglende kapasitet på ADHD-utredning så DPS ønsker å utrede for depresjon og angst og ikke ADHD.  Det blir jo ofte slik at man finner det man leter etter.   

Selv om jeg er veldig glad det i dag er stort fokus på ADHD i mediene slik at folk kan få hjelp. Så er det også leit at det er så lite kapasitet i det offentlige til ADHD-utredning. Mange av de som sliter mest har også dårligst økonomi. 

Anonymkode: 4f240...11f

Greia er at det er mye lettere å få en ADHD diagnose dersom man ikke er "smart" - de som er smarte med ADHD er også smarte nok til å maskere at man har problemer.

Jeg har aldri vært hyperaktiv, men alltid hatt hyperfokus, flink på skolen, men jeg slurvet ofte på prøver og med lekser, så fikk gjerne en M istedenfor en S, en 4'er istedenfor en 5'er osv.

Feks så klarte jeg aldri å følge med på læreren, men jeg pugget stoffet før prøvene, skrev ned på lapper så jeg husket det, etc.

Når jeg studerte var det kun praktiske oppgaver jeg klarte å konsentrere meg om, likte heldigvis matte, så det klarte jeg å hyperfokusere på.

Jeg leser mye bøker, men jeg får bare med meg det mest vesentlige, jeg skumleser på en måte, kan glatt lese en bok på en dag.

Husker jeg aldri hadde tid til å gå på do når jeg var barn, så jeg tisset ofte på meg fordi jeg prøvde å holde meg for lenge....det er visstnok et av symptomene, men hvem vet det som barn???

I arbeidslivet sliter jeg Big - følger kun med på det jeg synes er interessantt - hater smalltalk, kan sitte i timesvis uten å gjøre en dritt fordi jeg ikke orker å ta meg sammen og konsentrere meg, lever etter skippertak-mentaliteten, sliter med relasjoner, orker aldri være venn med noen mer enn kort tid, da begynner de å irritere meg, de blir for kjedelige for meg, jeg liker ikke A4 livet, jeg hater naboene mine for de trigger hyperfokuset når jeg blir irritert.

Det å bli sint og irritert er det verste med diagnosen, er jeg glad er jeg jo den beste i hele verden, det motsatte når jeg er sint, da er jeg helt fryktelig å ha med å gjøre.

Man kan ikke unngå triggere gjennom liver, selv har jeg hatt altfor mange triggere opp igjennom, så er på god vei mot ufør, selv om jeg er 55 år, snart pensjonist, heldigvis 😉 

Blir man trigget hyperfokuserer jeg på hvordan komme meg utav situasjonen, worst case scenarier, mistror alle rundt meg, får adrenalin-kick som gjør at jeg ikke får sove, har vondt i nakke, rygg, skuldre, scenebetennelser, leddproblemer, hudproblemer, øresus, you name it. Men jeg jobber fortsatt 100% - tilsynelatende fordi jeg jobber i staten, selv om det er fanget opp av ledelsen, så er de ikke like strenge som om jeg hadde jobbet i det private. 

Jeg har liten impulskontroll - eksploderer, og siden jeg er smart, så kan jeg både si og skrive lange avhandlinger til de som har trigget meg (fordi man er nødt til å fortsette relasjonen, av ulike årsaker) - så noen timer etterpå kommer angsten, for man vet at man har overreagert, og er redd for hva som slår tilbake på en, og så blir det en negativ spirat.

Til slutt blir man så sliten at man kollapser, for noen timer, så bygger det seg opp til neste trigger.....

Det er jo komplett umulig for de uten ADHD å forstå hvor slitsomt det er med det tankekjøret og angsten i ettertid, når de ikke aner hvordan det føles.....

Jeg løper f.eks. annenhver dag, det hjelper litt mot tankekjøret, selv om jeg løser alle verdensproblemer også når jeg løper.

Også kan jo rus fort bli et problem, når jeg drikker alkohol slapper jeg av fra 1-4 enheter, etter dette kan jeg miste såpass mye av impulskontrollen at jeg kan skape problemer for meg selv, men jeg trenger likevel noen ganger å ta meg en fest rett og slett for å få en avkobling fra tankekjøret.

Det er jo derfor også ADHD medisiner fungerer, de øker konsentrasjonen og man slapper av fra tankekjøret, akkurat som 1-4 enheter alkohol til en viss grad også gjør.

Selv er jeg så drittlei nå at jeg er nødt til å be om utredning, vil bare ha piller som kan hjelpe meg å evne å forholde meg til omverdenen.....

Anonymkode: 220e9...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Greia er at det er mye lettere å få en ADHD diagnose dersom man ikke er "smart" - de som er smarte med ADHD er også smarte nok til å maskere at man har problemer.

Jeg har aldri vært hyperaktiv, men alltid hatt hyperfokus, flink på skolen, men jeg slurvet ofte på prøver og med lekser, så fikk gjerne en M istedenfor en S, en 4'er istedenfor en 5'er osv.

Feks så klarte jeg aldri å følge med på læreren, men jeg pugget stoffet før prøvene, skrev ned på lapper så jeg husket det, etc.

Når jeg studerte var det kun praktiske oppgaver jeg klarte å konsentrere meg om, likte heldigvis matte, så det klarte jeg å hyperfokusere på.

Jeg leser mye bøker, men jeg får bare med meg det mest vesentlige, jeg skumleser på en måte, kan glatt lese en bok på en dag.

Husker jeg aldri hadde tid til å gå på do når jeg var barn, så jeg tisset ofte på meg fordi jeg prøvde å holde meg for lenge....det er visstnok et av symptomene, men hvem vet det som barn???

I arbeidslivet sliter jeg Big - følger kun med på det jeg synes er interessantt - hater smalltalk, kan sitte i timesvis uten å gjøre en dritt fordi jeg ikke orker å ta meg sammen og konsentrere meg, lever etter skippertak-mentaliteten, sliter med relasjoner, orker aldri være venn med noen mer enn kort tid, da begynner de å irritere meg, de blir for kjedelige for meg, jeg liker ikke A4 livet, jeg hater naboene mine for de trigger hyperfokuset når jeg blir irritert.

Det å bli sint og irritert er det verste med diagnosen, er jeg glad er jeg jo den beste i hele verden, det motsatte når jeg er sint, da er jeg helt fryktelig å ha med å gjøre.

Man kan ikke unngå triggere gjennom liver, selv har jeg hatt altfor mange triggere opp igjennom, så er på god vei mot ufør, selv om jeg er 55 år, snart pensjonist, heldigvis 😉 

Blir man trigget hyperfokuserer jeg på hvordan komme meg utav situasjonen, worst case scenarier, mistror alle rundt meg, får adrenalin-kick som gjør at jeg ikke får sove, har vondt i nakke, rygg, skuldre, scenebetennelser, leddproblemer, hudproblemer, øresus, you name it. Men jeg jobber fortsatt 100% - tilsynelatende fordi jeg jobber i staten, selv om det er fanget opp av ledelsen, så er de ikke like strenge som om jeg hadde jobbet i det private. 

Jeg har liten impulskontroll - eksploderer, og siden jeg er smart, så kan jeg både si og skrive lange avhandlinger til de som har trigget meg (fordi man er nødt til å fortsette relasjonen, av ulike årsaker) - så noen timer etterpå kommer angsten, for man vet at man har overreagert, og er redd for hva som slår tilbake på en, og så blir det en negativ spirat.

Til slutt blir man så sliten at man kollapser, for noen timer, så bygger det seg opp til neste trigger.....

Det er jo komplett umulig for de uten ADHD å forstå hvor slitsomt det er med det tankekjøret og angsten i ettertid, når de ikke aner hvordan det føles.....

Jeg løper f.eks. annenhver dag, det hjelper litt mot tankekjøret, selv om jeg løser alle verdensproblemer også når jeg løper.

Også kan jo rus fort bli et problem, når jeg drikker alkohol slapper jeg av fra 1-4 enheter, etter dette kan jeg miste såpass mye av impulskontrollen at jeg kan skape problemer for meg selv, men jeg trenger likevel noen ganger å ta meg en fest rett og slett for å få en avkobling fra tankekjøret.

Det er jo derfor også ADHD medisiner fungerer, de øker konsentrasjonen og man slapper av fra tankekjøret, akkurat som 1-4 enheter alkohol til en viss grad også gjør.

Selv er jeg så drittlei nå at jeg er nødt til å be om utredning, vil bare ha piller som kan hjelpe meg å evne å forholde meg til omverdenen.....

Anonymkode: 220e9...173

Meg du siterte. Kjenner meg mye igjen i det du skriver. 

Angående det du skrev i forrige innlegg at "En dyktig psykiater gir uansett riktig diagnose".  Jeg fikk ikke ADHD på min første utredning selv om den var svært langvarig. Senere så får jeg ADHD utredning og får diagnosen ADHD. Da de vurderte om jeg skulle få ADHD-utredning spurte de meg en del spørsmål om min tidligere utredninger og de sjekket journalen min for mine tidligere utredning. Da sa psykologen som ville gi meg ADHD-utredning: "Utfra journalen din så er det direkte dårlig jobb av de tidligere psykologene dine å ikke ha gitt deg en ADHD-utredning. For du har veldig klare ADHD-tegn og de burde absolutt sjekket om dette er ADHD". 

Jeg hadde vært hos flere psykologer tidligere som ingen hadde foreslått ADHD-utredning for meg. Og jeg gikk til psykolog fordi jeg slet enormt med livet. 

Angående alkohol så har jeg måttet kutte det ut helt fordi jeg er en som ikke klarer å slutte å drikke om jeg først får i meg noen enheter. Jeg drikker til jeg slukner. Det er nok delvis et ADHD-tegn. Men jeg har mye alkoholisme i familien som også har fått meg til å skjønne at jeg ikke bør drikke alkohol. Har far og 3 onkler som har vært alkoholikere og 2 onklene mine drakk seg i hjel. 

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Meg du siterte. Kjenner meg mye igjen i det du skriver. 

Angående det du skrev i forrige innlegg at "En dyktig psykiater gir uansett riktig diagnose".  Jeg fikk ikke ADHD på min første utredning selv om den var svært langvarig. Senere så får jeg ADHD utredning og får diagnosen ADHD. Da de vurderte om jeg skulle få ADHD-utredning spurte de meg en del spørsmål om min tidligere utredninger og de sjekket journalen min for mine tidligere utredning. Da sa psykologen som ville gi meg ADHD-utredning: "Utfra journalen din så er det direkte dårlig jobb av de tidligere psykologene dine å ikke ha gitt deg en ADHD-utredning. For du har veldig klare ADHD-tegn og de burde absolutt sjekket om dette er ADHD". 

Jeg hadde vært hos flere psykologer tidligere som ingen hadde foreslått ADHD-utredning for meg. Og jeg gikk til psykolog fordi jeg slet enormt med livet. 

Angående alkohol så har jeg måttet kutte det ut helt fordi jeg er en som ikke klarer å slutte å drikke om jeg først får i meg noen enheter. Jeg drikker til jeg slukner. Det er nok delvis et ADHD-tegn. Men jeg har mye alkoholisme i familien som også har fått meg til å skjønne at jeg ikke bør drikke alkohol. Har far og 3 onkler som har vært alkoholikere og 2 onklene mine drakk seg i hjel. 

Anonymkode: 4f240...11f

Jeg har ikke skrevet at en dyktig psykiater gir uansett riktig diagnose - det må være en annen du siterer  😉 

Anonymkode: 220e9...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har ikke skrevet at en dyktig psykiater gir uansett riktig diagnose - det må være en annen du siterer  😉 

Anonymkode: 220e9...173

Beklager og ser nå at jeg siktet til en annen AB enn deg. 

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2024 den 16.44):

Alle med Adhd har hyperaktivitet, med det er ikke nødvendigvis en hyperaktivitet det er lett å se. For min del gir det bare utslag i at jeg alltid har noe jeg tukler med, rister på bena, tygger på tunga eller lignende. Har aldri vært en som har løpt rundt i klasserommet for å si det sånn.

Anonymkode: a0f9a...064

Nei, det stemmer ikke i det hele tatt. Det er en gammel myte. Det utarter seg svært forskjellig fra person til person. For noen gir det aldri utslag i hyperaktivitet..

Anonymkode: 64426...a96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, det stemmer ikke i det hele tatt. Det er en gammel myte. Det utarter seg svært forskjellig fra person til person. For noen gir det aldri utslag i hyperaktivitet..

Anonymkode: 64426...a96

Nettopp og den myten har blant annet ført til at mange ikke fikk oppdaget sin ADHD. 

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2024 den 15.09):

ADHD var en superkraft for inntil 50-60 år siden. Fysisk styrke og raske bevegelsesevner, evne til å rykke opp med roten og å dra videre (f eks i urtiden når ressursene på ett sted var utarmet), bare se på f eks Michael Phelps som fokuserte sin ADHD inn i 28 OL-medaljer, se på Taylor Swift som har kanalisert sin ADHD inn i å bli en av verdens rikeste og mektigste kvinner .

Det er det moderne, stillesittende og stadig mer overvektige samfunnet som gjør at ADHD ikke lenger er ønskelig. De stillesittende og late barna er "snille", mens de urolige og aktive barna er "slemme".

Det er ikke rom for kreativitet i et klasserom med 30 stk 5 år gamle gutter, som forventes å sitte musestille i 6 timer hver skoledag. Friske barn sykeliggjøres med diagnoser og tung medikamentbruk for å bli sedate nok for det norske samfunnet. 

Anonymkode: ec574...e8d

Jeg er mor til 2 barn med adhd og blir så irritert hver gang folk tror adhd kun er et problem innen skole & akademia…

Dårlig fokus, impulskontroll, følelsesregulering og oppmerksomhet i sosiale sammenheng er uansett vanskelig for barn med adhd

i vår familie kan man følge sosiale problemer hver ledd bakover dessverre..

 

takk gud for gode medisiner 🙏

 

 

Anonymkode: d824c...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er mor til 2 barn med adhd og blir så irritert hver gang folk tror adhd kun er et problem innen skole & akademia…

Dårlig fokus, impulskontroll, følelsesregulering og oppmerksomhet i sosiale sammenheng er uansett vanskelig for barn med adhd

i vår familie kan man følge sosiale problemer hver ledd bakover dessverre..

 

takk gud for gode medisiner 🙏

 

 

Anonymkode: d824c...351

Enig. Tror fokuset er på skole fordi det er hva andre kan observere. Om man ikke selv har ADHD eller barn med ADHD er et vanskelig å vite hvor store problemene kan være.  

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Enig. Tror fokuset er på skole fordi det er hva andre kan observere. Om man ikke selv har ADHD eller barn med ADHD er et vanskelig å vite hvor store problemene kan være.  

Anonymkode: 4f240...11f

Jeg har tatt opp dette tidligere. De fleste prøver å skjule problemene de har. Det er ikke sånn at folk liker å gå rundt å snakke om hvor mye de sliter.  De fleste ønsker å holde problemene sine privat. 

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

Da jeg fikk diagnosen hadde man egentlig begynt å gå bort fra begrepet "ADD", men det var likevel det utrederen brukte om meg, sikkert av gammel vane, og jeg foretrakk også det begrepet. Jeg syntes lenge det føltes rart og feil å skulle si at jeg hadde ADHD siden jeg ikke var "hyperaktiv". Bortsett fra..  jeg er jo det. På innsiden. Tanker og impulser fyker omkring i en slik fart at jeg på utsiden av og til kan virke paralysert fordi jeg ikke klarer å ta tak i en enkelttanke/idé og følge opp bare den. Så ja, jeg er hyperaktiv. I hodet.

Anonymkode: 92ebf...235

[AnonymBruker]

Det er ADHD folk som er de mest kreative og mest passende til å være i ledelse og i grunder bransjen. Men, vi irriterer de som har stort behov for at andre er lik dem, ikke kommer med impulsive ideer, eller gjør noe uventet. Det er slitsomt at vi snakker når det ikke passer, eller tenker på en annen måte, eller kobler ideer og assosiasjoner så raskt, eller at vi ser mønster i oppførsel til andre så raskt. Det er krevende og slitsomt å forholde seg til, fordi folk flest vil ikke at man skal utfordres eller gjøre noe annerledes. Det er irriterende at man ikke husker, og man får ikke lyst å respektere en person som er så annerledes enn en selv. Derfor er vi et "problem" Fordi man ser ikke lengre enn sin egen nesetipp.

Anonymkode: e88a6...147

[AnonymBruker]

Man ser sjelden de vanskelige sidene av adhd på sosiale medier. At mange har selvmordstanker, driver med selvskading og annet pga vanskelighetene det medfører snakkes veldig lite om.

Jeg har adhd, og etter at jeg fikk diagnosen som voksen har jeg det mye bedre. Jeg skader ikke meg selv lenger, og jeg har fått medisiner som hjelper meg. 

Man kan ikke sette seg inn i hvordan det faktisk er å ha adhd uten å ha det, derfor skal man være veldig forsiktig med å uttale seg om det på denne måten, hi. Det kan være direkte skadelig, og nå kan du, kanskje uten å ha ment det, ha ødelagt helgen for mange av oss som sliter med det.

Anonymkode: 6a86c...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man ser sjelden de vanskelige sidene av adhd på sosiale medier. At mange har selvmordstanker, driver med selvskading og annet pga vanskelighetene det medfører snakkes veldig lite om.

Jeg har adhd, og etter at jeg fikk diagnosen som voksen har jeg det mye bedre. Jeg skader ikke meg selv lenger, og jeg har fått medisiner som hjelper meg. 

Man kan ikke sette seg inn i hvordan det faktisk er å ha adhd uten å ha det, derfor skal man være veldig forsiktig med å uttale seg om det på denne måten, hi. Det kan være direkte skadelig, og nå kan du, kanskje uten å ha ment det, ha ødelagt helgen for mange av oss som sliter med det.

Anonymkode: 6a86c...34f

Er estimert at man får 13 års kortere liv om man har ADHD.  Akkurat slike estimater må man sikkert ta med en klype salt for det er jo mange som har uoppdaget ADHD og ikke kommer med i statistikken. I tillegg er det veldig ulikt hvordan ADHD slår ut og hvilken tilleggsdiagnoser man har. Men det at forventet levealder er mye lavere enn for folk uten ADHD sier noe om alvoret av diagnosen. 

Anonymkode: 4f240...11f