Gå til innhold

Finner ikke samboer/barnefar attraktiv lenger.


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi har jo vært sammen i mange år, føler vel egentlig at vi har vokst litt ifra hverandre (les: meg) 

Vi har alltid vært ganske ulike ja, men har sett på det som en fordel mer enn en ulempe. Vi har liksom utfylt hverandre veldig fint. Jeg falt for at han var utrolig snill, og kjekk (da også i bedre form) hovedsaklig. Vi har også lignende humor (men her savner jeg også mer likheter)  Ler og har det så mye morsommere med en del andre mannfolk - på jobb feks eller ved andre sosiale tilstelninger. Da tenker jeg også ofte tanken: så dumt at jeg ikke ler mer sammen med min samboer, humor er så viktig for meg.. 

så har vi jo disse 2 barna, og man skal liksom kjempe for å holde sammen. Ikke har jo noe fælt å si om han heller, bare jeg som sitter igjen med tanken på om dette er riktig .. vanskelig 

Anonymkode: 25c7e...38d

Jeg er utadvent og spontan, mannen min liker seg best hjemme. Vi har tre barn sammen. Har vært gift i 35 år og vokst sammen, ikke fra hverandre. Sammen er vi et team som er i balanse. Hans styrker er mine svakheter og motsatt. Hvorfor ikke se på helheten og hvordan dere utfyller hverandre? 
Stikkord: forhandlinger (også på fysisk aktivitet). 
 

Anonymkode: 5c79b...c87

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

jabx skrev (2 minutter siden):

Det nytter ikke å si at din situasjon gjelder alle andre også. TS må finne ut av ting selv, og finne det som passer best i hennes situasjon.

Men det kan være en fordel å prøve å ta det opp med partneren, og kanskje prøve å få profesjonell hjelp også.

Ja jeg tror vi må starte der, med profesjonell hjelp, kan ikke argumentere for å gå hvis vi ikke har prøvd -det forstår jeg. Så får jeg finne ut av hvordan jeg skal formulere meg uten å virke helt forferdelig 😕 

Men setter veldig pris på alle tilbakemeldinger tips og råd. Føles godt å høre fra folk i samme situasjon, der det har gått begge veier.

KG altså, for en fantastisk plass å kunne lufte tanker som føles helt ulovlige. Vanskelig å sitte «alene» med alle tankene. 

 

 

Anonymkode: 25c7e...38d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er utadvent og spontan, mannen min liker seg best hjemme. Vi har tre barn sammen. Har vært gift i 35 år og vokst sammen, ikke fra hverandre. Sammen er vi et team som er i balanse. Hans styrker er mine svakheter og motsatt. Hvorfor ikke se på helheten og hvordan dere utfyller hverandre? 
Stikkord: forhandlinger (også på fysisk aktivitet). 
 

Anonymkode: 5c79b...c87

Ja slik har vi egentlig også hatt det, og jeg har tenkt at vi utflytter hverandre. Men jeg savner så veldig å ha en partner mer lik meg selv, som jeg kan gjøre flere av disse tingene sammen med OG som har glede av det! Som ønsker det selv…

Forhandlinger er blitt forsøkt uten så mye hell- kun ført til mer irritasjon og mas fra min side, interessen er ikke der så han gjør det kun fordi han «må» også ebber det ut.  

Anonymkode: 25c7e...38d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, AnonymBruker said:

På dette grunnlaget; IKKE GÅ FRA HAM! Det er ikke verdt det. Nye partnere, splittet hjem for barna, steforeldre som forskjellsbehandler, økonomiske utfordringer (du blir satt tilbake av en skilsmisse, tungt å se venner ha tåd til hytte om noen år, mens du sliter med å lage buffer) 

 

Jeg har vært der, og jeg angrer. Eksen gikk fort videre, har ny familie, ungene våre 50/50. Jeg har møtt menn som ikke var ferdig med eksen, som var utro, som var kjip mot ungene mine og favoriserte sine osv. 10 år etter skilsmissen, og jeg angrer fortsatt. 

Anonymkode: b2b2d...c63

Angrer ikke et sekund. 
 

Jeg er ufør og alenemor med unge med spesielle behov. Heller det enn ulykkelig med en tafatt narsissist som ikke bidro med en dritt.

Har møtt verdens nydeligste mann. Varm, kjærlig og som er utrolig glad i barnet mitt. Og vi har helt likt syn på økonomi, moraler, verdier, livssyn og syn på barneoppdragelse. Hadde ikke vurdert et nytt forhold om jeg ikke var trygg på en partner som vil anse mitt barn som sitt eget som jeg gjør med hans. 

Uavhengig av han hadde jeg heller forblitt singel enn å være i et ulykkelig forhold. Både meg og ungen er lykkeligere uten eks.

Anonymkode: 4971b...2fc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan tenke meg svarene til denne tråden hvis det var en mann.

 

"Vi har to små barn. Hun tar ikke vare på helsa si og har lagt på seg. Jeg kjeder meg. Jeg vil pule noe nytt. Støttes?"

Anonymkode: 97f99...bc4

Svaret mitt ville blitt det samme til alle som gikk inn i et forhold 19 år gamle og nå er 30 - det er ikke uvanlig å vokse fra hverandre. Nittenåringer er jo bare store barn. 

Anonymkode: 5dcbc...0c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja jeg må si det til ham, det sitter langt inne å si at han ikke tenner meg.. Men ser ikke for meg at han vil prøve seg på meg da naturligvis.. så det lille sexlivet som eksisterer vil bli ikke-eksisterende ganske kjapt. 
Har allerede lagt rette for fysisk aktivitet flere dager i uken, også midt i travleste kjernetid her hjemme, men jeg må pushe og mase så til de grader at jeg selv bare blir mer irritert på ham..

Anonymkode: 25c7e...38d

Jepp, klart du blir irritert. Han trenger både enn push som er sterkere enn motstanden, og så enn metode som han tror på. 

Kanskje jeg har feil bilde av din samboer, men ser for meg enn mann som har blitt stor og i ræva form. Som i tillegg ikke har noen særlig erfaring eller kompetanse i trening. Der det å komme igang møter flere ulike motstand, men som kan sammenfattes med "jeg er enn taper". Han har en samboer som "fryser" når han med angst prøver å gi deg en klem (som du beskriv tidligere, bortsett fra angsten som jeg skjønner at han har når han prøver seg på et eller annet fysisk med deg), som er ute å kjører i en ung alder med en kropp i forfall. 

Han trenger enn eller annen trussel som er så stor at angsten for å føle seg som en taper når han skal bli sliten og halvdød av lett trening er noe han bare må komme seg igjennom. Så trenger han en metode som gir en forutsigbar progresjon, uten balastningsskader.

Hvis han har BMI over 30 så bør han høre med sin fastlege om å prøve slankesprøyte. 

Bare riv av plasteret med å fortelle han at du ikke er tiltrukket av hans kropp som er i fysisk forfall, og at han må gjøre noe for at det skal være et håp at dere skal kunne bli kjærester. 

"Jeg savner også at vi er kjærester, og ikke kun to foreldre som deler enn familie. Men du er ikke lengre den kjekke mann som jeg en gang ble kjæreste med. Jeg føler meg ikke lengre tiltrukket av deg på grunn av det, og vi kommer ikke å kunne fortsette som nå hvis det ikke skjer noe. "

PS. Som jeg skrev tidligere. Mine råd baseres på at dere faktisk har barn og familie sammen, og at dere ikke har prøvd å ordne opp i deres forhold som nå er i grøfta. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fremmed fugl skrev (1 time siden):

Jepp, klart du blir irritert. Han trenger både enn push som er sterkere enn motstanden, og så enn metode som han tror på. 

Kanskje jeg har feil bilde av din samboer, men ser for meg enn mann som har blitt stor og i ræva form. Som i tillegg ikke har noen særlig erfaring eller kompetanse i trening. Der det å komme igang møter flere ulike motstand, men som kan sammenfattes med "jeg er enn taper". Han har en samboer som "fryser" når han med angst prøver å gi deg en klem (som du beskriv tidligere, bortsett fra angsten som jeg skjønner at han har når han prøver seg på et eller annet fysisk med deg), som er ute å kjører i en ung alder med en kropp i forfall. 

Han trenger enn eller annen trussel som er så stor at angsten for å føle seg som en taper når han skal bli sliten og halvdød av lett trening er noe han bare må komme seg igjennom. Så trenger han en metode som gir en forutsigbar progresjon, uten balastningsskader.

Hvis han har BMI over 30 så bør han høre med sin fastlege om å prøve slankesprøyte. 

Bare riv av plasteret med å fortelle han at du ikke er tiltrukket av hans kropp som er i fysisk forfall, og at han må gjøre noe for at det skal være et håp at dere skal kunne bli kjærester. 

"Jeg savner også at vi er kjærester, og ikke kun to foreldre som deler enn familie. Men du er ikke lengre den kjekke mann som jeg en gang ble kjæreste med. Jeg føler meg ikke lengre tiltrukket av deg på grunn av det, og vi kommer ikke å kunne fortsette som nå hvis det ikke skjer noe. "

PS. Som jeg skrev tidligere. Mine råd baseres på at dere faktisk har barn og familie sammen, og at dere ikke har prøvd å ordne opp i deres forhold som nå er i grøfta. 

Takk for gode tips. Mulig han trenger den trusselen helt direkte ja, vet bare at alt er mye lettere om man gjør det fordi man ønsker og ikke fordi man blir tvunget til det

Anonymkode: 25c7e...38d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for gode tips. Mulig han trenger den trusselen helt direkte ja, vet bare at alt er mye lettere om man gjør det fordi man ønsker og ikke fordi man blir tvunget til det

Anonymkode: 25c7e...38d

Majoriteten av dem som blir utro, ønsket ikke å bli det, og er motstandere til utroskap. Som eksempel på at det med adferd og "hva vi ønsker" ikke er så enkelt. 

Ønsker samboeren din å bli tungpustet å gjøre lett fysisk aktivitet. Ønsker han å ha en mage som begrenser normale bevegelser. Ønsker han å være den faren som ikke kan bli med barna i fysisk aktivitet.... Nei, du har ikke noen grunn å tro at han ønsker dette. Men det er kortsiktig psykologisk og fysisk ubehag sammen med manglende tro på at det finnes enn utvei som fungerer, som gjør at han fortsetter å konsistent ødelegge for seg selv. 

PS. Tror ikke at det er nok at han tar tak og får orden på sitt fysiske forfall, men det er en forutsetning for akkurat dere hvis du skal kunne få et kjæresteforhold der du vokser og utvikles med han. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke TS, men har også svart i denne tråden da jeg kjenner meg mye igjen. For min del handler tiltrekningen ikke så mye om selve utseenede (ja han har lagt på seg litt, men det er egentlig ikke av betydning) Manglende tiltrekning går mer på ønske om å ta var på selg selv, ha energi til å være positiv og ønske/ork til å finne på ting. Rett og slett å ha overskudd i hverdagen. Det er det jeg finner tiltrekkende, ikke nødvendigvis utseende..

 

Anonymkode: 6c75a...84a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er ikke TS, men har også svart i denne tråden da jeg kjenner meg mye igjen. For min del handler tiltrekningen ikke så mye om selve utseenede (ja han har lagt på seg litt, men det er egentlig ikke av betydning) Manglende tiltrekning går mer på ønske om å ta var på selg selv, ha energi til å være positiv og ønske/ork til å finne på ting. Rett og slett å ha overskudd i hverdagen. Det er det jeg finner tiltrekkende, ikke nødvendigvis utseende..

 

Anonymkode: 6c75a...84a

Her er det også mest det som plager meg, utseendet blir en ulempe som følge, men aller mest denne mangelen av interesse til å ta av å ta vare på seg selv. 

Anonymkode: 25c7e...38d

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye «gresset er ikke grønnere på andre siden» svar her, at ts fokuserer på feil ting osv. Tenker det er et blindspor. Tenning og tiltrekning er ikke viljestyrt, det er ikke TS sin feil at det er borte.

Familie er viktig og barna kommer først, samtidig så er nesten alle enige om at sex er nødvendig og pliktsex et hån mot partner. Dette dilemmaet gjør at flere av oss føler oss fanget mellom to onder hvor man er den egoistiske uansett hva man gjør. 

TS- jeg synes det riktige er å gå. Imidlertid klarer jeg ikke selv å ta det steget, så… 

Anonymkode: 35d61...eab

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ikke forundre meg om min mann er en sånn som du smugkikker på ute eller på jobb. Han er en sånn typisk kjekkas, hadde ligger med hundrevis av damer da vi ble sammen. Sier alle de riktige tingene, er morsom og holder seg godt. 

Hjemme er han en slask og en fjompenisse. Vi har ett barn sammen og det barnet ser knapt pappaen sin. Mannen prioriterer søvn, overtidsjobbing, trening, kompiser og hobbyer foran oss i alle tilfeller. Han passer på å være enten på puta eller ute hele ettermiddagen og kommer slentrende når barnet er lagt. I helgene spiller han hele natten og sover hele dagen. Er aldri med på aktiviteter med  den fine ungen sin.

Bare kikk på han du - for ute blant folk virker han helt herlig. Du kan egentlig bare ta’n, men var jeg deg ville jeg beholdt han snille i sofaen.

Gresset er som oftest ikke grønnere. Det prøver jeg å minne meg selv på hver gang jeg lar meg sjarmere av pappaer i barnehagen eller 10 år yngre kollegaer.

Anonymkode: 50427...a84

  • Liker 5
  • Hjerte 2
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glemmer at markedsverdi er en ting. Du får ikke sjanse på bedre menn enn du er som dame. Selv om du opplever at menn er interessert i deg nå, så betyr ikke det at de vil være kjæreste med deg.

Sex er én ting, forhold er noe helt annet. 

Du har to små barn, det er svært dårlig deal for alle menn med mulighet til å velge. Og det er tross alt en sånn du vil ha?

Noe annet er det med mannen din, han kommer til å ha det mye enklere på markedet. 

Her ville jeg holdt på hestene og innsett realitetene fremfor å gå på KG-limpinnen som de fleste angrer på i etterkant.

Anonymkode: 34c66...ae1

  • Liker 2
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Skulle ikke forundre meg om min mann er en sånn som du smugkikker på ute eller på jobb. Han er en sånn typisk kjekkas, hadde ligger med hundrevis av damer da vi ble sammen. Sier alle de riktige tingene, er morsom og holder seg godt. 

Hjemme er han en slask og en fjompenisse. Vi har ett barn sammen og det barnet ser knapt pappaen sin. Mannen prioriterer søvn, overtidsjobbing, trening, kompiser og hobbyer foran oss i alle tilfeller. Han passer på å være enten på puta eller ute hele ettermiddagen og kommer slentrende når barnet er lagt. I helgene spiller han hele natten og sover hele dagen. Er aldri med på aktiviteter med  den fine ungen sin.

Bare kikk på han du - for ute blant folk virker han helt herlig. Du kan egentlig bare ta’n, men var jeg deg ville jeg beholdt han snille i sofaen.

Gresset er som oftest ikke grønnere. Det prøver jeg å minne meg selv på hver gang jeg lar meg sjarmere av pappaer i barnehagen eller 10 år yngre kollegaer.

Anonymkode: 50427...a84

Her snakker en klok kvinne.

Anonymkode: 34c66...ae1

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må jo prate med han! Dette har jo ikke kommet over natten. 

Og å i det hele tatt tenke på å gå fra partner, når man har barn, uten å gjøre ALT man kan for å få det til å funke, er rett og slett skikkelig egoistisk, og dårlig gjort overfor både partner og barna.

Du må Kjempe med nebb og klør!

Sett deg ned med han når dere ikke har sjanse til å bli forstyrret av barna og fortelle det som det er. Og spør han hva han tenker DERE kan gjøre for å få til dette. For det er jo ikke bare han som må endre seg her…Dere må Jobbe sammen for å få det til. 

(også er det slik at det man vanner, det gror - så når du bare ser det negative med han - så blir det så mye større enn deg nødvendigvis er, så prøv å tving deg selv bort fra de tankene). 

 

Anonymkode: 5df6a...7c2

  • Liker 3
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter med det samme ts men her har i vært sammen i 14 år og er nærmere 40 og er i tillegg gravid med nr 2. Vi funker ok som et team, snakker høflig til hverandre men spesielt etter forrige fødsel så sliter vi mer. For jeg har ikke hatt topp sexlyst og mannen min og jeg har ikke samme kjærlighetsspråk. Jeg kunne tenkt meg til å klemme, kysse eller bare vært nær hverandre uten at det måtte føre til sex. Men det går ikke. Så i stedet har vi knapt sex, kysser aldri, klemmer aldri og sier ingen komplimenter. For meg er det sørgelige greier. Og vi har aldri vært det paret som deler våre innerste tanker og følelser, det er litt trist også. Jeg føler vi lo mer før. Jeg er av natur en person som har mye humor og tuller mye med de rundt meg, men han skjønner bare ikke en spøk lengre. Han er liksom dønn seriøs. Må si rett ut at ting var en spøk, og da bare "å ja". Han lever i sin egen verden med hobbyer og lever og ånder for jobben sin. Alle samtaler er om nye løsninger på jobben hans, hva den eller den har sagt , og jeg kjenner at jeg har null interesse. 

Og ja mat og trening. Han liker nesten ikke grønnsaker så er minimalt hvilke middagsmuligheter vi har. Han kan spise om jeg lager noe men pirker i maten og alle grønnsakene ligger igjen. Trening, null interesse. Han er ikke feit, bare litt mage og null muskler. Han sitter ikke mye på rumpa da. Ellers vi bor i nærheten av turløyper og han vil ALDRI ut på tur. Skylder på været om vinteren og om sommeren da er det som jeg tvinger han til å.gå. Derfor blir det sjeldent jeg spør. Gleder meg til å få eldre barn så vi kan gå alene i det minste. 

På mange måter føler jeg det å få barn gjorde forholdet verre.  Før reiste vi i alle fall på mange ferieturer og hadde et topp sexliv, og på den måten følte jeg vi var mer et par. Selv om enkelte av de tingene jeg allerede har nevnt var til stede da også. Null sex, null dating, i tillegg til alt annet da er vi bare i et bokollektiv.

Uansett han er en tipptopp far og jeg håper når den intense småbarnsfasen er over at vi kan finne tilbake til hverandre igjen. Ellers prøver jeg å holde ut. Jeg tenker også at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Man vet hva man har men ikke hva man får..

Anonymkode: 93c6f...611

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det var en her inne som nevnte Empowered wife av Laura Doyle. Har ikke lest den selv, men den hørtes interessant ut. Så vidt jeg kunne forstå, handlet denne om å ikke prate med partner eller gå i terapi, men i stedet om å bare begynne å bli det mennesket man ønsker å bli, så vil partneren bli inspirert og gjøre det samme. 

Anonymkode: 34c66...ae1

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det var en her inne som nevnte Empowered wife av Laura Doyle. Har ikke lest den selv, men den hørtes interessant ut. Så vidt jeg kunne forstå, handlet denne om å ikke prate med partner eller gå i terapi, men i stedet om å bare begynne å bli det mennesket man ønsker å bli, så vil partneren bli inspirert og gjøre det samme. 

Anonymkode: 34c66...ae1

Det funker veldig lite her. Ikke lest boken da. Feks jeg trener, spiser sunt, leser bøker, har studert i tillegg til jobb, mannen er lite interessert å gjøre noe tilsvarende. En periode var jeg veldig sosial og begynte dra ut flere ganger i måneden og møte venninner, jobb arrangement og diverse, mannen satt like godt plantet hjemme. Men gjerne opplys meg hva den boken mener man skal gjøre. Handler det mer om ting man skal gjøre/si til partneren sin som man ønsker tilbake?

Anonymkode: 93c6f...611

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du glemmer at markedsverdi er en ting. Du får ikke sjanse på bedre menn enn du er som dame. Selv om du opplever at menn er interessert i deg nå, så betyr ikke det at de vil være kjæreste med deg.

Sex er én ting, forhold er noe helt annet. 

Du har to små barn, det er svært dårlig deal for alle menn med mulighet til å velge. Og det er tross alt en sånn du vil ha?

Noe annet er det med mannen din, han kommer til å ha det mye enklere på markedet. 

Her ville jeg holdt på hestene og innsett realitetene fremfor å gå på KG-limpinnen som de fleste angrer på i etterkant.

Anonymkode: 34c66...ae1

Dere som messer om markedsverdi i hver eneste tråd har et svært enkelt syn på hvor sammensatt mennesker og forhold her.

TS har aldri skrevet at hun vil ha en mann med høyere markedsverdi enn seg selv. Eller en som er bedre enn mannen. Det er ikke automatikk i at en utadvendt fyr som trener på et normalt nivå er så himla omsvermet. TS kan være en riktig babe i sin aldersgruppe for alt du vet.

Folk vokser fra hverandre og med og uten barn finner de folk de passer bedre med. Eller går på en smell til og velger «feil». Likevel har jeg aldri møtt en kvinne som valgte å gå etter et langt forhold som ønsket seg tilbake.

Og mannen kommer til å ha det lettere? På hvilket grunnlag?

Anonymkode: 35d61...eab

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å dumpe gubben, jeg er klar til å ta over de dagene du ikke har ungene. 

Anonymkode: babe9...ca9

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...