Finner ikke samboer/barnefar attraktiv lenger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dere som messer om markedsverdi i hver eneste tråd har et svært enkelt syn på hvor sammensatt mennesker og forhold her.

TS har aldri skrevet at hun vil ha en mann med høyere markedsverdi enn seg selv. Eller en som er bedre enn mannen. Det er ikke automatikk i at en utadvendt fyr som trener på et normalt nivå er så himla omsvermet. TS kan være en riktig babe i sin aldersgruppe for alt du vet.

Folk vokser fra hverandre og med og uten barn finner de folk de passer bedre med. Eller går på en smell til og velger «feil». Likevel har jeg aldri møtt en kvinne som valgte å gå etter et langt forhold som ønsket seg tilbake.

Og mannen kommer til å ha det lettere? På hvilket grunnlag?

Anonymkode: 35d61...eab

For all del. Sikkert heeelt tilfeldig at vi som tar hensyn til markedsverdi alltid har bra partner, mens dere som ikke tror på markedsverdi har dårlig partner. Tror du ikke?  

Anonymkode: 34c66...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For all del. Sikkert heeelt tilfeldig at vi som tar hensyn til markedsverdi alltid har bra partner, mens dere som ikke tror på markedsverdi har dårlig partner. Tror du ikke?  

Anonymkode: 34c66...ae1

Hæ? Hvor får du den konklusjonen fra?

Anonymkode: 35d61...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Bare å dumpe gubben, jeg er klar til å ta over de dagene du ikke har ungene. 

Anonymkode: babe9...ca9

 hahah!

Anonymkode: 34c66...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hæ? Hvor får du den konklusjonen fra?

Anonymkode: 35d61...eab

Hvilken konklusjon? Det var sarkasme.

Jeg lærer mye om å se på meg selv og mine venninner og våre menn vs kvinneguiden-kvinnene og deres menn. 

Anonymkode: 34c66...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvilken konklusjon? Det var sarkasme.

Jeg lærer mye om å se på meg selv og mine venninner og våre menn vs kvinneguiden-kvinnene og deres menn. 

Anonymkode: 34c66...ae1

Konklusjonen om at folk som er opptatt av markedsverdi alltid er i gode forhold.

Anonymkode: 35d61...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

For all del. Sikkert heeelt tilfeldig at vi som tar hensyn til markedsverdi alltid har bra partner, mens dere som ikke tror på markedsverdi har dårlig partner. Tror du ikke?  

Anonymkode: 34c66...ae1

Her var forresten ikke poenget å tro eller ikke tro på markedsverdi, men hva i ts innlegg som tyder på at hun vil ha en mann hun ikke er god nok for. Man kan miste tenning på en mann og falle for en ny på ca samme attraktivitetsnivå. Noen ganger er den nye til og med mindre «objektivt attraktiv» men man får tenning og følelser fordi man passer bedre sammen.

Anonymkode: 35d61...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Konklusjonen om at folk som er opptatt av markedsverdi alltid er i gode forhold.

Anonymkode: 35d61...eab

Som sagt, jeg sammenligner de parene jeg kjenner (familie og venner) og ser kontrasten til det man leser om her inne. Jeg er vokst opp med at det er jevnbyrdighet mellom kvinne og mann, så for meg er dette e n selvfølge. Det er det ikke her inne, her lever man i en Disney verden.

Og man ender ikke opp med prinsen, man ender opp med uhyret. 

Anonymkode: 34c66...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her var forresten ikke poenget å tro eller ikke tro på markedsverdi, men hva i ts innlegg som tyder på at hun vil ha en mann hun ikke er god nok for. 

Anonymkode: 35d61...eab

Det er vanskelig å lære vekk noe i ett innlegg her inne, som man har brukt et langt liv på å lære.

Gir meg her, målet var å råde trådstarter, ikke krangle med dere andre. 

Anonymkode: 34c66...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 4.41):

 

Med tanke på de kjekke mennene du går og tenker på, så vil du kunne møte på andre problemer med dem. Min eksmann er veldig kjekk, han er godt trent, er veldig utadvendt og den typen som kan snakke med alle. Sånne menn får mange damers blikk på seg, og de er ettertraktet. Det kan være tøft å takle for deg, som er vant til en mann som er mye hjemme, er rolig og trofast.

Anonymkode: ef0ce...08d

Hææ, det er da ingen automatikk i at kjekke menn er utro og stygge menn ikke er det! 

Så du tenker man skal gå for en stygg mann man ikke tenner på, for å unngå at andre tenner på ham…?

Anonymkode: 4af7e...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Som sagt, jeg sammenligner de parene jeg kjenner (familie og venner) og ser kontrasten til det man leser om her inne. Jeg er vokst opp med at det er jevnbyrdighet mellom kvinne og mann, så for meg er dette e n selvfølge. Det er det ikke her inne, her lever man i en Disney verden.

Og man ender ikke opp med prinsen, man ender opp med uhyret. 

Anonymkode: 34c66...ae1

Dette har jeg også vokst opp med. Mannen min har vokst opp med at damene drar lasset og mennene har fri etter jobb. Dette går gjerne i arv, noe jeg var for ung til å forstå eller sette krav til før vi etablerte oss og det ble tydelig (etter barn). Så utviklet vi oss ulikt, og endte opp med veldig ulike interesser og mål i livet.

My bad, jeg forstår fortsatt ikke hvordan markedsverditeori har noe med saken å gjøre. Hvis man har vært sammen med «snill slask» så er man på det nivået på skalaen, og der fins det ingen utadvendte menn med huslige egenskaper som liker å gå tur i fjellet? 

Anonymkode: 35d61...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 3.17):

Jeg og samboer har 2 barn og har vært sammen i snart 11 år. 30 år begge 2.

Vi er ganske ulike, jeg er ekstrovert og spontan, han mer fornuftig og avbalansert. Han trives hjemme og misliker folkemengder, mens jeg elsker mennesker og at det alltid skjer noe. 
Den siste tiden tiden har jeg tatt meg selv i å kikke mye på hva som befinner seg rundt meg av det motsatte kjønn. Observerer menn som har evnen til å ta vare på seg selv fysisk, er lekne, utadvente og morsomme - og jeg begynner å fantasere om hvordan livet kunne ha vært.

Prøver da å reflektere i om det kun er tanken på at «gresset er grønnere på andre siden» eller noe annet som gjør at jeg har blitt så oppmerksom på andre mannfolk. Problemet mitt nå er at jeg finner samboer mindre og mindre attraktiv da han har latt seg selv «forfalle» - ikke har han interesse av å holde seg i form heller (prøvd gjentatte ganger) noe jeg brenner for. Jeg ser oss bare skli lenger og lenger vekk fra hverandre, og nå er sexlysten for min del så og si borte. Jeg får dårlig samvittighet pga mine egne tanker og mangelen på oppmerksomhet jeg klarer å gi han, og på nåværende tidspunkt føler jeg at vi har mer et vennskap en noe annet. Han er ellers en kjempe fin far, og en trofast partner. Han virker å være veldig fornøyd med forholdet - og aner ikke noe om hvordan jeg «sliter» 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå videre, for en ting er sikkert - deler av det som «plager meg» er en del av hans personlighet og ikke noe som en parterapeut kan ordne opp i. 

Jeg ser etter noen som kan relatere til denne situasjonen, kom gjerne med tips eller tanker rundt hvordan dere håndterte dette;

Anonymkode: 25c7e...38d

Du engasjerer deg i tanker og fantasier som gjør at mannen din virker mindre attraktiv for deg. Du velger å fokusere på det som er negativt for å rettferdiggjøre de tankene og fantasiene. Flytt fokuset ditt. Det er nok helt sikkert sider ved deg som han irriterer seg over også.

Anonymkode: 09c9f...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var en her inne som nevnte Empowered wife av Laura Doyle. Har ikke lest den selv, men den hørtes interessant ut. Så vidt jeg kunne forstå, handlet denne om å ikke prate med partner eller gå i terapi, men i stedet om å bare begynne å bli det mennesket man ønsker å bli, så vil partneren bli inspirert og gjøre det samme. 

Anonymkode: 34c66...ae1

Ja. Dynamikk er undervurdert. 

Jeg trodde ikke på det selv, for min mann ble bare sur da jeg fant meg ny, tidkrevende hobby. Men jeg sto på mitt og ELSKER å drive med dette, får mer energi enn om jeg hadde en elsker på si, jeg blir genuint dødsglad og full av liv, og den energien tar jeg med hjem, og min kjære responderer på den. 

Anonymkode: 680e7...256

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Du svarer ikke på hvorfor ts ikke har sjans på en mann som passer personligheten hennes bedre?

Jeg har allerede svart på hvorfor.

Anonymkode: 34c66...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du engasjerer deg i tanker og fantasier som gjør at mannen din virker mindre attraktiv for deg. Du velger å fokusere på det som er negativt for å rettferdiggjøre de tankene og fantasiene. Flytt fokuset ditt. Det er nok helt sikkert sider ved deg som han irriterer seg over også.

Anonymkode: 09c9f...4b2

Godt sagt  

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja. Dynamikk er undervurdert. 

Jeg trodde ikke på det selv, for min mann ble bare sur da jeg fant meg ny, tidkrevende hobby. Men jeg sto på mitt og ELSKER å drive med dette, får mer energi enn om jeg hadde en elsker på si, jeg blir genuint dødsglad og full av liv, og den energien tar jeg med hjem, og min kjære responderer på den. 

Anonymkode: 680e7...256

Gøy å høre  

Anonymkode: 34c66...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har allerede svart på hvorfor.

Anonymkode: 34c66...ae1

Nei, det har du ikke.

Anonymkode: 35d61...eab

[AnonymBruker]

Orker ikke lese hele tråden hehe, men her er noen tanker du kan lufte for def selv: 

Og husk, jeg mener ikke dette som kritikk mot deg, forsøker bare å snu litt på ting.

- Må du skille deg fra mannen din for å kunne ha det gøy med venner og kollegaer? Hvis du er opptatt av å le og ha humor i livet ditt, etc, er det jo ingenting som stopper det. Du trenger vel ikke ligge med andre folk bare fordi de får deg til å le (satt på spissen.). Husk at mannen din ikke er din eneste nære relasjon. Kos deg med masse nære venner som alle får deg til å le og hygge deg hver dag! 

- Tenker du at disse kjempesexye, morsomme og freshe mennene som er single, umiddelbart kommer til å hoppe på en voksen dame med barn og eksmann? Jeg sier ikke at du ikke er pen eller noe slikt, men husk at bare fordi du synes gresset ser grønnere ut på andre siden, så er det ikke sikkert andre syns ditt gress frister. Det er kjempehard kamp mellom kvinner for å knabbe de beste, single mannfolka som er 30+ . De som har damer hengende etter seg, er som regel single by choice, og har kanskje ikke så stor interesse for ei dame med barn fra tidligere forhold osv. Selv barnløse, enslige kvinner i 30årene sliter med å finne seg dugande menn....realistisk sett stiller du svakt om du skiller deg (for å finne ny mann), med mindre du er aldeles SMELLVAKKER selvsagt. 😎

Hovedpoenget mitt er at du har allerede en veldig bra mann, det er det få av, og det blir færre av de opp i åra. At du finner haugevis av menn attraktive trenger ikke bety at de står i kø for deg. 

Men husk at det er lov å ha et eget liv utenfor huset ditt. Lev livet, hold venner nære deg og kos deg med masse latter og glede. Dyrk vennskap! 

Anonymkode: 74a4b...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Orker ikke lese hele tråden hehe, men her er noen tanker du kan lufte for def selv: 

Og husk, jeg mener ikke dette som kritikk mot deg, forsøker bare å snu litt på ting.

- Må du skille deg fra mannen din for å kunne ha det gøy med venner og kollegaer? Hvis du er opptatt av å le og ha humor i livet ditt, etc, er det jo ingenting som stopper det. Du trenger vel ikke ligge med andre folk bare fordi de får deg til å le (satt på spissen.). Husk at mannen din ikke er din eneste nære relasjon. Kos deg med masse nære venner som alle får deg til å le og hygge deg hver dag! 

- Tenker du at disse kjempesexye, morsomme og freshe mennene som er single, umiddelbart kommer til å hoppe på en voksen dame med barn og eksmann? Jeg sier ikke at du ikke er pen eller noe slikt, men husk at bare fordi du synes gresset ser grønnere ut på andre siden, så er det ikke sikkert andre syns ditt gress frister. Det er kjempehard kamp mellom kvinner for å knabbe de beste, single mannfolka som er 30+ . De som har damer hengende etter seg, er som regel single by choice, og har kanskje ikke så stor interesse for ei dame med barn fra tidligere forhold osv. Selv barnløse, enslige kvinner i 30årene sliter med å finne seg dugande menn....realistisk sett stiller du svakt om du skiller deg (for å finne ny mann), med mindre du er aldeles SMELLVAKKER selvsagt. 😎

Hovedpoenget mitt er at du har allerede en veldig bra mann, det er det få av, og det blir færre av de opp i åra. At du finner haugevis av menn attraktive trenger ikke bety at de står i kø for deg. 

Men husk at det er lov å ha et eget liv utenfor huset ditt. Lev livet, hold venner nære deg og kos deg med masse latter og glede. Dyrk vennskap! 

Anonymkode: 74a4b...46d

Ts her;

Nei jeg har det gøy med venner og bekjente - heldigvis. Jeg har mange gode vennskap som alltid har blitt dyrket og prioritert, men jeg savner nok noe mer på hjemmebane.

De fleste vennene mine er også i forhold som har vart lenge med barn og diverse forpliktelser, fra mitt ståsted har samtlige av disse et mye mer lekent, kjærlig forhold der de virkelig har glede av å gå ut sammen, samme interesser mtp aktiviteter å finne på - og da tenker jeg at disse tingene savner jeg i vårt forhold. Det får meg til å føle at jeg hadde matchet bedre med noen andre, og jeg er fult klar over at man ikke får mannfolk kastet etter seg med 2 barn på slep, men det føles faktisk også litt urettferdig overfor han å bare la det skure å gå når jeg sitter på sånne tanker. Han fortjener jo bare det beste, ei som synes han er attraktiv og «nok» akkurat som han er med sine interesser og ikke-interesser.

 

I første omgang tenker jeg uansett ikke at jeg skulle ha hevet meg rundt og «startet på nytt» men med tanke på en potensiell ny mann: Jeg er ikke på jakt etter en «perfekt» sexy, topptrent, rik mann. Jeg er på jakt etter noen som matcher meg - min personlighet, preferanser og interesser bedre. Om han hadde hatt barn fra før hadde det heller ikke gjort noe- til alle dem som tror jeg bare er på jakt etter noe «bedre» enn det jeg allerede har. Jeg vil heller si at jeg er på jakt etter noe anderledes. 

Anonymkode: 25c7e...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Orker ikke lese hele tråden hehe, men her er noen tanker du kan lufte for def selv: 

Og husk, jeg mener ikke dette som kritikk mot deg, forsøker bare å snu litt på ting.

- Må du skille deg fra mannen din for å kunne ha det gøy med venner og kollegaer? Hvis du er opptatt av å le og ha humor i livet ditt, etc, er det jo ingenting som stopper det. Du trenger vel ikke ligge med andre folk bare fordi de får deg til å le (satt på spissen.). Husk at mannen din ikke er din eneste nære relasjon. Kos deg med masse nære venner som alle får deg til å le og hygge deg hver dag! 

- Tenker du at disse kjempesexye, morsomme og freshe mennene som er single, umiddelbart kommer til å hoppe på en voksen dame med barn og eksmann? Jeg sier ikke at du ikke er pen eller noe slikt, men husk at bare fordi du synes gresset ser grønnere ut på andre siden, så er det ikke sikkert andre syns ditt gress frister. Det er kjempehard kamp mellom kvinner for å knabbe de beste, single mannfolka som er 30+ . De som har damer hengende etter seg, er som regel single by choice, og har kanskje ikke så stor interesse for ei dame med barn fra tidligere forhold osv. Selv barnløse, enslige kvinner i 30årene sliter med å finne seg dugande menn....realistisk sett stiller du svakt om du skiller deg (for å finne ny mann), med mindre du er aldeles SMELLVAKKER selvsagt. 😎

Hovedpoenget mitt er at du har allerede en veldig bra mann, det er det få av, og det blir færre av de opp i åra. At du finner haugevis av menn attraktive trenger ikke bety at de står i kø for deg. 

Men husk at det er lov å ha et eget liv utenfor huset ditt. Lev livet, hold venner nære deg og kos deg med masse latter og glede. Dyrk vennskap! 

Anonymkode: 74a4b...46d

Manges logikk her inne er at damer med barn ikke kan finne seg en ny. Kan det virkelig stemme? 50% eller mer skilles (av gifte) og hvor mange i forhold som gjør det slutt aner jeg ikke, men mange finner seg nye opp til flere ganger og får nytt kull med ny mann. Blandt annet moren min som i tillegg var 15 år eldre enn faren min. Hun hadde null problemer med å bli oppfattet som attraktiv. 

Ts er 30 år så mest sannsynlig er hun på jakt etter en mer moden mann i tillegg, noe som øker sjansen for å finne noen. Min mor fant en på 20 år, noe som er en vill aldersforskjell. Om man har utseende med seg, humor, personlighet så kan man absolutt finne en ny. Det viktigste er å være ærlig fra starten at man har barn. Nå var uansett svaret mitt til ts at gresset er neppe grønnere på den andre siden. Hverdagen kommer til alle, og lidenskapen går i bølgedager. Det viktigste er å jobbe seg gjennom de dårlige periodene. Men selvfølgelig om depresjon, sorg og alt det tar over i en lengre periode så har man kanskje ikke noe valg. Da ville jeg først prøvd parterapi eller psykolog.

Anonymkode: 93c6f...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Skulle ikke forundre meg om min mann er en sånn som du smugkikker på ute eller på jobb. Han er en sånn typisk kjekkas, hadde ligger med hundrevis av damer da vi ble sammen. Sier alle de riktige tingene, er morsom og holder seg godt. 

Hjemme er han en slask og en fjompenisse. Vi har ett barn sammen og det barnet ser knapt pappaen sin. Mannen prioriterer søvn, overtidsjobbing, trening, kompiser og hobbyer foran oss i alle tilfeller. Han passer på å være enten på puta eller ute hele ettermiddagen og kommer slentrende når barnet er lagt. I helgene spiller han hele natten og sover hele dagen. Er aldri med på aktiviteter med  den fine ungen sin.

Bare kikk på han du - for ute blant folk virker han helt herlig. Du kan egentlig bare ta’n, men var jeg deg ville jeg beholdt han snille i sofaen.

Gresset er som oftest ikke grønnere. Det prøver jeg å minne meg selv på hver gang jeg lar meg sjarmere av pappaer i barnehagen eller 10 år yngre kollegaer.

Anonymkode: 50427...a84

Nei ikke sant, man vet ikke hvordan disse folkene man møter ute er når man blir ordentlig kjent.. jeg vil selvfølgelig ikke hive meg rundt å involvere meg i noe «nytt og bedre» så fort som mulig. Må ta en vurdering på om jeg har det bedre alene, uten å måtte irritere meg over de store forskjellene våre- ha muligheten til å møte en bedre match og «starte forfra» eller om det er bedre å bare være sammen og godta ulikhetene, og håpe at ting blir litt bedre. Tenker i første omgang at jeg må gjøre et forsøk på å få til endring- ved å være dønn ærlig. 

Anonymkode: 25c7e...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Manges logikk her inne er at damer med barn ikke kan finne seg en ny. Kan det virkelig stemme? 50% eller mer skilles (av gifte) og hvor mange i forhold som gjør det slutt aner jeg ikke, men mange finner seg nye opp til flere ganger og får nytt kull med ny mann. Blandt annet moren min som i tillegg var 15 år eldre enn faren min. Hun hadde null problemer med å bli oppfattet som attraktiv. 

Ts er 30 år så mest sannsynlig er hun på jakt etter en mer moden mann i tillegg, noe som øker sjansen for å finne noen. Min mor fant en på 20 år, noe som er en vill aldersforskjell. Om man har utseende med seg, humor, personlighet så kan man absolutt finne en ny. Det viktigste er å være ærlig fra starten at man har barn. Nå var uansett svaret mitt til ts at gresset er neppe grønnere på den andre siden. Hverdagen kommer til alle, og lidenskapen går i bølgedager. Det viktigste er å jobbe seg gjennom de dårlige periodene. Men selvfølgelig om depresjon, sorg og alt det tar over i en lengre periode så har man kanskje ikke noe valg. Da ville jeg først prøvd parterapi eller psykolog.

Anonymkode: 93c6f...611

Vet ikke jeg, er 40 med ett barn og har null hell med dating i hvert fall. Nå er TS yngre, så hun er jo automatisk mer attraktiv sånn sett. Men lett er det i hvert fall ikke. 

Anonymkode: 37bbf...0c7