Distriktsfiendtlig politikk brer om seg

[Reidar Tomb]

Selv om det har vært politisk uenighet om hvor offensivt det skal satses på distriktspolitikk, har det allikevel vært forholdsvis bred enighet om det som litt upresist kan kalles kjernen i norsk distriktspolitikk. Den senere tiden har vi imidlertid sett noen tendenser til politikk som er ødeleggende for distrikts-Norge (så vel som pressområdene). Det kan være greit å gjøre noe såpass enkelt som å sette sammen noen eksempler for å få et bilde av utviklingen.

Skoler vurderes nedlagt landet rundt, og det er ikke uventet distriktene det går ut over. Her er en kommentar om saken fra lederen for INP. Saken har tydeligvis vekket engasjement, da det er noen som har funnet ut at det er en bedre idé å legge ned lokallag i Arbeiderpartiet enn å legge ned skoler.

Dette gir en deja vu-følelse. Det er ikke så lenge siden et lokallag i Arbeiderpartiet ble lagt ned på grunn av mulig nedleggelse av akuttfunksjoner ved det eneste lokalsykehuset i Lofoten. 

Det tredje, forholdsvis ferske, eksemplet jeg velger å bruke, gjelder kvotemeldingen. Her kunne regjeringen ha valgt å fordele kvoter til det beste for lokalsamfunnene, men i stedet prioriteres trålerne.

Summen av den politikken som nå føres, er jeg redd for at er noe vi ikke kommer til å se positivt på om et par tiår, med unødvendig avfolking av det som kan være levedyktige lokalsamfunn.

[Amossa]

Jeg har merket meg det samme.  Det har vært skremmende mange debatter om temaet by og bygd på bl.a. NRK i det siste.  

Mitt inntrykk er at det er journalister fra by som nå tar opp temaet.  Fordelingen av tilskudd fra rike kommuner til fattige, oppleves visst som urettferdig.  Tror byfolks negative holdning til bygda er basert på dårlige kunnskaper om verdiskapning.  Hele Norges befolkning kan ikke klippe håret på hverandre!  

Se på Sverige.  Er det sånn vi ønsker oss Norge?  Nord-Sverige er reneste bushen, en overgrodd skog uten et menneske å se på mils avstand.