Hvorfor er du ufør?

[AnonymBruker]

På grunn av en alvorlig lungesykdom. Er høyt utdannet og elsket jobben min, men på et tidspunkt gikk det ikke lenger.

Anonymkode: dbe55...a2d

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som ble ufør i ung alder. Da jeg var 24 år fikk jeg innvilget midlertidig uføretrygd i 4 år, (alle fikk det først på den tida) og i 2010 fikk jeg innvilget varig uføretrygd. Jeg prøvde alt av behandlinger, inkludert ECT, alle medisiner, lange innleggelser med mer.

Kroppen reagerte på det psykiske ved at jeg fikk store epileptiske anfall (ikke PNES) og farlig høyt blodtrykk (120 i undertrykk). Jeg fikk og alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Kognitivt ble jeg helt «vekk»  i perioder - og prøvde å feks å koke middag i sminkemappa. Derfor var jeg mye innlagt, innleggelsene hjalp (ikke på grunn av behandlingen) men fordi jeg kunne hvile og få mat servert.

Jeg tror selv at jeg har hatt ME i tillegg, fordi jeg ikke klarte «noen ting», hadde jeg handlet en dag (5 min til butikken) så dyttet jeg hele posen i kjøleskapet og kollapset. 

Jeg var virkelig ille syk. Hadde aldri kunnet skrevet bøker eller vært influencer, hatt hund, trent, gått turer eller what not.

Årene har gått og jeg har sakte blitt friskere, - om enn ikke helt frisk. Har dog hatt noen tilbakefall. Jeg har prøvd meg ut i jobb på matbutikk, men ble dessverre dårlig av det. Jeg har prøvd med ut i jobb med utviklingshemmede i bolig og det gikk litt bedre.

Nå tar jeg en utdanning på universitetet sånn at jeg kan komme meg tilbake i jobb. Målet er å klare å jobbe 50% i bolig for utviklingshemmede og jeg tror jeg skal klare det. Hvem vet, kanskje klarer jeg full jobb etterhvert. Det blir nå som det blir.

Anonymkode: aecd1...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjenner ingen som er det.

Ser at Frp foreslår at ingen under 40 år skal få uføretrygd. Hva tenker dere om dette? 

Hvilke utfordringer har du i hverdagen og hva gjør at du ikke kan stå i en jobb? Er det snakk om alle typer jobb, eller er der noe du kunne klart deg i om du jobbet relativt redusert? For eksempel 20% stilling, bare annenhver helg eller noe i den dur. 

Anonymkode: ef4b2...46a

Tenker at akkurat der forstår ikke FRP hva de prater om. Har vært ufør siden jeg var 28 år. Har barneleddgikt. Er hardt angrepet i alle ledd. Kanskje jeg kunne klart å jobbet fra 10 - 12 en dag i blant. Men slikt er umulig å vite. Jeg bruker lang tid på morningen, og må ha pause når jeg har fått ordnet meg. Noen dager er fingrene så stive at jeg har vondt for å få smurt meg en brødskive. Jeg blir stiv og får vondt hvis jeg sitter for lenge..  

En annen ting som må tenkes på er hvem som ville ansatt meg? Som kanskje kom på jobb 2 timer to dager i uken. Som kanskje kom, og bare måtte gå igjen fordi smertene gjorde at jeg ikke klarte å gjennomføre timene mine? Og skal man truge seg på jobb en hel dag å kanskje ha vanskeligeheter med å komme seg hjem? Kanskje da ha så vondt at jeg lå på sofaen resten av dagen?

Tenker leger skal bestemme hvem og når en person trenger og bør ha uføretrygd. Ikke en politiker med null peiling på hvordan det er å være syk. 

Anonymkode: 0e3cf...b54

[AnonymBruker]

Fordi jeg ble truffet av 5 skudd fra et automatvåpen da jeg var på NATO-oppdrag i Afghanistan, noe som førte til lammelser i bena og relativt alvorlig PTSD. Hyggelig at frp setter pris på innsatsen min for Konge og fedreland.

Anonymkode: f238a...91b

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg har blitt ufør. 

Sykdommen har kostet meg både ekteskap, jobb og selvfølelse. Å falle ut av arbeidslivet slik, gjør noe med deg. Det tror jeg ikke de arbeidsføre som "klager" på,  og mistror de uføre skjønner. Det er ille nok å ha mistet en så viktig grunnstein i livet sitt som Jobb og følelsen av å kunne bidra er, og å så bli mistrodd, hånet og sett ned på i tillegg. 😔 Jeg skammer meg over å være ufør, og det har kostet meg enormt. 

Jeg har en drøm om å en gang klare å komme meg ut i jobb igjen, men foreløpig er jeg ikke der dessverre. 

Anonymkode: ea01d...9ab

[AnonymBruker]

Så de som er multihandicappede med psykisk utviklingshemming ,dyp /alvorlig autisme, Down syndrom eller andre alvorlige handicap skal nektes ufør fra de er 18 ? For de vil aldri kunne stå i en jobb. Så her må Frp tenke logisk også hvis de kan det,den regelen kan ikke gjelde alle.

Hva jeg er ufør for forteller jeg ikke her. Det er nok de aller fleste jobber jeg ikke kan ha. Men kan si såpass at det er pga fysiske diagnoser.

Anonymkode: 19eab...724

[Kløna94]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dere som er ung ufør, ønsker dere ikke å kobbe litt en gang? For å sosialisere, komme dere ut, føle at noen trenger dere, ha kontakt med andre mennesker, være en ressurs?

Vet bl.a. mange butikker som kunne trenge ekstrahjelper som er tilgjengelige på dagtid.

Anonymkode: eb1f6...16b

Regner med dette kommer fra et menneske som ikke er ufør. For jeg kan garantere at er man 100% ufør av hvilken som helst årsak så er det det siste man vil være. Å vær ufør er utrolig belastende på alle mulige måter, både psykisk, fysisk, sosialt, økonomisk og ikke minst for familien. Har vært ung ufør siden jeg var 20 pga et uhell av en lege på sykehuset som har ødelagt hele livet mitt. Det eneste jeg vil er de tingene du nevner her og det er de tingene jeg savner i livet mitt, spesielt å føle at det er brukt for en i samfunnet. Og ikke minst at kroppen fungerer som den en gang gjor for 15 år siden! Det er jo det som er drømme scenarioet, at en dag våkner man 100% frisk, men slik er ikke realiteten. 
Har en viss forståelse for fordommene mot ufør fordi man til tider ser og hører om et få tall som er ufør som fint hadde klart seg i en viss % i arbeid. Det som er synd er at det gjelder bare et få tall og derfor blir så å si alle ufør tatt under en kam. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Vet bl.a. mange butikker som kunne trenge ekstrahjelper som er tilgjengelige på dagtid.

Anonymkode: eb1f6...16b

Vet du virkelig det? Jeg skulle gjerne jobbet litt, men forstår ikke hvor det skulle vært. Vakter på 7-8 timer blir for mye. Og jeg jobber saktere enn friske folk. Alle annonser handler om at man skal være effektiv, stå-på-vilje, håndtere stress, være sprudlende og energisk osv. 

Anonymkode: 35e30...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg gikk fra full jobb til invalidisert av trolig nevrologisk sykdom over natta.

Jeg sier trolig, fordi jeg ikke får noen utredning eller behandling.

Begrunnelsen er: «du er så komplisert og dårlig, vanskelig å vite hva det skyldes».

Så jeg får rett og slett ikke hjelp i offentlig helsevesen. Utrolig, men sant.

 

Tror jeg hadde vært i full jobb om dette ble tatt tak i ila første året med sykdommen. 
 

Jobbet siden jeg var 16-38 år, i tillegg til å fullføre mastergrad/være frivillig. Med flere kroniske sykdommer.

Men på ett punkt kollapser kroppen av enkelte sykdommer (ny for meg ved fylte 38), og når man ikke får hjelp 🤷‍♀️

Gjort litt forskning på min sykdom, og det viser seg at svært mange er i samme situasjon. Ikke på grunn av at sykdommen er så komplisert, men lite faglig interesse. 

Anonymkode: 8fd21...7fe

Du kan bli henvist fra det offentlige helsevesen til privat lege/sykehus.

Anonymkode: 19eab...724

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (40 minutter siden):

Er jo klart at man må få ufør uavhengig av alder når man har kreft,  medfødte handicap osv. Men klart det er mange som har enklere diagnoser som aldri skulle vært uføre, det er faktisk ikke et frikort resten av livet at man har hatt en vanskelig oppvekst, angst,  osv man må i mye større grad ta ansvar selv også

Det var enkelt sagt. Enkelt gjort? Virkelig ikke. Og det er ikke fordi folk ikke prøver hardt nok, men traumer endrer faktisk hjernen, fysisk. Det er en hard jobb å endre de opprinnelige endringene. Du vet kanskje selv hvor vanskelig det er å endre vaner, avhengighet etc og det er ikke engang nervebaner som skal endres. Så jada... Jeg sitter vel bare igjen med tanker om at du ikke har særlig kunnskap rundt dette. 

Anonymkode: 35e30...939

[AnonymBruker]

Jeg har noen psykiske diagnoser pga omsorgssvikt i barndommen, og kptsd fordi jeg fikk barn med en voldelig mann. Dette har gjort at jeg også har pådratt meg noen fysiske sykdommer som har blitt kroniske. Så lenge jeg må samarbeide med denne mannen, så kommer jeg meg ikke tilbake til arbeidslivet. Jeg drømmer om et liv som arbeidstaker når barna blir voksne. 

Anonymkode: 9c98d...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er gradert ufør. 36 år. Jobber 60%. Har en grunndiagnosen som er medfødt som gir en del utmattelse. I tillegg har jeg store forandringer i rygg, nakke og alle ledd i kroppen. Er operert 1 gang i ryggen og må operere på nytt der og i nakke på sikt. Har 2 knær som er ødelagt, men som dessverre ikke går ann og operere pga grunndiagnosen. Så er avhengig av og trene med fysio 2-3 ganger i uken i tillegg til 1-2 t tur per dag for å forhindre at ting blir verre. Om høst/vinter handler livet mitt kun om å jobbe, sove og trene grunnet store smerter. Men på vår/sommer orker jeg heldigvis å vær litt mer sosial og finne på litt mer. Men for meg er det ingen alternativ og ikke jobbe. Jobben min er en stor del av identiteten min. Føler det er godt å vite at noen trenger meg og at noen er glad for at jeg dukker opp ☺️

Anonymkode: 27de5...2be

Det du beskriver her er ganske likt grunnen til at jeg også er ufør. Medfødt og lite man kan gjøre med, annet enn å trene for å vedlikeholde så godt som mulig. Jeg har en liten deltidsjobb fordi jeg var veldig heldig, kjente noen som kjente noen som valgte å ta en sjanse på meg, til tross for helsa.

Jeg tenker at forslaget til FRP er urimelig. Men det er slik de opererer, de slenger ut noen urimelige påstander for å få litt oppmerksomhet. Det er ikke det at de ikke vet at barn blir født med f.eks. Downs eller andre handicap, så de prøver bare å provosere - det er gjort med overlegg.

Dette forslaget blir aldri noe av uansett. Man behøver ikke ta dette (eller andre ting FRP sier) på alvor.

Anonymkode: ac5b5...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kjenner ingen som er det.

Ser at Frp foreslår at ingen under 40 år skal få uføretrygd. Hva tenker dere om dette? 

Hvilke utfordringer har du i hverdagen og hva gjør at du ikke kan stå i en jobb? Er det snakk om alle typer jobb, eller er der noe du kunne klart deg i om du jobbet relativt redusert? For eksempel 20% stilling, bare annenhver helg eller noe i den dur. 

Anonymkode: ef4b2...46a

Me og lipødem, tro meg jeg har jobbet meg mye sykere med å stå i gradert stilling i helsevenset over mange år som jeg ikke burde ha gjort. Plager? Vel jeg kan svært sjeldent dra ut av eget hus pga kroppen ikke klare det verken før eller etterpå, sosialt liv er ikke eksiterende, her må alt av tid gå til nødvendige gjøremål for å få livet til å gå opp. Feks jeg har kun helse til å handle en gang i mnd.. og tro meg jeg ser frem til den handleturen der! Selv om den koster bittert mye i ettertid! Jeg kan aldri dra å se kamper eller delta på dugnad på sporten til ungene pga formen for da hadde ikke ungene mine kommet seg på skolen de neste ukene ei hadde jeg kunne laget middag. Jeg er ufør meg god samvittighet og vet jeg burde ha sluttet i jobb mye før jeg gjorde det å bevart helsen bedre men lett å være etterpåklok og så lett å være selvoppofrende på forhånd man vil jo så gjerne jobbe.. 

Anonymkode: c96bd...844

[4ette3]

Kompleks PTSD. Ble seksuelt misbrukt fra 5-16, ble flyttet av barnevernet da jeg var 16 og har egentlig slitt psykisk hele livet. Alt er dokumentert godt da jeg har fått mye god hjelp, og uføredatoen ble satt til da jeg var 16. Hatt så sterk angst at omtrent alt, som å gå i butikk og dusje/pusse tennene osv har vært nærmest umulig. Ting er bedre nå etter en lengre innleggelse. Har ikke måtte prøve ut arbeid eller noe sånt. 

[AnonymBruker]

Ptsd ingen jobbber ville ha meg jeg ble bare et problem pågrunn av null fokus og dissaosiasjon under stress

Anonymkode: 56d77...060

[Fant80]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hadde nok vært en som folk mente fint kunne greid å jobbe og ikke trenger uføretrygd, men som samtidig ingen ville ønsket å se på sin arbeidsplass, jeg burde heller jobbet et annet sted.

Anonymkode: ab566...49f

Som en som jobber på et svært mannsominert sted,der du kan tenke deg hvor man skal befinne seg politisk (Hint: Det begynner B og slutter på lått.. Der kan jeg fortelle at dette er en bedrift med greit gjennomtrekk med NAVere,og mennesker med ufordringer som du har. 

Du er så vanvittig spot-on. ALLE snakker om at de ønsker at alle skal arbeide,men ingen ønsker disse på deres (min) arbeidsplass. Det er både svært morsomt,og svært tragisk på samme tid. Godt voksne menn som kakler som høns dag ut og dag inn om at nå er det så mange unnasluntere og latsabber som må komme seg på jobb. Så:

Møt deg,eller andre med utfordringer. Fra dag EN blir de sidesatt og baksnakket - Helt til de enten gjør såpass dårlig arbeid pga moral nedi dass,der arbeidsgiver sier nok er nok,eller de rett og slett slutter av eget intiativ pga ELENDIG arbeidsmiljø. De får ikke innpass sosialt. Det er et mega problem her jeg jobber. Da jeg begynte var bedriften endel mindre en nå,og arbeidsgiver tok ikke inn NAV klienter,men etter dette har blitt veldig lukrativt,og billig arbeidskraft,så har bare arbeidsmiljøet tanket fullstendig. De som klarer seg er arbeidsfolk som har mistet jobben andre steder,og kommet rett inn hos oss uten problemer. Folk uten utfordringer i det hele tatt.

Folk ønsker ikke annerledeshet,og de ønsker ikke ekstraordinære rutiner på bekostning av mennesker med utfordringer. De ønsker ikke å bli venner med folk som de ikke anser som like friske som seg selv. De kan fremstille seg selv både IRL og på nettet som kjernekarer for den del. Men når de først ender opp i en situasjon som nevnt,så blir veldig mange rett og slett rasshøl. 

Finnes det unntak? JA,men dette tror jeg er et langt større problem en det regjeringen ønsker å innrømme. 

Endret 2 timer siden av Fant80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ptsd ingen jobbber ville ha meg jeg ble bare et problem pågrunn av null fokus og dissaosiasjon under stress

Anonymkode: 56d77...060

Dette er meg også. Den siste tiden i jobb glemte jeg viktig kunnskap jeg egentlig hadde, jeg måtte få hjelp av kolleger til de enkleste ting, jeg kjørte feil, jeg brukte lang tid på oppgaver, jeg sa rare ting fordi jeg ikke var tilstede ordentlig osv. Jeg slet virkelig. Deretter gikk det over i utmattelse. Og nå er utmattelse og dissosiasjon det som gjør det vanskeligst å fungere i hverdagen. 

Anonymkode: 35e30...939

[AnonymBruker]

Ble ufør før jeg var 40. Har flere kroniske sykdommer. Kombinasjonen av fysiske problemer og brain fog gjør at jeg ikke kan se for meg en jobb jeg kunne hatt. I teorien kunne jeg nok hatt en jobb der jeg jobber 3-4 timer på gode dager, men jeg kan ikke si på forhånd når de gode dagene er, så måtte være en stilling som tåler uforutsigbarhet. Fysisk belastende yrker som butikkmedarbeider, lager, løfting, repetetive bevegelser fungerer overhodet ikke. I tillegg kan det ikke være en jobb der feil får store konsekvenser, pga Brann fogen. Ser for meg at jeg kunne gitt feil medisin som sykepleier, kjørt på noen med bussen, sånne ting. Bortsett fra glippene når brain fogen inntreffer er jeg jo et intelligent og mentalt oppegående menneske. Var jurist før, men klarer ikke å konsentrere meg godt nok til det. 

 

Som en over sier, mistenker jeg også at jeg ville hatt mer kapasitet i dag om jeg hadde fått 50 % ufør mange år før jeg nå ble 100 % ufør. 

Anonymkode: 87dd7...39a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dere som er ung ufør, ønsker dere ikke å kobbe litt en gang? For å sosialisere, komme dere ut, føle at noen trenger dere, ha kontakt med andre mennesker, være en ressurs?

Vet bl.a. mange butikker som kunne trenge ekstrahjelper som er tilgjengelige på dagtid.

Anonymkode: eb1f6...16b

Man må ikke nødvendigvis jobbe for å være sosial... sosialisering får jeg ved å være med venner, komme meg ut gjør jeg ved å gå på trening eller på tur, føle at noen trenger meg ordner jeg ved å hjelpe bestevenninnen min med å passe barna hennes, ha kontakt med andre mennesker får jeg både på trening, når jeg er med bestis og barna og når jeg er med familie, er også frivillig innimellom, å kjenne at jeg er en ressurs får jeg ved å passe bestis sine barn og nabobarn. Så livet er ikke avhengig av en jobb!

Anonymkode: 947f6...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dere som er ung ufør, ønsker dere ikke å kobbe litt en gang? For å sosialisere, komme dere ut, føle at noen trenger dere, ha kontakt med andre mennesker, være en ressurs?

Vet bl.a. mange butikker som kunne trenge ekstrahjelper som er tilgjengelige på dagtid.

Anonymkode: eb1f6...16b

Jeg jobber litt som frivillig, da kan jeg stille opp når jeg klarer og det er ingen krav til oppmøte eller effektivitet. Ellers sosialiserer man jo med venner, eller trodde du at alle uføre er Viggo Venneløs? 

Å jobbe på butikk er jo en brutal slitasje-jobb - harde gulv, masse løfting, repeterende bevegelser i kassa, masse støy, flombelysning, må forholde seg til mennesker hele tiden - det er vel et av de siste yrkene jeg og de fleste uføre kunne fungert i 😵‍💫 Eller, kommer litt an på butikken - nå tenkte jeg i hovedsak på dagligvare. En liten nisjebutikk som ikke er på et shoppingsenter ville vært noe annet. Å sitte noen timer og strikke litt bak kassa i garnbutikken og hjelpe de fem kundene som er innom i løpet av tre timer hadde sannsynligvis gått helt fint, bortsett fra da at jeg ikke kan garantere hvilke tre timer jeg kan jobbe, så de måtte uansett hatt en annen der i tillegg just in case.

 

Anonymkode: 87dd7...39a