Har synet på forhold endret seg fra det romantiske til det pragmatiske?

[AnonymBruker]

Jeg har merket at "forhold" ikke er det samme i 2024 som i 2004 eller tidligere. 

Det virker for meg som om det før i tiden handlet om å finne den store kjærligheten ala Romeo og Julie, og i dag handler det om å finne noen som døyver ens ensomhet. 

Mye av det "magiske" med romantikken ser ut til å være borte. 

Kan virke som om det som før begynte med følelser i dag begynner med pragmatisk leting og utsortering/utsiling. 

Før kunne en kjæreste i langt større grad være uerstattelig. I dag er det mange som tar til takke med det de får. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 16c13...33a

[Gjest Lykkedykker]

Ja, jeg tenker en eldes. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har blitt 20 år eldre siden 2004. Og at påstanden din er motstridende. Hvis man/flertallet siler ut og går pragmatisk etter kriterier nå, hvordan kan da flere og flere "ta til takke"? 

Anonymkode: cb7c3...8c8

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg tenker en eldes. 

Hva behager? Har snakket med en mann i slutten av 60-årene som konstaterer at det var andre syn på forhold og kjærlighet på 70-80-90-tallet. 

 

Det at folk eldes er usaklig drittslengning. 

Anonymkode: 16c13...33a

[Druid]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at du har blitt 20 år eldre siden 2004. Og at påstanden din er motstridende. Hvis man/flertallet siler ut og går pragmatisk etter kriterier nå, hvordan kan da flere og flere "ta til takke"? 

Anonymkode: cb7c3...8c8

Fordi når du begynner med siling og filtrering, kommer du fort borti at utvalget blir tomt, og man blir nødt til å ta vekk kriterier.

Den prosessen merker deg med "ta til takke" på en helt annen måte enn når du først bygger en relasjon, og SÅ oppdager "ja du er DER ja....Vel det går sikkert bra"

Du "tar til takke" da også, men det føles mere som et valg.  I hodet ditt finnes ukjente alternativer.  

[Gjest Lykkedykker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva behager? Har snakket med en mann i slutten av 60-årene som konstaterer at det var andre syn på forhold og kjærlighet på 70-80-90-tallet. 

 

Det at folk eldes er usaklig drittslengning. 

Anonymkode: 16c13...33a

Ja, og i dag har vi en helt annen teknologi, og sosiale medier. Som de ikke hadde da. Romantiske forhold, og måten vi tenker på dem, har alltid vært formet av både sosiale, økonomiske og teknologiske forhold.

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at alle slår seg sammen og blir samboere med den første de treffer etter et brudd. Samboere kan være hvem som helst, de vil bare ha en sexpartner tilgjengelig ved siden av seg i senga, og ikke minst; en å dele husleie og regningene med. Så da kan det nesten være det samme hvem det er, bare du "liker" vedkommende. Skremmende å se hvordan folk gir bank id og kontotilgang til en person de bare har kjent et par måneder, fordi "vi er jo samboere så vi stooooler jo så klart på hverandre!".... kanskje en svindler som har blitt gitt innpass og nøkkel til hjemmet ditt ved å smøre tjukt på og late som i et par-tre mnd.

Jeg blir helt skremt av hvor fort folk i dag setter i gang og flytter sammen med og stoler 100% på et menneske de knapt kjenner.

 

Anonymkode: 859e0...684

[AnonymBruker]

Det har aldri vært en tid hvor forhold kun var basert på kjærlighet og romantikk.

Faktisk vil jeg påstå ting er bedre nå som kvinner er frigjorte. Det er nå kjærlighet er det viktigste. Før i tiden tok de fleste kvinner til takke med første og beste mann fordi de trengte det for å overleve.

Anonymkode: a05b7...b23

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (Akkurat nå):

Ja, og i dag har vi en helt annen teknologi, og sosiale medier. Som de ikke hadde da. Romantiske forhold, og måten vi tenker på dem, har alltid vært formet av både sosiale, økonomiske og teknologiske forhold.

Ja. Vi har en annen teknologi. Men jeg mener personlig at teknologien har forsuret kjærligheten og andre medmenneskelige relasjoner. Folk har ikke lenger vanlig dannelse/folkeskikk på internett. Når de er anonyme kan de tillate seg alt/trolle/si ting de aldri eller ville sagt. Og folk blokkerer hverandre i hytt og pine i stedet for å prata ut/løse konflikten/fortelle folk hvorfor de ikke vil være venner.

Samfunnet har blitt mye mer utspekulert og iskaldt. 

Anonymkode: 16c13...33a

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har merket at "forhold" ikke er det samme i 2024 som i 2004 eller tidligere. 

Det virker for meg som om det før i tiden handlet om å finne den store kjærligheten ala Romeo og Julie, og i dag handler det om å finne noen som døyver ens ensomhet. 

Mye av det "magiske" med romantikken ser ut til å være borte. 

Kan virke som om det som før begynte med følelser i dag begynner med pragmatisk leting og utsortering/utsiling. 

Før kunne en kjæreste i langt større grad være uerstattelig. I dag er det mange som tar til takke med det de får. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 16c13...33a

Jeg føler det samme. Det virker ikke som man forelsker seg dypt og indelig som vi gjorde den gang da. Jeg var ungdom og ung voksen på 90-tallet. 

Min mormor fortalte meg om bygda i Nord- Norge der hun kom fra. Der var det alltid en historie om en mann som ikke hadde fått sin kjærlighet og dermed gikk alene gjennom livet. Jeg leste også minnedagboken til min oldemor, der min oldefar skrev tilk henne som 14 åring og siterte fra Salomos høysang med "hvor indelig han elsket henne"...og det gjorde han indelig til sin død. 

Og nå når jeg leser hva folk skriver og forteller; Det virker som noe tragiske greier med fucking friend og æsj. Men det er kanskje mer her inne? Jeg har tre jenter i 20 årene, og får ikke den følelsen av dem. De forelsker seg dypt, og møter ikke kjæreste på tinder. 

Anonymkode: e3a21...dff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det har aldri vært en tid hvor forhold kun var basert på kjærlighet og romantikk.

Faktisk vil jeg påstå ting er bedre nå som kvinner er frigjorte. Det er nå kjærlighet er det viktigste. Før i tiden tok de fleste kvinner til takke med første og beste mann fordi de trengte det for å overleve.

Anonymkode: a05b7...b23

Det har aldri vært en tid der forhold kun har vært basert på kjærlighet og romantikk, men det virker som om romantikken har mistet sin stilling i samfunnet. 

Det var nok andre idealer som gjaldt i samfunnet, på godt og vondt.

Mye har blitt bedre i dag: det at kvinner ikke behøver å ta til takke med første og beste, at lgbtq-personer har fått det mye bedre, at folk i langt større grad kan velge om de vil ha barn eller ikke osv. 

Men samfunnet har blitt mye kaldere og mer kalkulerende. 

Anonymkode: 16c13...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har inntrykk av at alle slår seg sammen og blir samboere med den første de treffer etter et brudd. Samboere kan være hvem som helst, de vil bare ha en sexpartner tilgjengelig ved siden av seg i senga, og ikke minst; en å dele husleie og regningene med. Så da kan det nesten være det samme hvem det er, bare du "liker" vedkommende. Skremmende å se hvordan folk gir bank id og kontotilgang til en person de bare har kjent et par måneder, fordi "vi er jo samboere så vi stooooler jo så klart på hverandre!".... kanskje en svindler som har blitt gitt innpass og nøkkel til hjemmet ditt ved å smøre tjukt på og late som i et par-tre mnd.

Jeg blir helt skremt av hvor fort folk i dag setter i gang og flytter sammen med og stoler 100% på et menneske de knapt kjenner.

 

Anonymkode: 859e0...684

Jeg traff mannen min i april i 1990. I august samme år forlovet vi oss og i desember giftet vi oss. Vi fikk første barn året etter.

Anonymkode: bf95f...b2a

[Brunello]

Det er snarere slik at aldri før har så mange som nå kunnet velge partner ut fra kjærlighet. Vi skal ikke veldig langt tilbake før ekteskapet var en måte man sikret sin forsørger på for kvinner. 

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har inntrykk av at alle slår seg sammen og blir samboere med den første de treffer etter et brudd. Samboere kan være hvem som helst, de vil bare ha en sexpartner tilgjengelig ved siden av seg i senga, og ikke minst; en å dele husleie og regningene med. Så da kan det nesten være det samme hvem det er, bare du "liker" vedkommende. Skremmende å se hvordan folk gir bank id og kontotilgang til en person de bare har kjent et par måneder, fordi "vi er jo samboere så vi stooooler jo så klart på hverandre!".... kanskje en svindler som har blitt gitt innpass og nøkkel til hjemmet ditt ved å smøre tjukt på og late som i et par-tre mnd.

Jeg blir helt skremt av hvor fort folk i dag setter i gang og flytter sammen med og stoler 100% på et menneske de knapt kjenner.

 

Anonymkode: 859e0...684

Jeg er er helt uenig med deg. Desto raskere man flytter sammen, desto raskere finner man ut om man passer sammen eller ikke. Jeg ville aldri bare vært kjæreste med noen i 4 år, for så å finne ut at man egentlig ikke passer sammen som samboere. 

Derimot synes jeg folk får barn litt for raskt, det bør man gjerne vente litt med, til man kjenner hverandre godt.

Ts; Tja. Jeg var ute etter å finne den store kjærligheten, og den fant jeg. Men jeg tenker man kan ha to tanker i hodet samtidig også. At man både er litt pragmatisk og litt romantisk. Begge deler jo greit. Problemet nå er jo alle disse appene som gjør at man blir dømt før man rekker å bli kjent. Heldigvis holdt jeg et åpent sinn. Jeg tenkte min mann var aaaaltfor kjekk for meg, så jeg hadde ikke troa i det hele tatt. Men gav han altså en sjanse. Vi hadde nok ellers aldri funnet hverandre, siden vi er for sjenerte og introverte begge to. Så hurra for Tinder allikevel.

Men ja, ting har jo endret seg. Samtidig, nettdating har jeg brukt siden det var mulig for meg, fra ca 2002-2003. Turte ikke så mye da, men det gjorde det ihvertfall mulig å snakke med det annet kjønn. Det hadde aldri skjedd ellers.

Endret 18. oktober 2024 av SPOCA

[AnonymBruker]

Jeg tenker at tradisjonell romantisk kjærlighet sto atskillig lavere i kurs på 70- og tildels 80-tallet enn idag. I løpet av de seneste 10-15 årene, har vi fått en ny-victoriansk/ny-romantisk bølge, der tradisjonelle idealer for romantisk kjærlighet og parforhold på mange måter har fått en renessanse. Å lese alle reportasjene i ukeblader og blogger om bryllup og bryllupsforberedelser er nesten som å reise tilbake til 1800-tallet.

Anonymkode: f945e...4a4

[Irak]

Jeg ser på meg selv som en veldig romantisk sjel. Muligens i overkant av det som er vanlig vil noen mene, men det er bare slik jeg er. Jeg elsker å vise kjærlighet til en partner jeg elsker ❣️. 

Og den beste måten for min del å uttrykke det på er berøring. Berøre hverandre kan man gjøre psykisk så vel som fysisk, og helst foretrekker jeg begge deler. 

Pragmatisk tenker jeg at jeg er i forhold til at jeg liker enkle praktiske løsninger.

Tenker ikke at jeg er enten eller, eller har kun det synet på kjærlighet ❣️. Jeg klarer begge deler, dog foretrekker jeg romantikk ❤️. 

[visp]

Forhold var vel bare romantisk den gang man hadde fått et glimt av hverandre som fjortenåringer, og deretter gikk og idealiserte den andre til uante høyder før man muligens giftet seg.

Eller enda bedre; ikke fikk hverandre. Sistnevnte kan gjøre at romantiseringen vokser som ugress.