Gå til innhold

Burde jo hatt eg nettverk etter så mange år


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har bodd på samme sted nå i snart 20 år, og er 40. Det er så flaut, men jeg har et veldig lite nettverk, og har ett barn i ungdomsalder. Det er alt. Jeg har alltid hatt en viss sosial angst, og er sikker på at jeg kan virke litt utilpass og nervøs i sosiale situasjoner. Jeg prøver å være blid og hyggelig, og har virkelig prøvd å finne mennesker som kan bli brkjente eller venner, men har vanskelig for å få kontakt på den måten at folk ønsker å bruke tid på meg i fritida. Har ikke møtt noen som er litt som meg, som jeg kommer godt overens med. Traff nettopp ei pga jobb, og hun har bodd på dette stedet i under ett år, og det kom frem at de hadde et stort nettverk. Jeg er så lei av at jeg ikke får det til, og at nervøsiteten min forfølger meg hele tiden. Er sikker på at det er en av grunnene til at folk skygger unna.

Anonymkode: 7f3f8...aeb

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har bodd på samme sted nå i snart 20 år, og er 40. Det er så flaut, men jeg har et veldig lite nettverk, og har ett barn i ungdomsalder. Det er alt. Jeg har alltid hatt en viss sosial angst, og er sikker på at jeg kan virke litt utilpass og nervøs i sosiale situasjoner. Jeg prøver å være blid og hyggelig, og har virkelig prøvd å finne mennesker som kan bli brkjente eller venner, men har vanskelig for å få kontakt på den måten at folk ønsker å bruke tid på meg i fritida. Har ikke møtt noen som er litt som meg, som jeg kommer godt overens med. Traff nettopp ei pga jobb, og hun har bodd på dette stedet i under ett år, og det kom frem at de hadde et stort nettverk. Jeg er så lei av at jeg ikke får det til, og at nervøsiteten min forfølger meg hele tiden. Er sikker på at det er en av grunnene til at folk skygger unna.

Anonymkode: 7f3f8...aeb

Eg begynte i kor! Det var veldig fint og befriande. Var kjent med folk på ein naturleg (dog langsam) måte. 

Ein treng verkeleg ikkje vere ei sosial stjerne heller. Ein møter jo opp for å synge, ikkje bable. Så småpratar ein litt om sangane osv 

Anonymkode: ccfe4...49b

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Eg begynte i kor! Det var veldig fint og befriande. Var kjent med folk på ein naturleg (dog langsam) måte. 

Ein treng verkeleg ikkje vere ei sosial stjerne heller. Ein møter jo opp for å synge, ikkje bable. Så småpratar ein litt om sangane osv 

Anonymkode: ccfe4...49b

Jeg har sjekket kor, og det finnes bare kor med opptaksprøve her. 🫤

Anonymkode: 7f3f8...aeb

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har sjekket kor, og det finnes bare kor med opptaksprøve her. 🫤

Anonymkode: 7f3f8...aeb

de fleste kor har dette for å se at stemmen din passer inn i den klangen de ønsker seg, det bør ikke være et hinder for deg om du liker synge og har en grei stemme da en god dirigent vet hvordan stemmen din kan formes. 
Jeg har selv vært med i et kor om er ett av norges beste, som har vunnet priser og reist en del og det er totalen på korets klang som teller, så lenge din stemme passer inn kan du også lære veldig mye og utvikle deg. Kor er noe helt annet enn å synge alene. 

Anonymkode: c0c56...055

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

de fleste kor har dette for å se at stemmen din passer inn i den klangen de ønsker seg, det bør ikke være et hinder for deg om du liker synge og har en grei stemme da en god dirigent vet hvordan stemmen din kan formes. 
Jeg har selv vært med i et kor om er ett av norges beste, som har vunnet priser og reist en del og det er totalen på korets klang som teller, så lenge din stemme passer inn kan du også lære veldig mye og utvikle deg. Kor er noe helt annet enn å synge alene. 

Anonymkode: c0c56...055

Jeg har ikke sangstemme heller.🙈

Anonymkode: 7f3f8...aeb

Skrevet

Kanskje noe frivillig arbeid? Hun du traff via jobb som er sosial, bli bedre kjent med henne og så er det kanskje aktiviteter å være med på? Andre foreldre i klassen til barnet ditt er kanskje hyggelige?

Tror ikke det gjør noe om du er nervøs sosialt, det holder å være hyggelig, interessert og kanskje selv ha noe man er engasjert i, det kan være hva som helst. Strikking, matlaging, fjellturer, hva som helst.

Hvis du er så nervøs at du blir veldig stille sosialt, kan du bruke noen kroner på psykolog og sette opp en plan for hvordan du kan øve mer sosialt.

Anonymkode: a5ac7...cc2

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg har fått det meste av mitt nettverk via trening og via å ha hest. Ene venninnen min har fått mange venner via hundekurs, en annen går på strikkekafeer og går på vevekurs på husfliden der det tydeligvis er veldig sosialt og hyggelig. Felles interesser er beste åpning for vennskap.

Anonymkode: 2b379...ec4

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har det likt som deg, ts, og for meg er det ikke "bare å begynne på" det ene eller det andre. Tiltrekker meg som oftest bare menn, mens det er venninner jeg vil ha, og jeg vet ikke hvordan jeg får endret på det. Blir nervøs rundt andre kvinner, og har sikkert et kroppsspråk som skriker at jeg er utrygg blant kvinner i sosiale situasjoner. Har egentlig bare begynt å godta at jeg er 40 og venneløs. Kjenner på ensomhet daglig.

Anonymkode: d671a...408

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...