Tenk dere GODT om før dere får barn...det kan endre forholdet fullstendig.

[AnonymBruker]

Mange tar for lett på det, umulig å se for seg hvordan livet blir etterpå. Noen får totalt sjokk, et barn krever tid...OG penger...sexlivet kan også bli totalt endret og fraværende for noen. Utrolig mange forhold går i oppløsning få år etterpå.

Anonymkode: f7a15...ca3

[AnonymBruker]

Det er en sjanse verdt å ta. Jeg er glad i mannen min men enda gladere i barna mine, hadde ikke villet være uten de for noe i verden. Nå er de ungdom og det er så spennende å se hva de har blitt til og hvor fantastiske de. Det gjør det absolutt verdt å risikere på sexen og forholdet.....selv om det her har gått helt fint, vi blir nok sammen et halvt liv til.

Anonymkode: cdd71...18c

[AnonymBruker]

Ja, mannen her endret seg helt da vi fikk barn. Jeg gikk da barnet var to år, to år på overtid egentlig. 

Anonymkode: 271e0...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, mannen her endret seg helt da vi fikk barn. Jeg gikk da barnet var to år, to år på overtid egentlig. 

Anonymkode: 271e0...639

Du endret deg selvsagt ikke.

Anonymkode: ae25a...a1f

[AnonymBruker]

Tja. Har skulla tenkt meg godt om før jeg fikk barn ja. Men ikke på grunn av forholdet. Det varer enda. Snart 25 år sammen. Og barna har flytta ut. Men mere hvilken verden vi overlater til vår kjære. 

Anonymkode: 4f991...5ae

[AnonymBruker]

Joda, det endrer på forholdet. Vi hadde mye tid sammen, bare vi to, før barn. Reising og restauranter. 

Men siden vi begge ønsket barn så tror jeg vårt bekymringsløse liv ville blitt rett og slett kjedelig i lengden. Følte allerede tidlig 30-årene at jeg var litt forsynt. 

Barn lager mer stress ja og er ofte i fokus. Romantikken er absolutt mindre, og mer småkjekling. 

Men allikevel føles det verdt det. 

Anonymkode: d1719...a62

[AnonymBruker]

Det undrer meg at kvinner som bor med partnere som er inkompetente på husarbeid og planlegging, har gaming som altoverskyggende hjemmeaktivitet og tenker at overtidsarbeid er deres bidrag til husholdningen, synes det er en god ide å få barn som de har ønsket seg hele livet og tror en nybakt far vil endre seg over natten.

Slike som mener far må hjelpe til litt i stedet for å være far med alt det det innebærer. 

Disse bør tenke seg grundig om. 

Anonymkode: 1e2db...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Mange tar for lett på det, umulig å se for seg hvordan livet blir etterpå. Noen får totalt sjokk, et barn krever tid...OG penger...sexlivet kan også bli totalt endret og fraværende for noen. Utrolig mange forhold går i oppløsning få år etterpå.

Anonymkode: f7a15...ca3

Ja, vi fikk et helt nytt liv på alle måter. Mannen fikk en kjærlighet i seg jeg ikke visste han hadde og det føles til tider ut som han prioriterer datteren sin før meg hver helg og ettermiddag. 

Sexlivet er heldigvis som før, men har opplevd flere ganger at han har stoppet midt i akten fordi han tror han hører en lyd fra barnerommet. Og er barnet sykt, er det alltid han som er hjemme fra jobb. Fordi min jobb er "viktigere" enn hans, lettere for alle (tenker mest på kolleger og arbeidsplassen min) om jeg kan dra og han være hjemme. 

Noen kan det gå galt med, andre ikke. I utgangspunktet tror jeg man heller skal være mest kritisk til hvem man velger å få barn sammen med, gjøre litt research FØR man ender opp med barn, hus og lån. 

KOMMUNIKASJON løser veldig mye, det er ingen konkurranse i hvem som skal gjøre hva, se på hva som gagner familien, ikke bare ett enkelt menneske i husstanden. Evnen til å unne den andre parten noe, bør være til stede. 

Vi har selvsagt vårt vi også, men kan med hånda på hjertet si at vi aldri har kranglet om hvem som skal stå opp eller skifte bleie. Prøver å løse utfordringer før de blir for store. 

Anonymkode: 5cc8b...9dd

[AnonymBruker]

Tja, vi har 3 barn sammen, og selv om det er litt småpirk/gnisninger her og der, så har vi det fremdeles veldig godt sammen.

Og mannen min gamer tilogmed. 

Anonymkode: f4427...1c7

[AnonymBruker]

Noen tror jo at forholder skal bli BEDRE etter å ha fått barn...det er jo sjokkerende.

Jeg er 35år nå, valgt å avstå. Er skremt nok av alt jeg har sett hos min venninner og livet generelt.

TS.

Anonymkode: f7a15...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du endret deg selvsagt ikke.

Anonymkode: ae25a...a1f

Det gjorde jeg såklart. Men jeg sluttet ikke med husarbeid og matlaging, dro ikke ut med kompiser til langt ut på natt, lot ikke være å ta vare på babyen, var ikke utro, osv. Det gjorde mannen.

Anonymkode: 271e0...639

[AnonymBruker]

Enig, men vil man ha barn så må man nesten. Her har vi valgt bort flere barn nettopp derfor (har bare særkullsbarn). Er herlig å kunne reise på kjæresteferier, sove lenge, og virkelig pleie parforholdet 50% av tiden.

Anonymkode: e2553...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det gjorde jeg såklart. Men jeg sluttet ikke med husarbeid og matlaging, dro ikke ut med kompiser til langt ut på natt, lot ikke være å ta vare på babyen, var ikke utro, osv. Det gjorde mannen.

Anonymkode: 271e0...639

Har du tatt på dette da? Gjør du noe med dette om han ikke vil bidra.

Anonymkode: f7a15...ca3

[AnonymBruker]

Det er klart livet blir forandret med barn, og dermed parforholdet også.

Jeg følte at vi var veldig enige om grunnleggende ting, barneoppdragelse, hvordan vi så på verden osv. Likevel har det jo oppstått litt etter barn hvor jeg merker at vi har veldig forskjellig tilnærming eller reaksjonsmønster, hvor jeg da har lurt på om vi i det hele tatt passer sammen, og om vi kan oppdra barn sammen. Nøkkelen har vært å kommunisere, forstå hvorfor vi ser annerledes på ting, er det ytre faktorer som gjør at vi reagerer som vi gjør?

Hvis det blir litt mye så er det lettere å glefse til hverandre eller småkjekle, så vi prøver å være litt rause med hverandre både ved å passe på at vi ikke blir for slitne, men også ved å ikke ta oss nære av det hvis den andre er litt krass. Å innrømme at man hadde en dårlig morgen, og derfor sa noe i en tone som ikke var meningen, er også noe vi har blitt flinkere på.

Sexlivet synes jeg ikke er påvirket så mye, annet enn at det blir utsatt hvis et av barna våkner akkurat i det vi er klare for å sette i gang. På mange måter er jeg mer tiltrukket av samboeren min nå, for jeg har sett så mange flere sider av han som jeg setter veldig pris på. 

Vet ikke om det er mindre tid som bare kjærester, vi var jo kanskje mer sosiale hver for oss før, så vi satt ikke så mye oppå hverandre da heller. Jeg setter likevel mer pris på den tiden vi setter av til hverandre nå.

Konklusjonen min er at mye kanskje forandrer seg, men det betyr ikke at det er negativt.

Anonymkode: 7f4e8...7ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tja, vi har 3 barn sammen, og selv om det er litt småpirk/gnisninger her og der, så har vi det fremdeles veldig godt sammen.

Og mannen min gamer tilogmed. 

Anonymkode: f4427...1c7

Tror du har knekt koden og det er å ikke være kontroll freak. Det er oftest fellesnevneren i disse forholder å en av partene er kontroll freak. Lev livet — gi faen. Stress lager bare kvalme.  

Anonymkode: 09695...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noen tror jo at forholder skal bli BEDRE etter å ha fått barn...det er jo sjokkerende.

Jeg er 35år nå, valgt å avstå. Er skremt nok av alt jeg har sett hos min venninner og livet generelt.

TS.

Anonymkode: f7a15...ca3

Joda, forholdet forandrer seg av å få barn. 
Men jeg tror ikke det er sånn at forhold som aldri forandrer seg automatisk er problemfrie. 

De som forandrer personlighet helt, og blir ufordragelige drittunger som ikke tar sin del hjemme, og som maser om sex, tror jeg er et betydelig mindretall. 
De fleste forhold får en annen dimensjon av å få barn inn i i det. Og de fleste av oss vokser også som personer av det. 
Vi blir mindre selvsentrerte og selvfokuserte. 
Sex har ikke lenger en så høy prioritet. Hvordan man selv ser ut, får mindre fokus. 

I dagens "perfeksjonssamfunn" er det nok mange som hadde hatt godt av å få barn, og å få dem tidligere. For å senke standarden for seg selv og de rundt, og å slippe å føle på presset om å være så uendelig perfekt og ha det perfekte livet. 

Det å få barn tvinger deg til å prioritere. Prioritere tid, prioritere relasjoner og prioritere hva som faktisk er viktig i livet ditt. 

Anonymkode: 9e65f...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Noen tror jo at forholder skal bli BEDRE etter å ha fått barn...det er jo sjokkerende.

Jeg er 35år nå, valgt å avstå. Er skremt nok av alt jeg har sett hos min venninner og livet generelt.

TS.

Anonymkode: f7a15...ca3

Så du har ikke opplevd det selv, men tror ikke på at noen har det like bra eller bedre etter barn?

Det er jo som du skriver i HI; umulig å se for seg hvordan livet blir etterpå.

 

Anonymkode: 7f4e8...7ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du tatt på dette da? Gjør du noe med dette om han ikke vil bidra.

Anonymkode: f7a15...ca3

Nå er det over tre år siden jeg dro og barnet er snart seks år, men det er klart jeg tok det opp. Han svarte med å slå knyttneven i veggen og styrte ut av huset hver gang jeg prøvde. 

Anonymkode: 271e0...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror du har knekt koden og det er å ikke være kontroll freak. Det er oftest fellesnevneren i disse forholder å en av partene er kontroll freak. Lev livet — gi faen. Stress lager bare kvalme.  

Anonymkode: 09695...76e

Ja, den ene starter å kontrollere forholdet...gjerne kvinnen. Hun skal bestemme hvordan alt skal være.

Dette ser jeg hos mine venninner, nesten aldri fornøyd med mannen...

Selv er jeg fornøyd med bare å ha kjæreste  

Anonymkode: f7a15...ca3

[AnonymBruker]

Ja, det å få et barn kan være en såpass ekstrem påkjenning at man ser sider av hverandre man aldri har sett før. Vi har nok begge endret oss, og jeg har blitt så skuffa over mannen min etter barnet har blitt født at jeg ikke vet lenger om det kan reddes. Jeg sliter meg ut med hus, barn og jobb og prøver å forbedre forholdet så godt jeg kan, mens han ser på TV hver eneste kveld og klager på hvor kjedelig jeg er. Trodde han ville ta ansvar for barnet han ønsket seg, men det han helst vil ha er familieliv innimellom med en dame som bidrar 50/50 økonomisk, men tar alt annet arbeid hjemme samtidig som hun bobler over av sexlyst, initiativ og lekne smil. Det er vondt å vite at man valgte feil barnefar.

Anonymkode: 5dd5f...6b7