Skolenedleggelsene, like smart som å pisse i buksa for å varme seg når du fryser?

[Gjest issoras]

Må bare dra frem denne saken igjen, fordi jeg synes Moe setter godt ord på det. 

Sitat

 

Vi kan ta Buskerud som et eksempel. Akkurat nå er det 12.000 innbyggere over 80 år i fylket. Om 20 år er det tallet 26.000. Det kommer flere nye innbyggere over 80 år de neste to åra, enn det har gjort de foregående 25 åra til sammen. Dette har vi visst, vi har bare ikke villet forholde oss til det

... 

Nei, det er vel ikke god politikk, for det er ikke populærpolitikk. Vi har jo vært gjennom en sammenhengende opptur i Norge, som ingen andre sammenlignbare land kan vise til. Vi har dynget på med en usannsynlig mengde oljepenger de siste 20 åra.

Så kan  vi jo bare fortsette med det i verdens rikeste land, men det løser ingen ting. Vi kommer til å gå tom for arbeidskraft lenge før vi går tom for penger. 

 

 

Sitat

 

https://www.nrk.no/buskerud/xl/kommunene-ma-velge-mellom-skole-og-eldre_-_-har-gatt-i-luksusfella-1.17085405

 

[Camlon]

issoras skrev (59 minutter siden):

Vi kan ikke låse utviklingen i samfunnet, det er helt naturlig for mennesker å flytte på seg etterhvert som andre muligheter dukker opp. 

Det er de unge om flytter og de eldre som blir igjen. Så da har jeg to spørsmål

1. Hvor skal de unge bo, vi har allerede alvorlig boligmangel i storbyene.

2. Hvem skal ta vare på de eldre som er igjen hvis de unge flytter til byene.

Endret 24. oktober 2024 av Camlon

[Gjest issoras]

I Grosny skrev (3 minutter siden):

Hva konkret er det Åsnes vidergående ikke klarer, eller mister evnen til å klare, som gjør at elevene får et bedre tilbud på en av byskolene?  Er det f.eks. mulig å legge ned en av linjene og fokusere på hovedlinjene dersom man må gå ned til færre klasser, så kan de som trenger denne spesielle linja dra til Kongsvinger eller noe sånt mens alle andre kan fortsette å bo hjemme?

 

Hva er Åsnes videregående skole? 

Og hva er en hovedlinje? 

Er det studiespesialiserende du snakker om? Ironisk nok trenger ikke bygdene de, de trenger yrkesfag. For studiespesialisende krever at elevene reiser vekk for å studere etterpå - og det færreste kommer tilbake til bygda etterpå. 

[I Grosny]

issoras skrev (10 minutter siden):

Åsnes vgs eksisterer ikke, mener du Solør? Og ønsker du å diskutere kun én liten skole eller problemstillingen generelt? 

Det er jo et problem med bare studiespesialiserende fordi elevgrunnlaget uansett ikke tilsvarer de som går ut av vgs. Og næringslivet i en bygd skriker ikke etter srudiespesialiserte elever, de trenger yrkesfag. Så de argumentene slår hverandre litt ihjel. 

Skolestedet Flisa er det jeg mener når jeg snakker om Åsnes VGS, og  Flisa er en av de største skolene som legges ned. Jeg diskuterer egentlig hele nedleggelsesprogrammet i Innlandet, men har bekjente med tilknytning til Flisa og da blir min innfallsvinkel sånn.

[Gjest issoras]

Camlon skrev (2 minutter siden):

Det er de unge om flytter og de eldre som blir igjen. Så da har jeg to spørsmål

1. Hvor skal de unge bo, vi har allerede alvorlig boligmangel i storbyene.

2. Hvem skal ta vare på de eldre som er igjen hvis de unge flytter til byene.

1. Vi har alvorlig boligmangel i bygdene også, og utfordringen der er at kostnaden for å bygge bolig overstiger markedsverdien, så det er en enorm risiko ved å bygge bolig. Dette har ingenting med skolestruktur å gjøre. 

2. Dette spørsmålet gjelder også i byene, det gjelder hele Norge. Hvem skal ta vare på oss når vi blir eldre når vi helt bevisst har valgt å ikke få (nok) barn? Og syns du det er riktig på pålegge de unge et ansvar for å bo på bygda for å ivareta de eldre? Er dette de unge sitt ansvar? Det er ikke dagens ungdom som har sluttet å føde barn... 

[Gjest issoras]

Mmmwhatever skrev (14 minutter siden):

Man trenger arbeidstakere med høyere utdanning på bygda også, ikke bare yrkesfag! Hvem tror du underviser på skolene, for eksempel? Også næringslivet har i mange tilfeller behov for folk med høyere utdanning.

Selvfølgelig, men når næringslivet på en småplass har behov for videregående utdanning så er det først og fremst yrkesfagene de trenger. De med behov for høy utdanning må jo uansett flytte vekk. 

Og i en produksjonsbedrift er det i stor grad yrkesutdannede man trenger. 

Ja man trenger lærere, og jo flere skoler man skal drifte, jo færre lærere blir det å oppdrive per skole. Enda en grunn til å legge ned og fordele lærerressursene bedre. 

[I Grosny]

issoras skrev (9 minutter siden):

Hva er Åsnes videregående skole? 

Og hva er en hovedlinje? 

Er det studiespesialiserende du snakker om? Ironisk nok trenger ikke bygdene de, de trenger yrkesfag. For studiespesialisende krever at elevene reiser vekk for å studere etterpå - og det færreste kommer tilbake til bygda etterpå. 

Mulig bygdene mister mange som studiespesialiserer seg , men noen av de kommer tilbake når de er ferdig utdannet. Det er jo mest skoleungdommen som trenger studiespesialisering, og det er ikke riktig å sortere de slik at de som kommer fra bygda skal bli ufaglærte eller fagarbeidere, mens bybarna skal bli akademikere.

Kommunene trenger også studiespesialiseringslinja, fordi samfunnet totalt sett svekkes av å miste en arbeidsplass og en skole.

Med hovedlinje tenker jeg  på studiespesialisering, med full fokus på litteratursøk, apa-stil og hele pakka.

Endret 24. oktober 2024 av I Grosny

[Camlon]

issoras skrev (4 minutter siden):

1. Vi har alvorlig boligmangel i bygdene også, og utfordringen der er at kostnaden for å bygge bolig overstiger markedsverdien, så det er en enorm risiko ved å bygge bolig. Dette har ingenting med skolestruktur å gjøre. 

2. Dette spørsmålet gjelder også i byene, det gjelder hele Norge. Hvem skal ta vare på oss når vi blir eldre når vi helt bevisst har valgt å ikke få (nok) barn? Og syns du det er riktig på pålegge de unge et ansvar for å bo på bygda for å ivareta de eldre? Er dette de unge sitt ansvar? Det er ikke dagens ungdom som har sluttet å føde barn... 

1. Hvis befolkningen synker, så er det ikke noe behov for å bygge nye boliger. Folk kan bo i boligene som allerede eksisterer. Det er i byene vi må bygge masse nye boliger om man sender befolkningen til byene.

2. Dette spørsmålet gjelder ikke i byene, fordi det er hvor de unge er og de kan ta vare på de eldre som er i byene.

[Gjest issoras]

I Grosny skrev (7 minutter siden):

Mulig bygdene mister mange som studiespesialiserer seg , men noen av de kommer tilbake når de er ferdig utdannet. Det er jo mest skoleungdommen som trenger studiespesialisering, og det er ikke riktig å sortere de slik at de som kommer fra bygda skal bli ufaglærte eller fagarbeidere, mens bybarna skal bli akademikere.

Kommunene trenger også studiespesialiseringslinja, fordi samfunnet totalt sett svekkes av å miste en arbeidsplass og en skole.

Med hovedlinje tenker jeg  på studiespesialisering, med full fokus på litteratursøk, apa-stil og hele pakka.

Det er ikke riktig å sortere de men likevel foreslår du en struktur hvor videregående skoler må legge ned linker for yrkesfag for å gå det DU kaller en "hovedlinje" - allerede der går jo du i din egen felle og begynner å sortere. Hvorfor skal ikke ungdom på bygda få velge yrkesfag? 

At du nevner litteratursøk i denne sammenheng er jo helt banalt - det er ikke det som avgjør samfunnsnytten av en videregående skole. Samtidig viser du jo overhodet ingen forståelse for strukturen i videregående skole? Hva med å gjøre litt litteratursøk selv? 

[Gjest issoras]

Camlon skrev (6 minutter siden):

1. Hvis befolkningen synker, så er det ikke noe behov for å bygge nye boliger. Folk kan bo i boligene som allerede eksisterer. Det er i byene vi må bygge masse nye boliger om man sender befolkningen til byene.

2. Dette spørsmålet gjelder ikke i byene, fordi det er hvor de unge er og de kan ta vare på de eldre som er i byene.

2. Jo, spørsmålet gjelder i byene også, for så lenge antall eldre skyter i været som nå, og antall unge stuper, så rammer det også byene. Antall unge til byene dekker ikke opp for behovet. Konsekvensen av få barn i samfunnet rammer oss alle, by og bygd! 

1. Det har du rett i, så hva er poenget med argumentet ditt? Boligmangel er en av grunnene til at bygdene sliter med å rekruttere, det er en selvforsterkende spiral som ikke er relatert til skolestruktur. Boligpriser er en utfordring uansett hvor i verden du skal plassere de unge. 

[I Grosny]

issoras skrev (51 minutter siden):

Det er ikke riktig å sortere de men likevel foreslår du en struktur hvor videregående skoler må legge ned linker for yrkesfag for å gå det DU kaller en "hovedlinje" - allerede der går jo du i din egen felle og begynner å sortere. Hvorfor skal ikke ungdom på bygda få velge yrkesfag? 

At du nevner litteratursøk i denne sammenheng er jo helt banalt - det er ikke det som avgjør samfunnsnytten av en videregående skole. Samtidig viser du jo overhodet ingen forståelse for strukturen i videregående skole? Hva med å gjøre litt litteratursøk selv? 

Litteratursøk er kjerneferdigheten på flere studier. De som kan littertursøk og apa 7 har det mye lettere på flere universiteter enn de som ikke kan det og må bli gode i dette ved siden av studiet. Engelsk er forresten også vesentlig. Den som leser godt og hurtig på Engelsk har store fordeler på studier. 

I Åsnes legges det ned både studiespesialiserende og alle yrkeslinjene. Fullstendig blokkering. Det er for mye . Ikke så mye som et eneste yrkesfag blir igjen i kommunen. Det eneste man har igjen er noen yrkeslinjer i nabokommunen Våler. 

Om jeg mangler forståelse for strukturen i VGS er ikke poenget her. Poenget er at blant annet Åsnes blir ranet for all videregående undervisning uten at det forbedrer noen ting for ungdommen og den resterende befolkningen der. Dette er nedskalering av flere utkantkommuner. Men dere kan gjerne fylle på med linker og forståelse. Jeg tror altså at studiespesialisering er hovedlinja, og den det gjør mest vondt å miste. Noe jeg ikke vet er hvilke grener av studiespesialisering man eventuelt kan kutte dersom det skaleres ned fra f.eks 4  til 3 paralellklasser. I gamle dager var det muligens kjemi, engelsk og matematikklinjer? Jeg vet ikke hvordan det er nå. 

Jeg kan godt tenke meg at Oslo hadde blitt irritert dersom alle videregående skoler i byen skulle legges ned og ungdommene måtte pendle til Moss.

Endret 24. oktober 2024 av I Grosny

[Gagaen]

KallePils skrev (3 timer siden):

Vi har faktisk veldig klare tall på dette.

Dagens 5-åringer ble født i 2019. Det er for sent å produsere flere barn i 2019-kullet, det toget gikk for fem år siden.

Så vi vet hvor store barnekullene kommer til å bli i årene som kommer: De er gitt av tidligere års fødselstall og dagens fødselsrate.

Det er disse tallene som ligger til grunn for beslutningen om nedleggelse.

Med andre ord så har du ikke alle fakta. Handler om mer enn statistikk.  Men som sagt ; å diskutere slik på KG blir for dumt for meg. For lite kompetanse og IQ. 

[Camlon]

issoras skrev (1 time siden):

2. Jo, spørsmålet gjelder i byene også, for så lenge antall eldre skyter i været som nå, og antall unge stuper, så rammer det også byene. Antall unge til byene dekker ikke opp for behovet. Konsekvensen av få barn i samfunnet rammer oss alle, by og bygd! 

1. Det har du rett i, så hva er poenget med argumentet ditt? Boligmangel er en av grunnene til at bygdene sliter med å rekruttere, det er en selvforsterkende spiral som ikke er relatert til skolestruktur. Boligpriser er en utfordring uansett hvor i verden du skal plassere de unge. 

1. Dette gir ikke mening. Om boligprisene er så lave at det ikke gir mening å bygge nye boliger, så er det ingen boligmangel, det er boligoverskudd. Boligprisene er mye høyere i byene og det blir ikke bedre av å presse flere unge til byene.

2. Antall unge stuper ikke i byene. Antall mellom 20 - 29 år i Oslo har økt fra 84K i 1990 til 122K idag, mens i Nordre Land hvor Dokka VGS ligger, så har det falt fra 1014 til 650. Konsekvensene av få barn rammer hovedsakelig bygdene.

[Druid]

Camlon skrev (4 minutter siden):

Dette gir ikke mening. Om boligprisene er så lave at det ikke gir mening å bygge nye boliger, så er det ingen boligmangel, det er boligoverskudd. Boligprisene er mye høyere i byene og det blir ikke bedre av å presse flere unge til byene.

Nei. Det behøver ikke være bevegelse i markedet. 

Spesielt i Nord er dette ett problem. Det er snakk om 1 eller 2 som ønsker å flytte til ett sted, men det er ikke boliger på markedet. Prøver du å selge separat, er du avhengig av å treffe på den ene som kan være interesert, og da blir markedsprisen tilsvarende lav. Resultatet er at mange som har arvet, beholder det som feriebolig eller utleie bolig. 

Nybygg er kostbassert. Så prisen på å bygge en ny bolig, er høy på grunn av tekniske krav og at byggigen krever pendling og høye transportkostnader. 

Lånet du får for å bygge, er basert på markedsverdien av bygningen, hvilket betyr at det er mange steder i Norge der verdien av boligen taper flere hundre tusen til million bare på at nøkkelen blir satt i døra.

Hvilket påvirker hvor egnet hus du kan bygge : når huset koster en million mer å bygge enn i mer sentrale strøk, og du får en million mindre i lån, påvirker det mulighetsrommet. 

[123fir]

Jeg får inntrykk av at man ønsker å legge ned distriktene å flytte folk til mer sentrale strøk. Kanskje er det økonomisk gunstig på sett og vis, men jeg synes det er ulidelig trist at bygder og grender dør ut. Jeg ser det i den lille distrikts kommunen jeg selv bor i, alt sentraliseres og reiseveien til skole og andre tjenester blir lenger og lenger.

Mine besteforeldre vokste opp på fiskeværet Halten. Der bodde det folk helt frem til 80 tallet, da politikere på fastlandet bestemte at det var en unødvendig utgift å holde liv i øysamfunnene der. Det endte med at de kuttet telefon og truet til slutt med å ta strømmen. Deretter ble det fraflyttet. Bygningene der ute består enda da barn og barnebarn til de som vokste opp der ute holder det i stand.

[Camlon]

Druid skrev (41 minutter siden):

Nei. Det behøver ikke være bevegelse i markedet. 

Spesielt i Nord er dette ett problem. Det er snakk om 1 eller 2 som ønsker å flytte til ett sted, men det er ikke boliger på markedet. Prøver du å selge separat, er du avhengig av å treffe på den ene som kan være interesert, og da blir markedsprisen tilsvarende lav. Resultatet er at mange som har arvet, beholder det som feriebolig eller utleie bolig. 

Nybygg er kostbassert. Så prisen på å bygge en ny bolig, er høy på grunn av tekniske krav og at byggigen krever pendling og høye transportkostnader. 

Lånet du får for å bygge, er basert på markedsverdien av bygningen, hvilket betyr at det er mange steder i Norge der verdien av boligen taper flere hundre tusen til million bare på at nøkkelen blir satt i døra.

Hvilket påvirker hvor egnet hus du kan bygge : når huset koster en million mer å bygge enn i mer sentrale strøk, og du får en million mindre i lån, påvirker det mulighetsrommet. 

Det er bare et problem i veldig små bygder. Set jeg på Dokka, så finner jeg 15 boliger til salg for en rimelig pris.

https://www.finn.no/map/realestate/homes?lat=60.83558&location=1.22034.20103&lon=10.08053&results=false&zoom=11

Endret 24. oktober 2024 av Camlon

[Druid]

Camlon skrev (40 minutter siden):

Det er bare et problem i veldig små bygder. Set jeg på Dokka, så finner jeg 15 boliger til salg for en rimelig pris.

https://www.finn.no/map/realestate/homes?lat=60.83558&location=1.22034.20103&lon=10.08053&results=false&zoom=11

Det er et problem alle steder der markedspris er lavere enn byggepris. 

Det ser ut til å være ganske stor spredning i prisene her, hvilket betyr at prisnivået her representerer tegn på utflytting. 

[Camlon]

Druid skrev (3 minutter siden):

Det er et problem alle steder der markedspris er lavere enn byggepris. 

Det ser ut til å være ganske stor spredning i prisene her, hvilket betyr at prisnivået her representerer tegn på utflytting. 

Du sa at det ikke er mulig å flytte til små bygder fordi det er ingen boliger på markedet. På Dokka så er det 15 boliger, så da kan en innflytter kjøpe en av dem og bosette seg på Dokka.

[Druid]

Camlon skrev (1 minutt siden):

Du sa at det ikke er mulig å flytte til små bygder fordi det er ingen boliger på markedet. På Dokka så er det 15 boliger, så da kan en innflytter kjøpe en av dem og bosette seg på Dokka.

Nei, det var ikke jeg som sa at det ikke var mulig. Jeg forklarte problemet med manglende etablering i mange bygder. 

Poenget er at for ett bærekraftig lokalmijø må man først og fremst ha næring. Næring krever mennesker, Mennesker trenger infrastruktur. Å kun se på boligmarkedet i Dokka sier bare noe om hvor mange boliger som er til salgs. Hadde vi studert tallene mer nøye , kan vi sikkert si noe om omsetningshastighet : Er det bare snakk om utflytting , eller er det innflytting også.  

Men når det hus på 260 kvm selges for under 3 millioner, er det noe alvorlig galt i markedet (eller huset). 

 

[Camlon]

Druid skrev (7 minutter siden):

Nei, det var ikke jeg som sa at det ikke var mulig. Jeg forklarte problemet med manglende etablering i mange bygder. 

Poenget er at for ett bærekraftig lokalmijø må man først og fremst ha næring. Næring krever mennesker, Mennesker trenger infrastruktur. Å kun se på boligmarkedet i Dokka sier bare noe om hvor mange boliger som er til salgs. Hadde vi studert tallene mer nøye , kan vi sikkert si noe om omsetningshastighet : Er det bare snakk om utflytting , eller er det innflytting også.  

Men når det hus på 260 kvm selges for under 3 millioner, er det noe alvorlig galt i markedet (eller huset). 

Poenget mitt er at på steder som Dokka, er de unge som flytter ut og de eldre som blir igjen.

Så hvordan tar vi vare på de eldre på Dokka om 30 år når det bare er gamle igjen og ingen unge til å ta vare på dem, fordi de har blitt presset ut av bygda?

Og hvordan finner vi boliger til alle de unge som flytter til byene, fordi bygda deres faller fra hverandre når det allerede er stor boligmangel i byene.

Endret 24. oktober 2024 av Camlon