Hvorfor er du ufør?

[Flintis]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Kjenner ingen som er det.

Ser at Frp foreslår at ingen under 40 år skal få uføretrygd. Hva tenker dere om dette? 

Hvilke utfordringer har du i hverdagen og hva gjør at du ikke kan stå i en jobb? Er det snakk om alle typer jobb, eller er der noe du kunne klart deg i om du jobbet relativt redusert? For eksempel 20% stilling, bare annenhver helg eller noe i den dur. 

Anonymkode: ef4b2...46a

Hva skal de leve av da? Det blir vel da sosial stønad. Er en arbeidsufør betyr det at en ikke er egnet i en jobb og således er uønsket i arbeidslivet.

Det en trenger er forebygging så folk ikke blir syke og uføre i den grad dette går.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Fikk kreft da jeg var 32 og alvorlige senskader.

skjønner ikke hvordan jeg skulle klart å leve uten ufør før 40…

Anonymkode: de3aa...ff5

Du hadde fått det. Veldig synd du har opplevd dette, men glad for at du er her.

Anonymkode: 80928...2b8

[Sefanja]

Pga psykiske lidelser

[AnonymBruker]

jeg er 37, og har akkurat fått ufør. Jeg har KPTSD.
Jeg har prøvd å fungere normalt altfor lenge, som endte i en reel smell som 25åring.. siden har 
det vært veldig vanskelig. Selvfølgelig ønsker jeg å jobbe, jeg er høyt utdannet, og mye kunnskap.
Men jeg klarer ikke jobbe for noen, miste noen form for kontroll over egen tid osv. Jeg vil mer enn noe annet.. men klarer ikke.
Går dog til privat traumeregulering fordi jeg håper at jeg med årene skal klare å jobbe igjen.
Det jeg klarer å bidra med er frivillighetsarbeid, og der bidrar jeg så masse jeg kan.

Anonymkode: b58dc...2fb

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

I følge de legene jeg jobber med så kunne mye vært fikset med en annen lege om pasienten ville.

Anonymkode: 52e8f...c5e

Det er jo NAV leger som avgjør

[AnonymBruker]

miSs. skrev (1 time siden):

Hei, det er tøft.. Jeg måtte ikke gjennom arbeidsutprøving, men prøvde å trappe ned til 20% mens jeg var sykmeldt. Det funket ikke for meg. God bedring, håper det ordner seg for deg🌸

Beklager om jeg maser på deg, men siden jeg kjenner meg så igjen i din historie, lurer jeg på hvordan veien for "sånne som oss" liksom skal gå. Jeg står jo som et stort spørsmålstegn oppi alt dette. Har vært gjennom behandling hos psykolog, psykiater og både indivoduell terapi og gruppeterapi, uten at jeg har blitt bedre av det, og så skal jeg liksom "trenes i arbeidslivet" gjennom NAV? Jeg har jo vært inn og ut av atbeidslivet i 20 år, klarer ikke å stå i det. Så jeg forstår fortsatt ikke hvorfor jeg må i arbeidsutprøving over lengre tid. Har jo allerede slitt meg ut på å prøve gjennom to tiår. Hvordan går noen rett på ufør, mens andre ikke? Hvordan fungerer dette liksom?

Anonymkode: a0db5...c85

[AnonymBruker]

Synes denne tråden er så trist.

Føler at så mange her både har gitt opp selv og er blitt gitt opp av systemet.

Selv venter jeg AAP rett rundt hjørnet. Etter en autisme diagnose for ett år siden har den generelle tilbakemeldingen fra helsevesenet vært at jeg bør få en uføregrad.

Som snart 40-åring som har kjempet mot meg selv for å holde meg i arbeidslivet i over 20 år skulle en tro jeg var sliten og klar for å gi opp.

Kjenner derimot at jo mer systemet mener jeg skal gi opp, jo mer skal jeg klore og klype meg fast i arbeidslivet. Ja, jeg er sliten, men jeg er livredd NAV, gruer meg til å forholde meg til de, gruer meg til å gå ned i lønn og frykter stigmaet.

Føler jeg er for intelligent til å bli gående hjemme. Det blir jo fryktelig begrensende?

Anonymkode: 10dbe...b98