Alle venninnene bare flyttet.....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

For meg er det nettopp det at hjembyen er gørre kjedelig, det er helt ekstremt dyrt skulle reise derfra med mindre man ønsker seg på en chartertur hvor man kan ligge ved bassenget sammen med naboene hjemmefra... Det er lite konsertarenaer, for meg er det ikke engang årlig at interessante artister spiller i hjembyen. Alle barndomsvenner er opptatt med barn og familie, og snakker ikke om annet.

Men siden dere var nære venner, så var  du støttende og oppmuntrende til hennes valg? Du var glad på hennes vegne for at hun fikk muligheten til å oppmeve noe nytt, og du gledet deg oppriktig på hennes vegne? Og du gjorde ditt for å holde kontakten og opprettholde vennskapet?

Jeg har en veldig nær venn fra første stedet jeg bodde etter jeg flyttet fra hjembyen. Selv om jeg har flyttet videre, så har vi selvsagt daglig kontakt. For ekte vennskap blir ikke borte bare pga avstand.

Anonymkode: 48098...5f5

Vi har pleid vennskapet ja, om jeg var glad på hennes vegne at hun flyttet ? jeg ser det på som en stor sorg, hvordan skal jeg føle på slike ting da? 

Det er ikke bare henne, men andre som også flyttet, alle, unntatt ei kusine, jeg ser på meg selv som ekstremt uheldig som har mistet nær kontakt med venner jeg hadde før .

Anonymkode: 0b12c...df9

[CrazyCatLady2500]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Vi har pleid vennskapet ja, om jeg var glad på hennes vegne at hun flyttet ? jeg ser det på som en stor sorg, hvordan skal jeg føle på slike ting da? 

Det er ikke bare henne, men andre som også flyttet, alle, unntatt ei kusine, jeg ser på meg selv som ekstremt uheldig som har mistet nær kontakt med venner jeg hadde før .

Anonymkode: 0b12c...df9

Men du har jo muligheten til å danne nye vennskap? Mine beste venninner har jeg møtt i voksen alder, jeg er 45 nå. Og har møtt de etter at jeg ble 30 i hvert fall. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tenker på mye en ting for tiden, nemlig alle som plutselig flyttet, dette skjedde for lenge siden, men jeg sliter med å forstå hvorfor noen flytter vekk fra plassen de er omtrent født og oppvokst på for alltid...her har man jo som regel venner og nær familie...jeg skjønner at man plutselig kan få nne en type og flytter på en annen kant av landet , men så sitter jeg igjen med mange spørsmål, betydde ikke barndomsvenninnene noenting ? eller hva tror dere er grunner til at noen velger å flytte fra alt og alle....

Anonymkode: 0b12c...df9

Er veldig fornøyd med å bo langt fra familie, selv om det ikke er noe galt med dem. Familie blir tildelt;  liv og venner velger man. Superhyggelig å være hjemme på besøk - ordentlig kvalitetstid, men kjekt å slippe det hver måned. Barndomsvenner; fine minner, men man vokste fra hverandre. Livet skjer og man utvikler seg ulike veier.

Anonymkode: 61275...cb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har pleid vennskapet ja, om jeg var glad på hennes vegne at hun flyttet ? jeg ser det på som en stor sorg, hvordan skal jeg føle på slike ting da? 

Det er ikke bare henne, men andre som også flyttet, alle, unntatt ei kusine, jeg ser på meg selv som ekstremt uheldig som har mistet nær kontakt med venner jeg hadde før .

Anonymkode: 0b12c...df9

Du kan jo besøke, ringe, chatte, melde osv. Men det er klart, om du bare snakker om at hennes utvikling er en "sorg" for deg blir det jo ikke mye trivelig. 

Høres egentlig ut som dere ikke var så gode venner annet enn at det var beleilig å henge i mangel på andre jevnaldrende i området. 

Anonymkode: 8f6f0...372

[AnonymBruker]

CrazyCatLady2500 skrev (10 timer siden):

Men du har jo muligheten til å danne nye vennskap? Mine beste venninner har jeg møtt i voksen alder, jeg er 45 nå. Og har møtt de etter at jeg ble 30 i hvert fall. 

Ja jeg har jo det, men jeg jeg er litt sånn skeptisk til det, da er jo folk ganske så travle har nok med jobb, barn....må finne noen som er singel da, som har god tid , ikke enkelt....

Anonymkode: 0b12c...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ja jeg har jo det, men jeg jeg er litt sånn skeptisk til det, da er jo folk ganske så travle har nok med jobb, barn....må finne noen som er singel da, som har god tid , ikke enkelt....

Anonymkode: 0b12c...df9

Men der er du kanskje ved kjernen? De aller fleste av dem som ble igjen i bygda jeg vokste opp i, gikk jo for familielivet, mann og hus og barn og en av de få yrkene som var tilgjengelige (kaféen, matbutikken, sykehjemmet). Det var ikke mitt mål.

Jeg ville reise, utdanne meg, gå på konserter og teater, og ikke minst var det deilig å gå rundt i Oslo og være anonym. Alle mine venner i dag har jeg fått etter at jeg ble voksen. Og i byen er det mange single, eller folk som riktignok er i parforhold, men som likevel har interesser utover det helt nære. 

Anonymkode: 7ec20...7d1

[CrazyCatLady2500]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja jeg har jo det, men jeg jeg er litt sånn skeptisk til det, da er jo folk ganske så travle har nok med jobb, barn....må finne noen som er singel da, som har god tid , ikke enkelt....

Anonymkode: 0b12c...df9

Du må jo ikke det. Jeg er gift, venninna mi singel. Vi tilbringer mye tid sammen. 
 

Hun har flere barn. Jeg har ingen. 

Endret 17. oktober 2024 av CrazyCatLady2500

[Hateridioter]

Det hadde ikke vært aktuelt å bli boende en plass uten jobbmuligheter innen min utdannelse bare for å ta hensyn til barndomsvenner.

Jeg har kontakt med barndomsvenner selv om vi ikke bor på samme sted.

Endret 17. oktober 2024 av Hateridioter

[AnonymBruker]

Jeg og flere av barndomsvenninner flyttet men vi har beholdt kontakten og prates hver uke, av og til hver dag. 
 

Vi ville ut og oppleve verden, få bedre jobbmuligheter enn det bygda kunne by.  
 

De to venninnene som ble igjen i bygda er like bitre og forstår ikke hvorfor vi bare flyttet fra dem. De har vært og besøkt oss i Oslo, men var nedlatende over livet vårt i stygge og skumle Oslo. Vi var egoistiske som lar barna vokse opp i Oslo enn i bygda, selv om vi ofte er i bygda på besøk med barna da😅 

 

Anonymkode: 197a3...f15

[AnonymBruker]

I min barndomsgjeng sitt tilfelle flyttet vi alle ut fra hjembyen og spredte oss hovedsaklig pga økonomi. Vokst opp et svindyrt sted og få førstegangskjøpere har råd til noe der (med mindre man får god hjelp hjemmefra). Så vi er spredt i nabobyene og tettstedene rundt hjemstedet vårt, noen lenger bort enn andre, avhengig av hva vi har råd til, og sees desverre sjeldent fordi hverdagslogistikken ikke alltid tillater en biltur på 2 timer hver vei. Men sånn er det. 

Selv flyttet jeg 3 kommuner unna. Nært nok til å besøke familien min som bor på hjemstedet, og aklurat denne kommunen ble valgt for det er like langt til mannens familie i andre retningen, samtidig som det på den tiden var overkommerlige priser her (prisene har steget veldig her også...).  

Kommer aldri til å flytte til hjemstedet mitt igjen ene og alene fordi vi aldri kommer til å ville bytte ut et romlig hus med en overprisa og knøttliten leilighet. 

Anonymkode: 49021...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg og flere av barndomsvenninner flyttet men vi har beholdt kontakten og prates hver uke, av og til hver dag. 
 

Vi ville ut og oppleve verden, få bedre jobbmuligheter enn det bygda kunne by.  
 

De to venninnene som ble igjen i bygda er like bitre og forstår ikke hvorfor vi bare flyttet fra dem. De har vært og besøkt oss i Oslo, men var nedlatende over livet vårt i stygge og skumle Oslo. Vi var egoistiske som lar barna vokse opp i Oslo enn i bygda, selv om vi ofte er i bygda på besøk med barna da😅 

 

Anonymkode: 197a3...f15

Ja, de er vel litt sinte for at dere flyttet...og de har jo rett da, Oslo har ikke spesielt mye fun natur, og ikke er det trygt, de har jo rett da 🤣

Anonymkode: 0b12c...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg tenker på mye en ting for tiden, nemlig alle som plutselig flyttet, dette skjedde for lenge siden, men jeg sliter med å forstå hvorfor noen flytter vekk fra plassen de er omtrent født og oppvokst på for alltid...her har man jo som regel venner og nær familie...jeg skjønner at man plutselig kan få nne en type og flytter på en annen kant av landet , men så sitter jeg igjen med mange spørsmål, betydde ikke barndomsvenninnene noenting ? eller hva tror dere er grunner til at noen velger å flytte fra alt og alle....

Anonymkode: 0b12c...df9

Jeg sliter med å forstå at noen orker å bli boende samme sted hele livet. Eller at man tror at eneste grunn til å flytte må være en ny mann. Det fremstår ufattelig uselvstendig! 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Oppleve noe nytt? ha mer ? det kan man jo oppleve på ferier ? barndomsvenner kan jo ikke bety så mye om man vil bo 100 mil unna da.....

Anonymkode: 0b12c...df9

Barndomsvenner betyr ingenting, de fleste utvikler seg som mennesker og vokser i fra barndomsvenner uansett. 

Man får helt andre opplevelser av å studere i USA, bo et år i Brasil, jobbe noen år i utlandet etc, enn av å dra på ferie. 

Anonymkode: dd30d...c36

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, de er vel litt sinte for at dere flyttet...og de har jo rett da, Oslo har ikke spesielt mye fun natur, og ikke er det trygt, de har jo rett da 🤣

Anonymkode: 0b12c...df9

Ikke fin natur? Du vet at størstedelen av Oslo er natur? Sånn seriøst? Hvilken verden lever du i?

Og det ER trygt. Der eksen min ble slått ned var nettopp på... bygda. 

Man flytter ts fordi man vil se verden rundt seg. Jeg er født og oppvokst i Oslo, så jeg flyttet til sørlandet for å studere, og studerte også i England. Nå bor jeg igjen i Oslo, men en annen bydel enn der jeg vokste opp.

Det sagt, jeg har fremdeles hatt kontakt med bestevenninna mi jeg vokste opp sammen med. Kontakt kan man jo ha selv om bor fra hverandre? Man har jo både mobil og pc/ipad osv. Jeg har fremdeles kontakt med barndomsvenner. 

Uansett. Det handler ikke om deg, men at det er normalt å ville utforske.

[AnonymBruker]

Barndomsvenner og venner generelt kommer og går. For folk flest er studier, utviklingsmuligheter og kjæreste det viktigste i en etableringsfase. Man blir ikke på byda pga barndomsvenner. 

Anonymkode: 27f93...42f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg tenker på de som aldri kommer tilbake ....når de kanskje har foreldre og nære venner der man er oppvokst...jeg skjønner det ikke...

Anonymkode: 0b12c...df9

Jeg er veldig glad i stedet jeg har vokst opp, og veldig glad i foreldrene mine, og likevel har jeg flyttet bort og ikke kommet tilbake. 

Jeg kommer fra et lite sted, så det var helt naturlig å flytte vekk for å studere. Oppleve noe nytt, få nye impulser. 

Og så skjer livet da. Møter nye venner, får kjæreste, etter hvert jobb og stifter sin egen familie. 

Grunnene til at man ikke flytter tilbake kan jo være veldig mange. Kjæreste fra et annet sted, jobb man trives godt med, barn som trives der man er, nye venner. Man knytter seg jo også til nye steder og mennesker. Og noen ganger så bare blir det sånn. Jeg har flere ganger tenkt på å flytte tilbake. Men så trives vi godt på det nye stedet også, og så ble det ikke sånn Betyr ikke at man ikke bryr seg om venner og familie hjemme. Jeg har venner og familie mange steder nå, noen bor der vi kommer i fra og noen bor andre steder. Det er vanlig at folk spres hit og dit. Var nettopp på tur med vennegjengen fra barndommen. Nå bor ingen av oss samme sted, og vi har sjeldnere kontakt enn før. Men vi er likevel venner og glade i hverandre. 

Anonymkode: 75ec9...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja, de er vel litt sinte for at dere flyttet...og de har jo rett da, Oslo har ikke spesielt mye fun natur, og ikke er det trygt, de har jo rett da 🤣

Anonymkode: 0b12c...df9

Oslo har faktisk bedre muligheter for tur enn hjembygda mi, mye skog lett tilgjengelig med et nettverk av stier. Om vinteren milevis med fine skiløyper. Nordmarka, Lillomarka, Østmarka er fine nærområder. 

Hjemme i bygda kan du gå i ville skogen, for stiene gror igjen, det bor ikke nok folk der til at vegetasjonen holder seg unna. 

Og farlig? Jeg er hvertfall ikke redd for å bo her. Hadde slitt med å bo alene i enebolig på bygda da…

Anonymkode: 7ec20...7d1

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fordi jeg fikk jobb på en annen kant av landet. I byen der jeg vokste opp var det mange med samme utdannelse som meg, og dermed stor kamp om jobbene. Og siden jeg ikke hadde så mange kontakter i bransjen fikk jeg stort sett bare korte vikariater etter læretida. Så da jeg fikk tilbud om fast, full stilling et annet sted var valget enkelt. Så traff jeg han jeg er gift med, og dermed ble jeg boende her.

De fleste barndomsvennene mistet jeg kontakten med allerede på videregående, siden jeg valgte utradisjonelt og dermed gikk på en annen skole enn dem. Jeg vet ikke om de så ned på meg siden jeg valgte yrkesfag eller om de var misunnelige fordi jeg klarte meg uten studielån og hadde bil og leilighet mens de fremdeles var under utdanning. Jeg vet at i hvert fall ei venninne ikke likte valgene mine, men hun var (og er) litt fin på det og ser ned på alle som ikke har høyere utdanning.

Foreldrene mine bor fremdeles i hjembyen min, så jeg er der noen ganger i året. Har prøvd å ta kontakt med venner som fremdeles bor der, men de virker lite interesserte i å møtes.

Og jeg kommer nok aldri til å flytte tilbake. Jeg vurderte det da mannen og jeg var inne i en litt vanskelig periode for noen år siden, men kom etter hvert fram til at jeg ikke vil tilbake. Mannen ønsker heller ikke å flytte dit, selv om firmaet han jobber i har avdeling der og han hadde fått jobb på dagen. Boligprisene i hjembyen min har også steget til himmels, så selv om vi solgte huset her vi bor nå (totalrenovert eldre enebolig, tomt med strandlinje), hadde vi knapt nok hatt råd til en toroms blokkleilighet.

Anonymkode: 50848...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi har pleid vennskapet ja, om jeg var glad på hennes vegne at hun flyttet ? jeg ser det på som en stor sorg, hvordan skal jeg føle på slike ting da? 

Det er ikke bare henne, men andre som også flyttet, alle, unntatt ei kusine, jeg ser på meg selv som ekstremt uheldig som har mistet nær kontakt med venner jeg hadde før .

Anonymkode: 0b12c...df9

Fordi vennskap handler om å støtte hverandre, og være glad på hverandres vegner. 
I ett ekte vennskap, så støtter man dem og er glad på deres vegne, selv om man også synes det er kjipt for ens egen del. 
Jeg har flere ganger syntes venners valg har vært trist for min egen del, men jeg unner dem alt godt, og er selvsagt glad for deres del, og klarer også oppriktig glede meg sammen med de. 

En venn som ikke klarte være glad for min del når jeg fikk jobb/studieplass/kjæreste i en annen by, det er ikke en ekte venn.
Det er en person som da prøver holde meg tilbake, for egen egoistisk vinning, og en person jeg mest sannsynlig ikke ville etterstrebet holde kontakten med. 
Det er helt greit å synes det er trist at venner flytter, men om man bryr seg så klarer man også glede seg for dem. 

Anonymkode: 48098...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, de er vel litt sinte for at dere flyttet...og de har jo rett da, Oslo har ikke spesielt mye fun natur, og ikke er det trygt, de har jo rett da 🤣

Anonymkode: 0b12c...df9

Jeg kjenner at jeg blir litt irritert over svarene dine, TS. Nei, verken de eller du har rett til åbli sinte fordi noen flytter. At Oslo ikke har mye og fin natur, er feil - det er kanskje ikke bare den naturen du foretrekker. At Oslo er en utrygg storby, er også feil - les statistikk. 

Poenget mitt er at TS setter sitt perspektiv, sine antagelser, sine verdier osv. i sentrum, og gjør dette til målestokk for andres (livs)valg. Det er en snever og dogmatisk måte å se verden på.

Anonymkode: 3a2c4...d3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg sliter med å forstå at noen orker å bli boende samme sted hele livet. Eller at man tror at eneste grunn til å flytte må være en ny mann. Det fremstår ufattelig uselvstendig! 

Barndomsvenner betyr ingenting, de fleste utvikler seg som mennesker og vokser i fra barndomsvenner uansett. 

Man får helt andre opplevelser av å studere i USA, bo et år i Brasil, jobbe noen år i utlandet etc, enn av å dra på ferie. 

Anonymkode: dd30d...c36

Betyr barndomsvenner ikke noe ??? det hørtes iskaldt ut å tenke sånn.

Anonymkode: 0b12c...df9