Ny jobb, mistrives sterkt

[AnonymBruker]

Begynte i ny jobb for to uker siden. Dette er en nattevakt stilling på sykehjem. På intervju ble jeg fortalt at det var avdeling for psykiske lidelser. Jeg spurte om man var alene på jobb, og fikk da til svar at man aldri var alene, man var alltid tre, meg, en sykepleier og en til. 
 

Når jeg startet fikk jeg to opplæringsvakter på to ulike avdelinger. Det første som møter meg er at man er alene over to avdelinger med til sammen 16 pasienter. Jeg ble fortalt fra ene opplæringen at tidligere hadde de hatt voldsalarm, da enkelte pasienter kan «skifte» om på et knips og bli aggressiv, slå også videre.

 

Jeg har nå gått 3 selvstendige vakter, der jeg sitter med hjertet i halsen. Ringte leder og ba om å få mer opplæring, fikk til svar at det var helt normalt å være nervøs i begynnelsen, skal få to opplærings vakter til på to nye avdelinger, og etter dette «kom jeg til å være helt klar» sa leder.

 

Dette går utover psyken min, jeg gruer meg ekstremt mye til jobb. Ligger hjemme å gråter i frykt av at jeg skal på jobb. Jeg føler meg rådvill, og tenker på at jeg vil ikke skuffe leder, men samtidig så kjenner jeg at dette ødelegger meg. Jeg var ikke forberedt på å være alene i 10t hver vakt, og jeg må ringe til andre avdelinger om jeg trenger hjelp. Det var ikke sånn det ble lagt frem på intervjuet. 
Kroppen min takler ikke dette. Jeg vet jeg må ta tak og komme meg til legen for min psykiske helse, men jeg er så redd for å skuffe arbeidsgiver og samtidig hvordan CVen min blir å se ut om jeg nå ikke klarer mer. Samme mtp referanser

Anonymkode: f2e69...0ef

[AnonymBruker]

Hadde sluttet, og skrevet årsaken; Feil informasjon på intervju i forhold til bemanning og takket for tiden. 

I forhold til senere så er dette 14 dager, hadde ikke brydd meg om det og latt være å ta den med. Er så kort tid uansett, hadde kalt det ferie. 

Anonymkode: 2cffa...8b5

[AnonymBruker]

Men jeg ønsker heller ikke å stå uten jobb, mtp økonomien. Akkurat nå har jeg jo bare denne jobben. Burde jeg prøve å holde ut og søke på andre jobber i mellomtiden? 

Anonymkode: f2e69...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men jeg ønsker heller ikke å stå uten jobb, mtp økonomien. Akkurat nå har jeg jo bare denne jobben. Burde jeg prøve å holde ut og søke på andre jobber i mellomtiden? 

Anonymkode: f2e69...0ef

Har du ikke råd til å stå uten jobb har du ikke så mange andre løsninger enn å holde ut og søke andre jobber. 
har du skriftlig at du ikke skulle være alene på vakt? Har du en fagforening, verneombud eller annen tillitsvalgt å snakke med?

Anonymkode: b87ee...f63

[AnonymBruker]

To uker er veldig lite, ville prøvd litt til. Det kan gå seg til? Går det ikke, søk på andre jobber uten å si opp den du har nå. Ikke gi opp så fort, hvem vet - det kan gå bra etterhvert om du kommer over kneiken nå i begynnelsen. Ha tro på deg selv!

Anonymkode: a7fa7...abe

[Phoenix Heart]

Du må gi det tid, to uker er ingenting. Jeg trengte tre måneder, før jeg trivdes i den nye jobben, nå har jeg jobbet der i litt over ett år og stortrives. Dette er hjemmesykepleien. 

[AnonymBruker]

Freyja Valkyrie skrev (7 timer siden):

Du må gi det tid, to uker er ingenting. Jeg trengte tre måneder, før jeg trivdes i den nye jobben, nå har jeg jobbet der i litt over ett år og stortrives. Dette er hjemmesykepleien. 

Hvordan har du tid til å være så mye på KG da? 😮 

Anonymkode: 896e2...cca

[AnonymBruker]

Vet tilstanden er rimelig skakkjørt mtp bemanning innen helsevesenet, men å sette en nyansatt ALENE på nattevakt tar faktisk kaka

Anonymkode: ed48a...a40

[AnonymBruker]

Vi var én på 16, og tre totalt på 48 pasienter på sykehjem. Tre etasjer, så én per etasje. Måtte ringe hverandre for hjelp. Nærmere 10 år siden jeg sluttet, men for meg høres dette kjent ut, og «normal» bemanning. For lite, men det er en annen sak. Kan de ha ment dere var tre totalt? 

Jeg hadde både utagering, vandrere, og en del prosedyrer på natt. Trengte vi å være «terminalvakt», ble det forsøkt å sette inn noen ekstra som kunne hjelpe med det, men ikke alltid. Lederen forsøkte på det da. 

Voldsalarm er tøft å stå i, men at det er utagering på sykehjem er dessverre en del av sykdomsbilde for en del. Du burde ha blitt forberedt på det da. 

Kun du kan vite om dette er det riktige for deg. Jeg hadde nok tatt de opplæringsvaktene og prøvd litt, og sett om det går seg til. Å ta noen ekstravakter på dag/kveld kan også hjelpe for å bli mer trygg i jobben som helhet. Jeg tror ikke jeg hadde likt meg så godt på natt om jeg ikke kjente sykehjemmet på dagtid, og var trygg i de mørke gangene, kjente til de ulike lydene, og hadde en oversikt over beboerne. Full forståelse for at det kan være tøft å stå i 💚

Anonymkode: 3282b...803

[AnonymBruker]

Jeg sluttet i en jobb etter kun 2 uker av samme grunn, jobben var overhodet ikke som forespeilet. Aldri skapt problem for min del siden, du kan si som ærlig at du kjente fort dette ikke var riktig sted, valgte å si opp etter kort tid. Det er jo bedre for arbeidsgiver også at man slipper til noen av de andre søkerne i stedet og bruker tid på opplæring for noen som ser for seg at de vil bli. 
 

Bare vær ryddig du, så går nok dette helt fint. Men at du skal kjenne på denne usikkerheten så tidlig tenker jeg er et tydelig tegn på at du absolutt ikke bør bli værende. 

Anonymkode: 28741...6ee