Toåring ferdig med sprinkelseng - står opp og kommer til døren HELE tiden

[AnonymBruker]

Vi har en gutt som ble 2 år i sommer som alltid har vært ganske vanskelig når det kommer til legging og søvn. 

Legging har stort sett vært et langt mareritt med hyling og gjerne 1-2 timer mens vi var på rommet før han sovnet det første året og  da gråten roet seg litt fra ett år var det fremdeles langdryge legginger hvor vi måtte være på rommet til han sovnet i timevis.  Kveldene våret eksisterte ikke.  Så skjedde det noe når han ble to år og plutselig var det greit at vi gikk ut av rommet. Det hendte seg han ropte på oss at vi måtte inn igjen, men han klarte å finne roen selv. Da gjorde det liksom ikke noe om det tok ham 1 time å sovne for da kunne vi brukte tiden på oss selv (eller husarbeid som det strengt tatt er). Nattesøvnene har hele veien vært trøblete, men det var noen deilige måneder hvor i det minste leggingen fungerte optimalt vi fikk tid til å gjøre ting og kose oss på kvelden, ha besøk eller spise en god middag, men plutselig en dag klarte han å klatre ut av sengen. Da måtte vi fjerne den ene siden av sprinkelsengen og nå er vi i gang igjen. Han kommer bort og åpner døren 100 ganger hver kveld. Vi begynte til slutt å sette oss der inne, men da bruker han enda lengre tid på å sovne fordi han blir distrahert og aktiver av at vi er der til tross for at vi ikke sier noe og bare er til stede. Ber ham bare legge seg ned om han står opp. Det kan ta to timer..

I kveld bestemte vi oss for å ta kampen og å ikke være inne hos ham, men heller stå utenfor døren og gå inn hver eneste gang han står opp og åpner. Holdt på sånn i en halvtime, han åpnet døren hvert minutt, jeg fulgte rolig inn og la ham ned igjen. Plutselig ble det mistenkelig stille og jeg stod lenge og lyttet ved døren. Vi har baby call, men den må nå plasseres sånn til at vi ikke ser ham ordentlig fordi han får tak i den om den står lavere i hyllen. Til slutt åpnet jeg døren for å se og da har han klatret opp i vinduskarmen og så på bilene 🙈 Vi bor i fjerde etasje og selv om han verken kan åpne vinduet (enn så lenge) og det heller ikke kan åpnes så mye fikk jeg helt panikk. Jeg satte meg derfor inne med ham til han sovnet. Kl 21 kunne jeg forlate soverommet. Grunnet dårlig nattesøvn på ham (og dermed oss) legger vi oss rundt kl 22. Vi har mao 1 time sammen på kvelden nå, til å gjøre evt husarbeid eller diverse planlegging sammen, eller slappe av foran TV-en eller prate (jada, den andre gjør husarbeid mens vi legger, men vi har allitd tusen ting som må gjøres). Vi er helt utslitte og kjenner at dette klarer vi ikke. Har desperat begynt å søke etter dypere sprinkelsenger, men har ikke funnet noen. Vi kan jo ikke la sønnen våre være alene på et soverom hvor han klatrer opp i et vindu og vi kan ikke hindre ham å klatre opp heller. 

Noen som har tips eller vært i lignende siutasjon? Vi trodde liksom det skulle gå seg litt til, men hver kveld har det tatt lenger og lenger tid. Vi merket dette en periode før sommeren da vi prøvde madrass på gulvet i stedet for sprinkelseng (for at vi skulle slippe å henge over springelseng, men heller ligge og slappe av mens han skulle sove). For hver kveld ble han mer og mer gira over bevegelsesfriheten og at vi var der sammen med ham. På det lengste tok det 3 timer, med herjing og styring før han sovnet.

 

Hvordan kan vi løse dette??

 

Anonymkode: 9dcc8...c35

[AnonymBruker]

Dere må bare ta tiden til hjelp og gjøre det så barnesikret som mulig på rommet. Egentlig er det jo kjempebra at han fant på å gå opp i vinduet og gjøre noe på egenhånd i stedet for å komme ut til dere, det er en start på selvregulering. 

Vår på snart 2,5 har sovet uten sprinkelseng siden januar, og det har lenge gått ganske bra egentlig. Men vi har hatt noen måneder nå i sommer hvor det har vært fryktelig mye inn og ut av rommet på kvelden. Vi sitter utenfor rommet med en bok/podcast/strikketøy og syns det tross alt gir litt mer fornemmelse av egentid enn å sitte inne på et mørkt rom og bli mer og mer trøtt selv. Eventuelt gjør vi husarbeid som kan gjøres rett ved soverommet, f.eks. ta oppvask eller brette klær. Uansett! Nå har det endelig løsnet og hun kommer ut maks en gang hver kveld. Vi setter døra på gløtt når vi går ut fra rommet, så hører hun enda bedre at vi faktisk er der. Også har vi montert ekstra barnesikring på vinduet. Hun har også flere ganger stilt seg opp i vinduskarmen for å se på bilene.  Jeg er ganske trygg på at hun ikke faller ned derfra da, hun har grei kontroll på å komme seg opp og ned, og roper etter hjelp hvis hun trenger det. Så det er nok ikke noen magisk Quick fix, han må bare bli vant til friheten og at det går an å velge senga likevel. 

Anonymkode: 7f2de...217

[Anononyma]

Var det ikke bare fint at han så på bilene da? På en måte må jo det være en veldig grei måte å roe seg og bli trøtt på. Tenk om vi voksne hadde tatt oss tid til å bare sitte i et vindu og se verden flyte forbi en gang i blant ❤️

Dette er nok en fase han bare må finne litt ut av. Skjønner at dere holder på å gå på veggen, men som alt annet i småbarnslivet - det går over! Tenker det lureste må være å oppholde dere utenfor slik du skriver og være konsekvent når han kommer ut. Tipper mye er gjort på noen dager  

[AnonymBruker]

Kunne hvit lyd vært en idé å prøve?

Anonymkode: 77dba...8a1

[AnonymBruker]

Bor også i 4. Etasje og har selv fått panikk når barnet mitt har gått i vinduet. Får katastrofetanker om at det skal knuse osv.

Men kjøp en ekstra barnesikring først. 

Ellers har jeg ikke noen tips, annet enn å være veldig konsekvent, bestemt og rolig i en lang periode. Ha døra litt på gløtt så dere kan se hvor i rommet han er. Og regn med at det tar flere uker før det funker. 

Anonymkode: f83ed...f13

[AnonymBruker]

Han har jo lært seg at det nytter å være utholdene, barn er helt rå der😆Slik du beskriver det så har det konsekvent endt med at dere likevel går inn og setter dere der inne. Så det første dere må gjøre er å fortsette som dere gjør ved å følge ham inn i sengen, men å ikke bli der. 

En annen ting jeg lurer på er rett og slett om han er av typen som ikke trenger like mye søvn som gjennomsnittet? Prøvd å drite i 19 regime og lagt han 20 - 21 i stedet, på den tiden han pleier å sovne etter "kampen"? 

Jeg har 4 barn hvor det siste var annerledes enn de andre når det kom til søvn. Legging var en kamp selv om vi gjorde "alt riktig". Ga til slutt opp og begynte å legge han 2030-2100 i stedet, og etter tre dager fikk vi en unge som ikke lenger hadde lakenskrekk og som sovnet på 5 min. Mye blidere på dagen også.

 

Anonymkode: 38084...5f3

[AnonymBruker]

Kjøp ekstra barnesikring til vinduet. Om han sitter i vinduet er det egentlig ikke så farlig (så lenge barnesikring er på). Det er ikke uvanlig at barn pusler litt med sitt før de sovner for kvelden.

Anonymkode: 193f9...d48

[Petra200]

Kjøp barnesikring og la han holde på. Det er bare en fase!

[Hensatt]

Kan ikke tvinge noen til å sove. Prøv å ha et litt mer avslappet forhold til det, så går det seg oftes til av seg selv. 

Hva med å gjøre litt husarbeid, legge sammen klær e.l utenfor rommet og se om det roer han.

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ingen tips, men bare sånn i tilfelle dere ikke har tenkt over det og han klatrer opp i vinduet: fjern alle eventuelle snorer til persienner/rullgardin eller lignende om dere ikke har gjort det! Fryktelig skummelt om han skulle hekte seg fast. Kan godt hende dere har tenkt på det allerede altså, men jeg vil i hvert fall minne dere (og andre) på det likevel 🥰

Anonymkode: 63b4f...7a7

[bolla92]

Jeg ville prøvd samsoving. Det høres jo ut som at han trenger dere, og det et helt normalt at så små barn trenger hjelp for å få sove. Så går det mest sannsynlig over❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han har jo lært seg at det nytter å være utholdene, barn er helt rå der😆Slik du beskriver det så har det konsekvent endt med at dere likevel går inn og setter dere der inne. Så det første dere må gjøre er å fortsette som dere gjør ved å følge ham inn i sengen, men å ikke bli der. 

En annen ting jeg lurer på er rett og slett om han er av typen som ikke trenger like mye søvn som gjennomsnittet? Prøvd å drite i 19 regime og lagt han 20 - 21 i stedet, på den tiden han pleier å sovne etter "kampen"? 

Jeg har 4 barn hvor det siste var annerledes enn de andre når det kom til søvn. Legging var en kamp selv om vi gjorde "alt riktig". Ga til slutt opp og begynte å legge han 2030-2100 i stedet, og etter tre dager fikk vi en unge som ikke lenger hadde lakenskrekk og som sovnet på 5 min. Mye blidere på dagen også.

 

Anonymkode: 38084...5f3

Enig i denne, gutten min har aldri lagt seg tidlig, han sovnet ikke før 20-21 uansett. Nå er han 8, å går på badet 20.30, sovner rundt 21.00. Hvis jeg legger han før, så får han ikke sove, girer seg opp, blir helt turbo nede i senga, å sovner ikke før 22-33.

Anonymkode: 2529a...9f3

[AnonymBruker]

slutt med evt soving i bhg, slå av stimuli en time før på kvelden, rolig lek frem til kveldsrutinene, snakk med barnet om at nå skal vi sånn og slik før leggetid, nå skal vi sove osv og om det ikke hjelper snakke med helsesøster / lege om alternavier som vallergan for å få inn søvnrutiner. 

Anonymkode: 842cf...fa2

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke gi han den tryggheten i å sitte der? Altså legg han senere, og sitt med han til han sovner. Det er kjempefin nærhet som gir gode hormoner som bidrar til søvn og trygghet. Og ikke skjønner jeg hvorfor dere har døren lukket? Det må da føles som dere stenger han inne? Er det ikke bedre at han kan høre at dere prater i stua?

Anonymkode: b2832...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi har en gutt som ble 2 år i sommer som alltid har vært ganske vanskelig når det kommer til legging og søvn. 

Legging har stort sett vært et langt mareritt med hyling og gjerne 1-2 timer mens vi var på rommet før han sovnet det første året og  da gråten roet seg litt fra ett år var det fremdeles langdryge legginger hvor vi måtte være på rommet til han sovnet i timevis.  Kveldene våret eksisterte ikke.  Så skjedde det noe når han ble to år og plutselig var det greit at vi gikk ut av rommet. Det hendte seg han ropte på oss at vi måtte inn igjen, men han klarte å finne roen selv. Da gjorde det liksom ikke noe om det tok ham 1 time å sovne for da kunne vi brukte tiden på oss selv (eller husarbeid som det strengt tatt er). Nattesøvnene har hele veien vært trøblete, men det var noen deilige måneder hvor i det minste leggingen fungerte optimalt vi fikk tid til å gjøre ting og kose oss på kvelden, ha besøk eller spise en god middag, men plutselig en dag klarte han å klatre ut av sengen. Da måtte vi fjerne den ene siden av sprinkelsengen og nå er vi i gang igjen. Han kommer bort og åpner døren 100 ganger hver kveld. Vi begynte til slutt å sette oss der inne, men da bruker han enda lengre tid på å sovne fordi han blir distrahert og aktiver av at vi er der til tross for at vi ikke sier noe og bare er til stede. Ber ham bare legge seg ned om han står opp. Det kan ta to timer..

I kveld bestemte vi oss for å ta kampen og å ikke være inne hos ham, men heller stå utenfor døren og gå inn hver eneste gang han står opp og åpner. Holdt på sånn i en halvtime, han åpnet døren hvert minutt, jeg fulgte rolig inn og la ham ned igjen. Plutselig ble det mistenkelig stille og jeg stod lenge og lyttet ved døren. Vi har baby call, men den må nå plasseres sånn til at vi ikke ser ham ordentlig fordi han får tak i den om den står lavere i hyllen. Til slutt åpnet jeg døren for å se og da har han klatret opp i vinduskarmen og så på bilene 🙈 Vi bor i fjerde etasje og selv om han verken kan åpne vinduet (enn så lenge) og det heller ikke kan åpnes så mye fikk jeg helt panikk. Jeg satte meg derfor inne med ham til han sovnet. Kl 21 kunne jeg forlate soverommet. Grunnet dårlig nattesøvn på ham (og dermed oss) legger vi oss rundt kl 22. Vi har mao 1 time sammen på kvelden nå, til å gjøre evt husarbeid eller diverse planlegging sammen, eller slappe av foran TV-en eller prate (jada, den andre gjør husarbeid mens vi legger, men vi har allitd tusen ting som må gjøres). Vi er helt utslitte og kjenner at dette klarer vi ikke. Har desperat begynt å søke etter dypere sprinkelsenger, men har ikke funnet noen. Vi kan jo ikke la sønnen våre være alene på et soverom hvor han klatrer opp i et vindu og vi kan ikke hindre ham å klatre opp heller. 

Noen som har tips eller vært i lignende siutasjon? Vi trodde liksom det skulle gå seg litt til, men hver kveld har det tatt lenger og lenger tid. Vi merket dette en periode før sommeren da vi prøvde madrass på gulvet i stedet for sprinkelseng (for at vi skulle slippe å henge over springelseng, men heller ligge og slappe av mens han skulle sove). For hver kveld ble han mer og mer gira over bevegelsesfriheten og at vi var der sammen med ham. På det lengste tok det 3 timer, med herjing og styring før han sovnet.

 

Hvordan kan vi løse dette??

 

Anonymkode: 9dcc8...c35

Vel. Dere har feilet, så dere kan skylde dere selv. Dere veksler mellom å ville ha frihet og samtidig ikke legge opp til struktur og rutine.

Anonymkode: 62841...bd3

[AnonymBruker]

TS her.

 

Tusen takk for alle hjelpsomme svar!

Skjønner av flere av svarene at det at han sitter i vinduet ikke nødvendigvis er et problem. Ble bare så satt ut da han plutselig hadde klart å klarte opp 😅 Noe av grunnen til at jeg ikke tenker han bør sitter der er både at det er ganske kaldt i vinduskarmen, i tillegg tenker jeg at han kan falle ned hvis han er veldig trøtt, men mulig det bare er katastrofetakner jeg har. Ser også for meg at han bli aktivert av å sitte og se ut sånn, blir jo nesten som TV-underholdning 😅

Vinduet er barnesikret og jeg skal begynne å henge snora opp så han ikke kan sitte fast i den, men til dere som mener det ikke er noe problem at han sitter der, hvordan vil dere håndtere det videre?:

 

• La ham sitter der til han selv klartrer ned, eller gå og ta ham ned
• Gå inn og legge ham ned hver gang han gjør dette
• Sitte inne med ham og la ham sitte der

Anonymkode: 9dcc8...c35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dere må bare ta tiden til hjelp og gjøre det så barnesikret som mulig på rommet. Egentlig er det jo kjempebra at han fant på å gå opp i vinduet og gjøre noe på egenhånd i stedet for å komme ut til dere, det er en start på selvregulering. 

Vår på snart 2,5 har sovet uten sprinkelseng siden januar, og det har lenge gått ganske bra egentlig. Men vi har hatt noen måneder nå i sommer hvor det har vært fryktelig mye inn og ut av rommet på kvelden. Vi sitter utenfor rommet med en bok/podcast/strikketøy og syns det tross alt gir litt mer fornemmelse av egentid enn å sitte inne på et mørkt rom og bli mer og mer trøtt selv. Eventuelt gjør vi husarbeid som kan gjøres rett ved soverommet, f.eks. ta oppvask eller brette klær. Uansett! Nå har det endelig løsnet og hun kommer ut maks en gang hver kveld. Vi setter døra på gløtt når vi går ut fra rommet, så hører hun enda bedre at vi faktisk er der. Også har vi montert ekstra barnesikring på vinduet. Hun har også flere ganger stilt seg opp i vinduskarmen for å se på bilene.  Jeg er ganske trygg på at hun ikke faller ned derfra da, hun har grei kontroll på å komme seg opp og ned, og roper etter hjelp hvis hun trenger det. Så det er nok ikke noen magisk Quick fix, han må bare bli vant til friheten og at det går an å velge senga likevel. 

Anonymkode: 7f2de...217

Satt utenfor i går, men rakk aldri sette på noe podcast fordi han kom til døren konstant. Da vi hadde fjernet den ene side av sengen gikk det fint å bare gå inn og legge ham ned igjen de første dagene, men vi opplevde at han bare kom oftere og oftere til døra utover ukene så virka som om han ble mer og mer gira og derfor endte vi opp med å sitte der inne i stedet.

Vi bor i en liten lytt leilighet så han hører oss godt gjennom døra også, har ikke virket som om det plager ham at døra er igjen, men vi kan selvsagt teste å la døra stå på gløtt.

Lar dere henne bare sitte i vinduet til hun går ned selv? Ser for meg at sønnen vår kan sitter der i timevis 😅

Takk for at du deler og for tips.

Anonymkode: 9dcc8...c35

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (17 timer siden):

Var det ikke bare fint at han så på bilene da? På en måte må jo det være en veldig grei måte å roe seg og bli trøtt på. Tenk om vi voksne hadde tatt oss tid til å bare sitte i et vindu og se verden flyte forbi en gang i blant ❤️

Dette er nok en fase han bare må finne litt ut av. Skjønner at dere holder på å gå på veggen, men som alt annet i småbarnslivet - det går over! Tenker det lureste må være å oppholde dere utenfor slik du skriver og være konsekvent når han kommer ut. Tipper mye er gjort på noen dager  

Takk for motivasjon! Skjønner at jeg kanskje ble litt hysterisk med den hengingen i vinduet. Ser bare ikke for meg at han kommer til å gå ned frivillig 😅

Ja, vi har liksom hatt det ganske heftig med intens hyling både dag og natt det første året og veldig lite søvn på oss alle tre siden han ble født så vi har enormt behov for å få et minimum av egentid enten til rydding eller tid sammen. 

 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kunne hvit lyd vært en idé å prøve?

Anonymkode: 77dba...8a1

Takk for tips! Vi brukte det mye det første året, men det virket ikke som om det hadde noen effekt. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Bor også i 4. Etasje og har selv fått panikk når barnet mitt har gått i vinduet. Får katastrofetanker om at det skal knuse osv.

Men kjøp en ekstra barnesikring først. 

Ellers har jeg ikke noen tips, annet enn å være veldig konsekvent, bestemt og rolig i en lang periode. Ha døra litt på gløtt så dere kan se hvor i rommet han er. Og regn med at det tar flere uker før det funker. 

Anonymkode: f83ed...f13

Takk for tips. Ja, det er noe med den frykten. Vi lar ham være i vinduskarmen på soverommet vårt når vi er med, så vi tåler å se ham der, men alene har vi ikke vært trygg enda..

Vi ser nok ikke noe mer med døra på gløtt fordi vi bare seg kanten av senga og litt vegg, mens han romstrerer rundt i resten av rommet, men vi skal prøve å ha den på gløtt for å se om det blir enklere.

Anonymkode: 9dcc8...c35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Han har jo lært seg at det nytter å være utholdene, barn er helt rå der😆Slik du beskriver det så har det konsekvent endt med at dere likevel går inn og setter dere der inne. Så det første dere må gjøre er å fortsette som dere gjør ved å følge ham inn i sengen, men å ikke bli der. 

En annen ting jeg lurer på er rett og slett om han er av typen som ikke trenger like mye søvn som gjennomsnittet? Prøvd å drite i 19 regime og lagt han 20 - 21 i stedet, på den tiden han pleier å sovne etter "kampen"? 

Jeg har 4 barn hvor det siste var annerledes enn de andre når det kom til søvn. Legging var en kamp selv om vi gjorde "alt riktig". Ga til slutt opp og begynte å legge han 2030-2100 i stedet, og etter tre dager fikk vi en unge som ikke lenger hadde lakenskrekk og som sovnet på 5 min. Mye blidere på dagen også.

 

Anonymkode: 38084...5f3

Haha, gjett om! Han er en ekstremt utholden type 😅 Det må bli noe stort ham han når han blir voksen 😅

Første uka ble vi ikke sittende inne med ham, men han kom bare oftere og oftere til døra så det ble bare styrete og virket ikke som om det funket, derfor vi endte opp inne på rommet i stedet fordi vi tenkte han trengte en tilvenningsfase. Men det har også ført til at han bruker enda lengre tid på å sovne.

Takk for råd!

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Enig i denne, gutten min har aldri lagt seg tidlig, han sovnet ikke før 20-21 uansett. Nå er han 8, å går på badet 20.30, sovner rundt 21.00. Hvis jeg legger han før, så får han ikke sove, girer seg opp, blir helt turbo nede i senga, å sovner ikke før 22-33.

Anonymkode: 2529a...9f3

Han sover dessverre alt for lite. Alltid gjort det. Våkner ofte på natten, noen ganger i flere timer, våkner tidlig på morgenen. Er ikke sånn at hvis han sovner kl 21 så sover han lenger enn om han sovner rundt kl 19. I sprinkelseng sovnet han mellom 19-20 (etter at vi begynte å gå ut av rommet), noen ganger sovnet han på 20 min, andre ganger på 1 time. Mens nå sovner han altså ikke før nærmere 21, kaver masse rundt og er åpen bart trøtt, men finner altså ikke roen. Sover like urolig på natten og like kort/lenge på morgenen. Er åpenbart trøtt og grinete både morgen, i barnehagen og kveld så tror ikke løsningen er å legge senere.

Vi har prøvd å pushe leggetiden litt nå siden klokka snart skal stilles, men det har ikke vært suksess.

Takk for tips!

Anonymkode: 9dcc8...c35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kjøp ekstra barnesikring til vinduet. Om han sitter i vinduet er det egentlig ikke så farlig (så lenge barnesikring er på). Det er ikke uvanlig at barn pusler litt med sitt før de sovner for kvelden.

Anonymkode: 193f9...d48

 

Petra200 skrev (16 timer siden):

Kjøp barnesikring og la han holde på. Det er bare en fase!

Takk til dere begge. Håper virkelig det bare er en fase. Han brukte jo ofte litt tid på å finne roen i sprinkelsengen også, men da var det snakk om maks 1 time. Nå har han jo hele rommet til disposisjon, i tillegg til den spennende døren som fører ut til oss 😅

Hensatt skrev (15 timer siden):

Kan ikke tvinge noen til å sove. Prøv å ha et litt mer avslappet forhold til det, så går det seg oftes til av seg selv. 

Hva med å gjøre litt husarbeid, legge sammen klær e.l utenfor rommet og se om det roer han.

For vår del så gikk aldri søvn til av seg selv. Derfor er vi ikke så avslappet til det. Selv helsesykepleieren som var hjemme hos oss da han var 5 måneder var enig i at det var voldsomt. 

Sånn det er nå får vi ikke gjort noe husarbeid fordi han kommer til døren hver minutt. Med mindre vi nå bare lar ham sitte i vinduet.

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har dessverre ingen tips, men bare sånn i tilfelle dere ikke har tenkt over det og han klatrer opp i vinduet: fjern alle eventuelle snorer til persienner/rullgardin eller lignende om dere ikke har gjort det! Fryktelig skummelt om han skulle hekte seg fast. Kan godt hende dere har tenkt på det allerede altså, men jeg vil i hvert fall minne dere (og andre) på det likevel 🥰

Anonymkode: 63b4f...7a7

Tusen takk for påminnelse. Veldig fint med sånne tips. Den var ikke fjernet i går (fordi han ikke har kommet seg opp før), men det er allerede fikset. 🥰

bolla92 skrev (9 timer siden):

Jeg ville prøvd samsoving. Det høres jo ut som at han trenger dere, og det et helt normalt at så små barn trenger hjelp for å få sove. Så går det mest sannsynlig over❤️

Samsoving har aldri funket for oss. Han sover mye uroligere med oss og vi sover enda dårligere. Som jeg skrev i HI prøvde vi en periode med madrass på gulvet, men det første til ekstremt langdryge legginer på oppimot 3 timer hvor han kastet seg rundt, herjet og slo. Han var mye roligere i sprinkelseng. Hadde samsoving funket hadde vi selvsagt gjort det.

Anonymkode: 9dcc8...c35