Dere som har slitt/sliter mye psykisk ,og har barn.

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer dere som 100% mamma?

Gjelder ikke deltids mødre med avlastning 50%. 

Anonymkode: 00f42...a14

[AnonymBruker]

Det går fint. Må være ekstra obs på nok søvn og nok mat for å unngå tilbakefall, og det med søvn kan naturligvis være en utfordring i perioder. Har en forståelsesfull samboer som tar hensyn til det, og vi samarbeider generelt veldig godt.  

Anonymkode: bb944...45a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det går fint. Må være ekstra obs på nok søvn og nok mat for å unngå tilbakefall, og det med søvn kan naturligvis være en utfordring i perioder. Har en forståelsesfull samboer som tar hensyn til det, og vi samarbeider generelt veldig godt.  

Anonymkode: bb944...45a

«Gjelder ikke deltidsmødre med 50% avlastning»

Anonymkode: 271ba...9c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

«Gjelder ikke deltidsmødre med 50% avlastning»

Anonymkode: 271ba...9c0

Men er da ikke deltidsmor om man er samboer.

Anonymkode: 10fcc...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«Gjelder ikke deltidsmødre med 50% avlastning»

Anonymkode: 271ba...9c0

Samboeren til mor trenger jo ikke være far til barna…?

Anonymkode: 0a6fb...02d

[AnonymBruker]

Det går fint 😊 Er på AAP så sørger for å hvile når han er i bhg. Har også innsett mine egne begrensninger så det blir med 1 barn - ett barn kan jeg takle og gi all den omsorgen han trenger ❤️

Anonymkode: 1af4b...998

[AnonymBruker]

Av og til er det jo slik at partner er det største barnet..

Jeg har mann men han er mer arbeide enn avlastning, ikke handler han, husarbeidet skjønner han ikke vitsen med. Er jeg heldig så setter han inn i oppvaskmaskina etter seg. 

Lekser med ungene skjer en av 10 ganger.

Lager ikke middag.. 

Såh.. i og med at mange har det slik så burde du ts også ta i mot tips av dem/oss.

Anonymkode: 28dd4...d95

[Forundret..]

En er jo 100% mamma selv om en ikke er alene.

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvordan fungerer dere som 100% mamma?

Gjelder ikke deltids mødre med avlastning 50%. 

Anonymkode: 00f42...a14

Er ikke gifte kvinner 100% mødre? Eller hva mente du med 50%? 

[AnonymBruker]

Forskag til overskrift:  «Dere alenemødre uten avlastning som sliter psykisk og har barn, hvordan tar dere vare på dere selv?» 

Anonymkode: b802c...d86

[AnonymBruker]

Mammarollen er faktisk den rollen i livet jeg fungerer aller best i. Barna mine bidrar til at livet mitt har verdi, og uten dem hadde jeg nok vært mye psykere enn jeg er. Kan ha en dårlig dag, men så kommer de hjem fra skolen, og humøret mitt skifter på sekundet. Føler også at det at jeg takler morsrollen så bra gjør at jeg har en selvtillit som smitter over på andre deler av livet. 

MEN: jeg har gått i gruppeterapi med andre psykisk syke foreldre, og jeg har sett og hørt mye vondt. Mennesker som selv mener de smitter barna sine med dårlig psyke, og som åpent forteller om hvor dårlig stemning det er i hjemmet. Mange krangler, samlivsbrudd og rettsaker. Jeg har vært vitne til mange tårer og mye dårlig samvittighet, og er sjeleglad for at jeg selv ikke har disse issuene rundt/med mine barn. Barna mine er det beste i livet mitt, ville aldri vært foruten🥰

Anonymkode: 41970...a58

[AnonymBruker]

Den tidligere "mamma-eksperten" Anna Wahlgren har jo fått glorien sin grundig tilsmusset den senere tid, men hun skrev én ting i boka si som har vært utrolig viktig for meg i mammarollen: i mange tilfeller kan man klare å "dra ned rullegardina" mellom sine egne personlige problemer og barna sine. Det var et veldig godt råd for meg, og viste at selv om jeg satt og grein hver kveld etter at ungene var i seng, kunne jeg klare å stå opp neste morgen, dra ned rullegardina, og gjøre mammajobben selv om problemene mine ikke var borte.

Barna er voksne nå, og har blitt robuste og helstøpte mennesker

Anonymkode: a2acc...b65

[AnonymBruker]

Synes småbarnstiden gikk greit, men det er krevende med ungdommer når man sliter psykisk. De skal løsrive seg samtidig som jeg har en del angst og bekymringer og ikke vil påføre dem unødige frykt.

Anonymkode: 31e4f...aa9

[AnonymBruker]

Ikke vær så streng med deg selv. Ingen mennesker, med eller uten psykiske problemer, er perfekte. Jeg har litt angst og bekymringsproblematikk, og enkelte ting koster meg derfor litt mer enn hva det koster mannen min (som er helt angstfri) å gjøre. Dette kan feks være et foreldremøte med hele trinnet. Da tar han det. Jeg derimot, er mye bedre enn han på å huske på avtaler, planlegge og ha oversikt over aktiviteter, bursdager, lekser, klær o.l. Jeg er også mer tålmodig og den barna kommer til når noe er vanskelig. Så prøv heller å fokusere på det du får til, det du er god til, istedet for å fokusere på alle de tingene som du ikke får til pga angsten. 
 

Anonymkode: 5c31f...506

[AnonymBruker]

Jeg er 100% alene uten avlastning eller nettverk, barn med utfordringer og sliter selv. 
 

Jeg fungerer ikke, jeg er en dårlig mamma nå, jeg er utslitt, sint, sur, og overtaler meg selv hver dag om å ikke bare gi opp. Det er så tungt at jeg føler jeg feiler i alt, vet ikke hvor lenge jeg orker. Har blitt dårligere og dårligere de to årene jeg har vært alene,  så helt klart at det å bli sliten er kryptonitt. 

Anonymkode: 4a83d...665

[AnonymBruker]

Jeg over mange år slitt psykisk med utbrenthet og periodevis alvorlig depresjon. Jeg er ganske frisk nå, heldigvis, selv om utmattelse sitter i enda. Det har gått greit, selv om jeg selvsagt ikke har kunne gitt 100% av meg selv som mamma hele tiden. Jeg har måtte prioritert hva jeg legger energi i, og boligen har ikke alltid vært like ryddig og rent og det har også ofte vært lettvinte løsninger til middag. Har i mange år hatt null kapasitet til å prioritert noe som helst med meg selv, og det er jo heller ikke like heldig når man skal fungere som mamma og menneske. 
 

Det som er viktig å fokusere på, er aktiviteter sammen med barna du faktisk har kapasitet til å gjennomføre, noe som er lystbetont for dere alle. I de verste periodene mine, så vi ofte filmer sammen, og det var koselig det. Vi kunne også gjøre diverse hobby-ting sammen og spille enkle spill som ikke krevde så mye mentalt av meg. Jeg kjøpte også inn Toro-bakeposer, så vi kunnne bake litt enkel bakst sammen i blant. Jeg skjemte nok bort barna med leker, for å døyve min dårlige samvittighet for å ikke fungere optimalt som mamma, men det anbefales ikke da det fort går utover økonomien. 
 

Jeg var i perioder sykemeldt, og fikk også god støtte av psykolog og legen min. Jeg har vært heldig sånn sett. Ellers er det bare å ta tiden til hjelp, og fokuser på hvile og det å gjøre lystbetonte ting, for å bli frisere fortere. Det eneste jeg tenker jeg burde gjort annerledes, var at jeg burde tatt kontakt med barneverntjenesten og bedt om avlastning i den aller verste perioden. Jeg turte ikke det, for jeg hadde jo hørt så mye rart om barneverntjenesten som jeg trodde på. 

Anonymkode: f06b0...8cd

[AnonymBruker]

Fungerte helt elendig fram til jeg tok ECT. Foreløpig har det funket som fjell 🤞

Anonymkode: a64d4...77d