Hvorfor var folk lykkeligere før?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg er så lei av at folk i dag later som om vi har det så mye bedre enn før. Se deg rundt! Folk er slitne, stressede og føler seg stadig mer frakoblet fra både familien og seg selv. Har vi virkelig blitt lykkeligere, eller har vi bare blitt mer fanget av krav og forventninger som ikke engang gir oss det vi egentlig trenger?

I «gamle dager» var det vanlig at én forelder var hjemme og tok seg av barna. Enkelt, ikke sant? Men ikke bare det – det ga faktisk trygghet og stabilitet. Barna visste alltid at de hadde noen hjemme. Familien hadde tid til hverandre. Middag rundt bordet var en fast ting, og man hadde tid til å snakke sammen, le sammen, og leve et liv som ikke var fullt av konstant jag etter tid og penger. Det var en helt annen ro og samhold i hverdagen.

Nå skal begge foreldre jobbe 8–10 timer om dagen, barna sendes i barnehage før de knapt kan gå, og når man kommer hjem, er alle for slitne til å være ordentlig til stede. Vi setter ungene foran en skjerm, for det er alt vi orker. For ikke å nevne at vi må betale for alt dette – barnehage, SFO, matlaging på farten. Er det virkelig så mye bedre? Hva med de mentale kostnadene? Hvor mange familier brytes ikke ned fordi man rett og slett ikke har tid eller energi til å pleie forholdet?

Det handler ikke om nostalgi – det handler om at vi har mistet noe verdifullt. Det å være sammen, det å ha tid til hverandre, til å bygge relasjoner som varer. Kanskje er det på tide å ta en pause og reflektere litt over hva vi virkelig vil med livet vårt og familiene våre. Kanskje vi var lykkeligere før, da livet ikke var et maraton av jobb, barnepass og tidsklemma.

Hva synes dere?

Anonymkode: 23401...f0c

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn, venter nr 4. Opplever ikke livet slik du beskriver det i det hele. Vi lever et veldig balansert, avslappet liv og er absolutt lykkelige med livet vi lever. 

Det handler om å prioritere, velge hvordan man ønsker å leve sitt liv. Man må ikke hoppe inn i samme hamsterhjul som mange andre eller som samfunnet legger opp til. Man har fri vilje, mulighet til å velge og prioritere selv. Det krever gjerne at man ofrer litt, men absolutt 100% fullt mulig. 

Vært hjemme med barna til de var 2 år før de ble sendt i bhg, hjemme fra jobb kl 14.30, tid til familietid, middag sammen hver dag, baking, turer.. Så det er ikke så svart hvitt som du skal ha det til, og alt var virkelig ikke bedre før.. 

Anonymkode: 95238...9e6

[Gjest LoneZone]

I nyere tid synes jeg det virker som ting skal SE bra ut i sosiale medier men det er ikke en realistisk målestokk fordi folk helst fremstiller høydepunktene.

Jeg har inntrykk av at det var tabu å blottlegge følelsene sine tidligere, men man blir ikke populær av å legge ut om personlige elendigheter i sosiale medier idag heller.

[AnonymBruker]

Vet ikke hva i « gamle dager « er. Jeg tror folk var mer lykkelige når jeg var barn på 70 og 80 tallet. Jeg føler feilen er at vi ble for grådige. Mor jobbet deltid. 4 besteforeldre bodde i nærheten og hjalp til og var til stede. Livet var roligere. Vet at veldig mange i dag skylder på « skjerm «, men jeg er uenig i det, hamsterhjulet startet før skjerm, og skjerm og smartphone har gjort det enklere og mer effektivt og leve i dagens tempo. 
moren min beskriver småbarnsfasen som den lykkeligste tiden i livet sitt, hun var så rolig. Hun synes småbarnsforeldre i dag stresser så mye. Det er jeg enig i, men de har « ikke råd “ og være delvis eller helt hjemmeværende , og tid til og stå 2 timer i kø i banken og 2 timer og lage middag. I tillegg forandret besteforeldrene seg. I mine « gamle dager» når jeg var barn dro ikke besteforeldre til syden i 4 uker, de tok med barnebarna på hytta og telttur. De brukte tiden med familien, ikke alt mulig selvrealisering. 
Arbeidslivet har også endret seg. Nå går alt på tid og tall. Det er egentlig ikke rart flere blir syke og uføre. Jeg tenker tilbake til da jeg var ungdom og startet og jobbe og ung voksen i første fulltidsjobb. Vi tok ting i tempoet som var naturlig, hadde tid til litt pauser og å ha det hyggelig . 
folk er jo forskjellige , men jeg tror de fleste var lykkeligere før. Jeg føler rundt meg de siste 10 årene at alle bare pusser opp og bygger ut, ikke bare hjemme, men hytta de knapt har tid til og bruke også. Og det evige « syden « maset. 
jeg føler at vi har lurt oss selv. Både med at man trenger 2 fulle inntekter for i det hele tatt og kjøpe bolig. 
jeg har vært med. En ting jeg tenker på er hytteutviklingen. Jeg har , som de fleste andre bad på hytta med toalett, dusj og varmekabler. Jeg synes utedo er ekkelt. Jeg tror ikke jeg kunne vært lenger enn en helg på en hytte uten dusj. Allikevel, når jeg var barn og ungdom var det ikke noe problem med utedo og klutvask / bade i sjøen på samme hytta. Hva skjedde? Nøyaktig når ble utedo og klutvask ekkelt ? Vet ikke. Skulle ønske jeg bare hadde latt hytta være som i min barndom . 
Vi var 4 ungdom som sov i 2 køyesenger på et lite soverom. Utenkelig i dag? Men vi hadde det jo så bra. Og foreldre og besteforeldre tok det med ro. De drømte ikke om og bygge ut eller reise til syden, de bare nøt her og nå. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vet ikke hva i « gamle dager « er. Jeg tror folk var mer lykkelige når jeg var barn på 70 og 80 tallet. Jeg føler feilen er at vi ble for grådige. Mor jobbet deltid. 4 besteforeldre bodde i nærheten og hjalp til og var til stede. Livet var roligere. Vet at veldig mange i dag skylder på « skjerm «, men jeg er uenig i det, hamsterhjulet startet før skjerm, og skjerm og smartphone har gjort det enklere og mer effektivt og leve i dagens tempo. 
moren min beskriver småbarnsfasen som den lykkeligste tiden i livet sitt, hun var så rolig. Hun synes småbarnsforeldre i dag stresser så mye. Det er jeg enig i, men de har « ikke råd “ og være delvis eller helt hjemmeværende , og tid til og stå 2 timer i kø i banken og 2 timer og lage middag. I tillegg forandret besteforeldrene seg. I mine « gamle dager» når jeg var barn dro ikke besteforeldre til syden i 4 uker, de tok med barnebarna på hytta og telttur. De brukte tiden med familien, ikke alt mulig selvrealisering. 
Arbeidslivet har også endret seg. Nå går alt på tid og tall. Det er egentlig ikke rart flere blir syke og uføre. Jeg tenker tilbake til da jeg var ungdom og startet og jobbe og ung voksen i første fulltidsjobb. Vi tok ting i tempoet som var naturlig, hadde tid til litt pauser og å ha det hyggelig . 
folk er jo forskjellige , men jeg tror de fleste var lykkeligere før. Jeg føler rundt meg de siste 10 årene at alle bare pusser opp og bygger ut, ikke bare hjemme, men hytta de knapt har tid til og bruke også. Og det evige « syden « maset. 
jeg føler at vi har lurt oss selv. Både med at man trenger 2 fulle inntekter for i det hele tatt og kjøpe bolig. 
jeg har vært med. En ting jeg tenker på er hytteutviklingen. Jeg har , som de fleste andre bad på hytta med toalett, dusj og varmekabler. Jeg synes utedo er ekkelt. Jeg tror ikke jeg kunne vært lenger enn en helg på en hytte uten dusj. Allikevel, når jeg var barn og ungdom var det ikke noe problem med utedo og klutvask / bade i sjøen på samme hytta. Hva skjedde? Nøyaktig når ble utedo og klutvask ekkelt ? Vet ikke. Skulle ønske jeg bare hadde latt hytta være som i min barndom . 
Vi var 4 ungdom som sov i 2 køyesenger på et lite soverom. Utenkelig i dag? Men vi hadde det jo så bra. Og foreldre og besteforeldre tok det med ro. De drømte ikke om og bygge ut eller reise til syden, de bare nøt her og nå. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

 Vokste og på 80 tallet. Her bodde besteforeldrene våre i andre etasje, der bodde og en tante og en onkel i en leilighet.

Jeg gikk kun i åpen bhg ku  fra 10 til ca 14. Besteforeldrene og tanter,onkler hjalp til når mine foreldre jobbet. Pappa jobbet fult mor mi deltid. 

Vokste og opp med en frihet kunne løpe rundt i boligfeltet fra en vare var knapt 4 år. Vi gikk å i  butikken med handle lapp når vi var 6 år altså før vi hadde startet på skolen. Husker når min tante flyttet til Oslo.  Da som 7 åring tok jeg toget alene og ho stod å ventet på stasjonen i Oslo. 

Virket å som foreldre hadde med tid og vi måtte ikke på aktiviteter. I dag virker det som alle må gå på noe som blir voksen styrt hele tiden. Den frie leken er borte. Den er mye borte i  bhg for må jo dokumenter at vi har gjort noe pedagogisk. 

Tenker egentlig ikke rart mange sliter psykisk plassert på institusjon egentlig fra de er knapt 1 år og slik er det til de ska ut i arbeidslivet  og de har og til tider lenger dager en voksene i  bhg og skole. 

Og ser en rundt nå så ska flerw skoler leges ned og dermed enda flere må flytte som 15/16 åring eller ha mange timer med buss og starte dagene før 5 om morgenen og hjemme ved 18 tiden. Og da er det lekser.

Anonymkode: d7dbe...ead

[Jdz]

Jeg vet ikke når "i gamle dager" var, men arbeidsbelastningen er jo mindre i dag enn den var for 40 år siden. Vi jobber mindre og tjener mer, og vi har mye større kjøpekraft. Samtidig har teknologisk utvikling gjort at mye vi brukte tid på i gamle dager behøver vi faktisk ikke å bruke tid på i dag. Du trenger faktisk ikke gå på butikken en gang, du kan få alt levert på døra.

Begge mine foreldre jobbet da jeg var barn på tidlig 80-tall og det var virkeligheten for de fleste andre jeg kjente også. Ja, det kostet mindre å kjøpe bolig, men lønningene var lavere, rentene var høyere og den relative kjøpekraften var ingenting imot hva vi har i dag. Både barnehage og SFO kostet relativt sett mye mer da enn det gjør i dag.

Jeg synes også hele premisset for innlegget til TS er feil fordi jeg ikke har inntrykk av at folk lever slik TS beskriver. Folk er fortsatt sammen med familiene sine og folk spiser fortsatt middag sammen hver dag, det gjelder i alle fall alle jeg kjenner.

Personlig er jeg mer lykkelig i dag enn jeg noen gang har vært.

Jeg er imidlertid helt enig i at grådighets- og selvrealiseringsspiralen mange lever i, med det konstante jaget etter materiell velstand og glansbildeliv på sosiale medier, ikke fører noe godt med seg. Det som er så fantastisk er imidlertid at det er helt frivillig om man vil være med på denne karusellen.

Vi har for lengst meldt oss av. Vi tjener begge godt, men har null behov for stort hus, flotte biler eller et palass av en hytte på fjellet. ikke bruker vi sosiale medier heller og dette har hevet livskvaliteten vår betydelig. Vi reiser gjerne, men det er faktisk ikke så viktig lenger. Den beste tiden vi har er hjemme hos oss selv, omgitt av familie eller gode venner.

Det er faktisk fullt mulig å leve slik i 2024 også.

[Druid]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler ikke om nostalgi – det handler om at vi har mistet noe verdifullt. Det å være sammen, det å ha tid til hverandre, til å bygge relasjoner som varer. Kanskje er det på tide å ta en pause og reflektere litt over hva vi virkelig vil med livet vårt og familiene våre. Kanskje vi var lykkeligere før, da livet ikke var et maraton av jobb, barnepass og tidsklemma.

Jo, det er nostalgi : hva du beskriver, er glanspapir-forståelsen av fortiden, og realiteten var mye gråere. Mye mer tung realitet. 

Jeg har drevet med litt slektsgranskning, og det som FAKTISK var virkeligheten da, var noe folk flest i dag ikke vil bytte til. 

Og den store forskjellen er at man KAN "ta en pause og reflektere litt over hva vi virkelig vil med livet vårt og familiene våre.", noe få av våre forfedre kunne, og vi KAN bestemme mye av graden av "maraton av jobb, barnepass og tidsklemma."

[Druid]

LoneZone skrev (40 minutter siden):

I nyere tid synes jeg det virker som ting skal SE bra ut i sosiale medier men det er ikke en realistisk målestokk fordi folk helst fremstiller høydepunktene.

Jeg har inntrykk av at det var tabu å blottlegge følelsene sine tidligere, men man blir ikke populær av å legge ut om personlige elendigheter i sosiale medier idag heller.

Utfordringen er at poenget ditt med at det skal SE bra ut i sosiale medium, ikke har med sosiale medium å gjøre; det er et fundementalt menneskelig behov. Det handler om å kunne demonstrere mestringsevne og egenverdi.

Forskjellen er bare hvor langt ut av privatsfæren man nå kan publiserer det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva synes dere?

Anonymkode: 23401...f0c

Jeg synes du romantisere hvordan det var tidligere. Den gang da kvinner var bundet til hjemmet uansett forhold. Uansett hvor mye kona eller ungene ble banka eller voldtatt. Uansett hvor alkoholisert de voksne var. Barna kunne gå for lut og kaldt vann, barn som kun skulle ses og ikke høres. Om koner som bruke hele dagen på å vaske klær, lage mat og stelle hus. Om hvor kummelige forholdene var. Om hvor mange som mista barn til noe så enkelt som diare.

Jeg har ingen tro på at de faktisk var lykkeligere før. Det var et annet syn på livet og eksistensen før.

 

Anonymkode: 413c3...f65

[AnonymBruker]

LoneZone skrev (55 minutter siden):

I nyere tid synes jeg det virker som ting skal SE bra ut i sosiale medier men det er ikke en realistisk målestokk fordi folk helst fremstiller høydepunktene.

Jeg har inntrykk av at det var tabu å blottlegge følelsene sine tidligere, men man blir ikke populær av å legge ut om personlige elendigheter i sosiale medier idag heller.

Jeg måler meg ikke etter standarder fra andre i sosiale medier, men var likevel mye lykkeligere før. Årsaken er at jeg er under mye press og forventninger hele tida. Blir helt utslitt, syns ikke det var sånn før. Ble bare forventet at jeg er snill og hyggelig og meg selv. Nå er det liksom hvis du ikke er wonderwoman så er du naver =taper. 

Anonymkode: 7d960...d9f

[Gjest LoneZone]

Druid skrev (24 minutter siden):

Utfordringen er at poenget ditt med at det skal SE bra ut i sosiale medium, ikke har med sosiale medium å gjøre; det er et fundementalt menneskelig behov. Det handler om å kunne demonstrere mestringsevne og egenverdi.

Forskjellen er bare hvor langt ut av privatsfæren man nå kan publiserer det. 

Og på hvilken måte skiller dette seg fra poenget i innlegget mitt, som var at realiteten er noe annet enn det som fremstilles? Ikke at hverdagen til de det gjelder ser bedre ut idag enn tidligere.

[Gjest LoneZone]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg måler meg ikke etter standarder fra andre i sosiale medier, men var likevel mye lykkeligere før. Årsaken er at jeg er under mye press og forventninger hele tida. Blir helt utslitt, syns ikke det var sånn før. Ble bare forventet at jeg er snill og hyggelig og meg selv. Nå er det liksom hvis du ikke er wonderwoman så er du naver =taper. 

Anonymkode: 7d960...d9f

Men da er jo hovedårsaken den oppfatningen du sitter med, ikke at du utfordres med det andre fremsetter som sin realitet.

[AnonymBruker]

Personlig mener jeg at sosiale medier og mobiltelefoner som kom etter 2005 har ødelagt svært mye, både for store og små. 

Anonymkode: 6b7af...d67

[AnonymBruker]

hvor langt tilbake skal vi for å finne "før"? 

Jeg vokste opp på 70 tallet, med en pappa som jobbet og en mamma som var hjemme og det var absolutt ikke bare fryd og gammen! Ikke var de spesielt mye lykkeligere heller.. Mine foreldre vokste opp med foreldre som jobbet døgnet rundt for å holde liv i gården, familien, far på fiske i tillegg - tror ikke mine besteforeldre var spesielt lykkelige heller. Ikke var det så mye "latter "eller "kos" å spore men plikter og forventninger fra man var ganske liten om å bidra. Mottoet var at hadde du frie hender hadde du tid til å jobbe med noe. 
Romantisering av at alt var bedre før er noe mennesker bruker for å slippe ta ansvar for egne valg, samt det de ikke velger tror jeg. 

Anonymkode: ee9a0...359

[Stonegiant]

 Har du noe dokumentasjon på at vi var lykkeligere før? Jeg synes det høres rart ut.

Jeg er i hvert fall evig glad for at jeg ikke er født tidligere enn det jeg er. Faktisk føler jeg ofte at jeg er født for tidlig. Verden blir bare bedre og bedre.

[AnonymBruker]

Hvem er «folk», ts? Og hvorfor velger de å like de gode, rasistiske og kvinnehatende «gamle dager» bedre enn i dag?

Hva tenker du er folks motivasjon til å velge å like et mer trangsynt, dømmende, begrensende og undertrykkende samfunn?

Anonymkode: 230b5...946

[AnonymBruker]

Foreldrene mine vokste opp på 60-tallet, og det du tegner er virkelig et glansbilde. Her er realitetene fra "livet på bygda" rundt 1960:

Begge foreldrene mine hadde utedo på låven, ikke innlagt vann. Men de var heldige, for det var flere barn i skolekretsen som bodde i hus med jordgulv - mens mine foreldre hadde tregulv i alle rom. Tenk så flott det må ha føltes å endelig få GULV i huset sitt!

Og her går jeg og er misfornøyd fordi huset mitt, som har både innlagt vann og toalett og ordentlig gulv i alle rom, "ser litt slitent ut".

 

Og barna - min mor hadde 2 brødre som døde som spedbarn, "krybbedød" som vi kaller det i dag. I det ene tilfellet ble det spekulert i om babyen frøs i hjel, for det var midt på vinteren, og de hadde ikke råd til å varme opp hele huset - bare en liten lunk på stekeovnen (som var vedfyrt). Min far var eldste barn i huset, og farmor pleide å legge ham igjen hjemme i senga si og dra på jobb, for jobbe måtte hun jo, ingen av besteforeldrene mine var rike. Senere fikk faren min sitte barnevakt for yngre søsken, det var sikkert bedre å ha en 3-4 år gammel barnevakt enn ingen barnevakt i det hele tatt... 

Anonymkode: 72b67...200

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

 Vokste og på 80 tallet. Her bodde besteforeldrene våre i andre etasje, der bodde og en tante og en onkel i en leilighet.

Jeg gikk kun i åpen bhg ku  fra 10 til ca 14. Besteforeldrene og tanter,onkler hjalp til når mine foreldre jobbet. Pappa jobbet fult mor mi deltid. 

Vokste og opp med en frihet kunne løpe rundt i boligfeltet fra en vare var knapt 4 år. Vi gikk å i  butikken med handle lapp når vi var 6 år altså før vi hadde startet på skolen. Husker når min tante flyttet til Oslo.  Da som 7 åring tok jeg toget alene og ho stod å ventet på stasjonen i Oslo. 

Virket å som foreldre hadde med tid og vi måtte ikke på aktiviteter. I dag virker det som alle må gå på noe som blir voksen styrt hele tiden. Den frie leken er borte. Den er mye borte i  bhg for må jo dokumenter at vi har gjort noe pedagogisk. 

Tenker egentlig ikke rart mange sliter psykisk plassert på institusjon egentlig fra de er knapt 1 år og slik er det til de ska ut i arbeidslivet  og de har og til tider lenger dager en voksene i  bhg og skole. 

Og ser en rundt nå så ska flerw skoler leges ned og dermed enda flere må flytte som 15/16 åring eller ha mange timer med buss og starte dagene før 5 om morgenen og hjemme ved 18 tiden. Og da er det lekser.

Anonymkode: d7dbe...ead

Jeg vokste opp i Oslo, og løp også rundt i boligfeltene fra jeg var knapt 4, gikk også i butikken med handlelapp, og fikk ta t- banen til besteforeldre og tanter alene fra jeg begynte på skolen. Fikk også dra alene i skogen og alene på stranda. Det var den tid sommerferien ikke var lang nok, nå er den for lang fordi barna hele tiden må passes på og sysselsettes. 
jeg gikk i barnehage fra 9-15 , men ble ofte hentet « tidlig « . Jeg er glad jeg var barn på en annen tid. Skulle gjerne ha sett barnebarna få samme « frihet « som vi hadde, men da hadde vel barnevernet stått på døren. De må vente på noen voksne for og følge dem ut og leke . Trist. 

Anonymkode: 0b12a...b1a

[AnonymBruker]

Jeg tror det var mye som var mye mer slitsomt og vanskelig før. At vi har det travelt nå og stresser er noe av de fleste av oss kan velge og omprioritere. Men jeg tror vi er mye mer bortskjemte nå. Det skal mer til for at vi setter pris på enkle ting.
Slik som mine foreldre beskriver gleden når de fikk en ny jakke/sko/ leke da de var barn, den gleden tror jeg ikke mine barn har kjent på, for de er så vant med å ha alt de trenger. 
 

Anonymkode: d555e...758

[AnonymBruker]

Var folk lykkeligere før da? At en forelder, alltid kvinnen, var hjemmeværende var helt vanvittig ødeleggende for likestillingen. Det førte til at kvinner måtte forbli i ulykkelige ekteskap fordi de ikke hadde egen inntekt og dermed ikke råd til å bo for seg selv og forsørge barna sine. Mennene var kanskje lykkeligere, som bare kunne tenke på jobb og hygge mens kona tok seg av hus, hjem og barn, men kvinnene var definitivt ikke lykkeligere. Jeg ser ingen som helst grunn til at kvinners lykke skal ofres for mennenes. 

Anonymkode: 7960c...929