Råd søkes … Eldstemann har flyttet ut. Alenemor og tenåringssønn sliter med ny hverdag

[AnonymBruker]

Hei! Lurer på om det er andre aleneforeldre her som har opplevd at konstellasjonen hjemme blir veldig endret når den eldste flytter ut?

Vi har gått fra å være en liten gjeng, med to tenåringer som hadde mye moro sammen, til å bli bare mor og tenåringssønn. Og med det har jeg blitt veldig uinteressant som selskap. Han holder seg nå mest på rommet. Jeg hører heldigvis han spiller en del med venner, og han henger en del med venner ute også. 

Før hadde vi mye familietid hvor vi så serier, pratet osv, men jeg forstår jo at det ikke blir samme å se serier eller sitte og prate bare med mor. Og det er blitt så innmari vanskelig å få han i prat nå. Blir så stille ved middagsbordet, storesøskenet er veldig ekstrovert, og bidro nok mye til praten og var kanskje litt «sosialt lim» i vår lille familie. Uansett stor forskjell på gå fra 3 til 2 ved måltidene.

Jeg sliter med å finne samtaleemner som engasjerer han. Han vil ikke snakke om skolen, vil ikke fortelle om hva han gjør på trening osv. Kan hende det at vi bare er to gjør at han føler det blir litt overfokus på han, eller litt for «voksne» samtaler.

Er litt overrumpet over at det er så vanskelig å finne en ny rytme. Prøver å foreslå aktiviteter, f.eks kino, turer, reise for å besøke besteforeldre m.m. men han vil egentlig bare være med venner, og det forstår jeg. 

Noen som har erfaringer eller tips til denne type overgang og hvordan man kan skape nye og fine rammer for tenåringen som har blitt igjen?

Anonymkode: 054a4...3ab

[AnonymBruker]

Hvis dere har plass og økonomi - hva med å ta imot en utvekslingselev fra et annet land? 
 

Eller er han glad i dyr, kan dere passe en hund? 
 

Jeg vil tro at det går seg til. 

Anonymkode: 935e0...d6f

[AnonymBruker]

På tide å få seg hund?

Anonymkode: be8db...2a4

[~white lady~]

Hvorfor prøve så hardt og krampaktig?  La han i fred, de kommer «tilbake igjen» når de modner😊

Du hører han spiller med venner, han går på skole og til trening, så han har det sannsynligvis helt fint, og dermed ikke et behov for å henge med mamma på hennes kjedelige aktiviteter. 
Ikke så mange tenåringsgutter som går på kino eller tur med mamma, dessverre. Men saken er gjerne annerledes om ti-tjue-tretti år. 
Her om dagen, mens jeg var ute og spiste med familien, kom en middelaldrende mann inn, trillende på ei eldre dame i rullestol. 
De satte seg ved et bord, bestilte kaffe og noe å bite i. 
Jeg så han viste frem noen bilder på telefonen mens kan snakket. «Her er Truls, han begynte på videregående i høst, på den samme skolen Stian gikk på. Men ulik studieretning, da. Ja, og her er Sofie, du vet, datteren til Pernille. Vil du ha melk i kaffen? Jeg kan hente. Her, ta denne servietten. Var det på fredag du hadde legetime? Kjører Mari deg?» 

Det var rørende å observere hvordan det som jeg antok var sønnen, tok seg av moren sin, som for det meste satt stille uten å si så mye. Rollene var snudd.  

Bare vær tilgjengelig for sønnen din, vis interesse for dagen hans uten å trenge deg på. Se på dette som en mulighet for å ta tak i dine interesser, kanskje prøve noe nytt? Det er nå du har tid og mulighet, bruk den! 

 

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han? Tenåringer kan ofte sitte pris på ditt selsksp men liker best å game med venner eller henge med de. Skjønner det er trist, men snakk om hverdagslige ting, filmer eller hobbyer han liker. Ikke legg før mye press på han.

Anonymkode: 1764e...6ec

[AnonymBruker]

Tenker at du bare kan gi han litt slakk jeg, ikke prøve hele tiden, han har venner og interesser, høres helt normalt og ok ut. Virker som han klarer seg helt på egenhånd. 

Kanskje det er du som bør finne på nye ting i hverdagen? 

 

Anonymkode: 4b195...818

[lillevill]

Det er lov at det er stille hjemme også. 🙂 Forstår det er en omveltning men Kansje naturlig å ikke "presse" fram på en annen dynamikk mellom dere enn den som er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

På tide å få seg hund?

Anonymkode: be8db...2a4

Eller katt.

Anonymkode: 2a480...a38

[Mammamia2014]

Hvordan var du i den alderen? Satt du og såg serier med dine foreldre? 
Å se tilbake på egen ungdomstid er utrolig viktig. Husk at ungdomstiden er en løsrivelse - prosess alle skal gjennom for å bli selvstendige og voksne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Eller katt.

Anonymkode: 2a480...a38

Forstår ikke hvordan å påta seg ansvaret for et levende dyr som sannsynligvis lever lengre enn denne gutten blir boene hjemme blir sett på som løsningen for ts? 🤔

Anonymkode: 46a79...963

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med min yngste fra hun var 12, og opplevde akkurat det samme som deg. 
3 er en gjeng. 2 er «ingenting». 
Hun sa også ofte i starten at hun ikke følte vi var en familie lenger… 

Det tok ganske lang tid å venne oss til dette, men det går seg til. 
Nå er det mye stillere her, men det er greit. Vi har funnet vår rytme og har det bra sammen. 

Ville bare si at jeg føler med deg og dere, og samtidig fortelle at det går seg til med litt tid ❤️ 

Inviter eldste på middag så ofte det går ❤️

Anonymkode: 52afc...3bf

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode og beroligende svar. Spesielt godt å høre om deg som har opplevd det samme og st det gikk seg til. Jeg skal prøve å slippe litt taket og samtidig tenke på hvordan vi kan få litt mer liv i huset av og til, kanskje invitere venner litt oftere etc. Ønsker dere alle en god helg! 

Anonymkode: 054a4...3ab