Tenk dere GODT om før dere får barn...det kan endre forholdet fullstendig.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er vel en av grunnene jeg aldri skal ha barn, sett det så alt for mange ganger at forhold blir dårligere etter barn. Og det er vel mer regelen enn unntaket at sexlivet også blir dårligere 

Anonymkode: 1372f...47c

Jeg er ganske sikker på at dette hadde skjedd med de fleste dette skjer med uten barna også. Det er jo ikke sånn at samtlige som ikke har barn lever harmoniske liv uten krangling og brudd.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mange tar for lett på det, umulig å se for seg hvordan livet blir etterpå. Noen får totalt sjokk, et barn krever tid...OG penger...sexlivet kan også bli totalt endret og fraværende for noen. Utrolig mange forhold går i oppløsning få år etterpå.

Anonymkode: f7a15...ca3

Mange forhold går i oppløsing uten barn også.

Jeg må si at livet ble ganske likt som jeg hadde forestilt meg.

Sexlivet har endret seg, men det tror jeg er mer fordi vi blir eldre. Til tider har det vært bra, noen ganger bedre enn før vi fikk barn og til tider litt dårligere.

Fritid er det blitt mindre av, men det er høyere kvalitet på den i forhold til før barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

😆🤣😂 troll 👻

Anonymkode: 09695...76e

Jøss, er livet mitt såpass trist at jeg blir anklaget for å være et troll? 😂 Ja, jeg er enig om at det ikke er sånn jeg ønsket å ha det. Men sånn ble det, når jeg ikke ønsker at barnet skal vokse opp i to hjem. 

Anonymkode: 5dd5f...6b7

[AnonymBruker]

Dette er hovedgrunnen til at jeg mener at man burde gifte seg før man får barn. Når du først har fått et barn med en mann, så må du i praksis forholde deg til den mannen de neste 20 årene (eller lenger) uansett. Men det fungerte kanskje bedre den gangen ekteskapet faktisk var forpliktende?

Når jeg tenker tilbake så ble jeg egentlig ikke ordentlig voksen før jeg fikk barn. For en ting er å ta ansvar for seg selv, men det å ta ansvar for et barn er et nytt nivå opp. 

Anonymkode: a32e2...57b

[AnonymBruker]

Brunello skrev (16 timer siden):

Jeg er ganske sikker på at dette hadde skjedd med de fleste dette skjer med uten barna også. Det er jo ikke sånn at samtlige som ikke har barn lever harmoniske liv uten krangling og brudd.

Tja. Det å få barn setter forholdet under veldig sterkt press. Og det tar år før det vil bli god tid til hverandre, sex og pleie forholdet. Og når jeg ser småbarnsforeldre, så ser de ofte mer ut som kollegaer enn kjærester. Utallige tråder om det her også, kvinner som klager på at de har gått i familien A/S fella. Nei da velger jeg heller lyte livet 

Anonymkode: 1372f...47c

[AnonymBruker]

Brunello skrev (16 timer siden):

Jeg er ganske sikker på at dette hadde skjedd med de fleste dette skjer med uten barna også. Det er jo ikke sånn at samtlige som ikke har barn lever harmoniske liv uten krangling og brudd.

Hos oss har det vært så og si komplett harmonisk hele forholdet. Slik var ikke det forrige med barn 100% for å si det slik. Sier ikke at det alltid er slik, men i min vennskapskrets ser jeg at det er en trend til at det er slik.

Anonymkode: e2553...7cd

[jane78]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2024 den 10.24):

Mange tar for lett på det, umulig å se for seg hvordan livet blir etterpå. Noen får totalt sjokk, et barn krever tid...OG penger...sexlivet kan også bli totalt endret og fraværende for noen. Utrolig mange forhold går i oppløsning få år etterpå.

Anonymkode: f7a15...ca3

"Tenk dere godt om før dere velger å ikke få barn. Mange forhold blir styrket etter at barn kommer inn i bildet, og mange par opplever en dypere kjærlighet. Selv om det krever tid og penger, gir et barn også mening, glede og en ny dimensjon til livet. Sexlivet kan for noen bli enda mer verdsatt når de finner balansen. Mange forhold overlever utfordringene, og det er fullt mulig å tilpasse seg et liv med barn uten at forholdet går i oppløsning. Livet etter barn kan være fantastisk, og det er ikke alltid så skremmende som det kan virke på forhånd."

Det handler litt om perspektiv. Man har forskjellige erfaringer 

 

[katties]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2024 den 10.36):

Det undrer meg at kvinner som bor med partnere som er inkompetente på husarbeid og planlegging, har gaming som altoverskyggende hjemmeaktivitet og tenker at overtidsarbeid er deres bidrag til husholdningen, synes det er en god ide å få barn som de har ønsket seg hele livet og tror en nybakt far vil endre seg over natten.

Slike som mener far må hjelpe til litt i stedet for å være far med alt det det innebærer. 

Disse bør tenke seg grundig om. 

Anonymkode: 1e2db...60f

Min var sååå klar for å få barn, og ønsket seg det veldig. Skulle gå trilleturer, leke ute i snøen, lære barnet å bygge, og vi skulle dele på tingene man må gjøre osv. Jeg tenkte jo at det virket som han ville dette her veldig, og var klar. Gamingen mente han også han kunne gjøre på kvelden, etter at barnet var lagt.

Selv hadde jeg en ganske vanskelig barndom, i fattigdom, med foreldre som leverte meg på SFO kl 6 og hentet kl 17 (eller jeg var hjemme alene frem til da). Jeg måtte lage middagene våre fra jeg var ca 8 år gammel, gjøre lekser alene, og i tillegg hadde moren min et problem med både tålmodighet, toleranse for folk (hun liker ikke de fleste mennesker), mente det var greit å slå barn og mye annet. Så jeg hadde VIRKELIG tenkt over hvordan jeg ville være som forelder. I tillegg lærte jeg mye om det mens jeg var gravid... mens mannen mente han allerede kunne mye fordi han passet lillebroren sin. 

Mannen var flink i starten, men barnet sov dårlig - kanskje 4 timer per døgn, over lang tid. Da ble det for vanskelig for han å hjelpe meg, og han droppa både matlaging, vasking av klær, sterilisering av flasker, og ALT av rydding mente han vi kunne glemme (i alle fall han).

Å snakke med babyen var noe han ikke gjorde i det hele tatt fordi det var "rart". Jeg lærte babyen et fremmedspråk jeg snakker... og det tok til barnet var ca 2 år gammelt før det kunne noe særlig norsk fordi faren snakket ikke til det. Det ble ingen trilleturer med babyen, for babyen hatet vogn, da ble mannen demotivert. Det ble ingen leking i snøen... for babyen/barnet gjorde visst ikke så mye, og faren syntes ikke det var morsomt å bygge snømann alene. Det var ikke morsomt å gå ut med barnet på sommeren, for faren var plutselig ikke interessert i å gå ut, spesielt når det var mye sol, for han gadd ikke smøre barnet med solkrem, for det var kliss (nei, jeg hadde funnet omtrent den minst klissete solkremen som er å få tak i). Hobbyen til barnet og til faren var ulike, så da var det ikke interessant for han å bade, male, tegne, være ute, samle blomster, osv. Senere var det heller ikke interessant å lage mat til barnet - for selv det å koke egg eller lage havregrøt var noe faren påsto at var for vanskelig for han. Og så var det alt klinet fra maten da...! Å vaske potte gadd han heller ikke - det var noen andre enn han som kunne lære barnet å ikke bæsje i bleia. 

Jeg selv var tynn, godt trent, brukte en del tid på hår, negler, sminke, klær osv, men jeg var villig til å gi opp alt dette, pluss hobbyer for å lære meg hva barnet trengte. Plutselig hadde faren "glemt" at gaming var noe han skulle gjøre på kvelden, i fritida. I stedet satt han med det ved hver anledning han fikk, sleit seg ut, og var en gretten, trøtt dust testen av tida. 

Jeg visste IKKE at jeg og han burde ha satt oss ned og skrevet en kontrakt for hva hvem av oss skulle gjøre, før vi fikk barn, for han var en ansvarlig og ærlig fyr jeg kunne stole på... trodde jeg, da jeg hadde vært sammen med han i over 10 år. Sånn kan det gå. 

... og nei, vi har ikke gått fra hverandre, men i veldig lang tid måtte jeg jobbe med å dra han etter meg for at han skulle klare å være en OK far (han er grei nå). Hadde jeg valgt å få barn med han hvis jeg visste dette på forhånd? Antakeligvis ikke - definitivt ikke uten en kontrakt om fordeling av ansvar.

Endret 21. oktober 2024 av katties

[AnonymBruker]

Min mann bør være sjeleglad for barna. Uten dem, så hadde jeg forlatt ham for lenge siden. 

Anonymkode: d1e35...187

[AnonymBruker]

Nesten glad for at jeg fikk barn med største drittsekken jeg noen gang har kjent, for da fikk jeg se den virkelige han. Så slapp jeg å bruke flere år av livet mitt på å være med en stor idiot.

Før barn=verdens snilleste, hjelpsomme og fornuftige.

Etter barn=nektet fra dag en å opp om natta-begynte å drikke med en gang forholdet fikk en utfording-drakk bort hele pappapermisjonen-kom hjem med politibiler og utagerte mot meg. Viste interesse for barnet sitt maks 5 minutter om dagen.

Så flyttet jeg og barnet=politiaksjoner for å få han ut og bort fra oss, knuste bilen og leiligheten min, enda flere politiakjsoner med våpen og skjold, trusler, pyskisk vold, terror, rettsaker, avhør, voldsalarmer, konfliktråd, tyveri, innbrudd og så videre.

7 år senere=fortsatt en stor idiot og ny anmeldelse nylig levert. Men takk gud for at jeg ikke var sammen med denne «mannen» i disse 7 årene før vi nå hadde fått barn. Fint å finne ut sannheten i god tid tenker jeg  

Anonymkode: 5c2bf...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min mann bør være sjeleglad for barna. Uten dem, så hadde jeg forlatt ham for lenge siden. 

Anonymkode: d1e35...187

Du burde forlate han hvis du tenker det ❤️

 

For meg var det enklere å forlate samboeren når vi fikk barn. Da gjorde jeg det for barnet sin del.

Anonymkode: 5c2bf...53e

[AnonymBruker]

Få barn tidlig, før en har utviklet for mange særegenheter og rutiner. Da smetter både en og to babyer fint inn.

Vi var i starten og midten av 20 årene, og selv med kolikkbarn, trass, utdanning og karriereløp, klarte vi fint å beholde sexlyst og fjas. Selv nå etter 15 år. Hadde ikke økonomi eller mulighet til å bedrive utroskap eller flytting da heller.

Anonymkode: a15fa...984

[Gaia]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2024 den 10.24):

Mange tar for lett på det, umulig å se for seg hvordan livet blir etterpå. Noen får totalt sjokk, et barn krever tid...OG penger...sexlivet kan også bli totalt endret og fraværende for noen. Utrolig mange forhold går i oppløsning få år etterpå.

Anonymkode: f7a15...ca3

Wow. FOR en innsikt,. Dette visste vi virkelig ikke fra før. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig endres livet når man får barn. Det endres mye. Men folk må forstå at å få barn er mer enn babylykke. Det er søvnløse netter, press på økonomien, mindre tid for hverandre, minimalt med egentid osv. Folk må være litt realistiske, rett å slett.

Anonymkode: 9a5c9...b33

[Gaia]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Selvfølgelig endres livet når man får barn. Det endres mye. Men folk må forstå at å få barn er mer enn babylykke. Det er søvnløse netter, press på økonomien, mindre tid for hverandre, minimalt med egentid osv. Folk må være litt realistiske, rett å slett.

Anonymkode: 9a5c9...b33

Jepp. De aller fleste er temmelig realitetsorienterte og har både venner og kolleger som får barn i hytt og gevær. Burde ikke være rakettforskning at det kan være noe man må jobbe med i parforholdet. Å få barn er arbeidsomt. Det håper jeg virkelig at folk flest vet, og ikke trenger å lese i en tråd på KG. 

Endret 21. oktober 2024 av Lovise78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2024 den 11.06):

Ja, det å få et barn kan være en såpass ekstrem påkjenning at man ser sider av hverandre man aldri har sett før. Vi har nok begge endret oss, og jeg har blitt så skuffa over mannen min etter barnet har blitt født at jeg ikke vet lenger om det kan reddes. Jeg sliter meg ut med hus, barn og jobb og prøver å forbedre forholdet så godt jeg kan, mens han ser på TV hver eneste kveld og klager på hvor kjedelig jeg er. Trodde han ville ta ansvar for barnet han ønsket seg, men det han helst vil ha er familieliv innimellom med en dame som bidrar 50/50 økonomisk, men tar alt annet arbeid hjemme samtidig som hun bobler over av sexlyst, initiativ og lekne smil. Det er vondt å vite at man valgte feil barnefar.

Anonymkode: 5dd5f...6b7

Dette er såpass vanlig å lese at jeg hadde lyst til å svare deg eksplisitt.

Ingen foreldre (og langt mindre barn) fortjener en forelder som er en slabbedask. Og noen ganger er det ikke håp.

Men jeg går ut ifra at du så noe potensiale i fyren siden du valgte å få barn med ham? Han må ha noe ved seg som er/var bra?

Å «spille hverandre bra» er krevende, selv når livet er fullt av solskinn og det kiler i magen. Når man er sliten og lei og sint så er det definitivt vanskelig. Hvis du vil at dette skal snu seg heller enn å gi opp så vil jeg be deg om å tenke på når han opplevde mestring og anerkjennelse (annet enn på jobb). Er det rom for ham til å være en trygg mann som bidrar med sitt inn til fellesskapet, eller er det bare en (helt rettmessig høres det ut til) sint og sur kone som maser om at han skal akseptere henne som arbeidsleder?

Dette er vondt og vanskelig og kleint og det føles veldig godt å resignere med at den andre er et dårlig parti og bryte opp.

Anonymkode: d0a06...8dc

[AnonymBruker]

Jeg vil heller si: tenk deg godt om angående om den du er sammen med er den rette å få barn med før du vurderer å få barn.

Ja barn forandrer livet fullstendig. Ikke alle takler det. Så det er viktig at personen forstår det og er innstilt på et helt annerledes liv, mer jobb, dårligere økonomi, lite søvn, lite/null tid til egene interesser. Det å oppleve å bli foreldre er en berikelse på alle måter mener jeg, og verdt alt man må ofre, det gir rett og slett hele livet en ny dimensjon. Og man lærer virkelig hva ubetinget kjærlighet er❤️ Men ja det er tøft. Og det er ikke alle som takler det dessverre. Men om man ønsker barn så skal man ikke ofre det å få barn fordi det kan endre forholdet. Det er ingen tvil om at det endrer forholdet. Men å få barn gir mer enn noe kjæresteforhold noen gang kan gi.

Anonymkode: 72265...fa9

[ValarMorghulis]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2024 den 10.41):

Noen tror jo at forholder skal bli BEDRE etter å ha fått barn...det er jo sjokkerende.

Jeg er 35år nå, valgt å avstå. Er skremt nok av alt jeg har sett hos min venninner og livet generelt.

TS.

Anonymkode: f7a15...ca3

Vårt forhold ble faktisk enda bedre etter barn. Var bra før, men blir bare bedre og bedre. Har 2 barn, en baby og en 2,5-åring som er midt i den jævligste trassperioden hittil og tester grenser til den grad at jeg har lyst å eksplodere minst 10 ganger hver dag.
Men vi samarbeider godt, prioriterer tid sammen når vi har mulighet, fordeler oss greit på natta slik at begge får sove nok, og er rause med hverandre. Begge bidrar med husarbeid, vi har jevnlig sex, og er mye sammen som familie. Snakker om problemer før de får utvikle seg til konflikter, og roper eller kjefter aldri på hverandre. Står sammen om oppdragelse. 

Tror det aller viktigste er at man får barn med rett person 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2024 den 10.24):

Mange tar for lett på det, umulig å se for seg hvordan livet blir etterpå. Noen får totalt sjokk, et barn krever tid...OG penger...sexlivet kan også bli totalt endret og fraværende for noen. Utrolig mange forhold går i oppløsning få år etterpå.

Anonymkode: f7a15...ca3

 Barn er bedre enn menn 

Anonymkode: 96f0a...593

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2024 den 14.43):

Det er vel en av grunnene jeg aldri skal ha barn, sett det så alt for mange ganger at forhold blir dårligere etter barn. Og det er vel mer regelen enn unntaket at sexlivet også blir dårligere 

Anonymkode: 1372f...47c

Ego ego

Anonymkode: 96f0a...593