Tenk dere GODT om før dere får barn...det kan endre forholdet fullstendig.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig endrer man seg. Problemet er at ikke alle klarer å endre seg sammen, som i unison. Særlig de første årene har en tendens til å sette forholdet på prøve, men klarer man å likevel finne en balanse i den perioden, så er det ikke utenkelig at forholdet kommer sterkere ut. De første årene med barn er unntakstilstand for mange, og det er det ikke alltid alle er forberedte på, og en balanse kan bli vanskelig. 

Jeg kjenner ingen som har fått barn fordi de trodde forholdet skulle bli bedre. For de fleste er det ikke det barn handler om, det synes jeg er sløvt å tro. Når man velger å få barn, velger man livsendring og selvendring. Dette er de fleste mennesker klar over. 

Anonymkode: d1c15...652

[PhilosopherSe7en]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det gjorde jeg såklart. Men jeg sluttet ikke med husarbeid og matlaging, dro ikke ut med kompiser til langt ut på natt, lot ikke være å ta vare på babyen, var ikke utro, osv. Det gjorde mannen.

Anonymkode: 271e0...639

Og alt dette bare fordi dere fikk barn? Du tror ikke at han hadde valgt å gjøre disse tingene uansett?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, det å få et barn kan være en såpass ekstrem påkjenning at man ser sider av hverandre man aldri har sett før. Vi har nok begge endret oss, og jeg har blitt så skuffa over mannen min etter barnet har blitt født at jeg ikke vet lenger om det kan reddes. Jeg sliter meg ut med hus, barn og jobb og prøver å forbedre forholdet så godt jeg kan, mens han ser på TV hver eneste kveld og klager på hvor kjedelig jeg er. Trodde han ville ta ansvar for barnet han ønsket seg, men det han helst vil ha er familieliv innimellom med en dame som bidrar 50/50 økonomisk, men tar alt annet arbeid hjemme samtidig som hun bobler over av sexlyst, initiativ og lekne smil. Det er vondt å vite at man valgte feil barnefar.

Anonymkode: 5dd5f...6b7

Kanskje du gjør for mye ut av ting også? 

Anonymkode: f7a15...ca3

[AnonymBruker]

PhilosopherSe7en skrev (4 minutter siden):

Og alt dette bare fordi dere fikk barn? Du tror ikke at han hadde valgt å gjøre disse tingene uansett?

Enhver kvinne tror at man skal tilsynelatende leve et litt normalt familieliv når man får barn da…. 

Anonymkode: f9749...430

[AnonymBruker]

PhilosopherSe7en skrev (2 minutter siden):

Og alt dette bare fordi dere fikk barn? Du tror ikke at han hadde valgt å gjøre disse tingene uansett?

Aner ikke, det kan godt hende. Trodde jeg kjente ham godt etter seks år sammen før vi fikk barn, men åpenbart ikke. Det skjedde uansett over natta da babyen kom, så vanskelig å ikke tenke at det hadde en sammenheng. 

Anonymkode: 271e0...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Mange tar for lett på det, umulig å se for seg hvordan livet blir etterpå. Noen får totalt sjokk, et barn krever tid...OG penger...sexlivet kan også bli totalt endret og fraværende for noen. Utrolig mange forhold går i oppløsning få år etterpå.

Anonymkode: f7a15...ca3

Om man blir sjokkert over at livet forandrer seg ved å få barn, så er man særdeles korttenkt.

Ingen burde bli overrasket over dette.

Anonymkode: fdd9b...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje du gjør for mye ut av ting også? 

Anonymkode: f7a15...ca3

I starten gjorde jeg nok det. Nå er det fort en måned mellom hver gang badet vaskes (toalettet han bruker gikk nesten et år uten vask, og da var det jeg som gjorde det), det går 3-4 måneder mellom hver gulvvask. Jeg holder hodet over vannet med robotstøvsuger i hovedetasjen, rent kjøkken, klesvasken ajour og hjemmelaget mat til barnet, det er minimum for min del.

Anonymkode: 5dd5f...6b7

[Bippeti]

Null problem at forholdet røyk, det kunne skjedd uansett. Men jeg er veldig glad for å ha fått et supert barn jeg er veldig glad i.

[AnonymBruker]

Bippeti skrev (Akkurat nå):

Null problem at forholdet røyk, det kunne skjedd uansett. Men jeg er veldig glad for å ha fått et supert barn jeg er veldig glad i.

Samarbeider du godt med far da? Er jo endel kvinner som saboterer samvær. Bygger opp hat mot far uriktig.

Anonymkode: f7a15...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I starten gjorde jeg nok det. Nå er det fort en måned mellom hver gang badet vaskes (toalettet han bruker gikk nesten et år uten vask, og da var det jeg som gjorde det), det går 3-4 måneder mellom hver gulvvask. Jeg holder hodet over vannet med robotstøvsuger i hovedetasjen, rent kjøkken, klesvasken ajour og hjemmelaget mat til barnet, det er minimum for min del.

Anonymkode: 5dd5f...6b7

😆🤣😂 troll 👻

Anonymkode: 09695...76e

[Bippeti]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samarbeider du godt med far da? Er jo endel kvinner som saboterer samvær. Bygger opp hat mot far uriktig.

Anonymkode: f7a15...ca3

Hæ? Hvorfor skal jeg få det spørsmålet?

Men ja. Godt samarbeid. Bedre enn da vi bodde sammen.

Tror nå uansett både fedre og mødre kan ødelegge for hverandre, altså. Det er ikke bare ett kjønn som er skyld i alle konflikter. Heldigvis angår ikke det meg for jeg er kun ansvarlig for eget liv. 

[AnonymBruker]

At det skulle være som en evigvarende satstime hva kommer til fysisk anstrengelse, det så jeg ikke for meg. Jeg hviler om natten og på jobb, ellers er jeg i fysisk aktivitet. Dette skulle jeg likt å vite på forhånd. Det er griseslitsomt med to aktive gutter

Anonymkode: 1867e...545

[AnonymBruker]

Det er vel en av grunnene jeg aldri skal ha barn, sett det så alt for mange ganger at forhold blir dårligere etter barn. Og det er vel mer regelen enn unntaket at sexlivet også blir dårligere 

Anonymkode: 1372f...47c

[AnonymBruker]

Glad for ungen, digg å bli kvitt barnefar🤷🏻‍♀️👀

Det forholdet og ungen fikk meg til å vokse noe enormt og vil egentlig ikke være foruten det som skjedde da det har formet meg på så mange gode måter som menneske.

Møtte så kjæresten og alt bare klikket på plass.

Hadde jeg møtt kjæresten for 15 år siden hadde det nok aldri blitt oss da vi er veldig forskjellige mennesker i dag enn vi var sa med alle erfaringene vi har hatt: på godt og vondt.

Anonymkode: def42...160

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Glad for ungen, digg å bli kvitt barnefar🤷🏻‍♀️👀

Det forholdet og ungen fikk meg til å vokse noe enormt og vil egentlig ikke være foruten det som skjedde da det har formet meg på så mange gode måter som menneske.

Møtte så kjæresten og alt bare klikket på plass.

Hadde jeg møtt kjæresten for 15 år siden hadde det nok aldri blitt oss da vi er veldig forskjellige mennesker i dag enn vi var sa med alle erfaringene vi har hatt: på godt og vondt.

Anonymkode: def42...160

Dette bekrefter vel egentlig bare det TS sier i HI. Ikke få barn med noen du elsker og vil være sammen med resten av livet(sånn satt på spissen).

Anonymkode: bcaa2...f0c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette bekrefter vel egentlig bare det TS sier i HI. Ikke få barn med noen du elsker og vil være sammen med resten av livet(sånn satt på spissen).

Anonymkode: bcaa2...f0c

Om en virkelig elsker noen og er gode partnere så vil ikke et barn ødelegge noe. 
 

Alle forhold går igjennom krevende faser, med og uten barn. 
 

Jeg skal være så ærlig at jeg tvilte på eks om han ville takle å få barn og det fikk jeg rett i. Han ble sjalu på at barnet tok så mye oppmerksomhet og at han ikke var sentrum av oppmerksomhet lenger. En god partner og far ville satt barnet foran egne behov.

Så handler mer om å finne den rette partneren å få barn med. 

Anonymkode: def42...160

[Pingvinen]

Ja, livet blir totalt endret. Men jeg angrer ikke ett sekund på at jeg fikk barn. 

[AnonymBruker]

Forholdet forandrer seg uten barn også. 

Anonymkode: 0ddb3...a0f

[AnonymBruker]

Det blir veldig forskjellig etter en får unger. Kona mistet lysta på sex, og har like lite lyst tjue år senere. 🤷‍♂️

Anonymkode: 7047f...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja, den ene starter å kontrollere forholdet...gjerne kvinnen. Hun skal bestemme hvordan alt skal være.

Dette ser jeg hos mine venninner, nesten aldri fornøyd med mannen...

Selv er jeg fornøyd med bare å ha kjæreste  

Anonymkode: f7a15...ca3

Uansett hvordan han er? 

Min mann var ikke en god småbarnsfar, selv om han ønsket å bli far og elsket både meg og ungene. Var virkelig ikke jeg som begynte å bestemme. Han bare sli fast hva han skulle (trene, hvile, gå på byen og lignende), og så måtte jeg bare takle det og ta meg av unger og hjem. 

Holdt på å bli brudd, men han ble heldigvis mer voksen i hodet da han skjønte at det var det eller å miste familien sin. 

Han ønsket også flere barn, men det kunne han glemme etter hvordan han var første årene. 

Anonymkode: 8b14f...006