Finner ikke samboer/barnefar attraktiv lenger.

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 5.14):

Utrolig trist! 
Jeg vet jo ikke om gresset er grønnere på den andre siden, men jeg vet jo også at jeg ikke ønsker et liv uten latter, glede, humor, lekenhet. Jeg blir utrolig påvirket av hans "energi", og det trekker meg også ned. Egentlig så er jeg en humørspreder, men med han så kommer ikke det frem.. Meg og han har ingen lekenhet og humor sammen lenger. 
Jeg har lyst å snu det, jeg spør om han ikke kan smile mer, sier at jeg savner humor, latter - men det går ikke inn. Sammen så har vi ikke samme humor. Alt er så seriøst hele tiden, og jeg hater det!

Anonymkode: fecef...525

Kan det være at han er i samme båt som deg? At han også er litt lei? Å titter på andre i smug ? Kanskje dere har kommet til et vendepunkt . Kanskje dere begge ønsker noe annet , men ingen tør si det. Villet prøvd en runde med parterapi , tungt ( for begge )  å ha det slik . Han kan jo uansett ikke smile og le på kommando , hvis han ikke er lykkelig / ikke er typen til å gjøre det. Du vil vel ikke ha en med tilgjort adferd heller.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om han hadde hatt barn fra før hadde det heller ikke gjort noe- til alle dem som tror jeg bare er på jakt etter noe «bedre» enn det jeg allerede har. Jeg vil heller si at jeg er på jakt etter noe anderledes. 

Anonymkode: 25c7e...38d

Dette er det du skrev i HI;

evnen til å ta vare på seg selv fysisk, er lekne, utadvente og morsomme

Det er å være bedre enn han du har nå, a/k/a ha høyere markedsverdi, med mindre du godtar andre ting, som for eksempel at han er mer rotete, ruser seg, er utro etc. 

Anonymkode: 34c66...ae1

[AnonymBruker]

Er du virkelig så overfladisk at du ble sammen med han pga utseende???? 

Så du har rett og slett tenkt på andre fordi han ikke er veltrent lenger? Ser du fortsatt ut som du gjorde før barn?

Stakkars mann. Han fortjener bedre enn deg. 

Hva om det hadde vært motsatt? Hva om du hadde latt deg forfalle etter barna kom til verden? 

Kroppen min har deff forfalt etter 4 unger, jeg veier ikke 58 kg lenger for å si det sånn, er drit glad for at min mann elsker meg uansett og fortsatt vil pule meg uansett - han er ikke perfekt, og jeg foretrekker han slik 👍🏻 

De som er kjekke og vet de er kjekke og ser bra ut, elsker oppmerksomhet fra alle og vil alltid ha noen på si. Det er MIN erfaring. 

Anonymkode: ef619...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet ikke jeg, er 40 med ett barn og har null hell med dating i hvert fall. Nå er TS yngre, så hun er jo automatisk mer attraktiv sånn sett. Men lett er det i hvert fall ikke. 

Anonymkode: 37bbf...0c7

Dating er ikke nødvendigvis lett heller selv om du er ung og barnløs. Alt er relativt. Men det høres ut som løpet er kjørt om man har barn, noe jeg mener det ikke er. Du som er 40 pluss bør vel ha mer sjanse i forhold til skilte menn som selv har barn? Det er vel flere i din aldersgruppe enn de som er skilte og barnløse og 30 år. Men skjønner det er vanskelig om du vil date en yngre og barnløs som kanskje på sikt ønsker seg egne barn. Da er det ikke like attraktivt å være 40 pluss.

Anonymkode: 93c6f...611

[Skriblerinna]

Jeg tror kanskje de som leser TS sitt innlegg som at hun er overfladisk og vil ha en topptrent hunk osv. rett og slett leser med vrangvilje. Det hun skriver (om jeg har forstått rett da…) er jo bare hvilke tanker som dukker opp når problemet som ligger under og ulmer er dypere. Når man kjenner at man ikke lenger trives med partneren sin så har man lett for å tenke som hun gjør. Man henger liksom de underliggende dypere følelsene på noe konkret som blir irriterende, som f eks for ts at hun ikke kjenner at de er nære hverandre i hvordan de vil leve livet gjør at hun irriterer seg over å se hvor lite interessert han er i å være aktiv, og dermed blir det som viser at han er inaktiv (en utrent kropp) uattraktivt. 

Ts, jeg syns ikke det er noe rart at du ønsker mer i et forhold enn at ting skurer og går og at partneren din er snill og grei. Man vil så klart føle en dyp samhørighet med noen, ha noen å dele det man syns er viktig og spennende og gøy med, og finne på ting sammen. Det med at gresset ikke er grønnere og sånt er jo ikke sant. Hvis man er sammen med noen man har vokst fra og det har gått så langt at man begynner å åpne øynene for andre og kjenne mer tiltrekning til andre, så kan det godt være at det finnes noen der ute som passer en bedre der man er i livet nå. Det er jo ingen garanti for at man treffer disse andre, men det er ikke grunn nok til å bli i et dødt forhold. Poenget er jo uansett ikke å ha en partner på død og liv, poenget er at man faktisk kan visne helt av å være med noen som er feil for en (selv om denne personen i seg selv ikke er feil). 
 

Men snakk med han før du gjør noe. Fortell om hva som gnager. Kanskje kan det snus, og hvis det handler om så store forskjeller at det ikke holder å skape en ny dynamikk, så har du faktisk lov til å gå fra han. Livet er for kort til å leve i et dårlig parforhold og lengte etter mer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

- Tenker du at disse kjempesexye, morsomme og freshe mennene som er single, umiddelbart kommer til å hoppe på en voksen dame med barn og eksmann? Jeg sier ikke at du ikke er pen eller noe slikt, men husk at bare fordi du synes gresset ser grønnere ut på andre siden, så er det ikke sikkert andre syns ditt gress frister. Det er kjempehard kamp mellom kvinner for å knabbe de beste, single mannfolka som er 30+ . De som har damer hengende etter seg, er som regel single by choice, og har kanskje ikke så stor interesse for ei dame med barn fra tidligere forhold osv. Selv barnløse, enslige kvinner i 30årene sliter med å finne seg dugande menn....realistisk sett stiller du svakt om du skiller deg (for å finne ny mann), med mindre du er aldeles SMELLVAKKER selvsagt. 😎

 

Anonymkode: 74a4b...46d

Dette er jo bare tull. Jeg er 45, har et barn på 12 år, og har NULL problem med å finne meg en annen mann om ønskelig, kunne hatt en date til i morgen om jeg går fra mannen nå i kveld. Om ikke en som ser ut som en Hollywood-stjerne så i hvert fall en som tar vare på seg selv, spiser sunt og trener nok til å ha sixpack, er hyggelig og man kan le sammen med.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet ikke jeg, er 40 med ett barn og har null hell med dating i hvert fall. Nå er TS yngre, så hun er jo automatisk mer attraktiv sånn sett. Men lett er det i hvert fall ikke. 

Anonymkode: 37bbf...0c7

Snakk for deg selv, jeg er eldre og har ingen problem med attraktivitet. Min nyskilte venninne på 43 med 2 barn blir rent ned av mannfolk. Man trenger jo ikke å se ut som et vrak selv om man er over 40.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du virkelig så overfladisk at du ble sammen med han pga utseende???? 

Så du har rett og slett tenkt på andre fordi han ikke er veltrent lenger? Ser du fortsatt ut som du gjorde før barn?

Stakkars mann. Han fortjener bedre enn deg. 

Hva om det hadde vært motsatt? Hva om du hadde latt deg forfalle etter barna kom til verden? 

Kroppen min har deff forfalt etter 4 unger, jeg veier ikke 58 kg lenger for å si det sånn, er drit glad for at min mann elsker meg uansett og fortsatt vil pule meg uansett - han er ikke perfekt, og jeg foretrekker han slik 👍🏻 

De som er kjekke og vet de er kjekke og ser bra ut, elsker oppmerksomhet fra alle og vil alltid ha noen på si. Det er MIN erfaring. 

Anonymkode: ef619...e1f

Din erfaring er ingen fasit. Nei, kroppen min ser ikke ut som før barn, jeg har litt større areeoler og jeg trener mer så har mer definerte muskler. 

Anonymkode: 4af7e...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De fleste vennene mine er også i forhold som har vart lenge med barn og diverse forpliktelser, fra mitt ståsted har samtlige av disse et mye mer lekent, kjærlig forhold der de virkelig har glede av å gå ut sammen, samme interesser mtp aktiviteter å finne på - og da tenker jeg at disse tingene savner jeg.....

Anonymkode: 25c7e...38d

Men disse vennene dine, som finner på ting med partner og dyrker felles interesser, har alle sammen virkelig en 2-åring hjemme? Har de barnevakt til å ofte gjøre ting sammen utenfor hjemmet uten barn? For alle mine venner med barn klager over at de ikke har nok barnevakter til å feks kunne dyrke en fast felles interesse. Og det mange av som ender opp med å gjøre er å heller dyrke interesser med hverandre OG barnet/barna.... og/eller ting som trening/hobby hver for seg. 

Anonymkode: 680e7...256

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her;

Nei jeg har det gøy med venner og bekjente - heldigvis. Jeg har mange gode vennskap som alltid har blitt dyrket og prioritert, men jeg savner nok noe mer på hjemmebane.

De fleste vennene mine er også i forhold som har vart lenge med barn og diverse forpliktelser, fra mitt ståsted har samtlige av disse et mye mer lekent, kjærlig forhold der de virkelig har glede av å gå ut sammen, samme interesser mtp aktiviteter å finne på - og da tenker jeg at disse tingene savner jeg i vårt forhold. Det får meg til å føle at jeg hadde matchet bedre med noen andre, og jeg er fult klar over at man ikke får mannfolk kastet etter seg med 2 barn på slep, men det føles faktisk også litt urettferdig overfor han å bare la det skure å gå når jeg sitter på sånne tanker. Han fortjener jo bare det beste, ei som synes han er attraktiv og «nok» akkurat som han er med sine interesser og ikke-interesser.

 

I første omgang tenker jeg uansett ikke at jeg skulle ha hevet meg rundt og «startet på nytt» men med tanke på en potensiell ny mann: Jeg er ikke på jakt etter en «perfekt» sexy, topptrent, rik mann. Jeg er på jakt etter noen som matcher meg - min personlighet, preferanser og interesser bedre. Om han hadde hatt barn fra før hadde det heller ikke gjort noe- til alle dem som tror jeg bare er på jakt etter noe «bedre» enn det jeg allerede har. Jeg vil heller si at jeg er på jakt etter noe anderledes. 

Anonymkode: 25c7e...38d

For å snu litt mer på dette. Hvis mannen din var veltrent og sexy, ville du lettere ignorert at han var introvert/usosial og litt humor-løs?

For hvis ja, så er du jo litt overfladisk, og det er lov det, men det er ikke så fair mot en person å slutte å elske de av den grunn. Ville du "falt ut" av forelskelse osv av at mannen din ble eldre, fikk rynker osv? Ville du syns det var fait av han å forlate deg fordi du fikk rynker?

Ville du byttet han ut med en veltrent type som fikk deg til å le hver dag og matchet bedre, men som for eks ruser seg hver uke, er skitten som faen, og en dårlig (ste)far? 

Jeg prøver bare noen "tanke-eksperiment" så du kjenner hvor skoen trykker.

Hvis du ikke elsker han mer, er det selvsagt helt korrekt å forlate han, for han fortjener en som elsker han, men er det verdt å rive opp en hel familie fordi du kanskje egentlig bare har en liten midtlivskrise?

Og til dere som sier at det er så enkelt å få dates osv i 40årene, ja så flott for dere da? Jeg snakker av erfaring med å være svært uattraktiv trynemessig, så flott for dere at dere er pene da. Men kvalitetsmenn henger ikke som klegg etter alle kvinner, sånn er det bare. 

 

Anonymkode: 74a4b...46d

[AnonymBruker]

Skriblerinna skrev (8 timer siden):

Jeg tror kanskje de som leser TS sitt innlegg som at hun er overfladisk og vil ha en topptrent hunk osv. rett og slett leser med vrangvilje. Det hun skriver (om jeg har forstått rett da…) er jo bare hvilke tanker som dukker opp når problemet som ligger under og ulmer er dypere. Når man kjenner at man ikke lenger trives med partneren sin så har man lett for å tenke som hun gjør. Man henger liksom de underliggende dypere følelsene på noe konkret som blir irriterende, som f eks for ts at hun ikke kjenner at de er nære hverandre i hvordan de vil leve livet gjør at hun irriterer seg over å se hvor lite interessert han er i å være aktiv, og dermed blir det som viser at han er inaktiv (en utrent kropp) uattraktivt. 

Ts, jeg syns ikke det er noe rart at du ønsker mer i et forhold enn at ting skurer og går og at partneren din er snill og grei. Man vil så klart føle en dyp samhørighet med noen, ha noen å dele det man syns er viktig og spennende og gøy med, og finne på ting sammen. Det med at gresset ikke er grønnere og sånt er jo ikke sant. Hvis man er sammen med noen man har vokst fra og det har gått så langt at man begynner å åpne øynene for andre og kjenne mer tiltrekning til andre, så kan det godt være at det finnes noen der ute som passer en bedre der man er i livet nå. Det er jo ingen garanti for at man treffer disse andre, men det er ikke grunn nok til å bli i et dødt forhold. Poenget er jo uansett ikke å ha en partner på død og liv, poenget er at man faktisk kan visne helt av å være med noen som er feil for en (selv om denne personen i seg selv ikke er feil). 
 

Men snakk med han før du gjør noe. Fortell om hva som gnager. Kanskje kan det snus, og hvis det handler om så store forskjeller at det ikke holder å skape en ny dynamikk, så har du faktisk lov til å gå fra han. Livet er for kort til å leve i et dårlig parforhold og lengte etter mer. 

Ts her. 

Takk for god oppklaring, 100% riktig beskrevet. Jeg er enig, livet føles for kort. Skal selvfølgelig gi det jeg står i nå forsøket. 

Anonymkode: 25c7e...38d

[AnonymBruker]

Gjør han en tjeneste. La han finne noen bedre 

Anonymkode: 9955d...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For å snu litt mer på dette. Hvis mannen din var veltrent og sexy, ville du lettere ignorert at han var introvert/usosial og litt humor-løs?

For hvis ja, så er du jo litt overfladisk, og det er lov det, men det er ikke så fair mot en person å slutte å elske de av den grunn. Ville du "falt ut" av forelskelse osv av at mannen din ble eldre, fikk rynker osv? Ville du syns det var fait av han å forlate deg fordi du fikk rynker?

Ville du byttet han ut med en veltrent type som fikk deg til å le hver dag og matchet bedre, men som for eks ruser seg hver uke, er skitten som faen, og en dårlig (ste)far? 

Jeg prøver bare noen "tanke-eksperiment" så du kjenner hvor skoen trykker.

Hvis du ikke elsker han mer, er det selvsagt helt korrekt å forlate han, for han fortjener en som elsker han, men er det verdt å rive opp en hel familie fordi du kanskje egentlig bare har en liten midtlivskrise?

Og til dere som sier at det er så enkelt å få dates osv i 40årene, ja så flott for dere da? Jeg snakker av erfaring med å være svært uattraktiv trynemessig, så flott for dere at dere er pene da. Men kvalitetsmenn henger ikke som klegg etter alle kvinner, sånn er det bare. 

 

Anonymkode: 74a4b...46d

Det hadde vært noe enklere å bli være selvfølgelig - da ville jo attraksjonen ihvertfall vært på plass som bare en en av flere bokser som skal krysses av. Men her henger nok den dårlige formen (og dermed utseende) sammen med det å være mindre interessert i aktiviteter som krever fysisk form. Folk henger seg veldig opp i denne utseende delen men som flere folk har skrevet her så gjelder det mer «pakken» som i at han ikke ønsker å holde seg i form, ikke bryr deg om egen helse mens jeg faktisk synes dette er veldig viktige ting. Rynker får vi alle og er helt naturlig, det har ingenting med latskap å gjøre.

 

Jeg hadde ikke synes det var fair om han stakk fordi jeg fikk rynker/ ble eldre nei. Men om jeg hadde lagt på meg 15-20kg og ikke brydd meg eller gjort noe med det, sørger for at jeg selv ikke hadde energi eller ork til å være aktiv, nektet å spise mat som bidrar til bedre helse osv (selvvalgte ting) Så mener jeg at man ikke kan forvente at partner fortsatt skal synes at man er attraktiv. Jeg synes ikke det er fair å la seg selv forfalle helt fordi man er i et trygt forhold (sett vekk fra naturlig aldring, og sykdom)

Så har jeg jo innsett hvor viktig det er å ta vare på kroppen sin jo eldre man blir, det går jo bare en veg. Jeg vil leve et så godt liv som mulig, med best mulig helse og være med folk som også synes dette er viktig- som orker å være med og får glede av aktivitet..

Anonymkode: 25c7e...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men disse vennene dine, som finner på ting med partner og dyrker felles interesser, har alle sammen virkelig en 2-åring hjemme? Har de barnevakt til å ofte gjøre ting sammen utenfor hjemmet uten barn? For alle mine venner med barn klager over at de ikke har nok barnevakter til å feks kunne dyrke en fast felles interesse. Og det mange av som ender opp med å gjøre er å heller dyrke interesser med hverandre OG barnet/barna.... og/eller ting som trening/hobby hver for seg. 

Anonymkode: 680e7...256

De er ikke ute å finner på ting hele tiden, selvfølgelig, men de gangene de finner på ting sammen koser de seg virkelig i hverandres selskap, er kjærlige med hverandre, og har genuint interesse av det som finnes på- da ting som begge synes er kjekt. Her sliter vi pga ulike interesser. Det blir å overtale den andre parten fordi han egentlig bare ville gått på kino eller ut å spise-  helst hver gang. Å overtale han om at det blir kjekt å være sosial sammen med andre, det er litt turn- off i seg selv å alltid måtte gå gjennom den runddansen

Anonymkode: 25c7e...38d

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (11 timer siden):

Kan det være at han er i samme båt som deg? At han også er litt lei? Å titter på andre i smug ? Kanskje dere har kommet til et vendepunkt . Kanskje dere begge ønsker noe annet , men ingen tør si det. Villet prøvd en runde med parterapi , tungt ( for begge )  å ha det slik . Han kan jo uansett ikke smile og le på kommando , hvis han ikke er lykkelig / ikke er typen til å gjøre det. Du vil vel ikke ha en med tilgjort adferd heller.. 

Han er alltid hjemme, og jobber i et mannsdominert yrke- for all del kan aldri vite. Men jeg har ingen mistanke om det i det hele tatt. Han virker fornøyd i forholdet som det er. 
 

Anonymkode: 25c7e...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

De er ikke ute å finner på ting hele tiden, selvfølgelig, men de gangene de finner på ting sammen koser de seg virkelig i hverandres selskap, er kjærlige med hverandre, og har genuint interesse av det som finnes på- da ting som begge synes er kjekt. Her sliter vi pga ulike interesser. Det blir å overtale den andre parten fordi han egentlig bare ville gått på kino eller ut å spise-  helst hver gang. Å overtale han om at det blir kjekt å være sosial sammen med andre, det er litt turn- off i seg selv å alltid måtte gå gjennom den runddansen

Anonymkode: 25c7e...38d

Så han liker å gjøre ting med deg, han liker bare ikke å være sosial? 

Anonymkode: 680e7...256

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dating er ikke nødvendigvis lett heller selv om du er ung og barnløs. Alt er relativt. Men det høres ut som løpet er kjørt om man har barn, noe jeg mener det ikke er. Du som er 40 pluss bør vel ha mer sjanse i forhold til skilte menn som selv har barn? Det er vel flere i din aldersgruppe enn de som er skilte og barnløse og 30 år. Men skjønner det er vanskelig om du vil date en yngre og barnløs som kanskje på sikt ønsker seg egne barn. Da er det ikke like attraktivt å være 40 pluss.

Anonymkode: 93c6f...611

Haha hvorfor tror du jeg vil date en ung og barnløs? Jeg vil ikke ha yngre menn, og de må gjerne ha barn. Jeg finner bare ingen som klaffer, for det er ikke så lett 🤷‍♀️

Anonymkode: 37bbf...0c7

[AnonymBruker]

Mange som leser det de vil.

Til sammenligning med TS. 
 

Var gift med en veltrent mann som var opptatt av å ta vare på kropp og utseendet.
 

Det ga meg INGENTING fordi vi hadde vokst fra hverandre. Mens han sto på stedet hvil mentalt som en 20 åring da vi ble sammen og kun var opptatt av seg selv og sine behov ble jeg voksen og tok vare på barnet han så inderlig ønsket. Jeg vokste og ønsket gode samtaler, vin og opplevelser.
 

Han synes jeg var teit fordi jeg ikke likte animeserier, kranglet om alt og ingenting fordi uansett hva jeg prøvde å prate om så hadde jeg feil eller jeg angrep han. Og han ble mer og mer sosial awkward og kunne plutselig peke på mennesker offentlig og kommentere høyt om utseendet til folk.

Så det var ikke et fiber i kroppen min som trakk meg i annen retning enn skilsmisse.

Jeg er forøvrig i 40 årene, slank og veltrent.  Jeg ønsket en partner som føltes som en bestevenn jeg kunne le og prate med om alt mulig. Jeg ville ha en partner som prioriterte meg og oss og som fikk meg til å føle meg sett, hørt, verdsatt og elsket. En med samme verdier, moraler, livssyn og syn på barneoppdragelse. Jeg ville ha en kjæreste som jeg kunne kose med og føle meg som den vakreste kvinnen på jorden. Jeg ville ha en elsker som føkking rocked my world! 
 

Som singel 40 åring visste jeg hvem jeg var og hva jeg ville og ønsket. Jeg ante ikke disse tingene i 20 årene. Og på det grunnlaget valgte jeg feil partner.

Møtte så kjæresten. Han har blitt grå i håret og har noen kilo for mye, men shit. En mer sexy og flott mann skal en se lenge etter. Han er alt jeg vil ha og oppfyller alt det overnevnte❤️

Tross 40 åring og alenemor hadde jeg mangfoldige tusen likes på datingapps og jeg kunne ha hatt 4 dates om dagen om jeg ville. Møtte en del til kaffe og datet noen litt mer seriøst før jeg etter knapt 6 mnd fant drømmemannen🤷🏻‍♀️

Så at en er mindre attraktiv som partner fordi en er voksen og alene med barn har jeg null erfaring med. Det som gikk igjen som de jeg møtte sa var at de ble tiltrukket av hvor trygg jeg var i meg selv og utstrålingen. Uhøytidelig, ærlig, null filter, svart humor og jeg var ikke på jakt etter en ridder, men en livspartner jeg kunne nyte livet med. 
 

Heller singel enn å være i et forhold som ikke utfyller meg og jeg kan vokse og gro sammen med partneren min.

Anonymkode: 4971b...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette er jo bare tull. Jeg er 45, har et barn på 12 år, og har NULL problem med å finne meg en annen mann om ønskelig, kunne hatt en date til i morgen om jeg går fra mannen nå i kveld. Om ikke en som ser ut som en Hollywood-stjerne så i hvert fall en som tar vare på seg selv, spiser sunt og trener nok til å ha sixpack, er hyggelig og man kan le sammen med.

Snakk for deg selv, jeg er eldre og har ingen problem med attraktivitet. Min nyskilte venninne på 43 med 2 barn blir rent ned av mannfolk. Man trenger jo ikke å se ut som et vrak selv om man er over 40.

Din erfaring er ingen fasit. Nei, kroppen min ser ikke ut som før barn, jeg har litt større areeoler og jeg trener mer så har mer definerte muskler. 

Anonymkode: 4af7e...955

Jeg ser ikke ut som en burugle 🤦‍♀️ Jeg er høy, slank og blond med fortsatt spretne pupper, for å si det sånn 😄 Jeg har ikke vært på date på et år 🤷‍♀️ Ikke er jeg kresen heller, men jobb og livet "på stell" hadde vært fint. Jeg blir bare oppsøkt av menn som er vandrende røde flagg 😅

Anonymkode: 37bbf...0c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Haha hvorfor tror du jeg vil date en ung og barnløs? Jeg vil ikke ha yngre menn, og de må gjerne ha barn. Jeg finner bare ingen som klaffer, for det er ikke så lett 🤷‍♀️

Anonymkode: 37bbf...0c7

Det problemet er uavhengig av alder. Selv om en ung barnløs dame ofte har mer tid til å date og farte rundt på steder man møter mange menn. Men er du en normal 40-åring som holder deg noenlunde bra og i form og tar vare på utseende så har jeg trua. 

Anonymkode: 93c6f...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange som leser det de vil.

Til sammenligning med TS. 
 

Var gift med en veltrent mann som var opptatt av å ta vare på kropp og utseendet.
 

Det ga meg INGENTING fordi vi hadde vokst fra hverandre. Mens han sto på stedet hvil mentalt som en 20 åring da vi ble sammen og kun var opptatt av seg selv og sine behov ble jeg voksen og tok vare på barnet han så inderlig ønsket. Jeg vokste og ønsket gode samtaler, vin og opplevelser.
 

Han synes jeg var teit fordi jeg ikke likte animeserier, kranglet om alt og ingenting fordi uansett hva jeg prøvde å prate om så hadde jeg feil eller jeg angrep han. Og han ble mer og mer sosial awkward og kunne plutselig peke på mennesker offentlig og kommentere høyt om utseendet til folk.

Så det var ikke et fiber i kroppen min som trakk meg i annen retning enn skilsmisse.

Jeg er forøvrig i 40 årene, slank og veltrent.  Jeg ønsket en partner som føltes som en bestevenn jeg kunne le og prate med om alt mulig. Jeg ville ha en partner som prioriterte meg og oss og som fikk meg til å føle meg sett, hørt, verdsatt og elsket. En med samme verdier, moraler, livssyn og syn på barneoppdragelse. Jeg ville ha en kjæreste som jeg kunne kose med og føle meg som den vakreste kvinnen på jorden. Jeg ville ha en elsker som føkking rocked my world! 
 

Som singel 40 åring visste jeg hvem jeg var og hva jeg ville og ønsket. Jeg ante ikke disse tingene i 20 årene. Og på det grunnlaget valgte jeg feil partner.

Møtte så kjæresten. Han har blitt grå i håret og har noen kilo for mye, men shit. En mer sexy og flott mann skal en se lenge etter. Han er alt jeg vil ha og oppfyller alt det overnevnte❤️

Tross 40 åring og alenemor hadde jeg mangfoldige tusen likes på datingapps og jeg kunne ha hatt 4 dates om dagen om jeg ville. Møtte en del til kaffe og datet noen litt mer seriøst før jeg etter knapt 6 mnd fant drømmemannen🤷🏻‍♀️

Så at en er mindre attraktiv som partner fordi en er voksen og alene med barn har jeg null erfaring med. Det som gikk igjen som de jeg møtte sa var at de ble tiltrukket av hvor trygg jeg var i meg selv og utstrålingen. Uhøytidelig, ærlig, null filter, svart humor og jeg var ikke på jakt etter en ridder, men en livspartner jeg kunne nyte livet med. 
 

Heller singel enn å være i et forhold som ikke utfyller meg og jeg kan vokse og gro sammen med partneren min.

Anonymkode: 4971b...2fc

Hvor mange år har dere vært sammen nå da? Jeg følte alt det der med min nåværende mann. Men etter 14 år så og nå med en 2 åring og en til på vei så er det bare andre ting som er i tankene våre.  Må si jeg har følt meg mer verdsatt, elsket, osv, så lenge det bare var oss og et hav av tid. Men av og til er det nok det rette å gå, og det ser ut som du har gjort det rette. Det jeg prøvde å si til ts tidligere er at grøsset er ikke alltid grønnere på andre siden. Hverdagen kommer til alle. Men noen takler hverdagene bedre enn andre. 

Anonymkode: 93c6f...611

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 13.31):

Du glemmer at markedsverdi er en ting. Du får ikke sjanse på bedre menn enn du er som dame. Selv om du opplever at menn er interessert i deg nå, så betyr ikke det at de vil være kjæreste med deg.

Sex er én ting, forhold er noe helt annet. 

Du har to små barn, det er svært dårlig deal for alle menn med mulighet til å velge. Og det er tross alt en sånn du vil ha?

Noe annet er det med mannen din, han kommer til å ha det mye enklere på markedet. 

Her ville jeg holdt på hestene og innsett realitetene fremfor å gå på KG-limpinnen som de fleste angrer på i etterkant.

Anonymkode: 34c66...ae1

Noen har sett litt for mange høyrevridde tullevideoer på YouTube, ser jeg.