Vanskelig å få nødvendig helsehjelp når man står utenfor arbeidslivet

[AnonymBruker]

Jeg ble syk som ungdom, og gikk over til minstesats AAP som 18- åring. Hele veien har det vært vanskelig å få helsehjelp for diverse helseproblemer. Med flere ting er det fort gjort å falle mellom mange stoler. Uten jobb er det vanskeligere å i det hele tatt få legetime for ting, da de prioriterer de som trenger legeerklæring. Blir heller ofte ikke prioritert og får avslag ifra sykehus og spesialister på både utredning og behandling. Går ikke innunder for eksempel raskere tilbake og andre fordeler  arbeidstakere har. Folk som jobber må ha en diagnose når de blir sykemeldt. Derfor blir det gjerne tatt mye prøver hos legen. Jeg opplever gjentatte ganger at de bare gjetter seg til for eksempel «sannsynligvis en virusinfeksjon». Uten å påvise det. Også viser det seg gang etter gang etter veldig lang tid at det er mer alvorlige ting. 
 

Som ufør er det ingen som pusher på for å få diagnose eller helsehjelp som kan hjelpe, selv om man får nye ting. Etter å ha lest igjennom en del journaler ser jeg at det gjentatte ganger er ting som har glippet eller blitt glemt. Åpenbart leses ikke legejournaler kronologisk sånn som de blir skrevet ut. Og de tar seg heller ikke tid til å lese bakover i journalen. 
 

Jeg syns dette er veldig trist, da jeg fremdeles er relativt ung. Har alltid ønsket å bidra mer i samfunnet, men helseproblemene setter dessverre mange begrensinger i hverdagen. Vet ikke hvor mange ganger jeg har falt ut av skole, studier eller praksisplasser fordi helseproblemer ikke blir tatt tak i, og ender opp totalt sengeliggende.  

Det er selvfølgelig bra at arbeidstakere har diverse fordeler og rettigheter. Viktig at folk ikke detter ut av jobb. Men det gjør det veldig vanskelig for noen andre, som ville gjort alt for å kunne få en god nok helse til å i hvert fall kunne jobbe noe. 
 

Flere som opplever det samme? 

Anonymkode: 77bd0...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vet ikke hvor mange ganger jeg har falt ut av skole, studier eller praksisplasser fordi helseproblemer ikke blir tatt tak i, og ender opp totalt sengeliggende.

Skjønner ikke helt problemet?

Duber jo ufør nettopp fordi du er for syk til å jobbe.

Anonymkode: aa63a...df2

[AnonymBruker]

Som ufør har jeg ikke opplevd å ikke bli tatt på alvor av helsevesenet. Jeg blir også sendt videre fra fastlege til leger på sykehuset.

Og helseproblemer som ikke har med årsaken til at jeg er ufør å gjøre.

Anonymkode: 6e547...78b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner ikke helt problemet?

Duber jo ufør nettopp fordi du er for syk til å jobbe.

Anonymkode: aa63a...df2

Var fremdeles ikke ferdig utredet da jeg ble tvunget over på uføretrygd pga. nye regler med maks antall år på AAP. 
 

Skulle ønske det var enklere å få hjelp for helseproblemer. Har fått påvist ting i ettertid jeg sannsynligvis har hatt siden jeg var barn, og som det i utgangspunktet fins god behandling for. Dessverre har det ballet på seg med veldig mye forskjellig over tid. 

Anonymkode: 77bd0...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Som ufør har jeg ikke opplevd å ikke bli tatt på alvor av helsevesenet. Jeg blir også sendt videre fra fastlege til leger på sykehuset.

Og helseproblemer som ikke har med årsaken til at jeg er ufør å gjøre.

Anonymkode: 6e547...78b

Så heldig du er! Her må jeg gjerne slite med å bli hørt og tatt på alvor for nye ting over flere år. Noen ganger har jeg måttet bruke privat lege, som etter hvert har henvist meg til sykehus. Private spesialister koster en formue. 

Anonymkode: 77bd0...1c3

[AnonymBruker]

Har du en psykiatrisk diagnose? Jeg opplever som regel at alt avfeier med angst, så har sluttet å gå til legen fordi jeg ikke opplever å bli tatt seriøst uansett. Vet om flere andre med psykiske diagnoser som opplever det samme.

Anonymkode: 13f5d...8d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Har du en psykiatrisk diagnose? Jeg opplever som regel at alt avfeier med angst, så har sluttet å gå til legen fordi jeg ikke opplever å bli tatt seriøst uansett. Vet om flere andre med psykiske diagnoser som opplever det samme.

Anonymkode: 13f5d...8d4

Samme her. 

Jeg er ufør og får ikke videre utredninger, da poliklinikkene bare henviser til mine 20 år gamle psykiske diagnoser. Får heller ikke smerteutredning, da alt er psykosomatisk.

Har blitt vant til å ha "vage" diagnoser nå (IBS?, muskelspenninger?, aldersrelaterte smerter?), men lurer på hva som vil skje hvis jeg virkelig blir syk. Er redd for at jeg da vil gå lenge med alvorlige symptomer som verken jeg eller legen min vil ta på alvor, for det er "sikkert ingen ting" , "jeg blir nok ikke sendt til utredning allikevel" og "sikkert relatert til psyken". 

 

Anonymkode: e76ef...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samme her. 

Jeg er ufør og får ikke videre utredninger, da poliklinikkene bare henviser til mine 20 år gamle psykiske diagnoser. Får heller ikke smerteutredning, da alt er psykosomatisk.

Har blitt vant til å ha "vage" diagnoser nå (IBS?, muskelspenninger?, aldersrelaterte smerter?), men lurer på hva som vil skje hvis jeg virkelig blir syk. Er redd for at jeg da vil gå lenge med alvorlige symptomer som verken jeg eller legen min vil ta på alvor, for det er "sikkert ingen ting" , "jeg blir nok ikke sendt til utredning allikevel" og "sikkert relatert til psyken". 

 

Anonymkode: e76ef...c87

Ja det er ganske skummelt. Har selv havnet på akutten to ganger fordi jeg ikke ble tatt seriøst med en gang. Ellers har jeg hatt smerter i flere år som hadde en helt åpenbar årsak som de fant når de etter flere års mas fra min side faktisk sjekket. Nå orker jeg ikke mer, med mindre jeg er døden nær.

Anonymkode: 13f5d...8d4

[Helene]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner ikke helt problemet?

Duber jo ufør nettopp fordi du er for syk til å jobbe.

Anonymkode: aa63a...df2

Du skjønner ikke problemet?  Dette er dessverre almen oppfatning. Ufør i dag er annenrangs, uavhengig av grunn. 
 

[Duff]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner ikke helt problemet?

Duber jo ufør nettopp fordi du er for syk til å jobbe.

Anonymkode: aa63a...df2

Du ser ikke problemet med at en ufør person ønsker å komme ut i jobb?

[Andrine&]

Jeg fikk hjelp før jeg ble ufør, nå får jeg ingenting. Fastlegen tilbyr piller som jeg nekter å ta da det er en type kjent som apedop.. Man blir veldig dum og sløv av det. Jeg har panikk, mye uro, er kun alene hjemme, har mye smerter å er utmattet. De innvilget hjelp fra kommunen som jeg takket ja til, men det har ingen hensikt for det kommer ingen, jeg har fått beskjed om at hvis jeg takker ja til tilbudet fra kommunen kan jeg ikke regne med at det kommer noen.. For et merkelig opplegg.. 

Prioriteringen fra helse handler om bruk av ressurser, det er ikke alle mennesker de anser som noe vits å bruke mer penger på. Det er sånn systemet fungerer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ble syk som ungdom, og gikk over til minstesats AAP som 18- åring. Hele veien har det vært vanskelig å få helsehjelp for diverse helseproblemer. Med flere ting er det fort gjort å falle mellom mange stoler. Uten jobb er det vanskeligere å i det hele tatt få legetime for ting, da de prioriterer de som trenger legeerklæring.
 

Du vil jo få legetime, men ikke nødvendigvis samme dag, med mindre det er medisinsk behov for det.

 

Blir heller ofte ikke prioritert og får avslag ifra sykehus og spesialister på både utredning og behandling.

Avslag handler ikke om at du er ufør. Det kan være fordi henvisningen er mangelfull, at du ikke burde vært henvist, at det allerede anses som utredet etc. Det er ikke uvanlig at fastleger enten ikke selv har helt oversikt over hva de skal ordne selv og hva som skal henvises hvor, eller at de sender henvisninger de vet ikke vil gå gjennom - men da slipper de mas fra pasienten om henvisning og kan si at henvisningen ble avvist. 

Går ikke innunder for eksempel raskere tilbake og andre fordeler  arbeidstakere har.
 

Nei, men det er jo fordi det er fryktelig dyrt å ha folk på langtidssykemelding, så det er til syvende og sist også til din fordel, siden pengene kommer fra dem samme kassen. 

Folk som jobber må ha en diagnose når de blir sykemeldt. Derfor blir det gjerne tatt mye prøver hos legen. Jeg opplever gjentatte ganger at de bare gjetter seg til for eksempel «sannsynligvis en virusinfeksjon». Uten å påvise det. Også viser det seg gang etter gang etter veldig lang tid at det er mer alvorlige ting. 
 

Det er det mange i jobb som opplever også.
 

Som ufør er det ingen som pusher på for å få diagnose eller helsehjelp som kan hjelpe, selv om man får nye ting. Etter å ha lest igjennom en del journaler ser jeg at det gjentatte ganger er ting som har glippet eller blitt glemt. Åpenbart leses ikke legejournaler kronologisk sånn som de blir skrevet ut. Og de tar seg heller ikke tid til å lese bakover i journalen. 

Det kan nok stemme, det er ofte ikke tid til å lese veldig lange og komplisere journaler. Som også folk i jobb kan ha. 
 

Jeg syns dette er veldig trist, da jeg fremdeles er relativt ung. Har alltid ønsket å bidra mer i samfunnet, men helseproblemene setter dessverre mange begrensinger i hverdagen. Vet ikke hvor mange ganger jeg har falt ut av skole, studier eller praksisplasser fordi helseproblemer ikke blir tatt tak i, og ender opp totalt sengeliggende.  

Det er selvfølgelig bra at arbeidstakere har diverse fordeler og rettigheter. Viktig at folk ikke detter ut av jobb. Men det gjør det veldig vanskelig for noen andre, som ville gjort alt for å kunne få en god nok helse til å i hvert fall kunne jobbe noe. 
 

Flere som opplever det samme? 

Anonymkode: 77bd0...1c3

Se svar over. 

Anonymkode: ba6ab...098

[AnonymBruker]

Opplever det samme på sykehus. Fastlegen velger bevisst å ikke skrive i henvisningene at jeg er ufør pga. dette, han skriver bare at jeg studerer fulltid (som er sant). Har vært uheldig og fått en del skader og sykdommer totalt urelatert til grunnen for ufør, og har ikke telling på hvor mange ganger jeg har blitt møtt med forståelsesfulle leger og planer på utredning og senere behandling, som plutselig har snudd tvert så fort de finner ut at jeg er ufør. Da legges all skyld på angst, som jeg for øvrig aldri har slitt med. Forrige gang dette skjedde, viste det seg senere at jeg hadde nevro-borreliose og ikke angst. 🙃

Er ufør pga. medfødt (fysisk) funksjonshemming.

Anonymkode: 7869a...2ce

[AnonymBruker]

Helene skrev (7 timer siden):

Du skjønner ikke problemet?  Dette er dessverre almen oppfatning. Ufør i dag er annenrangs, uavhengig av grunn. 
 

TS har uføretrygd fordi hun er for syk til å jobbe.

Jeg forventer faktisk at en som har blitt tildelt livsvarig trygd har mange dager hvor de ikke fungerer mer enn å ligge i senga.

Hvorfor ellers skal de ha uføretrygd?

Anonymkode: aa63a...df2

[AnonymBruker]

Duff skrev (7 timer siden):

Du ser ikke problemet med at en ufør person ønsker å komme ut i jobb?

TS er tydeligvis for syk til jobb hvis vedkommende gjentatte ganger har måttet avbryte forsøk på skole, jobb og praksis pga sykdom.

Da er det jo fint at vedkommende har uføretrygd, er det ikke?

Anonymkode: aa63a...df2

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (5 timer siden):

Prioriteringen fra helse handler om bruk av ressurser, det er ikke alle mennesker de anser som noe vits å bruke mer penger på. Det er sånn systemet fungerer. 

Livsvarig inntektssikring er da ganske mange millioner i bruk av ressurser.

Anonymkode: aa63a...df2

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen har jobbet hele livet. Helsen har i senere år begynt å skrante. Har opplevd at terskelen for å få videre henvisning/behandling er ganske høy selv om en har jobb. Kommer nok også ann på type helseutfordringer også. Du opplever ting fra ditt perspektiv,  det er ikke sikkert at det er så mye bedre for andre. Offentlige helse Norge har lange køer for de fleste. Når det er sagt kan man tildels forstå at man bruker ressursene på å holde på de som faktisk er i jobb, enn de som allerede er ute. 

Anonymkode: a4412...752

[AnonymBruker]

Veldig leit at du har det slik. Dessverre så er det noen ganger sånn at en bare kan stole på seg selv. 

Har du forsøkt å bytte fastlege? 

Og har du forsøkt nervesystemregulering? 

Anonymkode: 8e989...330

[AnonymBruker]

Når man går på AAP er jo hensikten å få deg ut i jobb, da vil jo man tilby deg helsehjelp som de tror vil få deg ut i jobb. 
 

De snakker jo om samfunnsøkonomisk nytte, og tilbyr dyr helsehjelp hvis de tror at det er det som skal til. 
 

Nå er du blitt ufør, og da er det ikke samfunnsøkonomisk nyttig å hjelpe deg. Når utredninger ikke viser somatiske tilstander som kan behandles, så er det lite de kan gjøre. Plassene reserveres for de som samfunnet tror at det er økonomisk å behandle. 
 

Du er jo erklært ufør og skriver om at mange tiltak har vært mislykket, da har du på en måte brukt opp sjansen din og ressursene settes inn på de som man tror kan komme i arbeid. 

Anonymkode: cf701...bfb

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme, Ts.

Og selv flere år før jeg ble uføretrygdet - men i tidlig utredning av en potensielt dødelig fysisk sykdom - så avfeide spesialist på sykehus fordi han mente "det" bare var oppi eget hode jeg var syk. Jeg spurte da om han kunne forklare meg alle de patologiske prøvene som var påvist hos meg (bl.a. blodprøver), men han mente fremdeles at det bare satt i mitt hodet. Og når jeg ba om å bli henvist til en annen spesialist som visstnok skulle ha kompetanse på det som feilte meg, da mente han at det var helt unødvendig. I samme slengen som han enda en gang påstod det bare satt i mitt hode, så mente han at fordi jeg var uføretrygdet så hadde det ingen hensikt å utrede meg videre. På det tidspunktet var jeg altså IKKE uføretrygdet, og dette var noen år før jeg ble uføretrygdet pga. aktuell sykdom (men jeg var på den tiden ikke i stand til å jobbe noe som helst).

Så jo, slike holdninger i helsevesenet finnes. Etter at jeg ble uføretrygdet av samme aktuelle fysiske problemer, med patologiske prøver, men ingen konkret diagnose og ergo heller ingen behandling, så er det ingen som vil utrede videre. Kompetanse finnes i utlandet, men jeg har ingen muligheter til å dra tid økonomisk. Manglende journalføring fra spesialisters side gjør at jeg heller ikke kan få det dekket, slik jeg normalt ellers faktisk ville fått.

Så går jeg her da, uføretrygdet, med en enorm vilje til å jobbe, med en utdanning, kompetanse og erfaring fra yrkeslivet som landet skriker etter. Men pga. holdningene jeg har møtt i helsevesenet, så mener tydeligvis de og Nav at det er bedre for samfunnet at jeg heller går uten å jobbe. Forstå det den som kan...

Problemet er i tillegg til det åpenbare, at folk som ellers kunne ha kommet seg ut i jobb ikke gjør det, så er det også et annet alvorlig samfunnsaspekt i dette, og det er at personer som er syke faktisk ofte blir langt sykere enn de ellers trengte å bli, fordi de ikke får den helsehjelpen de trenger og har rett på. Dette fører til at disse igjen vil komme til å koste samfunnet enormt mye mer enn det ville ha kostet å gi dem riktig helsehjelp lenge før de ble så dårlig.

 

Anonymkode: 58b54...8de