Flere mistenker ADHD: - Helt normalt å surre.

[Majer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

ADHD er en utviklingsforstyrrelse, som igjen gir problemer med både angst, depresjon, fatigue, m.m. ADHD er langt mer sammensett enn evne til å regulere tid og hyperaktiviet. Det er OCD/tvangstanker, et tankekjør uten like du aldri vil forstå. Det er mangelfull evne å regulere følelser, slik at mange har ukontrollert sinne. Mangelfull eksektuiv funksjon, du kan se på vedlegget jeg la ved i tidligere kommentar som forklarer mer. 

Fint at kompisene dine ikke trenger noen diagnose, da har de heller ikke noen funksjonssvikt av betydning. Så enten har de ikke ADHD, eller så har ikke funksjonssvikten kommet enda. 

Har sagt det flere ganger før, men kan jo gjenta siden folk ikke forstår: Man har ADHD uansett hvordan samfunnet er lagt opp. OCD og det evinnelige tankekjøret som igjen fører til angst og søvnløshet, forsvinner ikke fordi vi kan jobbe med noe som er interessant. 

Anonymkode: 74e5f...214

Altså, jeg har diagnosen selv. Den slår ut ulikt. Man har ADHD uansett hvordan samfunnet er lagt opp, men det trenger ikke være et problem.

[AnonymBruker]

Handler ikke om å trenge, ikke trenge den, folk som er diagnotisert hyperkinetisk forstyrrelse i ICD 10 har nødvendigvis ikke ADHD i DSM IV eller DSM V, selv om en  i Norge prøver å forholde seg til DSM IV til ICD 10 mapping via lokale retningslinjer. I ICD 11 så er det enda vanskeligere å få ADHD.

Anonymkode: dc301...d5a

[AnonymBruker]

Majer skrev (24 minutter siden):

Altså, jeg har diagnosen selv. Den slår ut ulikt. Man har ADHD uansett hvordan samfunnet er lagt opp, men det trenger ikke være et problem.

Ja selvsagt slår det ut forskjellig. Kanskje er du en av de som er heldige og ikke er plaget med tvangstanker, ikke mangler sosiale antenner, ikke plages med sanseinntrykk og klarer den prosesseringen uten å gå i bakken. Uansett hvordan samfunnet er lagt opp, så vil ikke disse tingene gå bort. 

Anonymkode: 74e5f...214

[Majer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja selvsagt slår det ut forskjellig. Kanskje er du en av de som er heldige og ikke er plaget med tvangstanker, ikke mangler sosiale antenner, ikke plages med sanseinntrykk og klarer den prosesseringen uten å gå i bakken. Uansett hvordan samfunnet er lagt opp, så vil ikke disse tingene gå bort. 

Anonymkode: 74e5f...214

Det er klart. Men jo flere krav samfunnet stiller som er vanskelig å takle for folk med adhd jo flere vil trenge diagnosen for å fungere!

Jeg er heldig som har en ADHD jeg anser som en superkraft, men jeg er samtidig irritert på at min ikke er "verre". Hadde den vært det hadde jeg fått diagnosen tidligere, sluppet å kaste bort tid på studier, og sluppet å betale for diagnosen av egen lomme 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja selvsagt slår det ut forskjellig. Kanskje er du en av de som er heldige og ikke er plaget med tvangstanker, ikke mangler sosiale antenner, ikke plages med sanseinntrykk og klarer den prosesseringen uten å gå i bakken. Uansett hvordan samfunnet er lagt opp, så vil ikke disse tingene gå bort. 

Anonymkode: 74e5f...214

Tror også man må huske på at man må ha kunnskap både om ADHD og fortiden om man skal vite hvordan det var å ha ADHD i gamle dager. I store deler av historien ble det nærmest kun skrevet om eliten i samfunnet. Så når man ikke har så mange historier om folk med ADHD som slet i gamle dager så var nok det også fordi disse verken kunne skrive sin egen historie eller hadde noen som ville fortelle historien deres. 

Jeg har ADHD og jeg husker jeg slet også under førstegangstjeneste. Deler av problemene mine ble redusert siden det er befal som passer på at du står opp, at rommet er vasket hver dag, man får utdelt mat, man blir fulgt under arbeidsoppgavene, det er noen som passer på at lyset er slukket om natta, osv.  Så man får ikke samme muligheten til å gjøre som man vil. 

Men ikke alle ting kan man tvinges til. Jeg slet f.eks veldig med konsentrasjonen. Det er ingen som kan tvinge deg til å konsentrere deg. De kan hindre at du går fra oppgaven du har fått, de kan nekte deg tilgang til ting som distraherer deg som f.eks mobiltelefoner. Men om hjernen din ikke klarer å konsentrere og det derfor ender med du gjør en dårlig jobb så er det ikke noe befalet kan gjøre for at du skal klare arbeidsoppgavene. Jeg fikk mye kjeft fra befalet for jobben jeg gjorde, men det gjorde meg jo bare mer stresset og førte til at jeg gjorde enda dårligere jobb. 

Jeg slet også med mange andre ADHD-problemer som ikke kan løses ved hjelp av strengt fokus på rutiner. 

Jeg hadde slitt i veldig mange tidligere samfunn. I et slavesamfunn ville jeg blitt pisket og muligens drept pga alle feilene jeg gjorde. Om jeg jobbet på fabrikk under Den industrielle revolusjon ville jeg trolig død under en ulykke pga konsentrasjonsproblemene mine eller fått sparken for å gjøre en dårlig jobb. Hadde jeg eid et lite landstykke å leve av så hadde jeg trolig sultet i hjelp fordi jeg mangler selvdisiplinen til å få gjort god nok jobb om våren, sommeren og høsten til å klare meg på vinteren. 

 

 

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

Majer skrev (33 minutter siden):

Det er klart. Men jo flere krav samfunnet stiller som er vanskelig å takle for folk med adhd jo flere vil trenge diagnosen for å fungere!

Jeg er heldig som har en ADHD jeg anser som en superkraft, men jeg er samtidig irritert på at min ikke er "verre". Hadde den vært det hadde jeg fått diagnosen tidligere, sluppet å kaste bort tid på studier, og sluppet å betale for diagnosen av egen lomme 

Jeg tror ikke du bør ønske at du er friskere enn du er. Selv om du KANSKJE hadde fått diagnosen tidligere om du var rammet hardere så er det ikke gitt at du hadde blitt bedre av behandlingen for ADHD.  Kanskje hadde du endt opp på NAV, blitt rusmisbruker, slitt med personlig hygiene og bodd i en svinesti. Kanskje hadde du slitt med spilleavhengighet, angst, osv, osv. 

Ser du skriver at du har ADHD, men jeg tror du romantiserer veldig hvordan det er å ha  verre ADHD enn du selv har.  Det finnes verre langt  ting enn å ha kastet bort tid på studier og å måtte betale ADHD-utredning av egen lomme, selv om jeg selvsagt skjønner at det er surt å ha kastet bort tid på studier og måttet betale diagnosen av egen lomme. 

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja selvsagt slår det ut forskjellig. Kanskje er du en av de som er heldige og ikke er plaget med tvangstanker, ikke mangler sosiale antenner, ikke plages med sanseinntrykk og klarer den prosesseringen uten å gå i bakken. Uansett hvordan samfunnet er lagt opp, så vil ikke disse tingene gå bort. 

Anonymkode: 74e5f...214

Nå er ikke symptomer på adhd tvangstanker heller. 

Man må skille mellom adhd og andre diagnoser. 

Anonymkode: eac98...81a

[AnonymBruker]

Majer skrev (52 minutter siden):

Det er klart. Men jo flere krav samfunnet stiller som er vanskelig å takle for folk med adhd jo flere vil trenge diagnosen for å fungere!

Jeg er heldig som har en ADHD jeg anser som en superkraft, men jeg er samtidig irritert på at min ikke er "verre". Hadde den vært det hadde jeg fått diagnosen tidligere, sluppet å kaste bort tid på studier, og sluppet å betale for diagnosen av egen lomme 

Men da må jo folk med ADHD la være å være i jobb da, droppe å få barn, flytte på landet, og la være på omgås mennesker. 

Min ADHD er like ille som den som hoppet opp og ned på stolen i 5 klasse, og var et helvete å ha i klassen. Forskjellen er at jeg har ADHD uten synlig hyperaktivitet,  lærte meg maskeringsteknikker veldig tidlig, og gikk derfor under radaren. Hadde jeg blitt fanget opp og fått medisiner/fått hjelp tidlig, så hadde jeg kanskje sluppet å være ufør i dag. 

Anonymkode: 74e5f...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Tror også man må huske på at man må ha kunnskap både om ADHD og fortiden om man skal vite hvordan det var å ha ADHD i gamle dager. I store deler av historien ble det nærmest kun skrevet om eliten i samfunnet. Så når man ikke har så mange historier om folk med ADHD som slet i gamle dager så var nok det også fordi disse verken kunne skrive sin egen historie eller hadde noen som ville fortelle historien deres. 

Jeg har ADHD og jeg husker jeg slet også under førstegangstjeneste. Deler av problemene mine ble redusert siden det er befal som passer på at du står opp, at rommet er vasket hver dag, man får utdelt mat, man blir fulgt under arbeidsoppgavene, det er noen som passer på at lyset er slukket om natta, osv.  Så man får ikke samme muligheten til å gjøre som man vil. 

Men ikke alle ting kan man tvinges til. Jeg slet f.eks veldig med konsentrasjonen. Det er ingen som kan tvinge deg til å konsentrere deg. De kan hindre at du går fra oppgaven du har fått, de kan nekte deg tilgang til ting som distraherer deg som f.eks mobiltelefoner. Men om hjernen din ikke klarer å konsentrere og det derfor ender med du gjør en dårlig jobb så er det ikke noe befalet kan gjøre for at du skal klare arbeidsoppgavene. Jeg fikk mye kjeft fra befalet for jobben jeg gjorde, men det gjorde meg jo bare mer stresset og førte til at jeg gjorde enda dårligere jobb. 

Jeg slet også med mange andre ADHD-problemer som ikke kan løses ved hjelp av strengt fokus på rutiner. 

Jeg hadde slitt i veldig mange tidligere samfunn. I et slavesamfunn ville jeg blitt pisket og muligens drept pga alle feilene jeg gjorde. Om jeg jobbet på fabrikk under Den industrielle revolusjon ville jeg trolig død under en ulykke pga konsentrasjonsproblemene mine eller fått sparken for å gjøre en dårlig jobb. Hadde jeg eid et lite landstykke å leve av så hadde jeg trolig sultet i hjelp fordi jeg mangler selvdisiplinen til å få gjort god nok jobb om våren, sommeren og høsten til å klare meg på vinteren. 

 

 

Anonymkode: 4f240...11f

Nettopp. Jeg har hatt tvangstanker og tankekjør siden jeg var veldig liten, husker helt fra 3-4 års alder. Livet stilte i grunn lite grav til meg den gang. Jeg sliter like mye om jeg bor i storby eller småby, om jeg spiser sånn og sånn, eller sånn og sånn. Jeg hadde ikke manglet noe mer antenner for 100 år siden, eller snakket mindre "adhd" (les fort og lenge). 

Er lei av at ADHD blir så bagatellisert, for det er utviklingsforstyrrelse som kan gi alvorlig funksjonssvikt over tid. 

Anonymkode: 74e5f...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2024 den 8.54):

ADHD har jo tatt helt av siste årene, tenker dette er alvorlig at så mange tror de har noe. Kan vi tenke på ADHD som en diagnose i heletatt? At det heller handler om feil måte å leve på i oppveksten, man ikke får tilfredstillt sine behov. Man blir presset inn i en levestil, hva skal et barn på skolen som 6-7-8åring...sitte stille i klasserom? Er dette riktig for alle.

Jeg tenker det er svært få som har ADHD, om noen i heletatt. Tenk å gi sine barn medikamenter for den slags, det er en katastrofe.

https://sol.no/nyheter/flere-mistenker-adhd-helt-normalt-a-surre/82082553

Anonymkode: 53bde...de2

De blir utredet av psykolig. Mange som ikke får den diagnosen, også. Mange barn har indre uro, en refleksjon av miljøet rundt de. 

Anonymkode: 11647...1c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nettopp. Jeg har hatt tvangstanker og tankekjør siden jeg var veldig liten, husker helt fra 3-4 års alder. Livet stilte i grunn lite grav til meg den gang. Jeg sliter like mye om jeg bor i storby eller småby, om jeg spiser sånn og sånn, eller sånn og sånn. Jeg hadde ikke manglet noe mer antenner for 100 år siden, eller snakket mindre "adhd" (les fort og lenge). 

Er lei av at ADHD blir så bagatellisert, for det er utviklingsforstyrrelse som kan gi alvorlig funksjonssvikt over tid. 

Anonymkode: 74e5f...214

Er lei jeg også. Jeg skjønner at det er noen som kan ha små problemer. Men sånn er det med alt. Det finnes kreft hvor man nærmest er garantert å overleve og kreft hvor man er garantert å dø av kreften. I tillegg finnes det folk med godartet og ondartet svulst. Det ville vært veldig rart å snakke om at kreft ikke er alvorlig siden det finnes noen med godartet svulst.  Det ville også vært rart om en med godartet svulst sa at han ønsket at han hadde en ondartet svulst.

Det er flott at en del med ADHD klarer seg i hverdagen og man må prøve å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Men det betyr ikke at man bør bagatellisere hvor alvorlig diagnosen kan være. 

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Nå er ikke symptomer på adhd tvangstanker heller. 

Man må skille mellom adhd og andre diagnoser. 

Anonymkode: eac98...81a

Jeg vet at tvangstanker i seg selv ikke er symptom på ADHD. Men det evinnelige tankekjøret som følger med ADHD kan utvikle seg til tvangstanker. Misofoni er for eksempel ikke symptom på ADHD heller, men kommer likevel ofte som tilleggsutfordring. 

Anonymkode: 74e5f...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er lei jeg også. Jeg skjønner at det er noen som kan ha små problemer. Men sånn er det med alt. Det finnes kreft hvor man nærmest er garantert å overleve og kreft hvor man er garantert å dø av kreften. I tillegg finnes det folk med godartet og ondartet svulst. Det ville vært veldig rart å snakke om at kreft ikke er alvorlig siden det finnes noen med godartet svulst.  Det ville også vært rart om en med godartet svulst sa at han ønsket at han hadde en ondartet svulst.

Det er flott at en del med ADHD klarer seg i hverdagen og man må prøve å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Men det betyr ikke at man bør bagatellisere hvor alvorlig diagnosen kan være. 

Anonymkode: 4f240...11f

Helt riktig. Jeg kjenner ingen med ADHD som klarer seg fint i hverdagen. Alle er uføre, og har store problemer med relasjoner. Noen har også problemer med rus/avhengigheter, som man også er langt mer utsatt for med ADHD. 

Anonymkode: 74e5f...214

[Majer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men da må jo folk med ADHD la være å være i jobb da, droppe å få barn, flytte på landet, og la være på omgås mennesker. 

Min ADHD er like ille som den som hoppet opp og ned på stolen i 5 klasse, og var et helvete å ha i klassen. Forskjellen er at jeg har ADHD uten synlig hyperaktivitet,  lærte meg maskeringsteknikker veldig tidlig, og gikk derfor under radaren. Hadde jeg blitt fanget opp og fått medisiner/fått hjelp tidlig, så hadde jeg kanskje sluppet å være ufør i dag. 

Anonymkode: 74e5f...214

Nettopp. Men hadde systemet vært annerledes hadde du kunnet oppleve mestring istedenfor håpløshet. Da hadde du kanskje funnet en måte å leve på som passer deg. I slekten min er jeg nok en av de som har mildest symptomer på adhd. Men jeg er allikevel en av de få som faktisk har diagnosen. Det skyldes at de andre er idrettsutøvere, musikere, kunstnere mm

Endret 20. oktober 2024 av Majer

[AnonymBruker]

Majer skrev (17 minutter siden):

Nettopp. Men hadde systemet vært annerledes hadde du kunnet oppleve mestring istedenfor håpløshet. Da hadde du kanskje funnet en måte å leve på som passer deg. I slekten min er jeg nok en av de som har mildest symptomer på adhd. Men jeg er allikevel en av de få som faktisk har diagnosen. Det skyldes at de andre er idrettsutøvere, musikere, kunstnere mm

Så alle med ADHD skal la være å gå på skole og være i arbeid for å unngå å føle seg håpløse? Hvordan tenker du samfunnet hadde blitt hvis alle som hadde ADHD, autisme, angst, bipolar, etc, ikke skulle jobbet? 

Jeg er forørvrig enig i at dette med å oppleve mestring er kjempeviktig, og derfor er det viktig med riktig oppfølging og tilrettelegging - og et godt støttesystem. Men hvordan i all verden skal man kjenne på mestring uten jobb og evne til å forsørge seg selv? 

Dessverre kan de færreste livnære seg av de yrkene du nevner. Noen er født med kunstneriske evner eller har idrettstalent som gjør at det kan gi inntekt og stabil økonomi, men de fleste må nøye seg med å ha det som hobby. 

Anonymkode: 74e5f...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2024 den 8.54):

Husk at mange diagnoser lages sammen med medisinindustrien.

Anonymkode: 53bde...de2

Hvorfor skal en huske dette?

Anonymkode: ceaa5...73c

[AnonymBruker]

I 2005 så ble det godkjent at voksne kunne få diagnosen ADHD med medisinering, selv om man ikke hadde hatt ADHD-diagnosen som barn, og uten at man hadde blitt medisinert som barn. Kravet var likevel at man hadde synptomer for 7-årsalder, og at man hadde store problemer i hverdagen. Det ble også fortalt at det omtrent var et kriterie at man hadde prøvd ulovlig amfetamin og var avhengig av det (faktisk, det var det som DPS sa den gangen).

Da er det utrolig hvor mye enklere det er å få diagnosen i dag, særlig for jentene, som kan hevde at de «har vært usynlige i klasserommet», mens reglene da må strammes inn for guttene, som sannsynligvis nå MÅ ha hyperaktivitet for at statistikken skal stemme!

Det er nok mange som får diagnosen nå under kriteriene «usynlig», men det som er forferdelig, det er jo at det er urolige jenter, og det er «usynlige» gutter!

Disse vil også gå under radaren pga et vanvittig fokus på de «usynlige» jentene og kvinnene! 
Det er nok få som har ADHD, men de sliter skikkelig! De tar jo for f@@n ikke høyskoleutdanning med høyere grader, samtidig som at de har et arbeidsliv fullt av ansvar og stress, samtidig som at de har familie og flere barn som trenger sitt!! Da har de jo ikke ADHD-symptomer, da har de for lite søvn og et utslitt, noe som kan gi symptomer som lignet litt på ADHD!! Men da skal du jo ikke ta opp plasser hos DPS, slik at det går ut over de som VIRKELIG HAR ADHD!!!

Folk må for f@@n begynne å senke kravene til samfunnet!! Alle kan ikke oppnå absolutt alt her i verden, men hylekoret skal ha ADHd-medisin for å klare på mer, for å karre til seg mer!!! 🤬🤬🤬

 

Anonymkode: 5c1fb...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er nok mange som får diagnosen nå under kriteriene «usynlig», men det som er forferdelig, det er jo at det er urolige jenter, og det er «usynlige» gutter!

Anonymkode: 5c1fb...807

Har prøvd å ta opp denne problematikken i andre tråder om ADHD. Det er som du sier veldig stort fokus på de stile og rolige jentene som har ADHD. Det synes jeg absolutt er på sin plass! Men mange som skriver tråder her på Kvinneguiden virker å tro at det kun er jenter som er stille og rolige med ADHD. Det er også gutter som har akkurat samme problemet. 

De mest urolige jentene trodde jeg faktisk fikk oppmerksomhet. Er man svært urolig så  skal det mye til for at læreren ikke merker deg. Jeg hadde en jente i klassen med ADHD allerede på midten av 90-tallet og tror hun ble oppdaget nettopp fordi hun var hyperaktiv. 

Anonymkode: 4f240...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet at tvangstanker i seg selv ikke er symptom på ADHD. Men det evinnelige tankekjøret som følger med ADHD kan utvikle seg til tvangstanker. Misofoni er for eksempel ikke symptom på ADHD heller, men kommer likevel ofte som tilleggsutfordring. 

Anonymkode: 74e5f...214

Tankekjør kan man gjøre ganske mange tiltak for å bedre/redusere/fjerne. 

Det er mer hensiktsmessig å snu fokuset og dermed tankegangen. Det gjelder ikke kun de med ADHD.

I stede for "uff, jeg har ditt og datt. Jeg er så uheldig. Sykdommen/tilstanden ødelegger. Jeg har så mange begrensninger. Alt blir bare verre. Jeg er maktesløs og sykdommen/tilstanden har makten over meg. Livet hadde blitt bedre bare jeg hadde vært normal og frisk".

Til "OK, kun jeg har kontrollen over mitt liv. Jeg har nå disse utfordringene/sykdommene/begrensingene akkurat nå. Det jeg ikke får gjort noe med, har kontroll over eller ikke ønsker å gjøre noe med, må jeg lære å akseptere og lære å leve med på best mulig måte. Ikke kjempe imot. Så er det alle tingene jeg får til og kan og ønsker å gjøre noe med. Det er det jeg skal fokusere på, litt og litt. Samtidig akseptere at ikke alt går på skinner eller blir slik jeg ønsker". 

Fokuserer man på det negative og begrensninger, så beveger man seg aldri fremover. Oftest blir man bare sykere og høyere sannsynlighet for flere sykdommer. Da lar du  sykdommene kontrollere deg og ditt liv. 

Mange med ADHD anser det som en styrke, finner styrken i det eller utnytter det man er sterk på. Tar tak i livet sitt med eks kosthold, fysisk og mental trening etc. Samtidig aksepterer at man ikke fungerer normalt på alle områder. 

Å sammenligne seg selv med andre, ønske at man var anerledes, fokusere på det negative etc hjelper ikke. Det fjerner ingenting, det bare legger til mer dritt. Du har ett liv. Det bør man leve så godt som mulig og skape et så godt mulig liv for seg selv, med de begrensningene og utfordringene man har. 

 

 

Anonymkode: eac98...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har prøvd å ta opp denne problematikken i andre tråder om ADHD. Det er som du sier veldig stort fokus på de stile og rolige jentene som har ADHD. Det synes jeg absolutt er på sin plass! Men mange som skriver tråder her på Kvinneguiden virker å tro at det kun er jenter som er stille og rolige med ADHD. Det er også gutter som har akkurat samme problemet. 

De mest urolige jentene trodde jeg faktisk fikk oppmerksomhet. Er man svært urolig så  skal det mye til for at læreren ikke merker deg. Jeg hadde en jente i klassen med ADHD allerede på midten av 90-tallet og tror hun ble oppdaget nettopp fordi hun var hyperaktiv. 

Anonymkode: 4f240...11f

Jeg er enig i at de jentene som faktisk har ADHD og er usynlige bør få hjelp, men når det kommer til utbrente kvinner som er etablerte med høgskoleutdanning, jobb og familie, så bør det sees på hva som egentlig er problemet, og ikke bare gi en ADHD-diagnose pga at det er populært! Diagnosen er til de grader romantisert nå, og man et vel både kul og kvikk med diagnosen, men det er nok mange som spiller et skuespill for å bli en av disse med «superkreftene». Da oversvømmes DPS med henvisninger fra «usynlige» kvinner, og mange andre som virkelig trenger hjelp står fast i kø for utredning, og disse står også fast i livet. Dette inkluderer da dessverre også usynlige jenter i skolelalder som sliter. 

Anonymkode: 5c1fb...807