Hva er årsaken til at noen barn er vennlige mot foreldrene sine og andre ikke?

[AnonymBruker]

Ser noen barn skriver til foreldrene sine, elsker deg overalt- du er alltid der når jeg trenger deg.  Betyr det riktig og trygg oppdragelse? Jeg har ett barn som er slik, høflig og kjærlig som menneske. Også mot meg. 

har også fått høre " Du må ha gitt en god og fin oppdragelse." De to minste er så små enda, men vil gjerne få de til å føleset like elsket. 

Jeg var 20år da jeg ble mor for første gang og hadde null peiling på hvordan jeg skulle være som mor.  

Er idag 38. 

Anonymkode: f98df...bee

[AnonymBruker]

Tror det handler mye om tilknytningen til den aktuelle personen. Jeg hadde en jævlig barndom, men er veldig knyttet til den ene forelderen og skriver og sier mye fint. Som små viser vel barn kjærlighet til foreldrene uansett, så det er vel mer når man blir eldre at man ser det. 

Anonymkode: 814ef...7b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror det handler mye om tilknytningen til den aktuelle personen. Jeg hadde en jævlig barndom, men er veldig knyttet til den ene forelderen og skriver og sier mye fint. Som små viser vel barn kjærlighet til foreldrene uansett, så det er vel mer når man blir eldre at man ser det. 

Anonymkode: 814ef...7b0

❤️ Vondt å høre. Ja det er nok sant. 

Ja jeg vet ikke hva jeg har gjort for å få en så forståelsesfull ungdom med så fine ord å si til meg. Både på kort og på sosiale medier, samtidig også forteller meg direkte.  

Anonymkode: f98df...bee

[AnonymBruker]

Tenker det også handler om «lynne» til barnet, noen protesterer veldig andre ikke, noen er tempramentsfulle andre ikke, noen er veldig verbale andre ikke etc etc. 

Anonymkode: 5587a...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ser noen barn skriver til foreldrene sine, elsker deg overalt- du er alltid der når jeg trenger deg.  Betyr det riktig og trygg oppdragelse? Jeg har ett barn som er slik, høflig og kjærlig som menneske. Også mot meg. 

har også fått høre " Du må ha gitt en god og fin oppdragelse." De to minste er så små enda, men vil gjerne få de til å føleset like elsket. 

Jeg var 20år da jeg ble mor for første gang og hadde null peiling på hvordan jeg skulle være som mor.  

Er idag 38. 

Anonymkode: f98df...bee

Hvordan barn blir behandlet av sine foreldre er avgjørende for hvordan bar behandler sine foreldre, og andre mennesker. 
 

Men ikke bare foreldrenes måte å behandle sine barn, også hvordan barn ser, føler og opplever at foreldre har relasjon til sine søken og foreldre, samt svigerforeldre er grunnleggende for hvordan et barn tenker og lærer å tenke at man behandler sine nærmeste og senere andre i den større sirkelen av mennesker rundt seg. 
 

Så kan man da relatere dette til alle svigermor trådene her inne, og gå videre til foreldre som ikke takler sine barn. 
 

Et gammelt ordtak sier som du sår så høster du. 
 

Så kan du snu ting litt på hodet: Hvorfor ønsker mange voksne barn ikke å ha en relasjon til sine foreldre? Hva og hvordan har foreldrene da oppdratt og behandlet sine barn? Videre hvorfor foredrar mange svigerdøtre ikke sine svigermødre når de velger å leve sammen med svigermors «produkt» nemlig sønnen? (Ser aldri svigersønner som lager tråder om svigermor eller at svigerfar er noe særlig problematisert i tråder?).

Anonymkode: 1b268...c73

[AnonymBruker]

Jeg tror, i likhet med den første kommentaren, at det har med tilknytningen til foreldrene. Mine foreldre var "greie", men jeg føler nesten ikke noe tilknytning til de. Jeg føler snarere en avsky og jeg pleier å føle meg irritert og intolerant av nærværet deres. Jeg synes begge to er uintelligente og inkompetente. Derfor så verken sier jeg eller skriver noen gang ting som "elsker deg" eller "du er der alltid når jeg trenger deg". Det ville føltes helt feil. Jeg kan si ting som "glad i deg" til mamma når hun sier det til meg, men jeg mener det egentlig ikke. Å prate i telefonen med dem er også noe av det verste jeg vet. Jeg hater å late som om at jeg er interessert i å prate med dem. Det er noe jeg presser meg i gjennom med sterk motvilje.

Anonymkode: afaa5...ee3

[AnonymBruker]

Min datter skriver slik til meg, jeg får masse hjerter når jeg er på jobb, savner deg, elsker deg, hun må også FaceTime for å si god natt. 
Så har jeg 2 gutter, den ene tar ikke telefonen, svarer på sms eller noe. Jeg har stått å sett på han på avstand mens jeg har prøvd å ta kontakt. Han gir rett og slett blanke, men dette er også gutten som kommer krypende i armkroken på fredagskveld. 
Så er deg en gutt til, han svarer helst ikke om jeg ringer, Spesielt om han er med folk.  Jeg får derimot mange snap der han skriver alt som å få penger, jeg drar ditt, bussen er sein. Ikke ett eneste hjerte😂

Jeg ser bare forskjellen på kjønnene her, men det er kanskje bare tilfeldig? 

Anonymkode: c9060...3f7

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år og har et veldig godt forhold til mine foreldre😊 Snakker med mamma nesten daglig og vi møtes ofte. Jeg er allikevel ikke en person som sier glad i deg eller sender hjerter, kos og klemz😜 Tror (håper) ikke at de føler at jeg ikke er glad i dem, men at det er sånn jeg er. For meg er det veldig unaturlig🙂

Anonymkode: 54c5e...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ser noen barn skriver til foreldrene sine, elsker deg overalt- du er alltid der når jeg trenger deg.  Betyr det riktig og trygg oppdragelse? Jeg har ett barn som er slik, høflig og kjærlig som menneske. Også mot meg. 

har også fått høre " Du må ha gitt en god og fin oppdragelse." De to minste er så små enda, men vil gjerne få de til å føleset like elsket. 

Jeg var 20år da jeg ble mor for første gang og hadde null peiling på hvordan jeg skulle være som mor.  

Er idag 38. 

Anonymkode: f98df...bee

Om noen hadde hatt en dårlig oppdragelse så ville de nok ikke  skrevet slik, men det betyr ikke at oppdragelsen har vært bedre enn folk som ikke holder på slik.

Det finnes masse måter å vise kjærlighet på til sine nærmeste, og folk er forskjellige.

Anonymkode: 927b1...201

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg er 40 år og har et veldig godt forhold til mine foreldre😊 Snakker med mamma nesten daglig og vi møtes ofte. Jeg er allikevel ikke en person som sier glad i deg eller sender hjerter, kos og klemz😜 Tror (håper) ikke at de føler at jeg ikke er glad i dem, men at det er sånn jeg er. For meg er det veldig unaturlig🙂

Anonymkode: 54c5e...db8

Samme her. Jeg er mye mer sammen med mamma enn alle jeg kjenner er med sine mødre, og jeg forteller henne det meste, men ikke at jeg er glad i henne, og ikke klemmer vi heller. 😛

Sønnen min på 15 er helt motsatt, han klemmer meg (og alle i familien) ofte, sier at han er veldig glad i meg og at jeg er verdens beste mamma. Ikke offentlig da, men når det er bare meg og han.

Men jeg vet egentlig ikke svaret på hvorfor hverken jeg eller han ble som vi ble. Jeg var veldig fornøyd med mamma i oppveksten jeg også, og jeg har prøvd å følge hennes eksempel på det meste, så jeg tror (håper) vi har gjort mye likt i oppdragelsen. 

Anonymkode: bbf1b...57e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

❤️ Vondt å høre. Ja det er nok sant. 

Ja jeg vet ikke hva jeg har gjort for å få en så forståelsesfull ungdom med så fine ord å si til meg. Både på kort og på sosiale medier, samtidig også forteller meg direkte.  

Anonymkode: f98df...bee

Har nok mest med personligheten å gjøre, samt personkjemi. Forutsatt at barndommen var god da. 

Anonymkode: 6cce6...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tror, i likhet med den første kommentaren, at det har med tilknytningen til foreldrene. Mine foreldre var "greie", men jeg føler nesten ikke noe tilknytning til de. Jeg føler snarere en avsky og jeg pleier å føle meg irritert og intolerant av nærværet deres. Jeg synes begge to er uintelligente og inkompetente. Derfor så verken sier jeg eller skriver noen gang ting som "elsker deg" eller "du er der alltid når jeg trenger deg". Det ville føltes helt feil. Jeg kan si ting som "glad i deg" til mamma når hun sier det til meg, men jeg mener det egentlig ikke. Å prate i telefonen med dem er også noe av det verste jeg vet. Jeg hater å late som om at jeg er interessert i å prate med dem. Det er noe jeg presser meg i gjennom med sterk motvilje.

Anonymkode: afaa5...ee3

Jeg kjenner meg igjen i dette når det gjelder faren min. Og tror også det handler om tilknytning, og en del om hvordan han snakket til meg gjennom barndommen. Han kunne være både grei og omsorgsfull, men kjeftet en del og sa en del jeg opplevde som nedsettende. Jeg har samme følelser overfor ham som du beskriver overfor dine foreldre. Moren min er jeg oppriktig glad i, men jeg skriver og sier ikke slike ting til henne, og hun gjør ikke det til meg. Der handler det nok om hva jeg har lært av henne gjennom relasjonen vår. Jeg vet hun elsker meg, men jeg tror aldri hun har sagt det noen gang. Ikke tror jeg mormor og morfar noen gang har sagt det til henne heller. 

Jeg tror det er en del personlighet og temperament som ligger til grunn. Folk som er utadvendte og varme personlighetsmessig, har nok en god del lettere for å si og skrive pene ord til foreldrene sine. Noen sier kanskje lite, men klemmer mye. Noen sier det på mer lavmælte og forsiktige måter. 

Og så tror jeg hva en har fått innarbeidet i relasjonen til foreldrene, og i andre relasjoner i livet, har mye å si. Jeg passer på å si mye fint til mine barn, og det kjennes naturlig. Men både mannen og jeg begynte nesten å le da vi skulle prøve å si "jeg elsker deg" til hverandre i starten, for det var helt unaturlig for oss begge, sikkert pga. hva vi lærte i oppveksten. Det ene barnet mitt, er et menneske av store ord, og sier mye fint til både familie og venner. Det andre gjør stort sett ikke det, men er også et vennlig og varmt menneske. 

Anonymkode: c3615...fb3

[AnonymBruker]

Mitt barn sier glad i deg npr han er litt sur, og elsker deg til vanlig. Jeg har sagt elsker deg til barnet sidene han var liten. Pappaen sier ikke dette og da sier ikke barnet det til pappaen. 

Anonymkode: cb875...e6f

[Perfume]

Det har vel med oppdragelse og respekt/kjærlighet å gjøre.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2024 den 5.38):

Har nok mest med personligheten å gjøre, samt personkjemi. Forutsatt at barndommen var god da. 

Anonymkode: 6cce6...c28

Ts her. Jeg skriver dette litt pga av et sort år 2013. Det skjedde mye og jeg ble beskyldt for noe som gjorde at BV kom inn i bildet da hun bare var 4år. Det var ikke pga meg som mor men de trodde mannen min slo meg...Noe han ikke gjorde men rykter gikk.  Heldigvis kom jeg meg gjennom året og tror den dag idag at hun ikke kjenner noe på dette. Hun så meg veldig lite gjennom hele året noe som har satt spor i meg. Den mannen er jeg ikke sammen med idag og min datter og jeg har en så samstemt kjemi og kjærlighet som bare flyter ❤️ jeg er så takknemlig. Hun reiser meg opp og ikke miste jeg henne. Vi er åpne om alt og er uendelig stolt 😭

Anonymkode: f98df...bee

[AnonymBruker]

Perfume skrev (På 19.10.2024 den 13.37):

Det har vel med oppdragelse og respekt/kjærlighet å gjøre.. 

Selvom jeg (som nevnt over) ikke følte jeg mestret morsollen i 2013, men det gikk likevel. Jeg formet henne med å vise åpenhet og kjærlighet. Dro på de verste dagene der jeg ikke fikk lov å se henne i bhg og ga henne klem og sa at "du skal være fullt og helt hos mamma igjen". Jeg tenker så på dette idag selv 11år senere. 

Anonymkode: f98df...bee

[AnonymBruker]

Personlighet.

Jeg vet om barn som har et fantastisk forhold til foreldrene sine som ikke skriver slikt offentlig, og jeg vet om barn som ikke har et godt forhold til foreldrene sine som typisk i "gode stunder" legger ut det ene mer elskverdige innlegget enn det andre.

Anonymkode: 6f1bd...f2b

[Nowayback]

Personlighet, rett og slett.

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (2 minutter siden):

Personlighet, rett og slett.

Ja så da med god miks av foreldre. Han er snill og hjertegod mot andre, veldig til å dele og lytte. Jeg er omsorgsperson, jobber i helse. 

Anonymkode: f98df...bee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 16.12):

Ser noen barn skriver til foreldrene sine, elsker deg overalt- du er alltid der når jeg trenger deg.  Betyr det riktig og trygg oppdragelse? Jeg har ett barn som er slik, høflig og kjærlig som menneske. Også mot meg. 

har også fått høre " Du må ha gitt en god og fin oppdragelse." De to minste er så små enda, men vil gjerne få de til å føleset like elsket. 

Jeg var 20år da jeg ble mor for første gang og hadde null peiling på hvordan jeg skulle være som mor.  

Er idag 38. 

Anonymkode: f98df...bee

Fordi du har lært barnet dette. Min mor lærte meg aldri å si "jeg elsker deg". Men med mine barn overøser vi alle hverandre med fine ord, det er vårt kjærlighetsspråk som familie.

Anonymkode: ac1a7...662