Hvorfor er du ufør?

[AnonymBruker]

Jeg har leddgikt. Det kan være utrolig slitsomt. Noen dager er det greit, andre dager våkner jeg med mye vondt. Klarer såvidt å stå opp. Veldig uforutsigbart. Kansje hatt en jobb hvor jeg kom når det fungerte, men slike jobber finnes ikke. 

Siste jobben jeg hadde utløste utrolig mye frustrasjon hos mine kollegaer. Jeg kunne gjerne fikse alt dag en men dag to klarte jeg ikke noenting.

Heldigvis er min sykdom slik at det synes. Jeg klarer faktisk ikke gå enkelte ganger. 

Ikke alle har det slik og da blir det mye mistenksomhet ect. 

 

Anonymkode: 5f66b...5dd

[AnonymBruker]

Jeg er ufør fordi foreldrene mine ikke gjorde jobben sin. Etter det sviktet barnevernet. Hadde jeg vært frisk om jeg hadde blitt fjernet fra hjemmet? Ja det tror jeg.

Anonymkode: 590b5...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er ufør fordi foreldrene mine ikke gjorde jobben sin. Etter det sviktet barnevernet. Hadde jeg vært frisk om jeg hadde blitt fjernet fra hjemmet? Ja det tror jeg.

Anonymkode: 590b5...54f

Uff. Hvor gammel er du ? Og hvordan sviktet foreldrene dine deg .

Anonymkode: 5f66b...5dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner ingen som er det.

Ser at Frp foreslår at ingen under 40 år skal få uføretrygd. Hva tenker dere om dette? 

Hvilke utfordringer har du i hverdagen og hva gjør at du ikke kan stå i en jobb? Er det snakk om alle typer jobb, eller er der noe du kunne klart deg i om du jobbet relativt redusert? For eksempel 20% stilling, bare annenhver helg eller noe i den dur. 

Anonymkode: ef4b2...46a

Da må i såfall Frp på banen med en annen stønad. Same same, men med et annet navn. Slik som mange andre land. Ser bedre ut på statestikken for de som ikke ser de andre variablene. 

 

Utfordringene mine som gjør at jeg ikke kan stå i jobb er flere. Vil dog si at jeg har stor tro og håp at jeg vil komme meg i jobb igjen og er på god vei til å bli friskere, takke være muligheten for behandling, ro, tid og forståelse fra det offentlige. 

 

Jeg har kptsd, tidvis depresjon, generelt angst og masse fysiske sykdommer som er stress relaterte etter å prøvd å leve normalt hvor jeg har måtte koble ut og overse sykdommene. Det gikk bare til et visst punkt og ikke anbefalt å prøve. 

Men den kanskje desidert største årsaken er stress! Altså, jeg har gått og går med kontinuerlig høyt stress nivå fra jeg var barn etter jeg ble utsatt for en ganske traumatisk barndom. 

Ikke den type stress man får når det er mye å gjøre. Men kroppen og hodet mitt lever som om jeg konstant er i livsfare. Som vil si den heletiden er i beredskap, på utkikk etter farer (ubevisst/automatisk) og klar for å kjempe. Eller så er av knappen på. 

Så når jeg skal takle eller gjøre helt normale ting, så kan det være en stor utfordring og belastning. Eksempel kan jeg gå helt i stå av det å pusse tenner eller kle på meg. Altså ligge i senge før jeg står opp å vite at jeg må pusse tenner eller ta på meg klær. Det kan enkelt dager være for mye å takle. Andre dager går det helt fint. 

Blir belastningen for stor, så skrur alt av seg hvor jeg blir sengeliggende og ikke fungerende. 

Så noen dager takler jeg "ALT", men med høye skuldre. Andre dager takler jeg ingenting. Og det er litt utfordrende når man skal stå i jobb. I tillegg vil nå en jobb tilføre mer stress og belastning, noe jeg trenger mindre av. 

Nå begynner jeg å bli bedre. Har klart å roe ned nervesystemet, tankekjøret, stresset og kvitt flere symptomer. Men må bli langt mer stabil, robust og frisk før jeg begynner så smått i jobb. Ellers kan jeg risikere at det blir for mye å håndtere og dermed falle tilbake igjen. 

 

Anonymkode: 9295f...cb5

[AnonymBruker]

Aldersgrense på uføretrygd er det dummeste jeg har hørt 😲🙄 Som om man blir mindre syk av den grunn? 

Alle som har uføretrygd har fått det fordi de ikke kan jobbe. Det er ikke et valg. 

Anonymkode: 3f1f7...c09

[AnonymBruker]

Har slitt med angst og insomni siden jeg var 7 år gammel. Lang historie. Jeg jobber litt da, har heldigvis en fin jobb jeg klarer å legge til rette for å fungere i, men jeg er også under 40 og takknemlig for at jeg er ufør. Det har vært en enorm belastning mentalt å leve i stor økonomisk usikkerhet i mange år - det er trangt nå, men jeg har i alle fall stabilitet.

Anonymkode: 15c66...287

[AnonymBruker]

Fikk alvorlig akkutt sykdom i magen og multi organsvikt. 
sliter med senskader og masse annet i etterpåtid

Anonymkode: 36788...763

[petterm]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Alle som har uføretrygd har fått det fordi de ikke kan jobbe. Det er ikke et valg. 

Anonymkode: 3f1f7...c09

Det er nok en del som kunne jobbe noe - på gode dager og i gode perioder. Desverre er ikke dagens arbeidsliv sånn at det er mulig. Krav til kunnskap og utdanning skaper også utfordringer. 

For 50 år siden var det flere muligheter for folk som hadde varierende mulighet til å bidra på jobb.

[AnonymBruker]

Ufør grunnet psykiske årsaker, så er vel midt i målgruppen som ikke ville fått uføretrygd om de bestemte. Hadde de fått til et tiltak som fungerte hadde det vært en ting, men jeg tviler.

Jeg kunne gjerne jobbet, har lyst til å jobbe, men ingen vil ha meg i jobb. Utfordringen er at jeg tror det er ubehagelig for andre å ha en medarbeider som er såpass psykisk syk. Tilstanden viser seg "bare" i angst, men det er visst ikke forenelig med ordinært arbeidsliv.

Har heldigvis funnet livsglede i andre ting i hverdagen. 

 

Anonymkode: 01aae...5c0

[AnonymBruker]

Er ufør pga adhd og cptsd, pga omsorgssvikt I barndommen samt overgrep tidlig i barndom. Det gjorde at jeg ikke har klart å stå i jobb mer enn 6-12 mnd som max, har byttet jobb over 20 ganger. Nav og leger sier jeg har forsøkt nok.  Er ikke ung ufør da.. Er i 40 årene og minstesats ufør siden jeg ikke har fått bra beregning. Hadde gode jobber noen av dem, men siden de er så korte ( og de beregner for hele år og ikke pr jobb, ble det lavt ) 

Jeg tenker jeg kunne nok stått i noe jobb deler av året, hvis det kunne gått an å bytte jobb hele tiden, men nav mener det ikke er bærekraftig. Jeg ønsket ikke ufør selv, ingen vil vel det.. 

På en side har det vært en ny type ro å bli ufør, på en annen måte forferdelig. Føler seg som en byrde ( som en jo er) og jeg får jo aldri økt inntekten. Samtidig har man nok også blitt enda verre av å ikke jobbe, nå hadde jeg ikke klart. 

Anonymkode: 84446...911

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Jeg er ufør fordi jeg ble knulla opp/ned, sidelengs og videre. Av min stebestefar. Og mormor visste hva han gjorde. Jeg var 8 år. Det tallet er noe jeg er 100% sikker på. Jeg har en følelse av at det begynte når jeg var yngre. 

En jævla pervo. Kun én kan ødelegge fremtiden til din(e) arving(er)

 

 

Anonymkode: bc700...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er ufør fordi jeg ble knulla opp/ned, sidelengs og videre. Av min stebestefar. Og mormor visste hva han gjorde. Jeg var 8 år. Det tallet er noe jeg er 100% sikker på. Jeg har en følelse av at det begynte når jeg var yngre. 

En jævla pervo. Kun én kan ødelegge fremtiden til din(e) arving(er)

 

 

Anonymkode: bc700...c74

Jeg håper jævelen har fått sin dom, han kommer uansett til å råtne i helvete. Håper du har gode folk rundt deg nå. ♥️

Anonymkode: 67205...cdc

[AnonymBruker]

En sykdom som gir anfall, kan vare i alt fra to timer til flere dager av gangen. Ble syk som 16-åring. Som følge av dette, mye muskelvondt, migrene, tinitus og søvnløse netter. Oppkast.

Anonymkode: 9ffa3...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dere som er ung ufør, ønsker dere ikke å kobbe litt en gang? For å sosialisere, komme dere ut, føle at noen trenger dere, ha kontakt med andre mennesker, være en ressurs?

Vet bl.a. mange butikker som kunne trenge ekstrahjelper som er tilgjengelige på dagtid.

Anonymkode: eb1f6...16b

Om de jobber litt taper de penger og plutdelig smell. Har du ikke ledt hvor mange som har gjort det i det siste? og mange steder vil jo ikke ha sånne folk.. Og desverre er ikke alle dager like forutsigbar til å klare å jobbe. Å prøve å overleve hver dag er ikke å anbefale! Flere diagnoser,  og ufør senket skuldrene og hjalp meg å kunne leve så bra det går å leve med alt jeg har!

Anonymkode: d4c2e...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dere som er ung ufør, ønsker dere ikke å kobbe litt en gang? For å sosialisere, komme dere ut, føle at noen trenger dere, ha kontakt med andre mennesker, være en ressurs?

Vet bl.a. mange butikker som kunne trenge ekstrahjelper som er tilgjengelige på dagtid.

Anonymkode: eb1f6...16b

Det er vel forskjell på å ønske å jobbe, og det å faktisk kunne jobbe. Når så og si ingen jobber er tilrettelagt for folk med uforutsigbar helse, er det uaktuelt selv om man ønsker det aldri så mye. Så det handler ikke om vilje, hvis det var det du trodde. De fleste av oss vil jo jobbe. Det er ikke der problemet ligger.

Anonymkode: 9ffa3...c9b

[AnonymBruker]

Under 40 år, og dessverre uføre. Hadde gladelig ønsket at sykdommen ikke kom i 20 årene altså, dessverre bryr ikke sykdom seg om alder. 
Lever med kroniske smerter og en utmattelse som preger hele livet mitt etter en infeksjon i kroppen (var innlagt lenge på sykehus pga dette). Vært inn og ut av sykehus de siste årene pga infeksjoner i kroppen. 

Savnet etter jobb er stort, spesielt det å føle seg nyttig og det sosiale. Savner samholdet en har på en jobb. Prøvde å stå i jobb så lenge jeg kunne, og prøvde ulike jobber. Alle rundt meg (lege, nav, familie og venner) sa jeg måtte gi meg, for jeg hadde ikke et liv. Lå bare rett ut uten energi, det å sitte klarte jeg ikke når jeg kom hjem en gang. Det var for vondt og utmattende. Sov 18-20 timer i døgnet. 

Anonymkode: d2c0d...5b2

[AnonymBruker]

Jeg har MS, migrene og epilepsi. Er jeg syk nok? Ble syk etter barn nr 2 ble født, så nå er det jobben min å oppdra disse så godt jeg kan. Jobber frivillig hos Frelsesarmeen på de dagene jeg har litt ekstra å gi, men det er dessverre ikke så ofte.

Anonymkode: cdc72...d05

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra full jobb til invalidisert av trolig nevrologisk sykdom over natta.

Jeg sier trolig, fordi jeg ikke får noen utredning eller behandling.

Begrunnelsen er: «du er så komplisert og dårlig, vanskelig å vite hva det skyldes».

Så jeg får rett og slett ikke hjelp i offentlig helsevesen. Utrolig, men sant.

 

Tror jeg hadde vært i full jobb om dette ble tatt tak i ila første året med sykdommen. 
 

Jobbet siden jeg var 16-38 år, i tillegg til å fullføre mastergrad/være frivillig. Med flere kroniske sykdommer.

Men på ett punkt kollapser kroppen av enkelte sykdommer (ny for meg ved fylte 38), og når man ikke får hjelp 🤷‍♀️

Gjort litt forskning på min sykdom, og det viser seg at svært mange er i samme situasjon. Ikke på grunn av at sykdommen er så komplisert, men lite faglig interesse. 

Anonymkode: 8fd21...7fe

[Enmanelskeråhate]

Er jo klart at man må få ufør uavhengig av alder når man har kreft,  medfødte handicap osv. Men klart det er mange som har enklere diagnoser som aldri skulle vært uføre, det er faktisk ikke et frikort resten av livet at man har hatt en vanskelig oppvekst, angst,  osv man må i mye større grad ta ansvar selv også

[CrazyCatLady2500]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dere som er ung ufør, ønsker dere ikke å kobbe litt en gang? For å sosialisere, komme dere ut, føle at noen trenger dere, ha kontakt med andre mennesker, være en ressurs?

Vet bl.a. mange butikker som kunne trenge ekstrahjelper som er tilgjengelige på dagtid.

Anonymkode: eb1f6...16b

Det er den verste jobben jeg kunne hatt. Harde gulv, sterkt lys, stor risiko for smitte/bakterier, mye gåing/ståing, mye støy…. 
 

Sosislisere gjør jeg med venner eller på treningssenteret.