Helene Skrevet 16. oktober 2024 #1 Skrevet 16. oktober 2024 Jeg har vært på hyttetur med en nær venninne. Det var en skikkelig fin helg. Men, vi diskuterte litt fortid. Jeg føler at hun ikke ser meg. Hun bagatelliserer de tøffe tak jeg har vært gjennom. Skal jeg være ærlig og si at dette såret meg? Hva kan du si til en nær venninne.
Gjest LoneZone Skrevet 16. oktober 2024 #2 Skrevet 16. oktober 2024 Litt lite informasjon men det er ikke lett for noen å forstå noe det ikke har blitt satt ord på. Hvis det ble en diskusjon og dere er nære tenker hun sikkert på det og ville blitt lettet om du tok kontakt for å gjøre deg forstått, vil jeg tro. Sender deg en klem. Skjønner godt at er kjipt å ikke føle seg forstått.
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2024 #3 Skrevet 16. oktober 2024 Om det var en fin helg hadde jeg latt det være. Det finnes ulike personligheter her i verden. Å dyrker dorger i fortiden funker ikke for alle. Anonymkode: 6a0a8...727 1 3
Hannabanna Skrevet 16. oktober 2024 #4 Skrevet 16. oktober 2024 I min nærmeste vennegjeng har vi høy takhøyde for hva vi kan si, dette fører også til at vi ikke baksnakker hverandre, noe jeg synes er så befriende. Men hadde ikke falt med inn å bagatellisere noen av deres problemer eller dårlige minner. Vi kan råde hverandre til å reagere anderledes men det går grensen.
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2024 #5 Skrevet 16. oktober 2024 Men hvorfor skal man bruke en hyttetur til å snakke i det uendelige om traumer og tragedier fra fortiden? Det finnes psykologer til sånn. Anonymkode: 0de91...4db 5
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2024 #6 Skrevet 16. oktober 2024 Det er tid, sted og riktig person for alt. Mulig hun virket bagatelliserende fordi hun ikke hadde lyst eller orket å snakke om så tunge opplevelser. Jeg er ikke glad i at venninner begynner å snakke om tunge tema hvis vi drikker vin og skal kose oss. Ta det edru på dagtid, ikke når vi begge er brisne Anonymkode: 4b3d9...1fd
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2024 #7 Skrevet 16. oktober 2024 Ikke bruk vennene dine som psykologer. Anonymkode: 8fd85...f39 7 1
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2024 #8 Skrevet 16. oktober 2024 Helene skrev (40 minutter siden): Jeg har vært på hyttetur med en nær venninne. Det var en skikkelig fin helg. Men, vi diskuterte litt fortid. Jeg føler at hun ikke ser meg. Hun bagatelliserer de tøffe tak jeg har vært gjennom. Skal jeg være ærlig og si at dette såret meg? Hva kan du si til en nær venninne. Ok. Du og din venninne har vært på hyttetur. Du valgte (etter hennes samtykke, må man anta, for å dele traumer uten samtykke er aldri ok) å dele ting fra en fortid du, personlig, anser som traumatisk, dysfunksjonell etc. Jeg antar du ikke vet din venninnes fulle fortid, så det er godt mulig hun selv har en fortid som langt overgår din, og anser den som uproblematisk. Det er steg en - opplevelser er personlige. Det som er ok for en er ikke ok for en annen. Din opplevelse er ikke en fasit for noen andre enn deg. Du later til å ikke ha tatt deg bryet med å «se» din venninne nok til å komme opp med dette åpenbare alternativet. Uansett: du velger å se din venninnes respons som negativ. Du velger å si til deg selv «min venninne er bagateliserende. Hun velger å ikke se meg.» Du later heller ikke til å reflektere over at du her egentlig ikke sier verken mer eller mindre enn «jeg ser på min venninne som et ufint menneske». Hva tenker du en person gjør når de blir informert av det de antok var en venn om at personen velger å tenke stygt om dem, ts? Jeg tenker nemlig at det eneste naturlige er å si «takk for at du er åpen om at du egentlig ikke liker meg.» og så forlate relasjonen. Man er ikke venner med folk som velger å tenke stygge ting om en. Punktum. Så ta en revisjon av egen adferd, ts. Og oppfør deg bedre. Det er aldri ok å velge å tenke dårlig om andre. Ha det som grunnregel i livet. Og ha også som grunnregel at du kun snakker og tenker på dine egne problemer som en absolutt øvre grense en ti minutters tid en gang i måneden. Ingen liker selvsentrerte mennesker. Anonymkode: 7ecbf...d85
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2024 #9 Skrevet 16. oktober 2024 Det var sikkert kjipt og bagatelliserer, men det er neppe vondt ment. Mest sannsynlig ubetenksomhet. Vil du gjøre noe større greie ut av dette? Velg forsiktig Anonymkode: 0ca5c...ac7
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2024 #10 Skrevet 16. oktober 2024 Hvis hun er av den optimistiske type, som ser lyst på livet, så kan det hende hennes form for trøst kan oppfattes som bagatellisering. I mange tilfeller så kan det å minimere et problem være en slags trøst. Et forsøk på å se det positive i ting. Men dette kan selvsagt oppleves som utrolig provoserende, spesielt hvis hun selv har en hang til å øse sine problemer over på andre og selv dramatiserer sin egen historie. Jeg glemmer ikke engang jeg delte rom med to damer under et sykehusopphold. Hun ene hadde en alvorlig hjertelidelse (selv om det ikke var det hun var innlagt for), såpass ille at hun faktisk fikk et illebefinnende og måtte få adrenalinsprøyte og hjertekompresjon mens vi var på rommet og overvar hele den dramatisk seansen. Denne damen klaget lite og var generelt mild, snill og optimistisk. Så hadde du hun andre sytekjerringa som laget et helvete for sykepleierne og klaget på alt. Hun krevde å være sentrum for alt hele tiden fordi hun hadde det så mye verre enn alle andre. Mot slutten av oppholdet fikk hun en veldig positiv beskjed ang. det hun var innlagt for (det var en kosmetisk greie ang. bryster). Etter det var hun positiviteten selv og øste ut av seg tips og råd for å holde humøret opp slik som henne. Kom med pep-talk til hun som nettopp hadde opplevd et uventet hjertestopp i vårt påsyn. Hadde lyst å be henne holde kjeften sin. Du kan si hun bagatelliserte alle andres problemer bortsett fra sine egne. Voldsomt provoserende. Anonymkode: 72bb6...908
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2024 #11 Skrevet 16. oktober 2024 Ikke si noe. Snakk heller med psykolog om sånne ting Anonymkode: aec08...9ca
Helene Skrevet 17. oktober 2024 Forfatter #12 Skrevet 17. oktober 2024 AnonymBruker skrev (16 timer siden): Ok. Du og din venninne har vært på hyttetur. Du valgte (etter hennes samtykke, må man anta, for å dele traumer uten samtykke er aldri ok) å dele ting fra en fortid du, personlig, anser som traumatisk, dysfunksjonell etc. Jeg antar du ikke vet din venninnes fulle fortid, så det er godt mulig hun selv har en fortid som langt overgår din, og anser den som uproblematisk. Det er steg en - opplevelser er personlige. Det som er ok for en er ikke ok for en annen. Din opplevelse er ikke en fasit for noen andre enn deg. Du later til å ikke ha tatt deg bryet med å «se» din venninne nok til å komme opp med dette åpenbare alternativet. Uansett: du velger å se din venninnes respons som negativ. Du velger å si til deg selv «min venninne er bagateliserende. Hun velger å ikke se meg.» Du later heller ikke til å reflektere over at du her egentlig ikke sier verken mer eller mindre enn «jeg ser på min venninne som et ufint menneske». Hva tenker du en person gjør når de blir informert av det de antok var en venn om at personen velger å tenke stygt om dem, ts? Jeg tenker nemlig at det eneste naturlige er å si «takk for at du er åpen om at du egentlig ikke liker meg.» og så forlate relasjonen. Man er ikke venner med folk som velger å tenke stygge ting om en. Punktum. Så ta en revisjon av egen adferd, ts. Og oppfør deg bedre. Det er aldri ok å velge å tenke dårlig om andre. Ha det som grunnregel i livet. Og ha også som grunnregel at du kun snakker og tenker på dine egne problemer som en absolutt øvre grense en ti minutters tid en gang i måneden. Ingen liker selvsentrerte mennesker. Anonymkode: 7ecbf...d85 Jeg kjenner hele fortiden til min venninne. Antar ingenting. Hun har hatt tøffe tak i unge dager. Jeg ser dette og forstår henne i dag. Spørsmålet er i dag, jeg mangler forståelse fra henne. Hun bagatelliserer alt ang min fortid. Denne personen kjenner også min fortid. Venninner siden alder av 7 år. Men jeg lurer på hva jeg kan dele. Vi har forskjellige veger som voksne.
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2024 #13 Skrevet 17. oktober 2024 AnonymBruker skrev (16 timer siden): Ikke bruk vennene dine som psykologer. Anonymkode: 8fd85...f39 Dette er jeg ikke enig i. Venner er til for å støtte hverandre gjennom både gode og onde dager. Vennskap skal tåle sånt. En gang er det den ene som sliter, neste gang kan det være den som trøstet som selv trenger støtte. Men, en skal selvsagt ikke gå rundt og gnåle om problemer hele tiden. Det er viktig også å ha det morsomt og positivt sammen, og ikke fokusere kun på negativitet. Da går alle trøtt, og det blir tungt bare å snakke om det som er trist. Hvis jeg var TS, ville jeg latt det ligge. Men om det skjer igjen, ville jeg tatt det opp da. Anonymkode: 4dd00...5f9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå