Finner ikke samboer/barnefar attraktiv lenger.

[Sciurus]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Sciurus, mod

[AnonymBruker]

Ta, jeg tenker at du må slutte og se og drømme om andre menn. Legg fra deg tankene om hva du kunne hatt med noen andre, og fokuser heller på hva du kanskje kan få bygget med samboeren din. Snakk med ham. Med to barn og 10 år bak dere, vil jeg si at både han, du og barna fortjener at dere bretter opp ermene og gjør et oppriktig forsøk.

Og om du fortsatt føler at det ikke fungerer, så er det selvfølgelig riktig å gå. Men, du bør ikke gå fordi det kanskje er noe bedre der ute, men fordi du heller vil være alene enn med samboeren din.

Anonymkode: 183b8...262

[katties]

Ja, det med humor og ambisjoner er jo begge ganske viktige ting. Man har jo lyst til å føle seg bra med partneren, og ikke tenke at man har det fint hjemme når man er alene i huset.... hvis du tør det og har økonomi til det så ville jeg nok anbefalt å bare begynne å planlegge å kanskje flytte ut i fremtiden. Jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan folk skal plutselig få en annen personlighet, m2d mindre grunnen til den de har er store psykiske problemer.

Man har bare ett liv, og det er jo litt trist - spesielt hvis man føler at man er selvstendig nok til å gjøre noe annet - å leve det med noen man ikke elsker.

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er veldig delt i hva som er "riktig" i dette tilfelle.

Jeg giftet meg med min ungdomskjæreste, vi fikk 2 barn sammen og var sammen i 10 år før vi ble skilt. Vi voks fra hverandre og forholdet var dårlig i flere år(ingen mishandling eller masse krangling. "bare" lite glede) uten at vi gav det en skikkelig sjanse til å bli bedre. Jeg tenkte nok at vi bare var fanget i småbarnsbobla og at vi kunne jobbe med forholdet "senere". Det var tilslutt utroskap fra hans siden som ente forholdet - og det er jeg så takknemlig for i dag. Selv om det i starten føltes som en livskrise å bli skilt, har det i ettertid bare vært positivt. Jeg voks på det personlig, kom positivt ut av det økonomisk og traff etterhvert en fantastisk mann som passer den jeg er som voksen mye bedre. i tillegg er han en fantastisk bonusfar til mine barn. 

Jeg hadde aldri turt å velge skilsmisse selv, og visste heller ikke hva jeg gikk glipp av ved å være i ett dårlig forhold bare for å holde på fantasien om A4 familien. Så heldigvis tok eksen valget for meg. Det er bedre å være ensom alene enn å være ensom i forhold. Dating var heller ikke noe problem, selv om jeg hadde barn. Men jeg hadde nok flaks, og med en gang jeg var klar for å møte noen for ett seriøst forhold møtte jeg nåværende mann. 

Så for å oppsummere: Jeg er veldig "for" å gå om man ikke er lykkelig, MEN jeg syns samtidig men burde gi forholdet en skikkelig sjanse, der man snakker åpent og direkte om problemene, prøver parterapi og jobber for å finne tilbake til hverandre. For selv om jeg kom godt ut av skilsmissen er det mange som ikke gjør det, og da tenker jeg det er viktig å vite at det ikke va noen vei utenom. 

Anonymkode: a1287...b5e

[AnonymBruker]

jabx skrev (6 timer siden):

Noen har sett litt for mange høyrevridde tullevideoer på YouTube, ser jeg.

Posten du siterer er såvidt jeg kan vurdere godt dekket av forskning.

At feministiske tullehøner på twitter misliker å få høre sannheten får vi bare leve med.

Anonymkode: 343df...03f

[AnonymBruker]

Brunello skrev (På 17.10.2024 den 8.55):

Å forlate mannen i dette tilfellet er oppskriften på en evig jakt etter ny partner og nedstemthet/depresjon over å ikke være med barna så mye en ønsker. For la oss med en gang slå fast at en dame på 30 med to barn ikke er attraktiv for de mennene som er mest attraktive. Det slike damer er mest attraktive for er de mennene som er på jakt et kortvarige forhold for sex før de finner dama de skal ha barn med.

Du glemmer at det finnes like mange menn i sanme situasjon? Single aleneforeldre finnes i begge kjønn. Hun finner nok seg en ny mann. 
 

Anonymkode: 64f4f...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2024 den 12.59):

Mye «gresset er ikke grønnere på andre siden» svar her, at ts fokuserer på feil ting osv. Tenker det er et blindspor. Tenning og tiltrekning er ikke viljestyrt, det er ikke TS sin feil at det er borte.

Familie er viktig og barna kommer først, samtidig så er nesten alle enige om at sex er nødvendig og pliktsex et hån mot partner. Dette dilemmaet gjør at flere av oss føler oss fanget mellom to onder hvor man er den egoistiske uansett hva man gjør. 

TS- jeg synes det riktige er å gå. Imidlertid klarer jeg ikke selv å ta det steget, så… 

Anonymkode: 35d61...eab

Dette. Sliter med det samme og kjenner meg igjen i så mange av svarene. Skulle ønske tiltrekningen kom tilbake, men tror ikke det. I tillegg har han over flere år ikke hatt særlig lyst på meg. For meg er det uforståelig å ha havnet i denne situasjonen. Men når jeg tenker mer over det, så var vi 19 da vi ble sammen, og det er ikke så rart at man ikke velger riktig partner når man er så ung.

Jeg kommer til å prøve i noen år til, til barna er større. Vi har det på mange måter fint, men tror bare ikke vi har det seksuelle mellom oss lenger, men han vil ikke innse det, fordi han ikke setter det så høyt.

Jeg kunne godt fortsatt å bo sammen som venner, men tror ikke han ville gått med på det.

Føler meg veldig låst, føler med alle som har det sånn, og man blir den store stygge ulven uansett hva. 

 

Anonymkode: ba9a9...2bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette. Sliter med det samme og kjenner meg igjen i så mange av svarene. Skulle ønske tiltrekningen kom tilbake, men tror ikke det. I tillegg har han over flere år ikke hatt særlig lyst på meg.

Anonymkode: ba9a9...2bf

Har han sagt det? At han ikke finner deg tiltrekkende? Eller er det en antagelse fra din side?

Hvis ingen av dere er tiltrukket av den andre så høres det vanskelig ut.

Jeg er en mann, og vi er nok skrudd sammen forskjellig fra dere. Jeg finner dama attraktivt, men selv om jeg syntes at hun var feit/skrukkete/… så innbiller jeg meg at jeg kunne ha hatt sex med henne fordi det er godt, fordi det gjør oss godt.

Jeg er skeptisk til dette mantraet om pliktsex som det verste som kan ramme et menneske. «Sex er ikke så viktig for meg altså, men det er veldig viktig å ikke ha sex med deg, og veldig viktig at du ikke har sex med andre» er et villspor som påfører mange kvinner og mødre mer smerte enn glede mistenker jeg.

Ta ansvar for egen seksualitet. Gjør deg selv kåt. Hjelp typen til å gjøre deg kåt. Still krav. Hvis det er å se på porno eller bære maske so be it.

Anonymkode: 343df...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har han sagt det? At han ikke finner deg tiltrekkende? Eller er det en antagelse fra din side?

Hvis ingen av dere er tiltrukket av den andre så høres det vanskelig ut.

Jeg er en mann, og vi er nok skrudd sammen forskjellig fra dere. Jeg finner dama attraktivt, men selv om jeg syntes at hun var feit/skrukkete/… så innbiller jeg meg at jeg kunne ha hatt sex med henne fordi det er godt, fordi det gjør oss godt.

Jeg er skeptisk til dette mantraet om pliktsex som det verste som kan ramme et menneske. «Sex er ikke så viktig for meg altså, men det er veldig viktig å ikke ha sex med deg, og veldig viktig at du ikke har sex med andre» er et villspor som påfører mange kvinner og mødre mer smerte enn glede mistenker jeg.

Ta ansvar for egen seksualitet. Gjør deg selv kåt. Hjelp typen til å gjøre deg kåt. Still krav. Hvis det er å se på porno eller bære maske so be it.

Anonymkode: 343df...03f

Han har ikke sagt det, men han tar veldig sjelden initiativ og har veldig lav lyst. Jeg er attraktiv og har en flott kropp selv etter to barn, passer på å vise ham at jeg setter pris på det han bidrar med, er kjærlig og har bedt om litt mer lekenhet i hverdagen for å prøve å få ham mer med. Har prøvd alle triks i boka, lar være å kritisere, forstår at lyst kan variere også hos menn og har senket mine krav og forventninger. Dette har pågått i åresvis og han viser liten vilje til endring, eller å prøve. Vise meg at han prøver i det minste å gjøre noe med det. Så da koker det ned til at enten er det ikke så viktig for ham, eller at han ikke tenner på meg. Og begge deler er greit men da må jeg få vite det sånn at vi kan bli enige om hva vi skal gjøre. En kan ikke dra lasset alene i uendeligheten, selvsagt påvirker det min lyst å ikke bli begjært. 
 

jeg har tatt så mye ansvar at du aner ikke. Jeg har gjort mye mer enn hva man kan forvente egentlig før jeg landet på denne konklusjonen. Han kan alltid få det når han vil, kanskje det som er problemet. Men nå har det gått utover min lyst også.

På tide at begge er med på det, ellers er det ikke liv laga. Jeg tar ikke mer ansvar nå, han får ta ansvar for sin egen lyst og jeg må tenke på hva jeg skal gjøre og om jeg skal holde ut med dette bare fordi han er snill og god.

Anonymkode: ba9a9...2bf

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette. Sliter med det samme og kjenner meg igjen i så mange av svarene. Skulle ønske tiltrekningen kom tilbake, men tror ikke det. I tillegg har han over flere år ikke hatt særlig lyst på meg. For meg er det uforståelig å ha havnet i denne situasjonen. Men når jeg tenker mer over det, så var vi 19 da vi ble sammen, og det er ikke så rart at man ikke velger riktig partner når man er så ung.

Jeg kommer til å prøve i noen år til, til barna er større. Vi har det på mange måter fint, men tror bare ikke vi har det seksuelle mellom oss lenger, men han vil ikke innse det, fordi han ikke setter det så høyt.

Jeg kunne godt fortsatt å bo sammen som venner, men tror ikke han ville gått med på det.

Føler meg veldig låst, føler med alle som har det sånn, og man blir den store stygge ulven uansett hva. 

 

Anonymkode: ba9a9...2bf

Hvis dere skal komme noe annet sted enn fortsette veien til samlivsbrudd, så må begge dere både endre adferd men også gjøre noe med forestillinger. 

Ser at du skriver at det ikke er så lett å velge riktig partner når man er 19 år. Helt sant, men tenk istedenfor at det ikke er så lett å gjøre noe man aldri har gjort tidligere, i felleskap, det vil si å utvikle et langsiktig forpliktende samliv i riktig retning over tid. 

Kanskje det er for seint for dere, eller kanskje ikke. 

Men start med å gjør noe som tvinger frem enn start på mulighet til endring.

PS. Akkurat nå kan du fortsatt velge om du skal være en ulv. Gjør du ikke noe så er du vel kanskje det på enn måte i deres relasjon? Du vet at relasjonen er i dyp krise. Så da har kanskje du faktisk et ansvar å gjøre noe med det? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han har ikke sagt det, men han tar veldig sjelden initiativ og har veldig lav lyst. Jeg er attraktiv og har en flott kropp selv etter to barn, passer på å vise ham at jeg setter pris på det han bidrar med, er kjærlig og har bedt om litt mer lekenhet i hverdagen for å prøve å få ham mer med. Har prøvd alle triks i boka, lar være å kritisere, forstår at lyst kan variere også hos menn og har senket mine krav og forventninger. Dette har pågått i åresvis og han viser liten vilje til endring, eller å prøve. Vise meg at han prøver i det minste å gjøre noe med det. Så da koker det ned til at enten er det ikke så viktig for ham, eller at han ikke tenner på meg. Og begge deler er greit men da må jeg få vite det sånn at vi kan bli enige om hva vi skal gjøre. En kan ikke dra lasset alene i uendeligheten, selvsagt påvirker det min lyst å ikke bli begjært. 
 

jeg har tatt så mye ansvar at du aner ikke. Jeg har gjort mye mer enn hva man kan forvente egentlig før jeg landet på denne konklusjonen. Han kan alltid få det når han vil, kanskje det som er problemet. Men nå har det gått utover min lyst også.

På tide at begge er med på det, ellers er det ikke liv laga. Jeg tar ikke mer ansvar nå, han får ta ansvar for sin egen lyst og jeg må tenke på hva jeg skal gjøre og om jeg skal holde ut med dette bare fordi han er snill og god.

Anonymkode: ba9a9...2bf

Det er leit å høre. Oftere er det vi mennene som står på «tilbudssiden» ovenfor en kvinne som er lei, usikker, føler seg oversett, som føler seg hevet over oss eller synes at vi støvsuger for lite.

Og situasjonen er håpløs for det er vanskelig å snakke om. Hvis du sier at du trenger mer sex for å ha det bra så er det i seg selv avtennende. Det lukter av desperasjon og klamring - selv når det er et helt rimelig ønske.

Jg har ikke noe godt råd til deg. Hvis sex er viktig for deg (som for meg) så finnes det ok, normale karer der ute som har lyst på et forhold med sex.

Anonymkode: 343df...03f

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt. Du har valgt denne mannen fordi det var det du kunne få dersom du ønsket noen til å få barn med deg og bidra med ressurser. Ikke fordi du var seksuelt tiltrukket av han. Dette er årsaken til at mennesket utviklet evnen til forelskelse. Slik at du skulle velge denne mannen for å så kunne få barn i bytte mot at han bidrar i barnas første år før flokken kan oppdra barnet. Derfor er også forelskelse noen som kun er ment å vare i 12-18mnd eller inntil man har fått barn. Etter det går man tilbake til det promiskuøse attraksjonsystemet hvor man tiltrekkes de som faktisk er seksuelt attraktive. De er det svært få av, og svært få kvinner kan få dem. 

Anonymkode: 111b9...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette er helt normalt. Du har valgt denne mannen fordi det var det du kunne få dersom du ønsket noen til å få barn med deg og bidra med ressurser. Ikke fordi du var seksuelt tiltrukket av han. Dette er årsaken til at mennesket utviklet evnen til forelskelse. Slik at du skulle velge denne mannen for å så kunne få barn i bytte mot at han bidrar i barnas første år før flokken kan oppdra barnet. Derfor er også forelskelse noen som kun er ment å vare i 12-18mnd eller inntil man har fått barn. Etter det går man tilbake til det promiskuøse attraksjonsystemet hvor man tiltrekkes de som faktisk er seksuelt attraktive. De er det svært få av, og svært få kvinner kan få dem. 

Anonymkode: 111b9...34f

Herregud

Anonymkode: 680e7...256

[Mollami]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 3.43):

Vi har jo vært sammen i mange år, føler vel egentlig at vi har vokst litt ifra hverandre (les: meg) 

Vi har alltid vært ganske ulike ja, men har sett på det som en fordel mer enn en ulempe. Vi har liksom utfylt hverandre veldig fint. Jeg falt for at han var utrolig snill, og kjekk (da også i bedre form) hovedsaklig. Vi har også lignende humor (men her savner jeg også mer likheter)  Ler og har det så mye morsommere med en del andre mannfolk - på jobb feks eller ved andre sosiale tilstelninger. Da tenker jeg også ofte tanken: så dumt at jeg ikke ler mer sammen med min samboer, humor er så viktig for meg.. 

så har vi jo disse 2 barna, og man skal liksom kjempe for å holde sammen. Ikke har jo noe fælt å si om han heller, bare jeg som sitter igjen med tanken på om dette er riktig .. vanskelig 

Anonymkode: 25c7e...38d

- “ så har vi jo disse 2 barna”… Ja, tenk litt mer over dèt!  Og, om det ender med skilsmisse, skiller du deg fra mer enn mannen., kanskje ender det med at du vil savne det ‘kjedelige’, trygge og en å komme hjem til. Trofast mann/ god far i én og samme person er gull verdt. Prøv å se for deg at hàn finner seg ny kjæreste, og at han ikke er «din» lenger! Kanskje han ikke virker like kjedelig lenger da. Et forhold går i bølger, det vil det gjøre uansett hvilken « spennende», fit mann du finner. Kort sagt: tenk deg om, og snakk med mannen din! Lykke til😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 3.27):

Har det på samme måte.

2 barn, vært sammen i 10 år.

Anonymkode: fecef...525

?? Skill deg og ha SEX da vel!! Dårlig gjort og la han gå glipp av ei som elsker han!!

Anonymkode: 294f0...172

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2024 den 3.17):

Jeg og samboer har 2 barn og har vært sammen i snart 11 år. 30 år begge 2.

Vi er ganske ulike, jeg er ekstrovert og spontan, han mer fornuftig og avbalansert. Han trives hjemme og misliker folkemengder, mens jeg elsker mennesker og at det alltid skjer noe. 
Den siste tiden tiden har jeg tatt meg selv i å kikke mye på hva som befinner seg rundt meg av det motsatte kjønn. Observerer menn som har evnen til å ta vare på seg selv fysisk, er lekne, utadvente og morsomme - og jeg begynner å fantasere om hvordan livet kunne ha vært.

Prøver da å reflektere i om det kun er tanken på at «gresset er grønnere på andre siden» eller noe annet som gjør at jeg har blitt så oppmerksom på andre mannfolk. Problemet mitt nå er at jeg finner samboer mindre og mindre attraktiv da han har latt seg selv «forfalle» - ikke har han interesse av å holde seg i form heller (prøvd gjentatte ganger) noe jeg brenner for. Jeg ser oss bare skli lenger og lenger vekk fra hverandre, og nå er sexlysten for min del så og si borte. Jeg får dårlig samvittighet pga mine egne tanker og mangelen på oppmerksomhet jeg klarer å gi han, og på nåværende tidspunkt føler jeg at vi har mer et vennskap en noe annet. Han er ellers en kjempe fin far, og en trofast partner. Han virker å være veldig fornøyd med forholdet - og aner ikke noe om hvordan jeg «sliter» 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå videre, for en ting er sikkert - deler av det som «plager meg» er en del av hans personlighet og ikke noe som en parterapeut kan ordne opp i. 

Jeg ser etter noen som kan relatere til denne situasjonen, kom gjerne med tips eller tanker rundt hvordan dere håndterte dette;

Anonymkode: 25c7e...38d

De mennene du observerer er sikkert single, og har et spennende liv. De er ikke interessert i en småbarnsmor, de vil finne unge og attraktive kvinner uten barn og eks. Så de fleste av de mennene du drømmer om, er nok utenfor din rekkevidde. Du vil aldri få dem. Mulig for en natt med sex, men som partner vil de velge deg bort, til fordel for alle de unge damene uten barn og eks. Det er bare sånn det er.

Så du kan velge å avslutte forholdet med mannen din, men ikke forvent at menn stiller seg i kø for å være i forhold med deg.

Du vil ende opp med en annen småbarnsforelder, mannlig, som har 1-3 barn fra før. Som du muligens passer bedre sammen med personlighetsmessig, men som også har eks og barn som du må takle daglig. Vet ikke om det er mer ønskelig?

 

 

Anonymkode: 626f1...5e7

[lillevill]

Dette med latter og glede i livet er veldig veldig viktig. Jeg tror at om man ler sammen så holder man seg unge. Er man sur og mutt og trist så blir livet grått. Så finn en partner som ler av deg og som du ler av. 😊 Men ikke vær utro.